Omsider har jeg fått låne et eksemplar av boken alle snakker om - «Bokhandleren i Kabul» basert på hva som skal være en sann historie om familien Khan. Forfatteren har etterhvert fått flere betraktelige krav mot seg etter at ærekrenkelses-advokat Per Danielsen tipset bokhandleren. Advokat Danielsen har gjort seg mest kjent som advokaten som taper denne type saker. Men som denne gang av Tingretten i Oslo vant på vegne av bokhandleren i Kabul. Åsne Seierstad som har forfattet boka har derfor nå ikke bare ett stort økonomisk krav mot seg. Nei, denne seieren har nå gitt advokat Danielsen så mye blod på tann – at nå ser han for seg at saken mot forfatteren vil komme til å eskalere. Og det ved å «ta for seg» alle Khan-medlemmene omtalt i boka. Mest i advokatens favør gjetter vi.
Selv har jeg lenge kun latt det bli med noen strøtanker om forfatteren som krevde å få bo hos familien Khan og etter sigende er historien hun forteller sann. Med andre ord det faktum at bokforleggeren selv personlig aksepterte at en skribent og journalist skulle få ta del i familiens hverdagsliv burde ha fått tankene på gli - om ikke annet hos denne mannen som er tøff nok til trosse Taliban og samtidig opparbeider seg en betydelig formue som bokhandler i det krigsherjede Afganistan. Med andre ord ikke hva vi ville kalle en noksagt av en mann.
Etter å ha kommet meg gjennom snart 200 sider og en historie som bare gjør meg mer og mer oppskaket lurer jeg nå på om jeg orker mer av dette. I allefall ikke som sengelektyre innen jeg faller i søvn. For søvndyssende er boka ikke. Åsne Seierstad skriver så engasjerende og lett-leselig at tiltross for persongalleriet i familien Khan har jeg ingen problemer med å følge historien, selv om den hopper fra det ene familiemedlemmet til det andre. Historien om den 19-årige Leila gjør stort inntrykk. Og forholdene hun lever under sammen med sin gamle mor og bokhandlerens familie er så sørgelig mildt sagt at det er vanskelig å fatte at noen holder det ut.
Dette er historien etter at Taliban forsvant fra bildet etter 9/11. Og dette er bildet av et land fullstendig knust etter uttalige kriger. Ikke minst etter at den gang Sovjetunionen herjet der. På 60-tallet husker jeg historier om hippier som reiste på hike-turer til Afganistan. Og kom hjem med afganske, broderte saueskinnspelser. Idag etter at islam har tatt knekken på landet er det iflg denne boka fremdeles en angst for at Taliban igjen blir en realitet. Dagens nyheter forteller og utfyller inntrykket om dagens situasjon og om et Taliban som ikke tenker gi seg.
Fikk altså endelig tak i boka og da jeg setter meg ned ved bordet til en annen gjest på kafeen min åpner han samtalen med: «så du har tenkt å lese den boka»? Mannen viste seg å være en tidligere advokat og relatert til det faktum stusset jeg over åpningskommentaren. Han kunne fortelle at han også hadde vært i besittelse av boka men at han hadde lagt den vekk for godt etter å ha lest halvveis. Dette gjorde meg nyssgjerrig og jeg svarte at mitt inntrykk hva gjaldt denne journalisten og forfatteren kanskje hadde gått for langt i sin beskrivning og at det derfor var naturlig å få en smekk. Samtidig som jeg argumenterte at private beskrivelser er det som faktisk selger om dagen. Med referanse til forfatter Karl Ove Knausgårds nedtegninger om sin egen familie; visstnok svært så detaljert.
Etter å ha lest meg gjennom mer enn halve boka har jeg underveis vært styrt av en forventning til at det vil dukke opp private beskrivelser om denne familien som faktisk burde kunne utløse et krav mot bokas forfatter; uansett størrelsesorden. At jeg altså etter 200 siders lesning ennå ikke har kunnet konstatere at så er tilfelle har jeg nå bestemt meg for at jeg er nødt til å fullføre lesningen. Tiltross for Åsne Seierstads utmerkede og nærgående beskrivelser av en familie i et land som vel må kunne hevdes å være det mest sørgelige land på jord. I et krigsherjet land i en stadig mørkere tid under et sadistisk, islamistisk diktatur.
Men at beskrivelsene er ærekrenkende må det da kun være en advokat av Danielsens kaliber som er i stand til å oppdage!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar