Jeg kunne forutse at den østerrikske ski-hopperen ville falle i unnarennet.
Freund, den østerrikske ski-hopperen bidro til at konkurransen om de beste lag-hopperne mistet poeng da han falt. Jeg er kjent med at jeg kan forutse sånne ting og opplever ofte at jeg kan sitte foran TV-skjermen å si frem neste replikk i en film. Det siste er vel kanskje ikke så oppsiktsvekkende hvis du har sett endel filmer i ditt liv.
Jeg stiller meg derfor ikke undrende til at Martha Louise snakker med engler og at hun mener å være i en åndelig kontakt med dem. Hun kaller dem skyts-engler og tjener penger på å føre folk bak lyset. Mora til Ari Behn skal visstnok se frem til døden. Det de disse to har til felles er troen på et liv etter døden. At de i døden vil komme tilbake til livet i en annen skikkelse.
En av min tidligere manns ektefeller tror også på dette og driver med para-psykologi. Hun er i kontakt med folk på den andre siden som de kaller dette. Hun spår i hender og ville på et tidspunkt spå mine også. Jeg tok henne ikke på alvor og har aldri tatt henne på alvor. Hun hevdet at vår nå avdøde ektemann egentlig var homofil. Det er vanskelig å ta sånne mennesker på alvor. Men de virker skremmende på oss som vet mer om det som skjer mellom himmel og jord. Gjennom Bibel-kunnskap. Det er i den boka du kan få svar på spørsmålet om døden. Vanskeligere er det ikke. Men de fleste nordmenn har ikke et forhold til annet enn det som presten forteller dem til nød.
Det er lett å falle for enkle løsninger. Med så mye ondskap i verden er tanken på det gode noe vi leter etter. Englene til Martha derimot er ikke engler som tilhører Guds sønner. Englene til Martha tilhører de som engang var engler. De som gjorde opprør og ble kastet ut sammen med Satan, Djevelen og som nå omtales som demoner. Disse som farer rundt å forfører menneskene. Og som det står om Satan; «han farer rundt som en brølende løve».
Engler har i himmelen forskjellig rang men blir omtalt som Guds sønner: Jesus som den førstefødte. Disse englene som også blir kalt budbringere blir omtalt i Bibelen mer enn 400 ganger fra den første til den siste boka.
Martha vil antagelig hevde at hun har disse englene sine bosatt i hjemmet sitt. Noe jeg også hadde i en kort periode; men lenge nok til at det føltes spooky. Jeg har skrevet om min opplevelse på Røvollen-hytta i nord-marka, og er ikke redd for dem. Med mye, riktig og intens bønn blir man kvitt dem. Eller velger du kanskje å bli en av Satans nyttige idioter? I så fall er du på et farlig spor.
Den søndagen jeg satt og svitsjet fra den ene kanalen til den andre, havnet jeg en kort stund på sendingen fra ski-hopprennet i Midtstubakken. Utfor setter en østerriker ved navn Freund. Han har akkurat forlatt hoppkanten og tanken slår ned i meg umiddelbart: «Han vil falle». Samtidig tenker jeg; nei, Sidsel det blir for drøyt hvis det skjer. - HAN FALT. Jeg vet ikke om andre falt den dagen. Som sagt jeg var bare kort tid innom hopprennet søndag. Dette er ikke en favoritt-sport i motsetning til ski-renn.
Jeg har alltid hatt en sterk intuisjon men har aldri gjort noen forsøk på å utnytte disse kreftene. I motsetning til min avdøde manns ektefelle eller Martha Louise. Apostlene fikk nådegaver på Jesu tid, men disse gavene som bl a innbefattet helbredelse av andre mennesker skulle avta og bli borte. De var kun tegn på det gode vi er blitt lovet og en påminnelse om den kraft det ligger i at Jesus døde for alle mennesker som et son-offer på korset. Hvis det var sånn at disse gavene som engang ble gitt fremdeles skulle være «livgivende» så har i så fall Jesu død vært forgjeves. For da trenger vi jo ikke verken Jesus eller Gud; en allmektig skaper og livgiver. - Vi er i så fall oss selv nok!
http://miaculpa2009.blogspot.com/2010/04/hyttevert-pa-rvollen-i-femundsmarka.html
torsdag 3. mars 2011
tirsdag 1. mars 2011
Har alle krav på lik lønn?
Alle har selvsagt krav på lik lønn. Hvis de har samme utdannelse. At Adecco utnytter sin vikarvirksomhet tror jeg er en sannhet med modifikasjoner. Hvis jeg som sekretær for Manpower får 150 kroner i timen og en fast ansatt hos Hydro får 180 kroner i timen, så forklares dette med at Manpower jo også skal tjene på sin virksomhet. Det samme må gjelde Adecco.
Adecco har nå ett stort problem ettersom Jens&Co har bestemt at alle skal i arbeid åkke som. Det sier det seg selv at det ikke nødvendigvis betyr at disse arbeidstagerne har kompetanse. Eller krav på lik lønn med resten av staben i samme yrkesgruppe. Vi har en lav arbeidsløshet i Norge pr dags dato hevdes det. Og vi som vet bedre vet også at den hadde vært høyere om ikke NAV hadde sørget for uførepensjoner til en god del som aldri vil komme i jobb. Ikke fordi de er uten arbeidskapasitet. Men fordi de ikke duger. Enten fordi de er kommet til Norge via familiegjenforeninger, fordi de er analfabeter, eller rett og slett fordi de ikke duger til noe annet enn å tygge khat - som de attpåtil har smuglet til Norge. Det siste har noe med kultur å gjøre. Vi husker kona til Jagland etter et besøk i Afrika omtalte de late negrene som satt utenfor jordhyttene sine og tygde khat mens kona jobbet livet av seg. Dette er kultur og et eksempel på det problemet vi importerer hver dag vi sier ja til en asylsøker fra Afrika.
At en renholdsarbeider fra Filipinene eller en analfabet fra Pakistan ikke har krav på samme lønn som Ola og Kari har i utgangspunktet fordi de siste har en skolegang som har gjort dem mer kompetente rett og slett fordi de er norske burde være innlysende. Det er da også bare Skei Grande i Venstre som ville protestere på denne uttalelsen. Da inkluderer jeg ikke etniske nordmenn som av forskjellige grunner har falt utenfor samfunnet fordi noe alt vesentlig sviktet i oppveksten. Disse bør vi som sosialdemokrater sørge for. Om det burde det ikke være noen tvil.
Men Jens&Co sørger for dette dilemmaet vi ikke kommer utenom - hver eneste dag vi importerer folk fra land uten lovfestet skolegang. Hva enten det er snekkere fra Polen som egentlig ikke er snekkere eller prostituerte fra Nigeria. Det henger ikke på greip at disse så snart de er innenfor et yrke som eksempelvis helsesektoren skal ha samme lønn som en helsearbeider med 4-6 års skolegang bak seg. Men blir dette debattert? Nei, vi ender opp - i beste fall med en dønn kjedelig debatt fra Litteraturhuset i Oslo. Der majoriteten av debattantene er venstrevridde politikere og andre såkalte eksperter. Det minner veldig mye om et Kjetil & Kjartan show. Du tror det ikke før du får se det! - Det skal forresten ikke så mange eksperter til før media greier å hause opp en sak som ikke henger på greip. Som denne «Amelie-saken» vi ble så godt kjent med.
Det skal forresten også bli interessant å se hva politiet kommer frem til etter en razzia på de enkelte sykehjemmene nå som Adeccos metoder er avslørt. En razzia av politiet er for meg ensbetydende med at de er ute etter å saumfare stedet for folk som ikke har verken oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse. Med andre ord er her ulovlig.
Adecco har nå ett stort problem ettersom Jens&Co har bestemt at alle skal i arbeid åkke som. Det sier det seg selv at det ikke nødvendigvis betyr at disse arbeidstagerne har kompetanse. Eller krav på lik lønn med resten av staben i samme yrkesgruppe. Vi har en lav arbeidsløshet i Norge pr dags dato hevdes det. Og vi som vet bedre vet også at den hadde vært høyere om ikke NAV hadde sørget for uførepensjoner til en god del som aldri vil komme i jobb. Ikke fordi de er uten arbeidskapasitet. Men fordi de ikke duger. Enten fordi de er kommet til Norge via familiegjenforeninger, fordi de er analfabeter, eller rett og slett fordi de ikke duger til noe annet enn å tygge khat - som de attpåtil har smuglet til Norge. Det siste har noe med kultur å gjøre. Vi husker kona til Jagland etter et besøk i Afrika omtalte de late negrene som satt utenfor jordhyttene sine og tygde khat mens kona jobbet livet av seg. Dette er kultur og et eksempel på det problemet vi importerer hver dag vi sier ja til en asylsøker fra Afrika.
At en renholdsarbeider fra Filipinene eller en analfabet fra Pakistan ikke har krav på samme lønn som Ola og Kari har i utgangspunktet fordi de siste har en skolegang som har gjort dem mer kompetente rett og slett fordi de er norske burde være innlysende. Det er da også bare Skei Grande i Venstre som ville protestere på denne uttalelsen. Da inkluderer jeg ikke etniske nordmenn som av forskjellige grunner har falt utenfor samfunnet fordi noe alt vesentlig sviktet i oppveksten. Disse bør vi som sosialdemokrater sørge for. Om det burde det ikke være noen tvil.
Men Jens&Co sørger for dette dilemmaet vi ikke kommer utenom - hver eneste dag vi importerer folk fra land uten lovfestet skolegang. Hva enten det er snekkere fra Polen som egentlig ikke er snekkere eller prostituerte fra Nigeria. Det henger ikke på greip at disse så snart de er innenfor et yrke som eksempelvis helsesektoren skal ha samme lønn som en helsearbeider med 4-6 års skolegang bak seg. Men blir dette debattert? Nei, vi ender opp - i beste fall med en dønn kjedelig debatt fra Litteraturhuset i Oslo. Der majoriteten av debattantene er venstrevridde politikere og andre såkalte eksperter. Det minner veldig mye om et Kjetil & Kjartan show. Du tror det ikke før du får se det! - Det skal forresten ikke så mange eksperter til før media greier å hause opp en sak som ikke henger på greip. Som denne «Amelie-saken» vi ble så godt kjent med.
Det skal forresten også bli interessant å se hva politiet kommer frem til etter en razzia på de enkelte sykehjemmene nå som Adeccos metoder er avslørt. En razzia av politiet er for meg ensbetydende med at de er ute etter å saumfare stedet for folk som ikke har verken oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse. Med andre ord er her ulovlig.
mandag 28. februar 2011
Ari Behn – en grov komma-feil i den norske kongefamiliens historie!
Ari; en katastrofe!
Hvor var Sonja og Harald i Martha Louise's oppvekst? Det er grunn til å spørre selv om jeg avstår fra å dømme verken Sonja eller gemalen. Martha Louise er en voksen kvinne og har gjort sine valg helt siden hun flyttet fra Norge for å leve ut heste-drømmene sine. Hun som gjorde skandale i Nederland der hun rota med en gift mann; en heste-trener visstnok. Harald; faren måtte på banen og ordne opp. Men Martha Louise fortsatte på sine egne veier. Det gikk i hopp og galopp. Og det gikk som det måtte gå. Hun rotet seg inn i alternative, åndelige retninger og fant sin like i fru Solberg Behn; mora til Ari. Det fikk briste eller bære. Eller hva skal vi tro, Sonja? Du gjorde ditt beste - men Martha Louise er ikke til å målbinde. Vi er aldri garantert utfallet av barnas oppvekst når personligheten avgjør.
Å falle i armene på en Ari Behn ble liksom en skjebne verken Sonja eller Harald kunne forutse. Enten godta Ari eller miste en elsket datter? Og Harald har nok hatt sine tunge stunder han også den gang han ble nødt til å nedgradere Martha L - til kun en prinsesse med næringsvirksomhet,som sin hovedinnkomst. I tillegg til arven fra det norske folk. Og det er ikke lite bare det.
Et forfatter-ekteskap, liksom. Martha L med sine engle-temaer; Ari som forfyllet hovedperson både før og etter inngått ekteskap. En katastrofe for det norske folk; en flekk på kongefamiliens rykte. Om han bare hadde sjarm? Om han bare var en man bare måtte elske uansett? Om han bare var bare litte grann kjekk!
Forlagsbransjen har trykket ham til sitt bryst og kaller ham forfatter. Forfatter? TV2 har også sett sitt snitt til å tjene noen kroner; på en døgenikt av en fyr uten verken sjarm eller genialitet! Det er nesten ikke til å tro. Hallo! La oss få slippe!
Hvor var Sonja og Harald i Martha Louise's oppvekst? Det er grunn til å spørre selv om jeg avstår fra å dømme verken Sonja eller gemalen. Martha Louise er en voksen kvinne og har gjort sine valg helt siden hun flyttet fra Norge for å leve ut heste-drømmene sine. Hun som gjorde skandale i Nederland der hun rota med en gift mann; en heste-trener visstnok. Harald; faren måtte på banen og ordne opp. Men Martha Louise fortsatte på sine egne veier. Det gikk i hopp og galopp. Og det gikk som det måtte gå. Hun rotet seg inn i alternative, åndelige retninger og fant sin like i fru Solberg Behn; mora til Ari. Det fikk briste eller bære. Eller hva skal vi tro, Sonja? Du gjorde ditt beste - men Martha Louise er ikke til å målbinde. Vi er aldri garantert utfallet av barnas oppvekst når personligheten avgjør.
Å falle i armene på en Ari Behn ble liksom en skjebne verken Sonja eller Harald kunne forutse. Enten godta Ari eller miste en elsket datter? Og Harald har nok hatt sine tunge stunder han også den gang han ble nødt til å nedgradere Martha L - til kun en prinsesse med næringsvirksomhet,som sin hovedinnkomst. I tillegg til arven fra det norske folk. Og det er ikke lite bare det.
Et forfatter-ekteskap, liksom. Martha L med sine engle-temaer; Ari som forfyllet hovedperson både før og etter inngått ekteskap. En katastrofe for det norske folk; en flekk på kongefamiliens rykte. Om han bare hadde sjarm? Om han bare var en man bare måtte elske uansett? Om han bare var bare litte grann kjekk!
Forlagsbransjen har trykket ham til sitt bryst og kaller ham forfatter. Forfatter? TV2 har også sett sitt snitt til å tjene noen kroner; på en døgenikt av en fyr uten verken sjarm eller genialitet! Det er nesten ikke til å tro. Hallo! La oss få slippe!
søndag 27. februar 2011
Hva vil det si å være norsk?
VM på ski - 2011
- Å la tårene trille fritt når du mimrer over tidligere rekorder i skiløypa, les: Dæhli, Ullvang, Alsgaard & Co
- Å stå tidlig opp for å gå i kø fra Midtstuen stasjon til Holmenkollbakken
- Å glede seg over at suset fra hoppbakken betyr at en eller annen setter utfor uten at du kan se en dritt
- Å høre Ola og Kari brøle at «seier'n er vår» før noen i det hele tatt har startet i sporet
- Å kunne glede seg på alle de startenes vegne uansett nasjonalitet
- Å vite at du kan være født med ski på beina uten at det kan dokumenteres
- Å gå fra Sognsvann til Ullevålseter en sur og kald søndag med blodsmak i munnen opp de bratte bakkene
- Å fryde seg over en vaffel med jordbærsyltetøy og glohet kakao i hytteveggen uansett vær
- Å la tårene trille fritt når du mimrer over tidligere rekorder i skiløypa, les: Dæhli, Ullvang, Alsgaard & Co
- Å stå tidlig opp for å gå i kø fra Midtstuen stasjon til Holmenkollbakken
- Å glede seg over at suset fra hoppbakken betyr at en eller annen setter utfor uten at du kan se en dritt
- Å høre Ola og Kari brøle at «seier'n er vår» før noen i det hele tatt har startet i sporet
- Å kunne glede seg på alle de startenes vegne uansett nasjonalitet
- Å vite at du kan være født med ski på beina uten at det kan dokumenteres
- Å gå fra Sognsvann til Ullevålseter en sur og kald søndag med blodsmak i munnen opp de bratte bakkene
- Å fryde seg over en vaffel med jordbærsyltetøy og glohet kakao i hytteveggen uansett vær
fredag 25. februar 2011
Kompetanse – hva er det? Fru Jensen skal snart dø allikevel
Vikarbyrået Adecco har tjent seg søkkrike på sin private virksomhet. Ved å bryte Arbeidsmiljøloven. Politikere i dagens sosialistiske regjering benytter sjansen når de først får den. De reiser bust og sier at private foretak er noe dritt; og nå er det bevist. Arbeidstilsynet i regi av dagens sosialistiske regjering derimot, har ingen sett noe til.
