Ser av dagens nyheter at elever ved en skole her i landet har gått videre med sin respektløse oppførsel - hva gjelder det de foretar seg på skolens område og nå utenfor. En lærer er utsatt for mobbing og hengt ut på Facebook.
Mye kan sies om denslags men utviklingen har skjedd gradvis med våre snillistiske politikere som ivrige pådrivere. Stadig nye reformer er utviklet i tråd med den venstreradikale ånd. Klasseformen ble oppløst; ungene har knapt en autoritet å forholde seg til; de flyter rundt på skolens område og er overlatt til egen læring eller med hjelp fra sine medelever. Den kristne kulturen har gradvis gått i oppløsning. Fra den dagen det ble bestemt at nå skulle ungene lære om absolutt alle religioner. Til at man for all del ikke måtte nevne Jesus verken i bordbønner eller andre bønner - men åpne for at Gud ikke bare er Gud, men også en som kalles Allah.
Da jeg for endel år siden var lærervikar i noen år med tids mellomrom, husker jeg godt en venn av meg sa følgende: «Hva du enn gjør – det første steget inn i et ukjent klasserom vil være avgjørende for hvordan du vil takle den tiden du har til rådighet». Min venn var dengang sersjant i det norske forsvar. Et så godt råd anser jeg; for det funket i alle de årene jeg liv-nærte meg som lærer. Jeg sier og skriver – jeg hadde aldri problemer med disiplin. Når det er sagt, er selvsagt ikke dette rådet det eneste løsenordet for orden i klasserommet. Vel så viktig var at jeg alltid var godt forberedt. Med andre ord ungene fikk aldri mulighet til å kjede seg. I friminuttene ble jeg bedre kjent med dem, når vi alle kunne slappe av.
Mange lærere er selvsagt ikke kompetente; hva enten de er vikarer eller utdannet på Lærerhøyskolen. Personlig mener jeg at din personlighet er avgjørende om du og elevene dine vil trives. Gir du uttrykk for usikkerhet er du solgt! Min yrkeskarriere er som poteten, og da jeg noen år senere og flere år eldre påtok meg oppgaven som lærervikar for barneskolen og ungdomskolen var mye forandret. Mine metoder ble straks notert av rektor. Klar beskjed: «Vi sender ikke ungene på gangen – lenger». Ikke at dette var noe problem i mine yngre år; jeg opprettholdt jo en viss disiplin. Men unger er unger og de suger opp alt som er nytt for dem. En dag eller muligens gradvis forsto de at alt var tillatt i klasserommet. Lærerne ble uglesett og skulle «tas» hvis de ikke fulgte opp den seneste «reformen». Ungene skulle ikke snakkes hardt til; alle skulle forstås ihjel.
Idag antar jeg at de fleste lærere er utbrent - og at skolehverdagen for mange er et rent helvete!
tirsdag 6. oktober 2009
mandag 5. oktober 2009
Rettssikkerhet i et «demokrati» som vårt?
Vi spør oss - etterhvert mange: «Hva skjer med dette landet vi i alle år har stolt på? Hva med rettssikkerhet? Finnes den; generelt sett? Hva med de oppnevnte råd og ombudsmenn? Er disse ment å ivareta våre interesser? Eller er de bare som staffasje å regne?
Spørsmålene kan bli uendelige - men jeg er igang og jeg har ikke til hensikt å slå meg til ro med det faktum at Forliksrådene rundt om i Norge er en flopp - og får fortsette med det! Som noen vil ha merket seg ble denne bloggen startet med bakgrunn i min egen erfaring med Forliksrådet i Oslo. Den erfaringen var surrealistisk mildt sagt og «klagen» kan leses her. Og som mange vil bite seg merke i så er den fremstilt med følelser. Jeg har tillatt meg å karakterisere FR's leder; de to andre sa ikke ett kvekk under «meklingen»!
I ettertid har jeg fått kontakt med andre som har hatt de samme erfaringene. Når de hører om mitt prosjekt; og la det være sagt: dette er et prosjekt jeg kommer til å fullføre! Men deres oppgitte hjertesukk av typen: «dette er som musikk i mine ører», «du kommer som gudegitt» - forteller meg at her har jeg et ansvar.
