Borgerkrig i Norge

«Vi liker ikke muslimer men vi er ikke rasister, altså»!

Den 29.6. kl 23.40 publiserte Aften nett denne historien. Legg merke til at tidspunktet er svært sent. Dette fordi Aftenposten har en egen agenda. De publiserer nå denslags oppsiktsvekkende nyheter for deg og meg - men du finner denne typen neppe «dagen etter» når de vet at langt flere vil «få det med seg».

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3713826.ece#xtor=RSS-3

En tidligere byråd i Oslo som attpåtil tilhører partiet Krf har de siste dagene brukt en retorikk som er partiet Frp verdig. Han har uttrykt seg som man gjør og vil gjøre i fremtiden pga den muslimske innvandringen til Norge. En retorikk som i sitt grunnsyn fremstår rasistisk. Men som nordmenn flest ennå ikke ønsker å stå inne for. Tiden er ennå ikke overmoden som det heter. Men vi er vel snart der, vil jeg tro. Krf-politikeren ønsker kristne, hvite skoleklasser uten innslag av muslimske barn.

Tiltross for at nordmenn tar med seg barna sine og flytter fra muslimske gettoer i Oslo-området og uttrykker sterk misnøye med at barna deres skal være muslimske foreldres allibi for integrering - et ord de sistnevnte ikke har noen anelse om innholdet av - så står de førstnevnte frem i media og sier at vi liker ikke muslimer men vi har heller ikke lyst til at du og jeg skal tro at de er rasister. Neivel, nei! Men å gå til det skrittet å forlange etniske rene skoleklasser må vel kunne sies å ha et snev av en rasistisk årsak? Og når du tar ungene dine demonstrativt ut av muslimske klasser og flytter fra området; ja hva skal man si om det?

So what? Verden er nå delt; dem mot oss. Muslimer mot kristne og jøder. Hva man vil kalle dette er jo en smaksak. Poenget er at norske foreldre ønsker nå å endre på det faktum at muslimske foreldre styrer norsk skolepolitikk og innhold. Men de stakkars norske foreldre er altså nå i skvis; de har jo tross alt venner og familie å forholde seg til. Men etter som vi som blogger «politisk ukorrekt» blir bare flere og flere her i Norge så trykker vi gjerne disse foreldrene til våre bryst og sympatiserer med dem. For hva er forskjellen på det å ta barna ut av muslimske skoler for deretter å flytte til andre deler av Norges land og det å stå frem i media og argumentere for - og imot? Det er jo innlysende at man velger å tale med to tunger. Minst! Kan det kalles feighet? Det kan virke sånn!

Til dere velmenende norske foreldre er det bare å si at det finnes ikke større rasister enn muslimene selv. I deres «hellige» tro, les: ideologi islam - er grunnsynet at vi kristne er vantro hunder som skal drepes. Dette er deres universelle agenda. Hunder er dessuten for muslimene urene og skal ikke berøres. De har stemplet oss som Hitler engang stemplet jødene.

Finnes det noe mer rasistisk enn dette synet på sine medmennesker? You tell me!