Ikke overraskende det; døgeniktene blir bare flere og flere. Kompetansekravene vi for noen ti-år siden forholdt oss til - både arbeidstaker og arbeidsgiver - de er en saga blott. Bare du kan si goddag goddag eller ja og ikke nei, så holder det. Du skal jo bare holde dem i hånda de gamle stakkarne, som ikke har noen andre. Du trenger ikke snakke norsk når du kan bruke finger-språket.
Jens statsminister er stor i kjeften både titt og ofte. Han er slepphendt med sannheten og påstandene er som regel «sånn omtrentlig». Det er sjelden vi får fakta på bordet med dagens regjering. Men å krangle om bagateller; det kan dem! Bare vi ikke konkurranse-utsetter bedriftene våre så er alt greit, liksom!
Først var det krav om barnehageplasser. - Det skal bli, sa Jens. Det er bare å utlyse stillinger det. Kompetanse ække så viktig; bare vi kan fortelle opposisjonen at vi har innfridd løftet vårt.
Sykehjemsplasser, sa du? - Ække no problem det heller, sa Jens. Vi har nok av ledig kapasitet. Kompetanse, sier du? Njaaa, sa Jens og gikk ikke engang i tenkeboksen. Det skal bli sykehjemsplasser til alle. Og eldre de skal få hvert sitt rom der de kan sitte å sture til de ikke orker sture mer. Vi hører om eldre ektepar som har bodd sammen i mer enn 70 år, som må adskilles fordi det ikke er plass til dem på samme hjem. Og er det ikke plass, så skal vi finne noen, sier Jens og hans likesinnede døgenikter. Men det blir med det.
Joa, men disse menneskene trenger både pleie og tilsyn, hevdes det. Pleie, sa du? Joa, vi har så mange pleiere at halvparten skulle kunne være nok, sier Jens og hans likesinnede. Og vi kan jo importere dem fra Afrika også om nødvendig. Det er bare det at de verken snakker norsk eller leser språket. De gjør kun det de blir bedt om. Og skulle de ha lyst til å jobbe dag og natt, så ække det no' problem heller. De vil jo gjerne bli som oss nordmenn de fleste av dem; like arbeidsdyktige. Det er bare det at mange av dem kan verken lese eller skrive. Jobbe kan de mange av dem; spesielt de med skjeve øyne. Det har vi sett og ansetter dem gjerne. Men ikke akkurat i helse-sektoren. Der hører de ikke hjemme overhode. Det har jeg selv som pasientvenn kunne bedømme. Når gamle fru Jensen på over 90 år får besøk av hjemmesykepleien representert av en pakistansk gubbe som serverer henne en bit salami og en bit rå kald til middag, da er det noe som ikke henger på greip!
At demente lister seg ut i nattens mulm og mørke en kald januar-natt og fryser ihjel, det er det ingen oppegående mennesker som forundres over. De som burde være årvåkne og på jobb, de ligger høyst sannsynlig og sover etter å ha vært på vakt de siste 20 timene. Eller at sykehjemmet brenner ned er det visst heller ingen som får med seg! Det blir med en liten notis i lokalvisa. Som sagt de som burde ha et overordnet ansvar – de sover! I kjellere og bombe-rom eller det som er å oppdrive. Det sørger Adecco for, det sørger døgeniktene i Arbeidstilsynet for; de uten kompetanse.
Ikke overraskende det; døgeniktene blir bare flere og flere. Kompetansekravene vi for noen ti-år siden forholdt oss til - både arbeidstaker og arbeidsgiver - de er en saga blott. Bare du kan si goddag goddag eller ja og ikke nei, så holder det. Du skal jo bare holde dem i hånda de gamle stakkarne, som ikke har noen andre. Du trenger ikke snakke norsk når du kan bruke finger-språket.
Jens statsminister er stor i kjeften både titt og ofte. Han er slepphendt med sannheten og påstandene er som regel «sånn omtrentlig». Det er sjelden vi får fakta på bordet med dagens regjering. Men å krangle om bagateller; det kan dem! Bare vi ikke konkurranse-utsetter bedriftene våre så er alt greit, liksom!
Først var det krav om barnehageplasser. - Det skal bli, sa Jens. Det er bare å utlyse stillinger det. Kompetanse ække så viktig; bare vi kan fortelle opposisjonen at vi har innfridd løftet vårt.
Sykehjemsplasser, sa du? - Ække no problem det heller, sa Jens. Vi har nok av ledig kapasitet. Kompetanse, sier du? Njaaa, sa Jens og gikk ikke engang i tenkeboksen. Det skal bli sykehjemsplasser til alle. Og eldre de skal få hvert sitt rom der de kan sitte å sture til de ikke orker sture mer. Vi hører om eldre ektepar som har bodd sammen i mer enn 70 år, som må adskilles fordi det ikke er plass til dem på samme hjem. Og er det ikke plass, så skal vi finne noen, sier Jens og hans likesinnede døgenikter. Men det blir med det.
Joa, men disse menneskene trenger både pleie og tilsyn, hevdes det. Pleie, sa du? Joa, vi har så mange pleiere at halvparten skulle kunne være nok, sier Jens og hans likesinnede. Og vi kan jo importere dem fra Afrika også om nødvendig. Det er bare det at de verken snakker norsk eller leser språket. De gjør kun det de blir bedt om. Og skulle de ha lyst til å jobbe dag og natt, så ække det no' problem heller. De vil jo gjerne bli som oss nordmenn de fleste av dem; like arbeidsdyktige. Det er bare det at mange av dem kan verken lese eller skrive. Jobbe kan de mange av dem; spesielt de med skjeve øyne. Det har vi sett og ansetter dem gjerne. Men ikke akkurat i helse-sektoren. Der hører de ikke hjemme overhode. Det har jeg selv som pasientvenn kunne bedømme. Når gamle fru Jensen på over 90 år får besøk av hjemmesykepleien representert av en pakistansk gubbe som serverer henne en bit salami og en bit rå kald til middag, da er det noe som ikke henger på greip!
At demente lister seg ut i nattens mulm og mørke en kald januar-natt og fryser ihjel, det er det ingen oppegående mennesker som forundres over. De som burde være årvåkne og på jobb, de ligger høyst sannsynlig og sover etter å ha vært på vakt de siste 20 timene. Eller at sykehjemmet brenner ned er det visst heller ingen som får med seg! Det blir med en liten notis i lokalvisa. Som sagt de som burde ha et overordnet ansvar – de sover! I kjellere og bombe-rom eller det som er å oppdrive. Det sørger Adecco for, det sørger døgeniktene i Arbeidstilsynet for; de uten kompetanse.
torsdag 24. februar 2011
Tyskerne kommer!
Grekerne innser nå at Tysklands økonomiske hjelp ikke er noe annet enn en kausjon. Akkurat som når du selv går til en bank og ber om lån. Banken spør om du har noe i gjenbytte. En gård? En villa? En strandtomt de kan ta sikkerhet i?
Grekerne har mange øyer og vi som har feriert på disse øyene; Samos, Kreta, Rhodos, Skopelos, Skiathos...og har gjort dette i årevis - har bevisst valgt bort det spanske fastland og øyene utenfor. Ikke noe vondt om det spanske fastland; Costa del Sol var engang en perle for oss nordmenn. Øyene utenfor har jeg ingen overdådige minner fra. Bortsett fra en solfylt ferie i september; vinterhalvåret er for optimistene. To uker på et lukseriøst hotel på Tenerife. Blå himmel, lekre basseng og restauranter med utsøkte spanske retter. Som i Frankrike kan spanjolene måle seg med fransk gourmet.
På de greske øyene er det langt mellom gourmet-restaurantene. Maten; bortsett fra fisken rett fra havet utenfor har stort sett ligget og sydet i olje som drypper fra gaffelen. Eller de altfor søte kakene og desserten; nei, gourmeter er grekerne ikke! Og ikke er det kanskje noe rart i at grekerne ute på øyene har bidratt til at den greske økonomen ligger på rygg? Jeg har skrevet om deres triksing med kassa-apparatene. Som står åpne stort sett både natt og dag. Det må vel kunne hevdes at det er de færreste som slår inn summen i kassa etter at du har betalt regningen. Dette har vi sett med egne øyne. Og det er ingen hemmelighet at de er raske med å legge fakturaen på bordet ditt; har du først bestilt det basale; hovedrett, vin og vann. Desserten og kaffen blir notert på den samme fakturaen og aldri slått inn på kassa-apparatet. Dette er gresk bar- og restaurant-kultur. Og ingen skal få meg til å tro at grekerne - når det nå er gått opp for dem at pensjonen de skal leve av og motta fra staten – ikke nå er en saga blott. Og at de nå kommer til å bli vesentlig ærligere. Tvertimot! Noe jeg registrerte allerede den samme sommern tyskerne hadde lagt milliardene på bordet for å komme dem til unnsetning. Same procedure as before!
Tyskerne kom i 1940; de vil komme tilbake. Tyskerne fikk banket gjennom «den europeiske union». Hitler sa: neste gang tar vi dem på diplomatisk vis! Grekerne har tapt formuen sin og alle øyene i prinsippet; den dagen de signerte på Merkels bidrag til deres elendige underskudd. Og det mange kanskje ikke fikk med seg var at Tyskland allerede dengang for ett år siden foreslo å kjøpe et par øyer for å frigjøre valuta. Nå er de på hugget igjen iflg dagens nyhet. Og statsminister Georgios Papandreou er raskt ute og dementerer: - Det er helt uaktuelt med salg. Dere må simpelthen forstå hva disse øyene betyr for Hellas, piper han.
Tyske medier som Bild i spissen, har foreslått et salg - ettersom Tyskland må hjelpe til å finansiere den økonomiske krisen i Hellas. Det henger på greip; vi innser det; og det er vel bare et tidsspørsmål. Men den dagen Samos blir tysk; den dagen finner jeg meg en annen øy!
Vi ikke bare forstår utviklingen; vi frykter en invasjon av tyskere som bygger tyske hoteller og gjerder seg inne bak tyske restauranter og barer; der de nekter enhver annen å sette sine ben. Akkurat som vi erfarer andre steder i verden. Nei, skrekk og gru!
Grekerne har mange øyer og vi som har feriert på disse øyene; Samos, Kreta, Rhodos, Skopelos, Skiathos...og har gjort dette i årevis - har bevisst valgt bort det spanske fastland og øyene utenfor. Ikke noe vondt om det spanske fastland; Costa del Sol var engang en perle for oss nordmenn. Øyene utenfor har jeg ingen overdådige minner fra. Bortsett fra en solfylt ferie i september; vinterhalvåret er for optimistene. To uker på et lukseriøst hotel på Tenerife. Blå himmel, lekre basseng og restauranter med utsøkte spanske retter. Som i Frankrike kan spanjolene måle seg med fransk gourmet.
På de greske øyene er det langt mellom gourmet-restaurantene. Maten; bortsett fra fisken rett fra havet utenfor har stort sett ligget og sydet i olje som drypper fra gaffelen. Eller de altfor søte kakene og desserten; nei, gourmeter er grekerne ikke! Og ikke er det kanskje noe rart i at grekerne ute på øyene har bidratt til at den greske økonomen ligger på rygg? Jeg har skrevet om deres triksing med kassa-apparatene. Som står åpne stort sett både natt og dag. Det må vel kunne hevdes at det er de færreste som slår inn summen i kassa etter at du har betalt regningen. Dette har vi sett med egne øyne. Og det er ingen hemmelighet at de er raske med å legge fakturaen på bordet ditt; har du først bestilt det basale; hovedrett, vin og vann. Desserten og kaffen blir notert på den samme fakturaen og aldri slått inn på kassa-apparatet. Dette er gresk bar- og restaurant-kultur. Og ingen skal få meg til å tro at grekerne - når det nå er gått opp for dem at pensjonen de skal leve av og motta fra staten – ikke nå er en saga blott. Og at de nå kommer til å bli vesentlig ærligere. Tvertimot! Noe jeg registrerte allerede den samme sommern tyskerne hadde lagt milliardene på bordet for å komme dem til unnsetning. Same procedure as before!
Tyskerne kom i 1940; de vil komme tilbake. Tyskerne fikk banket gjennom «den europeiske union». Hitler sa: neste gang tar vi dem på diplomatisk vis! Grekerne har tapt formuen sin og alle øyene i prinsippet; den dagen de signerte på Merkels bidrag til deres elendige underskudd. Og det mange kanskje ikke fikk med seg var at Tyskland allerede dengang for ett år siden foreslo å kjøpe et par øyer for å frigjøre valuta. Nå er de på hugget igjen iflg dagens nyhet. Og statsminister Georgios Papandreou er raskt ute og dementerer: - Det er helt uaktuelt med salg. Dere må simpelthen forstå hva disse øyene betyr for Hellas, piper han.
Tyske medier som Bild i spissen, har foreslått et salg - ettersom Tyskland må hjelpe til å finansiere den økonomiske krisen i Hellas. Det henger på greip; vi innser det; og det er vel bare et tidsspørsmål. Men den dagen Samos blir tysk; den dagen finner jeg meg en annen øy!
Vi ikke bare forstår utviklingen; vi frykter en invasjon av tyskere som bygger tyske hoteller og gjerder seg inne bak tyske restauranter og barer; der de nekter enhver annen å sette sine ben. Akkurat som vi erfarer andre steder i verden. Nei, skrekk og gru!
søndag 20. februar 2011
Post og pass på avveie – en betraktning
VG; «verdens gang» er en hovedstadsavis. En avis som selger 30.000 færre aviser hver eneste dag. Opplagstallet er registrert nå nylig. Så i løpet av 2011 bør man kunne forvente at disse tallene blir stadig høyere. VG selger ikke aviser - og forstår ikke hvorfor!
Lørdagens avis som jeg og flere med meg kjøper kun pga kryssordet, kunne på sin forside og som sin hovedsak ikke komme opp med noe annet enn reklamen for helgens vedlegg; en tilleggs-avis som vedlegges hver lørdag. Hovedsiden var den samme som hovednyheten den dagen: «mora til Erna Solberg»! Du tror det ikke før du får se det!
Opplagstallene daler jevnt og trutt; nå også for hovedstadsavisen og en av Norges største aviser, på lik linje med Dagbladet. Som etter at de solgte erotiske annonser i årevis over halvparten av avisens sider, nå anses for å være en lite troverdig avis. Vi snakker visst ikke lenger om Dagbladets synkende opplag, da dette er forlengst konstatert.
Vi ønsker de fleste av oss å opplyses. Ja, selv om det en dag handler om en ressurssterk og freidig 25 åring som har levd ulovlig i Norge; tatt seg utdannelse og oppført seg som en lovlydig borger. Så blir vi nysgjerrige. Ikke fordi hun har bidratt til den kriminelle statistikken over lovløse innvandrere i Norge. Nei, dette vet vi vel nok om pr dags dato til å undre oss over. Nei, det pirrer oss å lese om ei jente som ikke bare bor og lever her uten identitet, men hun skriver bøker også og nå kommer det frem at hun også har fått en pris! En pris for sin frekkhet. Hun er til og med blitt kjendis på grunn av alt dette. Joda, Ola og Kari fascineres av den slags. Men ikke i ukevis!
Så hva vil vi opplyses om egentlig?
Hva med det faktum at hundrevis av pass blir borte i posten? Ikke et eller to men hundrevis! En kriminell handling nær sagt uten grenser. En handling som med andre ord har pågått over år. Selv har jeg alltid innbilt meg at det jeg sender i posten er noe mellom meg og mottager. Og noe som ikke kommer på avveie, fordi vi lever i et sivilisert land der de aller aller flest av mine landsmenn har samvittighet. Så hvordan kan det ha seg at et pass sendt fra politiet kommer på «avveie»?
Vi vet hva som skjer når vi poster et brev. Vi putter det enten i en postkasse eller i en luke på postkontoret. Kassen blir tømt av en postansatt; og sammen med det vi puttet i en luke blir dette behandlet av folk som sitter og sorterer. Et postnummer eks vis er avgjørende for at brevet kommer til riktig adressat. Men frem kommer det, har jeg fått opplyst; det kan bare ta litt tid. Men det er vel også grunn til å lure på om ikke noe av dette blir kastet i søppelboksen - fordi vedkommende som sorterer ikke er seg sitt ansvar bevisst.
I mange år har jeg trodd at mine landsmenn er til å stole på. Og at det for de fleste av oss er en ærefull oppgave når vi blir betrodd dette; som å sortere post. Men nå viser det seg altså at Ola og Kari ikke lenger finner dette ærefullt? De konfiskerer posten vår og er blitt eksperter på å spore opp pass som er sendt fra politiet! Med hva for øyet? Jo, for å bruke dette i svindlerøyemed! For vi har jo endel venner i Pakistan og Somalia og Irak og gud vet hvor - som så gjerne vil til Norge. Og da må de selvsagt ha et pass, gad vite.
Om denne pass-svindelen står det å lese på min tekst-tv. En kort melding som mange av oss etterhvert setter pris på å lese hver dag. Disse nyhetene oppsummerer saker som vi ikke trenger å vite så mye mer om. Men hva når vi begynner å stille spørsmål? Burde det ikke opplyses om at passene blir borte – under sortering og ombæring av posten vår? Hvorfor sies det ikke noe om dette? La meg gjette - og la meg for all del innlemmes i gruppen av nordmenn som belastes daglig med karakteristikken fordomsfulle rasister.