Min egen sak bør snart være ferdigbehandlet av fylkesmannen i Oslo, da tiden pr dags dato er i ferd med å renne ut. Ikke at jeg har store forhåpninger; men dessto bedre - det vil i så fall bare bekrefte mine inntrykk! Tilbakemeldingene fra Forliksrådene lyder på det samme i det store og det hele. Tydelig basert på standardsvar der de stiller seg konsekvent uforstående til klagene fra enkeltpersoner hva gjelder «arrogante, ufine, simple metoder» under mekling. Som får enhver som blir utsatt for denne «prøyssiske» behandlingen et inntrykk av å være hensatt til skremmende diktaturer. Og kanskje er vi på vei dit? Jeg har spurt meg om demokratiet vi har kjempet for, er på vei til å smuldres opp. Årets valg kan for mange fremstå som valgjuks; noe mange tenker men som ingen får satt fokus på - da mediene i den rette kommunistiske ånd bidrar på sitt utmerkede vis.
Derfor nøster jeg fremdeles og samler meg data jeg en dag skal bruke for alt det er verdt!
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/07/min-egen-surrealistiske-historie.html
Spørsmålene kan bli uendelige - men jeg er igang og jeg har ikke til hensikt å slå meg til ro med det faktum at Forliksrådene rundt om i Norge er en flopp - og får fortsette med det! Som noen vil ha merket seg ble denne bloggen startet med bakgrunn i min egen erfaring med Forliksrådet i Oslo. Den erfaringen var surrealistisk mildt sagt og «klagen» kan leses her. Og som mange vil bite seg merke i så er den fremstilt med følelser. Jeg har tillatt meg å karakterisere FR's leder; de to andre sa ikke ett kvekk under «meklingen»!
I ettertid har jeg fått kontakt med andre som har hatt de samme erfaringene. Når de hører om mitt prosjekt; og la det være sagt: dette er et prosjekt jeg kommer til å fullføre! Men deres oppgitte hjertesukk av typen: «dette er som musikk i mine ører», «du kommer som gudegitt» - forteller meg at her har jeg et ansvar.
Min egen sak bør snart være ferdigbehandlet av fylkesmannen i Oslo, da tiden pr dags dato er i ferd med å renne ut. Ikke at jeg har store forhåpninger; men dessto bedre - det vil i så fall bare bekrefte mine inntrykk! Tilbakemeldingene fra Forliksrådene lyder på det samme i det store og det hele. Tydelig basert på standardsvar der de stiller seg konsekvent uforstående til klagene fra enkeltpersoner hva gjelder «arrogante, ufine, simple metoder» under mekling. Som får enhver som blir utsatt for denne «prøyssiske» behandlingen et inntrykk av å være hensatt til skremmende diktaturer. Og kanskje er vi på vei dit? Jeg har spurt meg om demokratiet vi har kjempet for, er på vei til å smuldres opp. Årets valg kan for mange fremstå som valgjuks; noe mange tenker men som ingen får satt fokus på - da mediene i den rette kommunistiske ånd bidrar på sitt utmerkede vis.
Derfor nøster jeg fremdeles og samler meg data jeg en dag skal bruke for alt det er verdt!
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/07/min-egen-surrealistiske-historie.html
søndag 4. oktober 2009
Arrogante franskmenn og andre inntrykk
Mange nordmenn tar med seg flyttelasset og flytter for godt til Cote d'Azur. Hvilket er fullt forståelig. Og da spesielt i nærheten av Rivieraen og strendene. Og om ikke annet - så er i hvert fall de etterhvert så mange norske flyttfugler å regne som «frankofile»; for det er liksom noe ekstra fint å bo i Provence. Flere kjente personligheter har flyttet dit for godt, og andre igjen reiser tur/retur flere ganger i året.
Selv hadde jeg et lengre opphold i Frankrike for noen år siden lenger øst langs riviera-kysten. Men dette året valgte jeg Cannes som er et utmerket utgangspunkt for dagsbesøk lenger inn i landet. Og har du reist i Provence en gang, gjør du det gjerne igjen. Høsten kan være en flott tid innen stormene raser og strendene og restaurantene langs Croisetten «forsvinner» i havet. Dette skjer hvert år og det var et underlig skue å oppleve det frådende havets raseringer høsten 2008.
Å spasere i sanden langs den kjente gaten, er godt for kropp og sjel. Selvom de fleste tråkker asfalten på det brede fortauet som går langsmed denne gaten som starter ved Palais des Festivals et des Congrès - og som ble bygget i anledning «Cannes filmfestival» i 1949.