For ja, nå burde vel noen som leser dette sette seg ned og trekke pusten dypt. Ikke mange vil jeg tro av dere som fremdeles følger bloggen min, og burde vite hvor dere har meg:
Hvem jobber på våre postkontorer nå om dagen? Hvem omfordeler den i våre postkasser?
Jeg sier ikke mer men refererer gjerne igjen til:
«Sjekkliste for journalistisk arbeid i det flerkulturelle Norge»
http://www.nj.no/Sjekkliste+for+journalistisk+arbeid+i+det+flerkulturelle+Norge.b7C_wlnIY4.ips
Lørdagens avis som jeg og flere med meg kjøper kun pga kryssordet, kunne på sin forside og som sin hovedsak ikke komme opp med noe annet enn reklamen for helgens vedlegg; en tilleggs-avis som vedlegges hver lørdag. Hovedsiden var den samme som hovednyheten den dagen: «mora til Erna Solberg»! Du tror det ikke før du får se det!
Opplagstallene daler jevnt og trutt; nå også for hovedstadsavisen og en av Norges største aviser, på lik linje med Dagbladet. Som etter at de solgte erotiske annonser i årevis over halvparten av avisens sider, nå anses for å være en lite troverdig avis. Vi snakker visst ikke lenger om Dagbladets synkende opplag, da dette er forlengst konstatert.
Vi ønsker de fleste av oss å opplyses. Ja, selv om det en dag handler om en ressurssterk og freidig 25 åring som har levd ulovlig i Norge; tatt seg utdannelse og oppført seg som en lovlydig borger. Så blir vi nysgjerrige. Ikke fordi hun har bidratt til den kriminelle statistikken over lovløse innvandrere i Norge. Nei, dette vet vi vel nok om pr dags dato til å undre oss over. Nei, det pirrer oss å lese om ei jente som ikke bare bor og lever her uten identitet, men hun skriver bøker også og nå kommer det frem at hun også har fått en pris! En pris for sin frekkhet. Hun er til og med blitt kjendis på grunn av alt dette. Joda, Ola og Kari fascineres av den slags. Men ikke i ukevis!
Så hva vil vi opplyses om egentlig?
Hva med det faktum at hundrevis av pass blir borte i posten? Ikke et eller to men hundrevis! En kriminell handling nær sagt uten grenser. En handling som med andre ord har pågått over år. Selv har jeg alltid innbilt meg at det jeg sender i posten er noe mellom meg og mottager. Og noe som ikke kommer på avveie, fordi vi lever i et sivilisert land der de aller aller flest av mine landsmenn har samvittighet. Så hvordan kan det ha seg at et pass sendt fra politiet kommer på «avveie»?
Vi vet hva som skjer når vi poster et brev. Vi putter det enten i en postkasse eller i en luke på postkontoret. Kassen blir tømt av en postansatt; og sammen med det vi puttet i en luke blir dette behandlet av folk som sitter og sorterer. Et postnummer eks vis er avgjørende for at brevet kommer til riktig adressat. Men frem kommer det, har jeg fått opplyst; det kan bare ta litt tid. Men det er vel også grunn til å lure på om ikke noe av dette blir kastet i søppelboksen - fordi vedkommende som sorterer ikke er seg sitt ansvar bevisst.
I mange år har jeg trodd at mine landsmenn er til å stole på. Og at det for de fleste av oss er en ærefull oppgave når vi blir betrodd dette; som å sortere post. Men nå viser det seg altså at Ola og Kari ikke lenger finner dette ærefullt? De konfiskerer posten vår og er blitt eksperter på å spore opp pass som er sendt fra politiet! Med hva for øyet? Jo, for å bruke dette i svindlerøyemed! For vi har jo endel venner i Pakistan og Somalia og Irak og gud vet hvor - som så gjerne vil til Norge. Og da må de selvsagt ha et pass, gad vite.
Om denne pass-svindelen står det å lese på min tekst-tv. En kort melding som mange av oss etterhvert setter pris på å lese hver dag. Disse nyhetene oppsummerer saker som vi ikke trenger å vite så mye mer om. Men hva når vi begynner å stille spørsmål? Burde det ikke opplyses om at passene blir borte – under sortering og ombæring av posten vår? Hvorfor sies det ikke noe om dette? La meg gjette - og la meg for all del innlemmes i gruppen av nordmenn som belastes daglig med karakteristikken fordomsfulle rasister.
For ja, nå burde vel noen som leser dette sette seg ned og trekke pusten dypt. Ikke mange vil jeg tro av dere som fremdeles følger bloggen min, og burde vite hvor dere har meg:
Hvem jobber på våre postkontorer nå om dagen? Hvem omfordeler den i våre postkasser?
Jeg sier ikke mer men refererer gjerne igjen til:
«Sjekkliste for journalistisk arbeid i det flerkulturelle Norge»
http://www.nj.no/Sjekkliste+for+journalistisk+arbeid+i+det+flerkulturelle+Norge.b7C_wlnIY4.ips
tirsdag 15. februar 2011
Vårt nye norske håp – miss Mwangi
La det med en gang være sagt, jeg har ikke hørt låta.
Huba huba? Sunget av en svart kvinne? Eurovision song contest?
Kan noen oversette, takk! Ligger Europa i Afrika?
Innrømmer det først som sist; jeg forholder meg ikke fornuftig til saker og ting som ikke henger på greip. Noen tror visst det og strekker strikken min langt lenger enn det kan tøyes. Når de omsider oppdager dette blir de aggressive. Dem om det!
Hva gjelder Grann Priks som det engang het, så har jeg fått med meg Jahn Teigens innsats gjennom flere år. Men når glupe huer endret navnet til Eurovision Song Contest og lot både Israel og Tyrkia bidra, da fremsto dette noe for meg som noe som ikke hang på greip.
Jostein Pedersen, den lune og ærlige programlederen fikk skyven for noen år siden. Og inn fikk Norge en liten programleder fra Nord-Norge. Den siste er nå offisielt advart av den førstnevnte fordi den førstnevnte aner korrupsjon på bakrommet.
Den sistnevnte bruker mafiametoder. La familia! Det hevdes at konkurransen er blitt en dårlig vits. Den skal være en åpen konkurranse; hvilket den engang i tiden også var. Alle kunne som i Idol prøve lykken. Ikke nå lenger. Av 25 innsendte forslag i dette som skal være en åpen konkurranse var det kun 2 av disse som slapp gjennom nåløyet i år. De andre som fikk prøve seg er venner av programlederen fra nord; Per Sundnes. Selv sier han at han driter i kritikken og det gjør han med god samvittighet visstnok. Men er det ikke grunn til å etterlyse en smule selvkritikk. Integritet?
Allerede dagen innen den norske finalen kunne vi lese hvem som ville vinne dagen derpå. Hallo! Hvordan er det mulig? Alt er mulig i Norge; alle triks er lov i Norge. Men stemmegivingen i disse konkurransene; typisk «nå skal vi danse», har ingen ting med virkeligheten å gjøre. Hva saken dreier seg om er – politikk! Og er det noen som skal fremheves i dette landet, der alle etter sigende er blitt like norske som Kari og Ola Nordmann, så er det de mørkhudede. Vi så det i «nå skal vi danse» for et par år siden. Da het vinneren Tschave; i år Emvangi.
Dette paradokset som mange nordmenn nå stusser mer og mer over; det faktum at man ikke lenger ønsker å fremheve nordmenn i en norsk konkurranse; nordmenn som skal representere Norge i en Internasjonal konkurranse, blir stadig mer påtagelig. Dette henger ikke minst sammen med det faktum vi erfarer mer og mer at våre politikere ikke bare i Norge men også i Sverige; det faktum at vår egen kultur og religion visstnok ikke er så mye verdt som den religionen og kulturen disse binde-streks innvandrerne bærer med seg.
Det er faktisk gått så langt i dette landet at journalistene for en del år siden ble pålagt å følge denne listen. Forutsetter at du forstår sammenhengen.
http://www.nj.no/Sjekkliste+for+journalistisk+arbeid+i+det+flerkulturelle+Norge.b7C_wlnIY4.ips
Huba huba? Sunget av en svart kvinne? Eurovision song contest?
Kan noen oversette, takk! Ligger Europa i Afrika?
Innrømmer det først som sist; jeg forholder meg ikke fornuftig til saker og ting som ikke henger på greip. Noen tror visst det og strekker strikken min langt lenger enn det kan tøyes. Når de omsider oppdager dette blir de aggressive. Dem om det!
Hva gjelder Grann Priks som det engang het, så har jeg fått med meg Jahn Teigens innsats gjennom flere år. Men når glupe huer endret navnet til Eurovision Song Contest og lot både Israel og Tyrkia bidra, da fremsto dette noe for meg som noe som ikke hang på greip.
Jostein Pedersen, den lune og ærlige programlederen fikk skyven for noen år siden. Og inn fikk Norge en liten programleder fra Nord-Norge. Den siste er nå offisielt advart av den førstnevnte fordi den førstnevnte aner korrupsjon på bakrommet.
Den sistnevnte bruker mafiametoder. La familia! Det hevdes at konkurransen er blitt en dårlig vits. Den skal være en åpen konkurranse; hvilket den engang i tiden også var. Alle kunne som i Idol prøve lykken. Ikke nå lenger. Av 25 innsendte forslag i dette som skal være en åpen konkurranse var det kun 2 av disse som slapp gjennom nåløyet i år. De andre som fikk prøve seg er venner av programlederen fra nord; Per Sundnes. Selv sier han at han driter i kritikken og det gjør han med god samvittighet visstnok. Men er det ikke grunn til å etterlyse en smule selvkritikk. Integritet?
Allerede dagen innen den norske finalen kunne vi lese hvem som ville vinne dagen derpå. Hallo! Hvordan er det mulig? Alt er mulig i Norge; alle triks er lov i Norge. Men stemmegivingen i disse konkurransene; typisk «nå skal vi danse», har ingen ting med virkeligheten å gjøre. Hva saken dreier seg om er – politikk! Og er det noen som skal fremheves i dette landet, der alle etter sigende er blitt like norske som Kari og Ola Nordmann, så er det de mørkhudede. Vi så det i «nå skal vi danse» for et par år siden. Da het vinneren Tschave; i år Emvangi.
Dette paradokset som mange nordmenn nå stusser mer og mer over; det faktum at man ikke lenger ønsker å fremheve nordmenn i en norsk konkurranse; nordmenn som skal representere Norge i en Internasjonal konkurranse, blir stadig mer påtagelig. Dette henger ikke minst sammen med det faktum vi erfarer mer og mer at våre politikere ikke bare i Norge men også i Sverige; det faktum at vår egen kultur og religion visstnok ikke er så mye verdt som den religionen og kulturen disse binde-streks innvandrerne bærer med seg.
Det er faktisk gått så langt i dette landet at journalistene for en del år siden ble pålagt å følge denne listen. Forutsetter at du forstår sammenhengen.
http://www.nj.no/Sjekkliste+for+journalistisk+arbeid+i+det+flerkulturelle+Norge.b7C_wlnIY4.ips
onsdag 9. februar 2011
Støvet la seg visst aldri!
I et av mine innlegg i min lange serie om psykopater, sier jeg noe som noen kanskje vil oppleve som eple-kjekt: «at det er på tide å komme seg videre». For min del ble serien en viss form for terapi. Jeg kunne vende ryggen til urokråkene i familien; for en tid. Men selv om man fjerner seg fra menneskene som har plaget deg hele livet, så har disse hatt godt av tid til å rotte seg sammen med hverandre. For ikke å snakke om å hjernevaske egne familiemedlemmer som uten tvil fremstår som dysfunksjonelle idag; og helt klart er rammet av psykopatens manipuleringer. Disse er uten tvil blitt ofre, men har ikke kunnskap nok til å forstå det. Det kan bli interessant å følge dem i fremtiden.
For dette er mennesker som pga sin uvitenhet, for lengst har satt seg på gjerdet. De ser støvet som virvler opp rundt familiemedlemmet/offeret og innser ikke selv at de er berørt, og i ferd med å få livet sitt ødelagt i ruiner. De er fascinert av det destruktive rundt ofret, som kjemper seg gjennom en ny runde med sjikane - fordi det er saker og ting etter psykopaten i familien som det ikke lar seg gjøre å snu ryggen til. Støvet rundt offeret vil i realiteten aldri legge seg så lenge han/hun ikke fjerner seg bokstavelig - og man innser at den eneste men sørgelige løsningen - er et liv i ensomhet og totalt avskåret fra ens egen nære familie.
Psykopaten har så mye makt; ikke bare over sine egne familiemedlemmer som ennå ikke er seg det bevisst, men med sine velkjente manipuleringer og sitt velregisserte rollespill er det ikke mulig å komme utenom. Man blir regelrett hjernevasket! Det eneste offeret kan tillate seg er å holde en så lav profil som mulig. Bli taktisk og falsk. Være diplomatisk og imøtekommende. Spille på psykopatens bane-halvdel. Så lenge det er mulig. For offeret er det av stor viktighet å veie sine ord i den nye og overraskende vendingen livet har tatt. En ny og uventet situasjon skal takles med fatning. Og er du ikke årvåken kan du fort bli tatt på senga. For psykopaten vil alltid ligge i buskene forberedt på et angrep. Hans alltid årvåkne evner til å overskue situasjonen bør ikke undervurderes. Angrepet som kan slå deg helt ut, kan komme som lyn fra klar himmel. Husk du er og vil alltid være hans slakt-offer. Er du et familiemedlem, kan mange være indirekte involvert i saken mot deg. Den pågår og vil pågå helt til du selv eller psykopaten er gått i graven. Dette handler om gjentatte Kafka-prosesser.
Det er en makt-kamp som må spilles med presisjon og kløkt. Og selv om du vet at du alt tiltross vil tape mot denne galskapen, er det mulig å se fremover. For stormen vil løye omsider hvis du har styrke til å stå han av. Det du vet med sikkerhet er at hjernevaskede familiemedlemmer, som du engang hadde et godt og normalt forhold til, de vil forsvinne så lenge de stoler på sin egen vurderingsevne. Og den blir med tiden redusert. De er hjernevaskede og for psykopaten nyttige idioter, og behøver ikke være mange i antall. Det holder med en for at livet ditt surner. Men er det den ene som betyr noe for ditt eget velbefinnende, kan du ikke se bort fra at psykopaten har et godt grep om personen, hvis kognitive evner ikke makter å forstå at han er ført bak lyset.
Det er skremmende men interessant å følge de manipulerte som lever tett på psykopaten. For jeg er overbevist om at skulle dette forholdet fremstå normalt, så se ikke bort fra at noen personlighets-typer er det ikke mulig for psykopaten å få has på. Det er nemlig ikke tilfeldig hvordan psykopaten velger seg ut et offer. Og lever du et samliv med ham eller henne, betyr ikke det nødvendigvis at du oppdager hans skjulte, ondskapsfulle sider. Tvertimot er det interessant å observere hvordan psykopatens samlivspartner kan forsvare og forherlige sin ektefelle. Uten tvil fordi de selv har en robust personlighet, der de høyst sannsynlig bruker makt selv.
Psykopaten er nemlig ikke en person uten gode sider. Tvert imot har han/hun sjarmerende og tillitvekkende sider som gjør ham lett å like. I alle fall for ektefellen som har slått seg til ro med livet rundt mannen. Det er derfor ikke en robust person som ender som offer for psykopaten. Nei, tvert imot er det antagelig uten unntak mennesker med større omsorgsevne enn andre. Og mennesker som strekker seg lengre enn langt og med en engels tålmodighet er villig til å gi fra seg både selvrespekt og ære. For er du først i garnet på en psykopat sitter du fast for livstid, hvis det er familiemedlemmer det dreier seg om.
Et eksempel som kan kaste lys over det jeg beskriver her er en historie hentet fra virkeligheten. Offeret og psykopaten har over en periode kommet godt overens. Psykopaten har ikke oppdaget offerets skuespill og dialogen dem imellom har vært jovial og fornuftig, utfra et ønske om å gå taktisk til verks. Offeret vet at det er den eneste måten å forholde seg til psykopaten på. Sistnevnte er imidlertid ikke stand til å holde seg inne med den personen som er en viktig brikke for at regnestykket skal gå opp. Det er stadig konflikter mellom parter der begge synes å være likeverdige. Men det er også alt. Og tungen på vektskålen er foreløpig en ukjent faktor.