På en av de flotte, varme og solrike dagene i november gikk jeg som vanlig min daglige tur og endte bokstavelig oppe på den røde løperen som var lagt ut i forbindelse med en stor kongress i det omtalte Festival-palasset. Plassen utenfor krydde av menn i mørk dress, skjorte og slips; samt noen elegante kvinner i høyhælte sko iført det siste fra Dior eller Prada. Med andre ord; et flott skue!
Selv krysset jeg den sterkt traffikerte Croisetten for en kopp cafe au lait på baren jeg ofte hadde passert på mine handleturer, men aldri frekventert. Der i den solvarme kroken plasserte jeg meg på en høy barkrakk. Og som den utadvendte personen jeg er, tok jeg straks kontakt med to menn som snakket svensk seg imellom. Det er jo også noe rart dette med nærhetsfølelsen på et sted der man sitter så tett. For ikke å snakke om at jeg følte meg «hjemme» plutselig og ikke minst litt pratesyk.
Etter en lang tur på stranden skulle det smake godt med en fransk kaffe. Og derfor stusset jeg først på at den runde, lille franskmannen som tok bestilling av mine svenske naboer forsvant - uten engang å sende meg et blikk. Det er få bord utenfor denne baren og denne servitøren var den eneste å se. Den lille, runde kom etterhvert tilbake med mat og drikke; serverte svenskene og mumlet «bon appetit» innen han forsvant; fremdeles uten å ha ofret meg et blikk. Ettersom jeg hadde forsøkt meg med både tegn og lyd for å få oppmerksomhet, ble det noen pinlige øyeblikk der svenskene så på servitøren. Deretter på meg og så igjen på servitøren som var i ferd med å forsvinne inn i baren. Et høylydt «monsieur» fikk den lille runde til å stoppe på vei inn og returnere til svenskenes bord, der han ble gjort oppmerksom på at «madamen» gjerne ville bestille. Den lille runde himlet deretter med øynene, gjorde en feminin gest med den ene hånden og etter uttallige «oui, oui, madam» uten en eneste unnskyldning forøvrig, fikk han omsider gjort det han skulle.
Som enslig kvinne og turist i dette landet som er kjent som landet med «arrogante franskmenn», skal du være sterk for å stå imot den daglige, utfordrende trakkaseringen!
http://en.wikipedia.org/wiki/Palais_des_Festivals_et_des_Congr%C3%A8s
Selv hadde jeg et lengre opphold i Frankrike for noen år siden lenger øst langs riviera-kysten. Men dette året valgte jeg Cannes som er et utmerket utgangspunkt for dagsbesøk lenger inn i landet. Og har du reist i Provence en gang, gjør du det gjerne igjen. Høsten kan være en flott tid innen stormene raser og strendene og restaurantene langs Croisetten «forsvinner» i havet. Dette skjer hvert år og det var et underlig skue å oppleve det frådende havets raseringer høsten 2008.
Å spasere i sanden langs den kjente gaten, er godt for kropp og sjel. Selvom de fleste tråkker asfalten på det brede fortauet som går langsmed denne gaten som starter ved Palais des Festivals et des Congrès - og som ble bygget i anledning «Cannes filmfestival» i 1949.
På en av de flotte, varme og solrike dagene i november gikk jeg som vanlig min daglige tur og endte bokstavelig oppe på den røde løperen som var lagt ut i forbindelse med en stor kongress i det omtalte Festival-palasset. Plassen utenfor krydde av menn i mørk dress, skjorte og slips; samt noen elegante kvinner i høyhælte sko iført det siste fra Dior eller Prada. Med andre ord; et flott skue!
Selv krysset jeg den sterkt traffikerte Croisetten for en kopp cafe au lait på baren jeg ofte hadde passert på mine handleturer, men aldri frekventert. Der i den solvarme kroken plasserte jeg meg på en høy barkrakk. Og som den utadvendte personen jeg er, tok jeg straks kontakt med to menn som snakket svensk seg imellom. Det er jo også noe rart dette med nærhetsfølelsen på et sted der man sitter så tett. For ikke å snakke om at jeg følte meg «hjemme» plutselig og ikke minst litt pratesyk.