Offeret har med sin taktiske opptreden så langt, bidratt til at løsningen på det nylig oppståtte problemet nå snart synes å være i boks. Det er derimot skjær i sjøen som nødvendigvis vil måtte ramme en av partene, siden denne tror han kan ta styringen. Det han ikke kjenner til er at bak hans rygg legges det planer som når det kommer for en dag - vil ramme ham unødig hardt om det ikke takles på en fornuftig måte. Det handler om å gå på egge-skall, samt krav til en diplomatisk tone for at ingen skal komme på defensiven. Alt står og faller på offeret som har spilt ydmyk og falsk. Den eneste måten han vet om, for å unngå et nytt drama. Det er da det skjer noe uventet!
Psykopaten har nemlig opplysninger som er i stand til å velte lasset. Han oppdager at den personen han burde forvente har et horn i siden til ham, ikke for ham har vært ærlig om sitt spill. Og er det noe psykopaten er dyktig på, så er det å overskue situasjoner som kan stille offeret i et negativt lys. Og siden han ikke har noe å tape kjører han etter oppdagelsen på med full guffe. For dette finner han seg ikke i. Nei, dette ble for drøyt for den manipulerende og løgnaktige mannen som for en stakket stund var overbevist om sin makt. Og er det noen som har funnet fred sammen, uten at han selv er blitt invitert inn i varmen, så ser han ikke bare sitt snitt til å ødelegge et godt vennskap; han kjører løpet helt ut - med krigserklæringer og forbannelser. For nå skal hun tas! At det i dragsuget faller noen uskyldige, ja det bryr han seg nøkken om.
http://no.wikipedia.org/wiki/Kafka-prosess
For dette er mennesker som pga sin uvitenhet, for lengst har satt seg på gjerdet. De ser støvet som virvler opp rundt familiemedlemmet/offeret og innser ikke selv at de er berørt, og i ferd med å få livet sitt ødelagt i ruiner. De er fascinert av det destruktive rundt ofret, som kjemper seg gjennom en ny runde med sjikane - fordi det er saker og ting etter psykopaten i familien som det ikke lar seg gjøre å snu ryggen til. Støvet rundt offeret vil i realiteten aldri legge seg så lenge han/hun ikke fjerner seg bokstavelig - og man innser at den eneste men sørgelige løsningen - er et liv i ensomhet og totalt avskåret fra ens egen nære familie.
Psykopaten har så mye makt; ikke bare over sine egne familiemedlemmer som ennå ikke er seg det bevisst, men med sine velkjente manipuleringer og sitt velregisserte rollespill er det ikke mulig å komme utenom. Man blir regelrett hjernevasket! Det eneste offeret kan tillate seg er å holde en så lav profil som mulig. Bli taktisk og falsk. Være diplomatisk og imøtekommende. Spille på psykopatens bane-halvdel. Så lenge det er mulig. For offeret er det av stor viktighet å veie sine ord i den nye og overraskende vendingen livet har tatt. En ny og uventet situasjon skal takles med fatning. Og er du ikke årvåken kan du fort bli tatt på senga. For psykopaten vil alltid ligge i buskene forberedt på et angrep. Hans alltid årvåkne evner til å overskue situasjonen bør ikke undervurderes. Angrepet som kan slå deg helt ut, kan komme som lyn fra klar himmel. Husk du er og vil alltid være hans slakt-offer. Er du et familiemedlem, kan mange være indirekte involvert i saken mot deg. Den pågår og vil pågå helt til du selv eller psykopaten er gått i graven. Dette handler om gjentatte Kafka-prosesser.
Det er en makt-kamp som må spilles med presisjon og kløkt. Og selv om du vet at du alt tiltross vil tape mot denne galskapen, er det mulig å se fremover. For stormen vil løye omsider hvis du har styrke til å stå han av. Det du vet med sikkerhet er at hjernevaskede familiemedlemmer, som du engang hadde et godt og normalt forhold til, de vil forsvinne så lenge de stoler på sin egen vurderingsevne. Og den blir med tiden redusert. De er hjernevaskede og for psykopaten nyttige idioter, og behøver ikke være mange i antall. Det holder med en for at livet ditt surner. Men er det den ene som betyr noe for ditt eget velbefinnende, kan du ikke se bort fra at psykopaten har et godt grep om personen, hvis kognitive evner ikke makter å forstå at han er ført bak lyset.
Det er skremmende men interessant å følge de manipulerte som lever tett på psykopaten. For jeg er overbevist om at skulle dette forholdet fremstå normalt, så se ikke bort fra at noen personlighets-typer er det ikke mulig for psykopaten å få has på. Det er nemlig ikke tilfeldig hvordan psykopaten velger seg ut et offer. Og lever du et samliv med ham eller henne, betyr ikke det nødvendigvis at du oppdager hans skjulte, ondskapsfulle sider. Tvertimot er det interessant å observere hvordan psykopatens samlivspartner kan forsvare og forherlige sin ektefelle. Uten tvil fordi de selv har en robust personlighet, der de høyst sannsynlig bruker makt selv.
Psykopaten er nemlig ikke en person uten gode sider. Tvert imot har han/hun sjarmerende og tillitvekkende sider som gjør ham lett å like. I alle fall for ektefellen som har slått seg til ro med livet rundt mannen. Det er derfor ikke en robust person som ender som offer for psykopaten. Nei, tvert imot er det antagelig uten unntak mennesker med større omsorgsevne enn andre. Og mennesker som strekker seg lengre enn langt og med en engels tålmodighet er villig til å gi fra seg både selvrespekt og ære. For er du først i garnet på en psykopat sitter du fast for livstid, hvis det er familiemedlemmer det dreier seg om.
Et eksempel som kan kaste lys over det jeg beskriver her er en historie hentet fra virkeligheten. Offeret og psykopaten har over en periode kommet godt overens. Psykopaten har ikke oppdaget offerets skuespill og dialogen dem imellom har vært jovial og fornuftig, utfra et ønske om å gå taktisk til verks. Offeret vet at det er den eneste måten å forholde seg til psykopaten på. Sistnevnte er imidlertid ikke stand til å holde seg inne med den personen som er en viktig brikke for at regnestykket skal gå opp. Det er stadig konflikter mellom parter der begge synes å være likeverdige. Men det er også alt. Og tungen på vektskålen er foreløpig en ukjent faktor.
Offeret har med sin taktiske opptreden så langt, bidratt til at løsningen på det nylig oppståtte problemet nå snart synes å være i boks. Det er derimot skjær i sjøen som nødvendigvis vil måtte ramme en av partene, siden denne tror han kan ta styringen. Det han ikke kjenner til er at bak hans rygg legges det planer som når det kommer for en dag - vil ramme ham unødig hardt om det ikke takles på en fornuftig måte. Det handler om å gå på egge-skall, samt krav til en diplomatisk tone for at ingen skal komme på defensiven. Alt står og faller på offeret som har spilt ydmyk og falsk. Den eneste måten han vet om, for å unngå et nytt drama. Det er da det skjer noe uventet!
Psykopaten har nemlig opplysninger som er i stand til å velte lasset. Han oppdager at den personen han burde forvente har et horn i siden til ham, ikke for ham har vært ærlig om sitt spill. Og er det noe psykopaten er dyktig på, så er det å overskue situasjoner som kan stille offeret i et negativt lys. Og siden han ikke har noe å tape kjører han etter oppdagelsen på med full guffe. For dette finner han seg ikke i. Nei, dette ble for drøyt for den manipulerende og løgnaktige mannen som for en stakket stund var overbevist om sin makt. Og er det noen som har funnet fred sammen, uten at han selv er blitt invitert inn i varmen, så ser han ikke bare sitt snitt til å ødelegge et godt vennskap; han kjører løpet helt ut - med krigserklæringer og forbannelser. For nå skal hun tas! At det i dragsuget faller noen uskyldige, ja det bryr han seg nøkken om.
http://no.wikipedia.org/wiki/Kafka-prosess
mandag 7. februar 2011
Piller for alt – også selvmord!
Helseprogrammet Puls hadde på NRK et tankevekkende program om piller og avhengighet. Piller som skal dempe symptomene for angst eller depresjon. Noe det er mange nordmenn som lider av; ikke minst depresjon. Psykiatriske sykehus er som så mange andre sykehus nedlagt for mange år siden for å spare. For Norge er et fattige land; gad vite. Ja, for hvis du tror at vårt oljefond er større enn du kan fatte og at vi kan leve av bare renteinntektene alene både en og to generasjoner, så er visst dette ikke riktig. Om jeg tar feil? Vel, lytt til den sosialistiske regjeringen neste gang budsjettet legges frem. Det er Jens vår statsminister som hevder at vi er et fattig land. Selv lar jeg meg ikke lure så lett og tviler på hvert eneste ord som renner ut av denne mannens nebb.
Hva gjelder piller for depresjon vet jeg mer enn mange. Ikke bare fordi jeg selv vet at man kan bli avhengig men fordi jeg har lest den katalogen legene bruker når de henviser pasienten sine på et preparat de gladelig gir deg. Fordi de bare har 15 minutter og knapt nok det til rådighet for hver pasient som er innom deres legekontor daglig. Dette har vi erfart; dette vet vi.
Det vi derimot ikke vet er at det aldri på forpakningene kan leses at pillene du ser frem til å bruke ikke bare er vanedannende, men selvmords-drivende. De vil gi deg en rus som varer en time eller to og er du langt nede i kjellern vil du føle deg fristet til å ta nok en pille; enda en og enda en. En deilig rus så lenge det varer. Jeg har prøvd det så jeg vet hva jeg snakker om. Jeg har en pakke liggende som jeg fikk av en lege i Nice da jeg bodde der for noen år siden. Disse bør brukes innen juni i år så de begynner å bli gamle. Jeg benytter meg da heller ikke av dem fordi jeg er deprimert. Og har aldri gjort det. De stammer fra en kort periode da jeg følte at jeg trengte fysisk ro. Fysisk ro, ja. Disse pillene er også anvendelig når jeg ikke får sove. De skal visstnok være angstdempende. Men jeg lider ikke av angst heller.
Da jeg senere linket meg inn på en side på internett, der man kan få råd om helse og oppdaget sliterne som daglig linket seg inn der for å pludre med nettsidens lege - og oppdaget hans ansvarsløse forhold til disse ved å diagnostisere over nettet. Ved f eks å anbefale så og så store doser av det og det preparatet, ble jeg mildest talt nysgjerrig. Jeg ikke bare stilte denne legen opp mot veggen med kritiske spørsmål, men ble etterhvert så godt kjent med den katalogen som legene slår opp i og er tilgjengelig på nett, at jeg etterhvert følte jeg var berettiget til å stille ham noen spørsmål om hans personlige ansvar. Dette ble etter som tiden gikk et problem for legen, som omsider blokkerte meg fra nettsiden.
Mine kritiske spørsmål ble også registrert av hans pasienter som i årevis var avhengig av både legen og pillene. Jeg ble bedt om å holde meg borte fra nettsiden og noe jeg respekterte. Det som ble tankevekkende var legens ansvarsløse holdning. Og hans avvisning hva gjaldt hans rolle som var mer enn betenkelig. Det viste seg også at ved nærmere undersøkelse hadde denne legen vært under TV2' gravende journalistikk og avslørt som korrupt. At han fremdeles agerer som veiledende lege er oppsiktsvekkende.
Og at det er et faktum at piller kan drive deg mot selvmordets rand, er ikke en hemmelighet, men et faktum du ikke får vite. Og heller ikke kan lese deg til av forpakningen som følger med.
Hva gjelder piller for depresjon vet jeg mer enn mange. Ikke bare fordi jeg selv vet at man kan bli avhengig men fordi jeg har lest den katalogen legene bruker når de henviser pasienten sine på et preparat de gladelig gir deg. Fordi de bare har 15 minutter og knapt nok det til rådighet for hver pasient som er innom deres legekontor daglig. Dette har vi erfart; dette vet vi.
Det vi derimot ikke vet er at det aldri på forpakningene kan leses at pillene du ser frem til å bruke ikke bare er vanedannende, men selvmords-drivende. De vil gi deg en rus som varer en time eller to og er du langt nede i kjellern vil du føle deg fristet til å ta nok en pille; enda en og enda en. En deilig rus så lenge det varer. Jeg har prøvd det så jeg vet hva jeg snakker om. Jeg har en pakke liggende som jeg fikk av en lege i Nice da jeg bodde der for noen år siden. Disse bør brukes innen juni i år så de begynner å bli gamle. Jeg benytter meg da heller ikke av dem fordi jeg er deprimert. Og har aldri gjort det. De stammer fra en kort periode da jeg følte at jeg trengte fysisk ro. Fysisk ro, ja. Disse pillene er også anvendelig når jeg ikke får sove. De skal visstnok være angstdempende. Men jeg lider ikke av angst heller.
Da jeg senere linket meg inn på en side på internett, der man kan få råd om helse og oppdaget sliterne som daglig linket seg inn der for å pludre med nettsidens lege - og oppdaget hans ansvarsløse forhold til disse ved å diagnostisere over nettet. Ved f eks å anbefale så og så store doser av det og det preparatet, ble jeg mildest talt nysgjerrig. Jeg ikke bare stilte denne legen opp mot veggen med kritiske spørsmål, men ble etterhvert så godt kjent med den katalogen som legene slår opp i og er tilgjengelig på nett, at jeg etterhvert følte jeg var berettiget til å stille ham noen spørsmål om hans personlige ansvar. Dette ble etter som tiden gikk et problem for legen, som omsider blokkerte meg fra nettsiden.
Mine kritiske spørsmål ble også registrert av hans pasienter som i årevis var avhengig av både legen og pillene. Jeg ble bedt om å holde meg borte fra nettsiden og noe jeg respekterte. Det som ble tankevekkende var legens ansvarsløse holdning. Og hans avvisning hva gjaldt hans rolle som var mer enn betenkelig. Det viste seg også at ved nærmere undersøkelse hadde denne legen vært under TV2' gravende journalistikk og avslørt som korrupt. At han fremdeles agerer som veiledende lege er oppsiktsvekkende.
Og at det er et faktum at piller kan drive deg mot selvmordets rand, er ikke en hemmelighet, men et faktum du ikke får vite. Og heller ikke kan lese deg til av forpakningen som følger med.
lørdag 5. februar 2011
Skal vi akseptere trakasseringene?
Som samfunnskritisk debattant og skribent, og en dame som er godt voksen reflekterer jeg stadig over hva jeg ser som negative tendenser i samfunnet. Mitt inntrykk er at vi går gradvis mot et anarki. Politiet er fraværende - og har du noe å klage på, får du ikke medhold. Politiet henlegger saker som kanskje for dem er trivielle ifht narkotika og mord. De benytter seg av samlebånd-prinsippet og ser ikke engang på klagens innhold. Dette er min erfaring i et par saker jeg har anmeldt. Vakthold-selskapene har tatt over - og som publikum møter vi hva jeg gjerne karakteriserer som døgenikter uten utdannelse av noe slag. Skal vi ta disse på alvor bør de fremstå som autoriteter, hvilket de ikke gjør. Vi vet dessuten at mange står i politiets strafferegister. Å møte disse i situasjoner der man føler seg overkjørt, fremstår surrealistisk og absurd. Fordi man står overfor mennesker som har sine egne personlige beveggrunner. Deres kulturelle ståsted er svært ulikt det norske. De frykter ikke engang represalier. Det er ingen som setter dem på plass. Hvis man føler seg overkjørt, kan man regne med å høre at «man ikke må ta det personlig». Når man som jeg møter denne situasjonen som beskrevet som overgrep på Nasjonalbiblioteket, så fremstår det som jeg har havnet på en psykiatrisk avdeling og man reagerer normalt deretter. Men siden man vet når man er på et asyl, at dette er galskap og dermed ikke noe å hisse seg opp over, føles det ekstra sterkt og det blir vanskelig å forholde seg rolig og behersket - når man vet at man faktisk bare er på biblioteket! Mange vil nok naturligvis gå rett i taket ut av ren frustrasjon. Og når man, som mange erfarer idag ikke får gjenhør, hvis man som før i tiden klager til bedriftens øverste leder eller andre klageinstanser kunne få medhold. Så mener jeg at man som en naturlig konsekvens snart utvikler et samfunn basert på anarki og hevntanker. Med andre ord et lovløst samfunn som vi kjenner fra midt-østen.
Et annet perspektiv som jeg seriøst mener det er viktig å ta en debatt om er denne stadige trakasseringen av oss etniske nordmenn - som bare vi nevner at «vi faktisk er født og oppvokst i Norge», blir kalt rasister. Hvem som tillater seg å påføre oss merkelappen vet vi og har vi visst i mange ti-år allerede. Dette er de virkelige rasistene; de som skal drepe alle jøder og kristne som dessuten blir kalt «vantro hunder». Dette medfører ikke for oss etniske så mye foreløpig, men det er vel bare et tidsspørsmål. Dem som tankevekkende derimot blir marginalisert, er rasistene selv; de arabisk utseende innvandrerne som for mange nordmenn nå omtales og står i en egen klasse: de j.... muslimene. Tar jeg for store ord i min munn? Neppe! Har vi ikke vært rasister før, så blir vi det nå! Jeg er ikke alene om å kunne vise til flere og lignende historier enn den på Nasjonalbiblioteket.
Folk forflytter seg pga «de j.... muslimene», hva enten de er erklært muslimer eller ikke. Utseendet avslører hvor de er fra. Vi er blitt vant til å skjære alle over en og samme kam. Vi gidder knapt engang åpne munnen mot dem; vi bare flytter. Dermed oppstår gettoene. Og bryr vi oss om det? Njaaaaa, neppe! Vi vet at dette er konsekvensen når våre politikere fremstår som noen døgenikter og nekter å ta sannheten innover seg. Men integrasjonen som idag går tregt, kommer til å gå tregere og tregere. Og årsaken den ligger definitivt hos dem vi flytter fra. Disse - uansett om de representerer disse vi møter på forskjellig negativt vis, vil naturligvis forbli marginalisert. Og de vil som en konsekvens måtte forholde seg utenfor samfunnet der nordmenn vil fortsette med sitt - og der bare tanken på arabiske, muslimske innvandrere gjør oss syke!
Om du tviler på mine påstander anbefaler jeg deg å sjekke document.no. Den eneste nyhetssiden som kaller en spade for en spade!
Et annet perspektiv som jeg seriøst mener det er viktig å ta en debatt om er denne stadige trakasseringen av oss etniske nordmenn - som bare vi nevner at «vi faktisk er født og oppvokst i Norge», blir kalt rasister. Hvem som tillater seg å påføre oss merkelappen vet vi og har vi visst i mange ti-år allerede. Dette er de virkelige rasistene; de som skal drepe alle jøder og kristne som dessuten blir kalt «vantro hunder». Dette medfører ikke for oss etniske så mye foreløpig, men det er vel bare et tidsspørsmål. Dem som tankevekkende derimot blir marginalisert, er rasistene selv; de arabisk utseende innvandrerne som for mange nordmenn nå omtales og står i en egen klasse: de j.... muslimene. Tar jeg for store ord i min munn? Neppe! Har vi ikke vært rasister før, så blir vi det nå! Jeg er ikke alene om å kunne vise til flere og lignende historier enn den på Nasjonalbiblioteket.
Folk forflytter seg pga «de j.... muslimene», hva enten de er erklært muslimer eller ikke. Utseendet avslører hvor de er fra. Vi er blitt vant til å skjære alle over en og samme kam. Vi gidder knapt engang åpne munnen mot dem; vi bare flytter. Dermed oppstår gettoene. Og bryr vi oss om det? Njaaaaa, neppe! Vi vet at dette er konsekvensen når våre politikere fremstår som noen døgenikter og nekter å ta sannheten innover seg. Men integrasjonen som idag går tregt, kommer til å gå tregere og tregere. Og årsaken den ligger definitivt hos dem vi flytter fra. Disse - uansett om de representerer disse vi møter på forskjellig negativt vis, vil naturligvis forbli marginalisert. Og de vil som en konsekvens måtte forholde seg utenfor samfunnet der nordmenn vil fortsette med sitt - og der bare tanken på arabiske, muslimske innvandrere gjør oss syke!
Om du tviler på mine påstander anbefaler jeg deg å sjekke document.no. Den eneste nyhetssiden som kaller en spade for en spade!
torsdag 3. februar 2011
Overgrep på Nasjonalbiblioteket
«Skal vi ta henne»?
- Du må ikke ta det så personlig, sa hun, uten å se meg inn i øynene, med et ondskapsfullt smil.
Følgende historie kan illustrere en situasjon vi nok er flere som har opplevd en eller flere ganger i vårt liv. Overgrep! Et overgrep kan oppfattes mer eller mindre ydmykende. Dette jeg skal fortelle om føltes ikke spesielt ydmykende. Men alt tatt i betraktning så var det uten tvil ment å være det fra overgriperens side. Innledende kommentar tyder på det.
På mitt første møte på Nasjonalbiblioteket med min lap-top hadde jeg glemt å ta med meg penger til garderoben. Siden dette biblioteket ligger i passe gangavstand fra der jeg bor, var det ikke første gang jeg satte mine ben der. Sikkerhetsvaktene var derfor ikke ukjent med meg.
Jeg spurte om det var mulig å sette fra meg lap-top-vesken ett eller annet sted uten tilsyn slik at jeg slapp å gå derfra uten å få fullført mitt ærend. Jeg hadde nemlig glemt å ta med meg penger til garderobeskapet. Svaret fra vaktene var et kontant nei. For dere som ikke frekventerer Nasjonalbiblioteket, så bør det innskytes at biblioteket fremstår som et hvilket som helst annet bibliotek. At kommunen bruker våre skattepenger til å holde igang en arbeidsstokk som stort sett oppholder seg nede i resepsjonen sittende eller stående og pratende med hverandre; og stort sett ser ut til ikke å bry seg, blir det et tankekors for meg som har vært innom utallige ganger siden det ble gjort endringer for millioner av ytterligere skattekroner.
Visstnok skal det finnes verdifulle skatter der, men disse er låst inn. Og tiltross for at Norge og Oslo er blitt et paradis for kriminelle øst-europeere ikke minst, så må man med respekt å melde stille seg undrende til at dette tjuve-pakket skulle begi seg inn på Nasjonalbiblioteket for å stjele gamle bøker. Det henger ikke på greip. Og etter mange år som sikkerhets-vakt, tror jeg mange etterhvert finner seg andre jobber. Det er simpelthen ingen spenning å spore. Og stort sett sitter de da også stille på benken eller kjøkkenstolene rundt resepsjonen, gjespende og uinteresserte.
Altså var jeg ikke ukjent som besøkende verken den omtalte dagen eller den dagen jeg skal formidle min erfaring - hva gjelder en dag i januar 2011. Den allerede omtalte dagen da de nektet meg å sette igjen lap-top-vesken i garderoben ga jeg uttrykk for at jeg fant dem sære. Verken mer eller mindre. Og jeg måtte gå derfra med halen mellom bena.
Straks innenfor inngangen fra gaten blir man henvist til en garderobe der man blir bedt om å henge fra seg yttertøy og det man måtte ha av skrivesaker eller lap-top, som skal i en av deres plastposer innen man beveger seg opp i etasjene. Så langt greie, enkle regler å følge.
Denne dagen i januar passerte jeg på vei til garderoben den samme unge, arabisk utseende kvinnen som jeg altså ved en tidligere anledning hadde omtalt som sær. Hun sitter enten i skranken eller på en kjøkkenstol utenfor. Det er som sagt sjelden man ser dem oppe på lesesalen. Men de har en skjerm der de kan følge med på aktivitetene rundt om. Og skulle de oppdage noe «mistenkelig». Som at noen skulle ta en slurk av en Farris-flaske; ja, så er de straks på pletten. Denne kvinnen har uten tvil lagt merke til meg jevnlig to ganger i uken. Mitt ansikt er dermed kjent av henne og blant vaktene forøvrig. Normalt snur de seg ikke når jeg kommer inn ad sving-døren.
Etter å ha hengt av meg kåpen i garderoben og pakket om mine skrivesaker til en plastpose, tar jeg som vanlig heisen til fjerde etasje. Idet jeg skal entre korridoren mot lesesalen ser jeg henne; den arabisk utseende unge kvinnen som jeg få minutter tidligere hadde passert nede i første etasje. Hun står der uten tvil - parkert - med ansiktet vendt mot meg. Hun har definitivt ikke vært i bevegelse innen jeg nærmer meg henne. I forholdsvis lang avstand til henne snakker hun til meg og sier: «Du kan ikke gå inn i lesesalen med den ute-jakken på». Jeg reagerer spontant på stedet. Delvis fordi jeg oppfattet helt klart at hun ventet på meg, og delvis fordi min jakke definitivt ikke er en ute-jakke. Diskusjon oppstår og jeg går av de nevnte årsaker rett i forsvar; og det er da tanken slår meg. For det første at hun med sin kultur ikke burde ha denne stillingen; hun har ikke et naturlig forhold til norske, sosiale koder. Hun tilhører en yrkesgruppe som i utgangspunktet er ment å sende signaler om autoritet. Men autoritet skal virke preventivt og ikke provoserende. Siden jeg opplever dette som et personlig maktovergrep, antar jeg at hun også har psykopatiske trekk. Eller et behov for å vise sin forakt for de hun skal vokte over. Det er ikke uvanlig at personer med psykopatiske trekk uten sosiale antenner finner seg til rette i disse yrkesgruppene. Det er påfallende hvor mange av innvandrerne fra midt-østen som dukker opp som kontrollører på trikken og i vaktselskap generelt. Det er ingen tvil om at disse kommer fra land der de er oppvokst under undertrykkende sharia-lover; og vi vet også at mange drives av en tanke om oss europeere som «skitne og vantro hunder». I tråd med den «koranske» boka de slår opp i med jevne mellomrom.
Min ute-jakke er ikke en ute-jakke. Det er en jakke med samme funksjon som en «inne-jakke» man trekker på seg under vinterkåpen. Den er en midje-kort, ettersittende lærjakke. Etter å ha forsøkt å få Vigdis Moe Skarstein eller hennes underordnede på telefonen som jeg tar ute i skranken, gir jeg opp - og oppsøker denne maktsyke kvinnen og stiller henne noen spørsmål.
1. Hva med denne jakken er det du har behov for å kalle en ute-jakke. Har det med stoffets kvalitet å gjøre? Burde den ha vært av strikket ull?
Svar: ja
2. Er det noe galt med lengden, hva om jakken er lengre eller kortere (kortere kunne den ikke bli)
Svar: lengden er ikke avgjørende
3. Hva med farge?
Svar: ikke avgjørende
4. Er det lov å gå med skjerf?
Svar: ja
5. Hvorfor er det lov å gå med skjerf?
Svar: det er lov med skjerf - fordi det er vanskelig å smugle noe under et skjerf
6. Hva med min sorte, tynne høyhalsede genser - vil jeg måtte ta av meg denne? (Under har jeg kun en b-h)
Svar: den er lov å ha på seg
7. Med andre ord er det fasongen og kvaliteten på jakka som har bidratt til at du mener at du er berettiget til å utøve din autoritet?
Hun svarer ikke.
Da jeg innser at dette utarter seg til å bli det reneste sprøyt, og etter å ha blitt fortalt at «jeg ikke må ta det så personlig», sier jeg: «vet du hva, jeg er en godt voksen dame, jeg er født og oppvokst i Norge; med andre ord jeg er etnisk norsk; dette blir for drøyt for meg å forholde seg til»; napper hun til seg telefonrøret, sprut rød i fjeset; men får ikke svar fra sin kollega. Jeg innser da av erfaring at min markering om etnisitet har provosert den unge, arabisk-utseende kvinnen. Og at nå er hun i ferd med å ringe etter assistanse. For nå har hun uten tvil – møtt en rasist! Jeg har de siste 5-10 årene lært meg å kjenne lusa på gangen, og velger følgelig å gå derifra.
- Du må ikke ta det så personlig, sa hun, uten å se meg inn i øynene, med et ondskapsfullt smil.
Følgende historie kan illustrere en situasjon vi nok er flere som har opplevd en eller flere ganger i vårt liv. Overgrep! Et overgrep kan oppfattes mer eller mindre ydmykende. Dette jeg skal fortelle om føltes ikke spesielt ydmykende. Men alt tatt i betraktning så var det uten tvil ment å være det fra overgriperens side. Innledende kommentar tyder på det.
På mitt første møte på Nasjonalbiblioteket med min lap-top hadde jeg glemt å ta med meg penger til garderoben. Siden dette biblioteket ligger i passe gangavstand fra der jeg bor, var det ikke første gang jeg satte mine ben der. Sikkerhetsvaktene var derfor ikke ukjent med meg.
Jeg spurte om det var mulig å sette fra meg lap-top-vesken ett eller annet sted uten tilsyn slik at jeg slapp å gå derfra uten å få fullført mitt ærend. Jeg hadde nemlig glemt å ta med meg penger til garderobeskapet. Svaret fra vaktene var et kontant nei. For dere som ikke frekventerer Nasjonalbiblioteket, så bør det innskytes at biblioteket fremstår som et hvilket som helst annet bibliotek. At kommunen bruker våre skattepenger til å holde igang en arbeidsstokk som stort sett oppholder seg nede i resepsjonen sittende eller stående og pratende med hverandre; og stort sett ser ut til ikke å bry seg, blir det et tankekors for meg som har vært innom utallige ganger siden det ble gjort endringer for millioner av ytterligere skattekroner.
Visstnok skal det finnes verdifulle skatter der, men disse er låst inn. Og tiltross for at Norge og Oslo er blitt et paradis for kriminelle øst-europeere ikke minst, så må man med respekt å melde stille seg undrende til at dette tjuve-pakket skulle begi seg inn på Nasjonalbiblioteket for å stjele gamle bøker. Det henger ikke på greip. Og etter mange år som sikkerhets-vakt, tror jeg mange etterhvert finner seg andre jobber. Det er simpelthen ingen spenning å spore. Og stort sett sitter de da også stille på benken eller kjøkkenstolene rundt resepsjonen, gjespende og uinteresserte.
Altså var jeg ikke ukjent som besøkende verken den omtalte dagen eller den dagen jeg skal formidle min erfaring - hva gjelder en dag i januar 2011. Den allerede omtalte dagen da de nektet meg å sette igjen lap-top-vesken i garderoben ga jeg uttrykk for at jeg fant dem sære. Verken mer eller mindre. Og jeg måtte gå derfra med halen mellom bena.
Straks innenfor inngangen fra gaten blir man henvist til en garderobe der man blir bedt om å henge fra seg yttertøy og det man måtte ha av skrivesaker eller lap-top, som skal i en av deres plastposer innen man beveger seg opp i etasjene. Så langt greie, enkle regler å følge.
Denne dagen i januar passerte jeg på vei til garderoben den samme unge, arabisk utseende kvinnen som jeg altså ved en tidligere anledning hadde omtalt som sær. Hun sitter enten i skranken eller på en kjøkkenstol utenfor. Det er som sagt sjelden man ser dem oppe på lesesalen. Men de har en skjerm der de kan følge med på aktivitetene rundt om. Og skulle de oppdage noe «mistenkelig». Som at noen skulle ta en slurk av en Farris-flaske; ja, så er de straks på pletten. Denne kvinnen har uten tvil lagt merke til meg jevnlig to ganger i uken. Mitt ansikt er dermed kjent av henne og blant vaktene forøvrig. Normalt snur de seg ikke når jeg kommer inn ad sving-døren.
Etter å ha hengt av meg kåpen i garderoben og pakket om mine skrivesaker til en plastpose, tar jeg som vanlig heisen til fjerde etasje. Idet jeg skal entre korridoren mot lesesalen ser jeg henne; den arabisk utseende unge kvinnen som jeg få minutter tidligere hadde passert nede i første etasje. Hun står der uten tvil - parkert - med ansiktet vendt mot meg. Hun har definitivt ikke vært i bevegelse innen jeg nærmer meg henne. I forholdsvis lang avstand til henne snakker hun til meg og sier: «Du kan ikke gå inn i lesesalen med den ute-jakken på». Jeg reagerer spontant på stedet. Delvis fordi jeg oppfattet helt klart at hun ventet på meg, og delvis fordi min jakke definitivt ikke er en ute-jakke. Diskusjon oppstår og jeg går av de nevnte årsaker rett i forsvar; og det er da tanken slår meg. For det første at hun med sin kultur ikke burde ha denne stillingen; hun har ikke et naturlig forhold til norske, sosiale koder. Hun tilhører en yrkesgruppe som i utgangspunktet er ment å sende signaler om autoritet. Men autoritet skal virke preventivt og ikke provoserende. Siden jeg opplever dette som et personlig maktovergrep, antar jeg at hun også har psykopatiske trekk. Eller et behov for å vise sin forakt for de hun skal vokte over. Det er ikke uvanlig at personer med psykopatiske trekk uten sosiale antenner finner seg til rette i disse yrkesgruppene. Det er påfallende hvor mange av innvandrerne fra midt-østen som dukker opp som kontrollører på trikken og i vaktselskap generelt. Det er ingen tvil om at disse kommer fra land der de er oppvokst under undertrykkende sharia-lover; og vi vet også at mange drives av en tanke om oss europeere som «skitne og vantro hunder». I tråd med den «koranske» boka de slår opp i med jevne mellomrom.
Min ute-jakke er ikke en ute-jakke. Det er en jakke med samme funksjon som en «inne-jakke» man trekker på seg under vinterkåpen. Den er en midje-kort, ettersittende lærjakke. Etter å ha forsøkt å få Vigdis Moe Skarstein eller hennes underordnede på telefonen som jeg tar ute i skranken, gir jeg opp - og oppsøker denne maktsyke kvinnen og stiller henne noen spørsmål.
1. Hva med denne jakken er det du har behov for å kalle en ute-jakke. Har det med stoffets kvalitet å gjøre? Burde den ha vært av strikket ull?