Etter en lang tur på stranden skulle det smake godt med en fransk kaffe. Og derfor stusset jeg først på at den runde, lille franskmannen som tok bestilling av mine svenske naboer forsvant - uten engang å sende meg et blikk. Det er få bord utenfor denne baren og denne servitøren var den eneste å se. Den lille, runde kom etterhvert tilbake med mat og drikke; serverte svenskene og mumlet «bon appetit» innen han forsvant; fremdeles uten å ha ofret meg et blikk. Ettersom jeg hadde forsøkt meg med både tegn og lyd for å få oppmerksomhet, ble det noen pinlige øyeblikk der svenskene så på servitøren. Deretter på meg og så igjen på servitøren som var i ferd med å forsvinne inn i baren. Et høylydt «monsieur» fikk den lille runde til å stoppe på vei inn og returnere til svenskenes bord, der han ble gjort oppmerksom på at «madamen» gjerne ville bestille. Den lille runde himlet deretter med øynene, gjorde en feminin gest med den ene hånden og etter uttallige «oui, oui, madam» uten en eneste unnskyldning forøvrig, fikk han omsider gjort det han skulle.
Som enslig kvinne og turist i dette landet som er kjent som landet med «arrogante franskmenn», skal du være sterk for å stå imot den daglige, utfordrende trakkaseringen!
http://en.wikipedia.org/wiki/Palais_des_Festivals_et_des_Congr%C3%A8s
lørdag 3. oktober 2009
If - av Rudyard Kipling
If you can keep your head when all about you
Are losing theirs and blaming it on you,
If you can trust yourself when all men doubt you,
But make allowance for their doubting too;
If you can wait and not be tired by waiting,
Or being lied about, don't deal in lies,
Or being hated, don't give way to hating,
And yet don't look too good, nor talk too wise:
If you can dream - and not make dreams your master;
If you can think - and not make thoughts your aim;
If you can meet with Triumph and Disaster
And treat those two impostors just the same;
If you can bear to hear the truth you've spoken
Twisted by knaves to make a trap for fools,
Or watch the things you gave your life to, broken,
And stoop and build 'em up with worn-out tools:
If you can make one heap of all your winnings
And risk it on one turn of pitch-and-toss,
And lose, and start again at your beginnings
And never breathe a word about your loss;
If you can force your heart and nerve and sinew
To serve your turn long after they are gone,
And so hold on when there is nothing in you
Except the Will which says to them: 'Hold on!'
If you can talk with crowds and keep your virtue,
' Or walk with Kings - nor lose the common touch,
if neither foes nor loving friends can hurt you,
If all men count with you, but none too much;
If you can fill the unforgiving minute
With sixty seconds' worth of distance run,
Yours is the Earth and everything that's in it,
And - which is more - you'll be a Man, my son!
http://www.youtube.com/watch?v=is-JCJCUy18&feature=related
Are losing theirs and blaming it on you,
If you can trust yourself when all men doubt you,
But make allowance for their doubting too;
If you can wait and not be tired by waiting,
Or being lied about, don't deal in lies,
Or being hated, don't give way to hating,
And yet don't look too good, nor talk too wise:
If you can dream - and not make dreams your master;
If you can think - and not make thoughts your aim;
If you can meet with Triumph and Disaster
And treat those two impostors just the same;
If you can bear to hear the truth you've spoken
Twisted by knaves to make a trap for fools,
Or watch the things you gave your life to, broken,
And stoop and build 'em up with worn-out tools:
If you can make one heap of all your winnings
And risk it on one turn of pitch-and-toss,
And lose, and start again at your beginnings
And never breathe a word about your loss;
If you can force your heart and nerve and sinew
To serve your turn long after they are gone,
And so hold on when there is nothing in you
Except the Will which says to them: 'Hold on!'
If you can talk with crowds and keep your virtue,
' Or walk with Kings - nor lose the common touch,
if neither foes nor loving friends can hurt you,
If all men count with you, but none too much;
If you can fill the unforgiving minute
With sixty seconds' worth of distance run,
Yours is the Earth and everything that's in it,
And - which is more - you'll be a Man, my son!
http://www.youtube.com/watch?v=is-JCJCUy18&feature=related
fredag 2. oktober 2009
Jødisk frykt og naive spørsmål?
- Er det din overbevisning at jøder i Europa frykter muslimene?
Spørmålet ble stilt til den østeriske historikeren Matti Bunzl på Litteraturhuset i Oslo for noen få uker siden.