Svar: ja
2. Er det noe galt med lengden, hva om jakken er lengre eller kortere (kortere kunne den ikke bli)
Svar: lengden er ikke avgjørende
3. Hva med farge?
Svar: ikke avgjørende
4. Er det lov å gå med skjerf?
Svar: ja
5. Hvorfor er det lov å gå med skjerf?
Svar: det er lov med skjerf - fordi det er vanskelig å smugle noe under et skjerf
6. Hva med min sorte, tynne høyhalsede genser - vil jeg måtte ta av meg denne? (Under har jeg kun en b-h)
Svar: den er lov å ha på seg
7. Med andre ord er det fasongen og kvaliteten på jakka som har bidratt til at du mener at du er berettiget til å utøve din autoritet?
Hun svarer ikke.
Da jeg innser at dette utarter seg til å bli det reneste sprøyt, og etter å ha blitt fortalt at «jeg ikke må ta det så personlig», sier jeg: «vet du hva, jeg er en godt voksen dame, jeg er født og oppvokst i Norge; med andre ord jeg er etnisk norsk; dette blir for drøyt for meg å forholde seg til»; napper hun til seg telefonrøret, sprut rød i fjeset; men får ikke svar fra sin kollega. Jeg innser da av erfaring at min markering om etnisitet har provosert den unge, arabisk-utseende kvinnen. Og at nå er hun i ferd med å ringe etter assistanse. For nå har hun uten tvil – møtt en rasist! Jeg har de siste 5-10 årene lært meg å kjenne lusa på gangen, og velger følgelig å gå derifra.
tirsdag 1. februar 2011
Og bloggen var ikke død!
For en tid tilbake bestemte jeg at bloggen skulle legges død. Tiltross for at jeg ikke har skrevet et innlegg på flere måneder, registrerer jeg imidlertid at leserne mine fremdeles er såpass mange - at jeg fremover dann og vann vil skrive av meg det som opptar meg - og ikke minst det som frustrerer meg - i et samfunn jeg som godt voksen kvinne ikke lenger igjenkjenner.
tirsdag 28. september 2010
Er du glad i barnet ditt!
«Når skal vi bry oss? Mange barn frykter sydenferien, fordi foreldrene legger igjen hemningene hjemme i forhold til alkohol». Om dette kan vi lese på nettsiden til Nrk.
Min store svakhet er små barn som ikke kan forsvare seg mot dem barnet burde kunne stole på. Tilfeller med barn som blir utsatt for omsorgsvikt på syden-ferien er ikke unike. Vi har mange av oss - om ikke direkte kunnet mistenke at barna lider på grunn av foreldrenes alkoholvaner. Du ser barna alene ved bassengkanten i mange timer og spør deg hvor er mor og far? Barna ser kanskje ut til å greie seg forholdsvis godt. Men vi vet intuitivt at det er ikke første gang barnet opplever å være alene uten foreldre som er tilstede. I beste fall ligger mor og far under parasolen med skallebank; etter gårsdagens fest på en av sydens nattklubber. De er kanskje der ved bassenget, men de er ikke tilstede. De satser kanskje på at andre følger litt med for dem, hvilket man også gjør. For disse barna stikker seg ut.
I flere år har jeg nå forsøkt å komme til bunns i Barneloven som er kjent for å skulle ivareta «barnets beste». Det hevdes der at foreldrene er de nærmeste til å ta et ansvar for barna sine. Men at barna allerede i en alder av 7 år skal «høres». Når de fyller 12 år skal ikke bare barna høres men de har faktisk rettigheter. Ved en skillsmisse skal barnet kunne velge hvor de vil bo i tilfeller der barna blir en kasteball mellom foreldrene. Jus på dette området har endret seg opp gjennom årene. For 20 år siden var det populært å gi begge foreldrene rett til å bestemme hvor barna skulle være og hvordan samværsavtalen skulle være. Såkalte forstå-seg-påere mente at barna ikke hadde vondt av å flytte hver uke. Frem og tilbake som en pakke mellom mor og far. Og man kan mistenke at sårede fedre sto bak dette initiativet. Tyve år senere har man kommet til at dette var galt. Barna ble påført traumer. Det ble altfor slitsomt. Og ikke minst man tok ikke hensyn til at barn er lojale mot sine foreldre, noe som klart ble utnyttet.
Barn er lojale i mange år; inntil de med erfaring innser at noe er galt. På ett tidspunket gjør de opprør og da blir det ofte en stygg affære for både mor og far. Alle foreldre bør være oppmerksom på dette og slutte å være egoister.
Barneloven nevner ikke barnets forhold til eventuelle besteforeldre. Og tar du kontakt med Familievernkontoret for om mulig å få aksept for at du som mormor eller bestefar har mye å bidra med til barnets oppvekst, så faller disse organisasjonene ned på Barneloven og hva denne sier. Tiltross for at Barneloven er blitt endret flere ganger opp gjennom de seneste årene er besteforeldre fremdeles ikke inkludert i fokuset på «barnets beste».
I en by i Danmark har jeg tilfeldigvis kommet over en brosjyre som til min store forundring fokuserer i stikk motsatt retning enn hva man gjør i Norge. F eks anser man der at besteforeldre er en ressurs. Det fokuseres videre på at «mor» ikke lenger som en selvfølge skal være barnets eneste kontakt. Det fokuseres på det de kaller beskyttende faktor «i familien» og «i nærmiljøet».
F eks nevnes disse punktene:
• Megen opmærksom i .
de første leveår
• Positiv forældre-barn .
relation i tidlig barndom
• Forældrene er sammen .
om at opdrage barnet
• Flere omsorgspersoner
end moderen
• Gode sociale og .
økonomiske forhold
• Godt søskendeforhold
Om nærmiljøet/nettverket nevnes disse punktene:
• Positive relationer til .
bedsteforældre
• Adgang til støtte hos .
familie
• Tætte kammeratskabs-.
relationer
• Adgang til socialt netværk .
i nærmiljøet
• Adgang til råd og vejled-.
ning fra betydningsfulde
voksne, fx pædagoger og
lærere
• Adgang til ydre ressourcer
Allerede her ser man at foreldrenes rolle ikke lenger anses for ene og alene og ha betydning.
Hva gjelder risikofaktorer for barnet nevnes disse punktene:
• Stress og misbrug i .
graviditeten
• For tidlig fødsel – komplikationer
i forbindelse med
fødslen
• Manglende omsorg de
første levemåneder
• Lang adskillelse fra primær .
omsorgsperson inden for
de første leveår
Når det skal vurderes om barna forholder seg sundt til omgivelsene fokuseres på dette:
• ukritisk kontaktsøgende
• usædvanligt frygtsom, forstemt, forskræmt, bedrøvet
• trist, indelukket, apatisk
• mangler nysgerrighed og interesse for omgivelserne
• isolation – trækker sig fra børnefællesskabet, leger kun med meget yngre børn, eller bliver holdt udenfor af
andre
• manglende livsglæde og initiativ
• tager få initiativer til kontakt
• søvnproblemer, mareridt
• ikke alderssvarende vækst – vægt og højde – uden at der er organisk årsag
Hva gjelder «ukritisk kontaktsøgende» har jeg selv opplevd dette da jeg var på besøk i en dansk barnehave. Barnet var først naturlig sjenert men etter en kort stund kom det å satte seg på fanget mitt. Helt ut av det blå og noe som jeg konkluderte med var en søken etter nærhet og trygghet. Jeg finner dette illevarslende. Det gir signaler om at noe bør gjøres i forhold til barnet.
«Men det er vigtigt at huske, at børn reagerer forskelligt over for belastende faktorer i deres liv, fordi der også er beskyttende faktorer – både hos barnet selv og i dets omgivelser. Når barnet er udsat for belastninger, er det således i samspillet mellem, hvor sårbart barnet er, og hvilke beskyttende faktorer der er til stede i barnet, familien og netværket, der bliver bestemmende for barnets udvikling/udsathed».
Skal ta dette siste opp i et annet innlegg.
Min store svakhet er små barn som ikke kan forsvare seg mot dem barnet burde kunne stole på. Tilfeller med barn som blir utsatt for omsorgsvikt på syden-ferien er ikke unike. Vi har mange av oss - om ikke direkte kunnet mistenke at barna lider på grunn av foreldrenes alkoholvaner. Du ser barna alene ved bassengkanten i mange timer og spør deg hvor er mor og far? Barna ser kanskje ut til å greie seg forholdsvis godt. Men vi vet intuitivt at det er ikke første gang barnet opplever å være alene uten foreldre som er tilstede. I beste fall ligger mor og far under parasolen med skallebank; etter gårsdagens fest på en av sydens nattklubber. De er kanskje der ved bassenget, men de er ikke tilstede. De satser kanskje på at andre følger litt med for dem, hvilket man også gjør. For disse barna stikker seg ut.
I flere år har jeg nå forsøkt å komme til bunns i Barneloven som er kjent for å skulle ivareta «barnets beste». Det hevdes der at foreldrene er de nærmeste til å ta et ansvar for barna sine. Men at barna allerede i en alder av 7 år skal «høres». Når de fyller 12 år skal ikke bare barna høres men de har faktisk rettigheter. Ved en skillsmisse skal barnet kunne velge hvor de vil bo i tilfeller der barna blir en kasteball mellom foreldrene. Jus på dette området har endret seg opp gjennom årene. For 20 år siden var det populært å gi begge foreldrene rett til å bestemme hvor barna skulle være og hvordan samværsavtalen skulle være. Såkalte forstå-seg-påere mente at barna ikke hadde vondt av å flytte hver uke. Frem og tilbake som en pakke mellom mor og far. Og man kan mistenke at sårede fedre sto bak dette initiativet. Tyve år senere har man kommet til at dette var galt. Barna ble påført traumer. Det ble altfor slitsomt. Og ikke minst man tok ikke hensyn til at barn er lojale mot sine foreldre, noe som klart ble utnyttet.
Barn er lojale i mange år; inntil de med erfaring innser at noe er galt. På ett tidspunket gjør de opprør og da blir det ofte en stygg affære for både mor og far. Alle foreldre bør være oppmerksom på dette og slutte å være egoister.
Barneloven nevner ikke barnets forhold til eventuelle besteforeldre. Og tar du kontakt med Familievernkontoret for om mulig å få aksept for at du som mormor eller bestefar har mye å bidra med til barnets oppvekst, så faller disse organisasjonene ned på Barneloven og hva denne sier. Tiltross for at Barneloven er blitt endret flere ganger opp gjennom de seneste årene er besteforeldre fremdeles ikke inkludert i fokuset på «barnets beste».
I en by i Danmark har jeg tilfeldigvis kommet over en brosjyre som til min store forundring fokuserer i stikk motsatt retning enn hva man gjør i Norge. F eks anser man der at besteforeldre er en ressurs. Det fokuseres videre på at «mor» ikke lenger som en selvfølge skal være barnets eneste kontakt. Det fokuseres på det de kaller beskyttende faktor «i familien» og «i nærmiljøet».
F eks nevnes disse punktene:
• Megen opmærksom i .
de første leveår
• Positiv forældre-barn .
relation i tidlig barndom
• Forældrene er sammen .
om at opdrage barnet
• Flere omsorgspersoner
end moderen
• Gode sociale og .
økonomiske forhold
• Godt søskendeforhold
Om nærmiljøet/nettverket nevnes disse punktene:
• Positive relationer til .
bedsteforældre
• Adgang til støtte hos .
familie
• Tætte kammeratskabs-.
relationer
• Adgang til socialt netværk .
i nærmiljøet
• Adgang til råd og vejled-.
ning fra betydningsfulde
voksne, fx pædagoger og
lærere
• Adgang til ydre ressourcer
Allerede her ser man at foreldrenes rolle ikke lenger anses for ene og alene og ha betydning.
Hva gjelder risikofaktorer for barnet nevnes disse punktene:
• Stress og misbrug i .
graviditeten
• For tidlig fødsel – komplikationer
i forbindelse med
fødslen
• Manglende omsorg de
første levemåneder
• Lang adskillelse fra primær .
omsorgsperson inden for
de første leveår
Når det skal vurderes om barna forholder seg sundt til omgivelsene fokuseres på dette:
• ukritisk kontaktsøgende
• usædvanligt frygtsom, forstemt, forskræmt, bedrøvet
• trist, indelukket, apatisk
• mangler nysgerrighed og interesse for omgivelserne
• isolation – trækker sig fra børnefællesskabet, leger kun med meget yngre børn, eller bliver holdt udenfor af
andre
• manglende livsglæde og initiativ
• tager få initiativer til kontakt
• søvnproblemer, mareridt
• ikke alderssvarende vækst – vægt og højde – uden at der er organisk årsag
Hva gjelder «ukritisk kontaktsøgende» har jeg selv opplevd dette da jeg var på besøk i en dansk barnehave. Barnet var først naturlig sjenert men etter en kort stund kom det å satte seg på fanget mitt. Helt ut av det blå og noe som jeg konkluderte med var en søken etter nærhet og trygghet. Jeg finner dette illevarslende. Det gir signaler om at noe bør gjøres i forhold til barnet.
«Men det er vigtigt at huske, at børn reagerer forskelligt over for belastende faktorer i deres liv, fordi der også er beskyttende faktorer – både hos barnet selv og i dets omgivelser. Når barnet er udsat for belastninger, er det således i samspillet mellem, hvor sårbart barnet er, og hvilke beskyttende faktorer der er til stede i barnet, familien og netværket, der bliver bestemmende for barnets udvikling/udsathed».
Skal ta dette siste opp i et annet innlegg.
torsdag 26. august 2010
Skylappene kommer i flere farger; rosa er mest populært!
«Det er 99,78% mindre sjans for at en svenske begår et voldsbrott».
Det er valgtider i Sverige og der debatteres alt annet enn innvandring. Ett parti som ikke får delta er Sverigedemokraterna. Dette partiet er «rasistisk, nazistisk og innvandrings-fiendtlige». Ja faktisk blir partiet karakterisert på samme vis som vårt eget Fremskrittsparti. Forskjellen er at dette partiet som ligger langt over våre norske sperregrenser for å kunne delta i politikken ennå ikke har kommet seg så langt at de blir tatt på alvor av sine politiske kolleger. Selv statsministeren går med hue under armen og armen i bind.
I motsetning til Fremskrittspartiets og Carl I Hagens dengang fremtidsvyer som nå begynner å bli antikvariske siden han og en stor del av folket i mange mange år har kunnet bidra til å bekrefte påstander om et demografisk endret land - og som nå er ett parti som høyst sannsynlig vil sitte i regjering om tre år sammen med Høyre - eller alene (noe usikkert pr idag) – har Sverige og Sverigedemokraterna nå kun «nylig» våknet av dvalen. De møter en skremmende motstand der hjemmesidene deres blir hacket og valgteltene deres blir brent ned.
Det måtte x-antall «Rosengårder» (Malmø) og annet rusk og rask til for at noen etterhvert så at «noe måtte gjøres». Ta eksempelvis Sveriges voldtektstatistikk der man nå innrømmer at innvandrere generelt ligger på toppen. Og ikke bare i Sverige er dette et fakum men også her i Norge ligger «innvandrere» på toppen av statistikken. Alle overfallsvoldtekter i 2009 i Norge ble faktisk begått av innvandrere. Mange av disse ble begått av negre men også av irakere og da spesielt gjennom gruppevoldtekter.
Da jeg for 4-5 år siden overvar den såkalte «kurder-saken» i Lagmannsretten der 5-6 unge kurdere satt på tiltalebenken, gjorde den ikke bare inntrykk på meg men tanken om at dette var et engangseksempel som vi nordmenn aldri kom til å høre om igjen, var en nærliggende og bekvemmelig tanke. Det skulle vise seg at jeg dessverre tok feil. Gruppevoldtekter er blitt et fenomen i Norge og ofrene er nesten uten unntak norske, etniske unge jenter under 18 år.
Det er som sagt valgtider i Sverige om dagen og nå har også TV-medier bestemt seg for å ta tak i Sverigedemokraterna's påstander om at innvandringen på mange områder har slått feil. Om det er alle «Rosengårdene» rundt om i Sverige som har bidratt skal være usagt. Poenget er at det nå er begynt å ulme i det svenske folk. De beter seg riktignok som nordmenn flest har gjort i mange år i forhold til Frp, når de blir spurt offentlig eller privat om de sympatiserer med det «rasistiske, nazistiske og innvandrerfiendtlige» nye partiet. De svarer NEI.
-«Er du klar over at det begås fem ganger så mange voldtekter i Sverige som i Norge og Danmark tilsammen? Og at disse er begått av innvandrere»?
-«Det er mange fremmedfiendtlige i Sverige».
-«Er du ikke skremt over denne utviklingen»?
-«Vi trenger innvandrere i Sverige»
-«Kunne du tenke deg å flytte til Rosengård (i Malmø)"?
-«Jeg har ingen venner eller familie der».
-«Kjenner du noen innvandrere overhode»?
-«Nei, det bor ingen i min gård».
-«Kunne du tenke deg å gjøre en innsats for å bli kjent med en innvandrer»?
-«Jeg er veldig opptatt, med jobb, venner og familie».
-«Har du barn»?
-«Ja, to jenter på 5 og 9 år».
-«Hva tenker du om at disse snart er i en alder der du ikke lenger kan følge dem overalt»?
-«Når den tid kommer så er jeg sikker på at problemet med integreringen av innvandrere i Sverige er en saga blott».
Er du forøvrig en av dem som synes skylapper er fancy – så link deg for all del ikke inn på denne:
http://www.friatider.se/experten-sd-har-ratt-om-valdtakterna
Det er valgtider i Sverige og der debatteres alt annet enn innvandring. Ett parti som ikke får delta er Sverigedemokraterna. Dette partiet er «rasistisk, nazistisk og innvandrings-fiendtlige». Ja faktisk blir partiet karakterisert på samme vis som vårt eget Fremskrittsparti. Forskjellen er at dette partiet som ligger langt over våre norske sperregrenser for å kunne delta i politikken ennå ikke har kommet seg så langt at de blir tatt på alvor av sine politiske kolleger. Selv statsministeren går med hue under armen og armen i bind.
I motsetning til Fremskrittspartiets og Carl I Hagens dengang fremtidsvyer som nå begynner å bli antikvariske siden han og en stor del av folket i mange mange år har kunnet bidra til å bekrefte påstander om et demografisk endret land - og som nå er ett parti som høyst sannsynlig vil sitte i regjering om tre år sammen med Høyre - eller alene (noe usikkert pr idag) – har Sverige og Sverigedemokraterna nå kun «nylig» våknet av dvalen. De møter en skremmende motstand der hjemmesidene deres blir hacket og valgteltene deres blir brent ned.
Det måtte x-antall «Rosengårder» (Malmø) og annet rusk og rask til for at noen etterhvert så at «noe måtte gjøres». Ta eksempelvis Sveriges voldtektstatistikk der man nå innrømmer at innvandrere generelt ligger på toppen. Og ikke bare i Sverige er dette et fakum men også her i Norge ligger «innvandrere» på toppen av statistikken. Alle overfallsvoldtekter i 2009 i Norge ble faktisk begått av innvandrere. Mange av disse ble begått av negre men også av irakere og da spesielt gjennom gruppevoldtekter.
Da jeg for 4-5 år siden overvar den såkalte «kurder-saken» i Lagmannsretten der 5-6 unge kurdere satt på tiltalebenken, gjorde den ikke bare inntrykk på meg men tanken om at dette var et engangseksempel som vi nordmenn aldri kom til å høre om igjen, var en nærliggende og bekvemmelig tanke. Det skulle vise seg at jeg dessverre tok feil. Gruppevoldtekter er blitt et fenomen i Norge og ofrene er nesten uten unntak norske, etniske unge jenter under 18 år.
Det er som sagt valgtider i Sverige om dagen og nå har også TV-medier bestemt seg for å ta tak i Sverigedemokraterna's påstander om at innvandringen på mange områder har slått feil. Om det er alle «Rosengårdene» rundt om i Sverige som har bidratt skal være usagt. Poenget er at det nå er begynt å ulme i det svenske folk. De beter seg riktignok som nordmenn flest har gjort i mange år i forhold til Frp, når de blir spurt offentlig eller privat om de sympatiserer med det «rasistiske, nazistiske og innvandrerfiendtlige» nye partiet. De svarer NEI.
-«Er du klar over at det begås fem ganger så mange voldtekter i Sverige som i Norge og Danmark tilsammen? Og at disse er begått av innvandrere»?
-«Det er mange fremmedfiendtlige i Sverige».
-«Er du ikke skremt over denne utviklingen»?
-«Vi trenger innvandrere i Sverige»
-«Kunne du tenke deg å flytte til Rosengård (i Malmø)"?
-«Jeg har ingen venner eller familie der».
-«Kjenner du noen innvandrere overhode»?
-«Nei, det bor ingen i min gård».
-«Kunne du tenke deg å gjøre en innsats for å bli kjent med en innvandrer»?
-«Jeg er veldig opptatt, med jobb, venner og familie».
-«Har du barn»?
-«Ja, to jenter på 5 og 9 år».
-«Hva tenker du om at disse snart er i en alder der du ikke lenger kan følge dem overalt»?
-«Når den tid kommer så er jeg sikker på at problemet med integreringen av innvandrere i Sverige er en saga blott».
Er du forøvrig en av dem som synes skylapper er fancy – så link deg for all del ikke inn på denne:
http://www.friatider.se/experten-sd-har-ratt-om-valdtakterna
fredag 20. august 2010
De velger å leve i mørket
Lesingen av boka til Ed Husain; «Islamisten» nærmer seg slutten. Det har vært interessant om ikke akkurat fascinerende lesning om den unge gutten, som ender opp i samrøre med ekstreme islamister i øst-London. Vi aner en oppvakt og intelligent person som etter noen år fremstår som premie-eksemplet for muslimsk rotløs ungdom i England og som bare mer og etter som tiden går havner på de arabisk viddene bokstavelig talt.
De blir plukket opp i en sårbar alder for deretter og sluses inn i de forskjellige islamske retningene som alle har et mål for øye: etablere en islamsk stat. Ikke flere - men en universell. Der guden deres Allah skal herske. Har nevnt det før her og sier det gjerne igjen: Han hersker allerede! Denne verdens gud fremstilte seg for Jesus, Guds sønn allerede da han vandret rundt på jorden innen han oppfylte det som skulle frelse menneskeheten. Denne verdens gud er her allerede og kaoset blir bare mer og mer komplett.
Muslimen Ed lærer seg etterhvert arabisk og man burde da kunne regne med at han med sine intellektuelle evner ville være istand til å gjennomskue filosofien bak koranens budskap. Disse skjønnmalende uttrykkene han finner i koranen etter selv å ha tatt et oppgjør med den politiske siden av islam - gjør ham til en tanketom muslim som stadig søker etter ro i sjelen. Men tiltross for en søken etter mening surrer han seg bare ytterligere inn i disse skriftstedene som «profeten» har bidratt til i koranen via Muhammeds egenforståelse av jødisk og kristen litteratur. Og det tiltross for at vi vet at profeten aldri skrev ned ett eneste ord. Dette burde ha åpnet øynene til Ed som luller seg inn i skjønnmalende beskrivelser om en virkelighet bare forvirrede mennesker ønsker seg - a la 72 jomfruer og den slags tøv.
Denne alltid tilstedeværende skjønnmalingen av en profet som i følge historien var å regne som pedofil giftet seg som 50-åring med den 6 år gamle jentungen Aisha og gjorde henne gravid som 9-åring. Den samme profeten som muslimene holder for å være hellig masakerte ikke bare jøder men sin egen familie som etterhvert delte seg i to leire: sunni og shia-muslimer. Ikke til å undres over at det i Norge finnes flere ti-talls islamske organisasjoner som mottar statsstøtte hvert år. De har nemlig ingen felles tro. Denne verdens gud har vitterlig formørket deres sinn!
2. Kor. 4:4 -
De blir plukket opp i en sårbar alder for deretter og sluses inn i de forskjellige islamske retningene som alle har et mål for øye: etablere en islamsk stat. Ikke flere - men en universell. Der guden deres Allah skal herske. Har nevnt det før her og sier det gjerne igjen: Han hersker allerede! Denne verdens gud fremstilte seg for Jesus, Guds sønn allerede da han vandret rundt på jorden innen han oppfylte det som skulle frelse menneskeheten. Denne verdens gud er her allerede og kaoset blir bare mer og mer komplett.
Muslimen Ed lærer seg etterhvert arabisk og man burde da kunne regne med at han med sine intellektuelle evner ville være istand til å gjennomskue filosofien bak koranens budskap. Disse skjønnmalende uttrykkene han finner i koranen etter selv å ha tatt et oppgjør med den politiske siden av islam - gjør ham til en tanketom muslim som stadig søker etter ro i sjelen. Men tiltross for en søken etter mening surrer han seg bare ytterligere inn i disse skriftstedene som «profeten» har bidratt til i koranen via Muhammeds egenforståelse av jødisk og kristen litteratur. Og det tiltross for at vi vet at profeten aldri skrev ned ett eneste ord. Dette burde ha åpnet øynene til Ed som luller seg inn i skjønnmalende beskrivelser om en virkelighet bare forvirrede mennesker ønsker seg - a la 72 jomfruer og den slags tøv.
Denne alltid tilstedeværende skjønnmalingen av en profet som i følge historien var å regne som pedofil giftet seg som 50-åring med den 6 år gamle jentungen Aisha og gjorde henne gravid som 9-åring. Den samme profeten som muslimene holder for å være hellig masakerte ikke bare jøder men sin egen familie som etterhvert delte seg i to leire: sunni og shia-muslimer. Ikke til å undres over at det i Norge finnes flere ti-talls islamske organisasjoner som mottar statsstøtte hvert år. De har nemlig ingen felles tro. Denne verdens gud har vitterlig formørket deres sinn!
2. Kor. 4:4 -
torsdag 19. august 2010
Muslim og identitet
Hvis den amerikanske presidenten Barack Hussein Obama ønsket å være ærlig om sin religionstilknytning så hadde han stått frem og fortalt folket dette med overbevisende argumenter. Men så har han ikke til hensikt å gjøre. Hvilket er blitt et problem - ikke minst for hans egne borgere i USA; og det sågar både blant republikanere og demokrater. De vet simpelthen ikke hvor de har mannen!
Er fremdeles underveis med å lese boka til Ed Husain; «Islamisten». Jeg oppfatter ikke at Ed har vært ekstrem. Det jeg leser er en søkende ung gutt som hopper fra den ene islamske og ekstreme organisasjonen til den andre og som ender opp med å avstå fra sine tidligere ekstreme tanker om en verdensomspennende islamsk stat - til å bli en ung mann som søker ro i sjelen. Der Gud; den eneste sanne er hans mål.
Hva ville Ed sagt om Obamas forsøk på å lure «oss»? Hvordan oppfatter muslimen Ed Husain sin egen identitet? Han hevder han etter å ha endret kurs som tyveåring, undersøker verdens små og stor religioner men ender allikevel på islam som grunnlag for sin videre livsførsel. Konkluderer derfor med at hans muslimske opphav blir avgjørende.
Hussein B Obama har også et muslimsk opphav via sin egen kenyanske far. Han vokste dessuten opp i Indonesia. Og ikke minst han skiftet i voksen alder navn: fra et amerikansk klingende navn til et arabisk klingende navn: Barack Hussein Obama. Konvertitter gjør dette og Ed Husain forteller i boken sin om amerikanske imamer med navn som Gary, Barry og Edward o.l - som ved å forlate sin kristne opprinnelse går over til islam og endrer navn til Ali, Muhammed o.l.
Barry Soetero er Obamas tidligere navn. Moren var hvit og kristen av opprinnelse. Konklusjonen om at han skiftet navn når han ble gammel nok til å ta denne beslutningen på egen hånd er vel neppe «far fetched». Han erkjenner med dette valget sin tilknytning til islam og egen identitet.
Ed Husain er en ung mann som lar seg lede av ekstreme islamitiske organisasjoner i England som forøvrig ble og er arnested for disse arabisk, tilknyttede organisasjoner som yngler terrorister. Dette har pågått med Tony Blairs velsignelse. Noe som er fremkommet etter hans avgang. Og noe som islamister har benyttet seg av. Sånn sett har England gravd sin egen grav.
Hva gjelder Hussein Obama så er nå amerikanerne flest nå overbevist om at mannen er muslim. At dette i det hele tatt opptar amerikanere flest er et stor tankekors. Burde de ikke i det minste ha kjennskap til presidentens verdisett? Burde ikke det være et krav for å bli USA's president? Han sjonglerer med å vise frem kona og ungene foran et juletre den ene dagen for så å ønske muslimer «god ramadan» - den neste. Ikke bare en gang - men noe som kan se ut til å bli en innarbeidet vane. Han snakker såpass varmt om islam at det ikke er noen tvil vil altså mange mene. Han er til dags dato ennå ikke observert ved en kirke. Hvorfor ikke? Kan det være at han ønsker holde skjult hva angår hans egen tro? Og hvorfor det når USAs lovgivning er bygget på kristne, demokratiske verdier? Skammer han seg kanskje over å fremstå som en «vantro, kristen hund»?
Ed Husain fremstår troverdig i sin bok der han forteller oppriktig om sin frustrasjon som ung gutt i et mer og mer islamisert England. Og skal ha berøm for å kalle en spade for en spade. Det står det respekt av.
Barry Soetero ....eh....Hussein Obama fremtår som en løgner og en sjarlatan. En mann vi ikke vet hvor vi har. Det er verst for amerikanere, men USA har vært et rike vi ikke har kunnet overse. Er kanskje den tiden forbi? Som kristen er det fristende å spekulere i Åpenbaringsboken og dyrene der.
Er fremdeles underveis med å lese boka til Ed Husain; «Islamisten». Jeg oppfatter ikke at Ed har vært ekstrem. Det jeg leser er en søkende ung gutt som hopper fra den ene islamske og ekstreme organisasjonen til den andre og som ender opp med å avstå fra sine tidligere ekstreme tanker om en verdensomspennende islamsk stat - til å bli en ung mann som søker ro i sjelen. Der Gud; den eneste sanne er hans mål.
Hva ville Ed sagt om Obamas forsøk på å lure «oss»? Hvordan oppfatter muslimen Ed Husain sin egen identitet? Han hevder han etter å ha endret kurs som tyveåring, undersøker verdens små og stor religioner men ender allikevel på islam som grunnlag for sin videre livsførsel. Konkluderer derfor med at hans muslimske opphav blir avgjørende.
Hussein B Obama har også et muslimsk opphav via sin egen kenyanske far. Han vokste dessuten opp i Indonesia. Og ikke minst han skiftet i voksen alder navn: fra et amerikansk klingende navn til et arabisk klingende navn: Barack Hussein Obama. Konvertitter gjør dette og Ed Husain forteller i boken sin om amerikanske imamer med navn som Gary, Barry og Edward o.l - som ved å forlate sin kristne opprinnelse går over til islam og endrer navn til Ali, Muhammed o.l.
Barry Soetero er Obamas tidligere navn. Moren var hvit og kristen av opprinnelse. Konklusjonen om at han skiftet navn når han ble gammel nok til å ta denne beslutningen på egen hånd er vel neppe «far fetched». Han erkjenner med dette valget sin tilknytning til islam og egen identitet.
Ed Husain er en ung mann som lar seg lede av ekstreme islamitiske organisasjoner i England som forøvrig ble og er arnested for disse arabisk, tilknyttede organisasjoner som yngler terrorister. Dette har pågått med Tony Blairs velsignelse. Noe som er fremkommet etter hans avgang. Og noe som islamister har benyttet seg av. Sånn sett har England gravd sin egen grav.
Hva gjelder Hussein Obama så er nå amerikanerne flest nå overbevist om at mannen er muslim. At dette i det hele tatt opptar amerikanere flest er et stor tankekors. Burde de ikke i det minste ha kjennskap til presidentens verdisett? Burde ikke det være et krav for å bli USA's president? Han sjonglerer med å vise frem kona og ungene foran et juletre den ene dagen for så å ønske muslimer «god ramadan» - den neste. Ikke bare en gang - men noe som kan se ut til å bli en innarbeidet vane. Han snakker såpass varmt om islam at det ikke er noen tvil vil altså mange mene. Han er til dags dato ennå ikke observert ved en kirke. Hvorfor ikke? Kan det være at han ønsker holde skjult hva angår hans egen tro? Og hvorfor det når USAs lovgivning er bygget på kristne, demokratiske verdier? Skammer han seg kanskje over å fremstå som en «vantro, kristen hund»?
Ed Husain fremstår troverdig i sin bok der han forteller oppriktig om sin frustrasjon som ung gutt i et mer og mer islamisert England. Og skal ha berøm for å kalle en spade for en spade. Det står det respekt av.
Barry Soetero ....eh....Hussein Obama fremtår som en løgner og en sjarlatan. En mann vi ikke vet hvor vi har. Det er verst for amerikanere, men USA har vært et rike vi ikke har kunnet overse. Er kanskje den tiden forbi? Som kristen er det fristende å spekulere i Åpenbaringsboken og dyrene der.
onsdag 18. august 2010
Guden Allah har mange tilhengere i Norge
Dette er et lite knippe:
Islamic Preaching Institute - Statstilskudd 2009
Muslim Senter Furuset Oslo - Statstilskudd 2009
Det somaliske samarbeidssenteret i Norge ( DSSSN )
Islamic Cultural Centre Norway - Statstilskudd 2009
Al-Redha Islamic Center - Statstilskudd 2009
Anjuman-E-Hussaini, Norway - Statstilskudd 2009
Søndre Nordstrand Muslimske Senter - Statstilskudd 2009
Noor Islamsk Forening NIF - Statstilskudd 2009
Central Jamaat-e-Ahl-e-Sunnat Norway - Statstilskudd 2009
Center Rahma - Statstilskudd 2009
Badar Islamsk Kultursenter ( BIKS ) - Statstilskudd 2009
World Islamic Mission - Statstilskudd 2009
Dar-ul Uloom - Statstilskudd 2009
Islamic Solidarity Society - Statstilskudd 2009
Ghousia Muslim Society - Statstilskudd 2009
Tauheed Islamic Centre - Statstilskudd 2009
Den Islandske menighet - Statstilskudd 2009
Den Islamske Kurdiske foreningen - Statstilskudd 2009
Det islamske kultursenter i Oslo - Statstilskudd 2009
Disse får statstilskudd og livnærer seg dermed av norske skattepenger!