- What a wonderful question, svarte den østeriske jøden med et sukk.
Man kunne merke at spørsmålet kom uventet på denne forholdsvis unge mannen, som i mer enn en time hadde samtalt med sosialantropologen Sindre Bangstad, representert av Høyskolen i Oslo.
Bunzl's reaksjon - etter å ha fordøyd spørsmålet og tydeligvis vurdert svaret: «Yes, I believe that jews in Europe are fearing the muslims»!
Litteraturhuset i Oslo har det siste året invitert publikum til mange foredrag, der jødenes forhold til muslimer har stått i fokus. Denne gangen var møtet satt uten den propaganderende eks-advokaten, pakistaneren og muslimen Abid Raja. Heller ikke mange muslimer å se denne kvelden. En ung kvinnelig, pakistansk representant utmerket seg forøvrig da hun stilte spørsmål til Bunzl om han hadde en forklaring på det faktum at muslimer i Norge og i Vesten forøvrig føler seg «uglesett». Hun hevdet hardnakket at muslimenes religion blir misforstått. Og at det finnes mange mennesker med fordomsfulle ideer om islam. Dette hadde ikke Bunzl et klart svar på, og mange følte vel også at spørsmålet var håpløst naivt.
Selv har Matti Bunzl flyttet til USA, og kunne nå fortelle oss at han priste Barack Obama. Noe som ikke overrasker, men noe jeg tror han vil komme til å angre på. Presidenten har tross alt vært på en omfattende "rock-and-roll-turne" i de muslimske land - og hevder dessuten til amerikanernes store undring at USA er muslimsk – i motsetning til et kristent land!
At jøder i Norge frykter et nytt holocaust er det ingen tvil om. Etter at den påståtte terroristen og pakistaneren Bhatti, som man ønsker sette i forvaring, skal ha skutt mot synagogen i Oslo for en tid tilbake, er vel ikke dette til å undre seg over.
«Den østerrisk-amerikanske antropologen og historikeren Matti Bunzl er professor ved University of Illinois-Urbana Campaign, og har levert sentrale faglige bidrag til debatten om islamofobi i det nye Europa, blant annet i form av boken Anti-semitism and Islamophobia: Hatreds Old and New in Europe (Prickly Paradigm Press, 2007)».
http://no.wikipedia.org/wiki/Holocaust
Spørmålet ble stilt til den østeriske historikeren Matti Bunzl på Litteraturhuset i Oslo for noen få uker siden.
- What a wonderful question, svarte den østeriske jøden med et sukk.
Man kunne merke at spørsmålet kom uventet på denne forholdsvis unge mannen, som i mer enn en time hadde samtalt med sosialantropologen Sindre Bangstad, representert av Høyskolen i Oslo.
Bunzl's reaksjon - etter å ha fordøyd spørsmålet og tydeligvis vurdert svaret: «Yes, I believe that jews in Europe are fearing the muslims»!
Litteraturhuset i Oslo har det siste året invitert publikum til mange foredrag, der jødenes forhold til muslimer har stått i fokus. Denne gangen var møtet satt uten den propaganderende eks-advokaten, pakistaneren og muslimen Abid Raja. Heller ikke mange muslimer å se denne kvelden. En ung kvinnelig, pakistansk representant utmerket seg forøvrig da hun stilte spørsmål til Bunzl om han hadde en forklaring på det faktum at muslimer i Norge og i Vesten forøvrig føler seg «uglesett». Hun hevdet hardnakket at muslimenes religion blir misforstått. Og at det finnes mange mennesker med fordomsfulle ideer om islam. Dette hadde ikke Bunzl et klart svar på, og mange følte vel også at spørsmålet var håpløst naivt.
Selv har Matti Bunzl flyttet til USA, og kunne nå fortelle oss at han priste Barack Obama. Noe som ikke overrasker, men noe jeg tror han vil komme til å angre på. Presidenten har tross alt vært på en omfattende "rock-and-roll-turne" i de muslimske land - og hevder dessuten til amerikanernes store undring at USA er muslimsk – i motsetning til et kristent land!
At jøder i Norge frykter et nytt holocaust er det ingen tvil om. Etter at den påståtte terroristen og pakistaneren Bhatti, som man ønsker sette i forvaring, skal ha skutt mot synagogen i Oslo for en tid tilbake, er vel ikke dette til å undre seg over.