Islamic Preaching Institute - Statstilskudd 2009
Muslim Senter Furuset Oslo - Statstilskudd 2009
Det somaliske samarbeidssenteret i Norge ( DSSSN )
Islamic Cultural Centre Norway - Statstilskudd 2009
Al-Redha Islamic Center - Statstilskudd 2009
Anjuman-E-Hussaini, Norway - Statstilskudd 2009
Søndre Nordstrand Muslimske Senter - Statstilskudd 2009
Noor Islamsk Forening NIF - Statstilskudd 2009
Central Jamaat-e-Ahl-e-Sunnat Norway - Statstilskudd 2009
Center Rahma - Statstilskudd 2009
Badar Islamsk Kultursenter ( BIKS ) - Statstilskudd 2009
World Islamic Mission - Statstilskudd 2009
Dar-ul Uloom - Statstilskudd 2009
Islamic Solidarity Society - Statstilskudd 2009
Ghousia Muslim Society - Statstilskudd 2009
Tauheed Islamic Centre - Statstilskudd 2009
Den Islandske menighet - Statstilskudd 2009
Den Islamske Kurdiske foreningen - Statstilskudd 2009
Det islamske kultursenter i Oslo - Statstilskudd 2009
Disse får statstilskudd og livnærer seg dermed av norske skattepenger!
mandag 16. august 2010
Er barnet ditt i ansvarsfulle hender?
Ettersom jeg selv har hatt barn i barnehage burde jeg kanskje veie mine ord. Men det er heller aldri forsent å reflektere. Og foreldre med barn bør ikke glemme at den dagen du lar barna dine registrere i en barnehage så har du inngått en avtale du høyst sannsynlig ikke kjenner innholdet i. Det fordi man regner med at barnet der er i trygge hender. At dette ikke alltid er tilfelle og at barnet ditt er under påvirkning du kanskje ikke sympatiserer med bør du ikke feie under teppet. Og tenk litt over det dere som avleverer ungene tidlig om morgen og henter dem igjen sent på ettermiddagen. I løpet av den tiden har du vel unektlig mistet en god del av kontrollen med barnet ditt?
Det kan være mye å utsette på pedagogikken. Barnet ditt omgås andre barn og her har du så absolutt en utfordring siden du ikke har en anelse om hvilke omgivelser disse igjen lever under. Noen signaler får du når barnehagen stenger for dagen og du selv får tilbakemeldinger på godt og vondt. Fra barnet ditt! Selv følte jeg ikke at jeg hadde spesielle grunner til å reagere og var overbevist om at barna var i ansvarsfulle hender. Men vi ble jo kjent med Bjugn-saken. Som satte en støkk i mange foreldre. Men dette er nå mange år siden og tidene forandrer seg. På den ene og den andre måten.
For ikke så lenge siden var jeg på et møte i Vårt Lands regi. Skrev senere et innlegg her på bloggen: «Karen Pinholts lefling med oss». I den forbindelse vises til flg oppslag:
http://www.vl.no/samfunn/article22492.zrm
«En del av verden.» Det er stiftelsen Reform (Ressurssenter for menn) som har laget undervisningsmateriellet som så langt er blitt trykket i 1.500 eksemplarer. Regjeringen har støttet prosjektet med 150.000 kroner. Dette kommer i tillegg til de fire millionene som Reform mottar i årlig statsstøtte fra Barne- og likestillingsdepartementet.
Ambisjonen med prosjektet er å utvide barns kjønnsidentitet. Homofili skal innlemmes i barnehagens kunnskapsformidling. Seksuelt mangfold skal synliggjøres. Barn skal lære at det er normalt å ha homofile og lesbiske foreldre.
Eksempelsamlingen er en oppfølging av Stortingsmeldingen «Likestilling i barnehagen».
Det er snakk om hefter som skal fordeles i barnehagene i Norge - der ovenstående er signaler om hva som skjer bak ryggen din.
«Super-nanny» er et britisk reality TV-program om foreldre som strever med sine barns oppførsel. Når supernanny setter opp en alvorlig mine og smeller igjen lokket på lap-topen sin er det virkelig fare på ferde. Og man aner at foreldre som er plukket ut til å være med i disse programmene er valgt ut av myndighetene av ymse årsaker. De er samarbeidsvillige men man aner at det er lagt et visst press på dem. Noe vi antar når TV-kameraene avslører en oppførsel som kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på noen og enhver.
Når ungene i alderen 3- 6 år kaller foreldre «big fat ass-hole» eller «fucking dick», eller «I hate you and wish you were dead» - da tror jeg faktisk ikke at man kan skylde bare på barnehagen. Men at ungen din kommer hjem og banner er ikke noe nytt. Og siden barn vokser opp med andre barn hva enten det er i barnehagen eller i nabolaget vil de unektelig lære både det ene og det andre. Selv har jeg ikke hatt barn som banner. Og selv har jeg heller aldri ment at jeg har hatt behov for en Supernanny bare så det er sagt. Det jeg imidlertid har erfart er at representanter fra det sosialdemokratiske regime har jobbet med min tenåring på en svært lite konstruktiv måte. Og det langt innen jeg ved en tilfeldighet oppdaget at så var tilfelle. Ikke bare en gang!
Det kan være mye å utsette på pedagogikken. Barnet ditt omgås andre barn og her har du så absolutt en utfordring siden du ikke har en anelse om hvilke omgivelser disse igjen lever under. Noen signaler får du når barnehagen stenger for dagen og du selv får tilbakemeldinger på godt og vondt. Fra barnet ditt! Selv følte jeg ikke at jeg hadde spesielle grunner til å reagere og var overbevist om at barna var i ansvarsfulle hender. Men vi ble jo kjent med Bjugn-saken. Som satte en støkk i mange foreldre. Men dette er nå mange år siden og tidene forandrer seg. På den ene og den andre måten.
For ikke så lenge siden var jeg på et møte i Vårt Lands regi. Skrev senere et innlegg her på bloggen: «Karen Pinholts lefling med oss». I den forbindelse vises til flg oppslag:
http://www.vl.no/samfunn/article22492.zrm
«En del av verden.» Det er stiftelsen Reform (Ressurssenter for menn) som har laget undervisningsmateriellet som så langt er blitt trykket i 1.500 eksemplarer. Regjeringen har støttet prosjektet med 150.000 kroner. Dette kommer i tillegg til de fire millionene som Reform mottar i årlig statsstøtte fra Barne- og likestillingsdepartementet.
Ambisjonen med prosjektet er å utvide barns kjønnsidentitet. Homofili skal innlemmes i barnehagens kunnskapsformidling. Seksuelt mangfold skal synliggjøres. Barn skal lære at det er normalt å ha homofile og lesbiske foreldre.
Eksempelsamlingen er en oppfølging av Stortingsmeldingen «Likestilling i barnehagen».
Det er snakk om hefter som skal fordeles i barnehagene i Norge - der ovenstående er signaler om hva som skjer bak ryggen din.
«Super-nanny» er et britisk reality TV-program om foreldre som strever med sine barns oppførsel. Når supernanny setter opp en alvorlig mine og smeller igjen lokket på lap-topen sin er det virkelig fare på ferde. Og man aner at foreldre som er plukket ut til å være med i disse programmene er valgt ut av myndighetene av ymse årsaker. De er samarbeidsvillige men man aner at det er lagt et visst press på dem. Noe vi antar når TV-kameraene avslører en oppførsel som kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på noen og enhver.
Når ungene i alderen 3- 6 år kaller foreldre «big fat ass-hole» eller «fucking dick», eller «I hate you and wish you were dead» - da tror jeg faktisk ikke at man kan skylde bare på barnehagen. Men at ungen din kommer hjem og banner er ikke noe nytt. Og siden barn vokser opp med andre barn hva enten det er i barnehagen eller i nabolaget vil de unektelig lære både det ene og det andre. Selv har jeg ikke hatt barn som banner. Og selv har jeg heller aldri ment at jeg har hatt behov for en Supernanny bare så det er sagt. Det jeg imidlertid har erfart er at representanter fra det sosialdemokratiske regime har jobbet med min tenåring på en svært lite konstruktiv måte. Og det langt innen jeg ved en tilfeldighet oppdaget at så var tilfelle. Ikke bare en gang!
lørdag 14. august 2010
De skjuler hele kroppen for å tiltrekke mannen
Det tiltross for at jeg ikke har lest meg gjennom hele boka til Ed Husain; «Islamisten». Er jeg imidlertid fristet til allerede nå å kommentere de første hundre sidene. For det er interessant lesning og godt skrevet. Ed Husain; en indisk-pakistansk-engelsk ung gutt blir av bestefaren opplært i koranens allestedsværende surr. Eh... suraer. Denne boka er basert på skriftsteder fra Bibelen og jødenes bok. Vi som finner deres ideologi motbydelig bør innse at for mange muslimer er dette deres religion og deres forhold til guden Allah. - Som sagt mye surr!
Den unge mannen som går på skole i øst-London får sin skolering som barn sammen med etniske engelske og muslimske asiatiske barn uten dette evinnelige maset om særbehandling vi erfarer idag i norske skoler. Da han skal starte på ungdomsskolen vil imidlertid foreldrene som man oppfatter som moderate muslimer at sønnen skal begynne på en typisk gutteskole - noe som ikke er uvanlig i England. Det som er uvanlig er imidlertid det faktum at denne skolen som i mange skoledistrikter i Norge er en skole der majoriteten av elevene er muslimsk. Dette forstår vi skal få store konsekvenser for den unge Ed. Tiltross for at han bor 20 minutters gange fra vennenes moske velger han etterhvert å tilhøre denne i stedet for sin egen. Og man aner en ensom ungdom som er lett å lede. Til foreldrenes fortvilelse surrer han seg mer og mer inn i det som skal fremstå som en ekstrem sekt av islamister sånn vi etterhvert er blitt kjent med islam i Norge og resten av europa. Ed Husain blir bare mer og mer ekstrem etter som tiden går.
Hvor ekstrem har jeg foreløpig ingen anelse om da jeg knapt har lest de hundre første sidene av boka. Det som imidlertid fanger min interesse er at han selv til sin store undring gradvis innser at det han driver med og som også har gjort ham mer og mer fremmed overfor foreldrene har påvirket «søstrene» (i troen) som gradvis endrer karakter - og blir mer og mer avvisende mot sine «brødre». De endrer klesstil fra mini-skjørt og sminke til burka; hijab og niqab. Bilder vises her på siden. Disse jentene har den tiden deres brødre har brukt energi og tid på å islamisere og boykotte skolens disko-fester og dens sosiale liv vært i kontakt med en samling manlige muslimske lærde.
Ed Husain skriver: «Vi fikk høre at disse strebet etter å leve som de tidligere muslimene (på 700-tallet). Nå hevdet de at de hadde frigjort seg fra menn og ikke lenger ønsket å bli betraktet som sex-objekter». Med andre ord får man her i alle fall en forklaring på hvorfor unge jenter og kvinner i det moderne vest-europa nå kler seg pga muslimske menns trakassering og nedverdigende behandling av kvinner generelt - og spesielt fordi det er dette de er blitt oppdratt til. Guden deres som de kaller Allah har visstnok bestemt at kvinnene deres skal være sex-objekter som de kan behandle verre enn dyr.
Det som provoserte var at burka-jentene avviste sine muslimske brødre men flørtet vilt og sosialisert som før med sine jevn-aldrende ikke-muslimer.
Ed Husain skriver: Blant mange av brødrene fremsto nå burka-jentene nå som spesielt attraktive. Så attraktive at de vekket begjæret hos disse ungdommene som tidligere ikke hadde interessert seg vesentlig for jenter generelt. Han skriver: «Mange av mine medlemmer som tidligere ikke hadde brydd seg om kvinner ble nå hjelpeløst forelsket i disse – bare fordi de var helt tildekket»! «Og istedet for å be om stevnemøter, slik de pleide å gjøre – fridde de til dem»! «Begjæret etter å kunne kle av dem alt det overflødige var forferdelig»! Innrømmer Ed Husain.
Nu vel! – Nå er det nok mange som får seg en tankevekker eller to og siden vi er blitt så opptatt av den galskapen som de muslimske innvandrerne har pådyttet oss i et moderne, likestilt samfunn så er det enda større grunn til å være på vakt. For om det er et brudd på likestilling eller ei å bli pådyttet metervis med stoff; lange kjoler og hijab allerede som 2-åringer - så er det ikke til å komme bort fra at dette vi nå opplever som den rene skjære galskap – faktisk er å betrakte som akkurat det!
Den unge mannen som går på skole i øst-London får sin skolering som barn sammen med etniske engelske og muslimske asiatiske barn uten dette evinnelige maset om særbehandling vi erfarer idag i norske skoler. Da han skal starte på ungdomsskolen vil imidlertid foreldrene som man oppfatter som moderate muslimer at sønnen skal begynne på en typisk gutteskole - noe som ikke er uvanlig i England. Det som er uvanlig er imidlertid det faktum at denne skolen som i mange skoledistrikter i Norge er en skole der majoriteten av elevene er muslimsk. Dette forstår vi skal få store konsekvenser for den unge Ed. Tiltross for at han bor 20 minutters gange fra vennenes moske velger han etterhvert å tilhøre denne i stedet for sin egen. Og man aner en ensom ungdom som er lett å lede. Til foreldrenes fortvilelse surrer han seg mer og mer inn i det som skal fremstå som en ekstrem sekt av islamister sånn vi etterhvert er blitt kjent med islam i Norge og resten av europa. Ed Husain blir bare mer og mer ekstrem etter som tiden går.
Hvor ekstrem har jeg foreløpig ingen anelse om da jeg knapt har lest de hundre første sidene av boka. Det som imidlertid fanger min interesse er at han selv til sin store undring gradvis innser at det han driver med og som også har gjort ham mer og mer fremmed overfor foreldrene har påvirket «søstrene» (i troen) som gradvis endrer karakter - og blir mer og mer avvisende mot sine «brødre». De endrer klesstil fra mini-skjørt og sminke til burka; hijab og niqab. Bilder vises her på siden. Disse jentene har den tiden deres brødre har brukt energi og tid på å islamisere og boykotte skolens disko-fester og dens sosiale liv vært i kontakt med en samling manlige muslimske lærde.
Ed Husain skriver: «Vi fikk høre at disse strebet etter å leve som de tidligere muslimene (på 700-tallet). Nå hevdet de at de hadde frigjort seg fra menn og ikke lenger ønsket å bli betraktet som sex-objekter». Med andre ord får man her i alle fall en forklaring på hvorfor unge jenter og kvinner i det moderne vest-europa nå kler seg pga muslimske menns trakassering og nedverdigende behandling av kvinner generelt - og spesielt fordi det er dette de er blitt oppdratt til. Guden deres som de kaller Allah har visstnok bestemt at kvinnene deres skal være sex-objekter som de kan behandle verre enn dyr.
Det som provoserte var at burka-jentene avviste sine muslimske brødre men flørtet vilt og sosialisert som før med sine jevn-aldrende ikke-muslimer.
Ed Husain skriver: Blant mange av brødrene fremsto nå burka-jentene nå som spesielt attraktive. Så attraktive at de vekket begjæret hos disse ungdommene som tidligere ikke hadde interessert seg vesentlig for jenter generelt. Han skriver: «Mange av mine medlemmer som tidligere ikke hadde brydd seg om kvinner ble nå hjelpeløst forelsket i disse – bare fordi de var helt tildekket»! «Og istedet for å be om stevnemøter, slik de pleide å gjøre – fridde de til dem»! «Begjæret etter å kunne kle av dem alt det overflødige var forferdelig»! Innrømmer Ed Husain.
Nu vel! – Nå er det nok mange som får seg en tankevekker eller to og siden vi er blitt så opptatt av den galskapen som de muslimske innvandrerne har pådyttet oss i et moderne, likestilt samfunn så er det enda større grunn til å være på vakt. For om det er et brudd på likestilling eller ei å bli pådyttet metervis med stoff; lange kjoler og hijab allerede som 2-åringer - så er det ikke til å komme bort fra at dette vi nå opplever som den rene skjære galskap – faktisk er å betrakte som akkurat det!