«Den østerrisk-amerikanske antropologen og historikeren Matti Bunzl er professor ved University of Illinois-Urbana Campaign, og har levert sentrale faglige bidrag til debatten om islamofobi i det nye Europa, blant annet i form av boken Anti-semitism and Islamophobia: Hatreds Old and New in Europe (Prickly Paradigm Press, 2007)».
http://no.wikipedia.org/wiki/Holocaust
torsdag 1. oktober 2009
«Kvifor ikkje dra tebaks»?
Man undrer seg stadig mer over det faktum at vi nordmenn bruker så mye energi på disse folkegruppene som på død og liv vil bosette seg i Norge, men ikke ønsker å identifisere seg med oss. De kommer hit i hopetall, som økonomiske lykkesøkere fra langtvekkistan med kulturer som er så fjernt fra vår som overhode mulig. Og noe vi nok må regne med at de ønsker fortsette å identifisere seg med.
Vi har båtflyktninger som er blitt tatt vel imot fra Vietnam; et folkeslag som har bragt med seg en kultur de antagelig fortsetter å dyrke, selv etter mange år. Og vi har folkeslag boende her som er kommet hit på feil premisser som kun er ute etter å suge velferdskassa vår tom for ressurser. Noen folkegrupper er godt integrert, de snakker språket vårt; de jobber og betaler skatt (får vi håpe). Og ikke minst de bor blant oss nordmenn og lever sine liv uten for mye oppstuss. De er villig til å ta jobber mange av oss nordmenn ikke ønsker ta, eks vis vaskejobber. En sannhet med modifikasjoner forøvrig; da det er mange norske husmødre uten egen inntekt som kan tenke seg å ta en vaskejobb på skolen i nærheten - for å tjene noen kroner de kan bruke på seg selv. Og ærlig talt hva er så galt med å vaske? Husmødre gjør jo dette hver dag i de tusen hjem!
Så har vi altså disse folkegruppene som er så utrolig kreative at de organiserer seg i diverse menigheter og moskeer med forskjellige navn og uttrykk; tiltross for at det er den samme guden de tilber; en de kaller Allah. I Norge har vi også menigheter utenfor den norske kirke: Pinsevenner, Smiths venner, Jehovas vitner og andre. Men det begrenser seg til et fåtall selv om de er spredd rundt om i landet. I Oslo derimot har muslimene hundre-og-ørten forskjellige menigheter bare i denne byen. For ikke å snakke om alle disse «fritidsklubbene» som vi skattebetalere sørger for å holde liv i. Der de sannelig får dyrket sin kultur. Der ingen nordmann får sette sine ben. Der det opprettes aviser og annet trykk(ende)et materiale som sprer guffe mot nordmenn som de kaller rasister. Et ord som for lengst er utvannet og har null mening i dette landet.
Og derfor har noen kreative sjeler nå kommet på at ordet bør fornyes. Nå klandrer de nemlig AP for å være «ny-rasistisk». Og siden Frp nå fremstår som ganske så uskyldig etter at de har måttet trekke seg tilbake for å slikke sårene sine, så er nå AP utpekt som den nye syndebukken. Og altså det partiet som tilsynelatende har «adoptert» Frp's politikk. Så de ansvarlige for velferdskassa strør om seg med penger disse muslimske grupperingene, spesielt - kan nyte godt av - samtidig som de planlegger sin alderdom på muslimske gamlehjem; sykehjem, barnehager – og skoler rundt om i god-fjott-landet.
Jeg sier som Per-Willy: «Kvifor ikkje dra tebaks te landet dere æ fra»! (fritt oversatt)
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/09/det-finnes-alltids-en-gud-og-han-finns.html
Vi har båtflyktninger som er blitt tatt vel imot fra Vietnam; et folkeslag som har bragt med seg en kultur de antagelig fortsetter å dyrke, selv etter mange år. Og vi har folkeslag boende her som er kommet hit på feil premisser som kun er ute etter å suge velferdskassa vår tom for ressurser. Noen folkegrupper er godt integrert, de snakker språket vårt; de jobber og betaler skatt (får vi håpe). Og ikke minst de bor blant oss nordmenn og lever sine liv uten for mye oppstuss. De er villig til å ta jobber mange av oss nordmenn ikke ønsker ta, eks vis vaskejobber. En sannhet med modifikasjoner forøvrig; da det er mange norske husmødre uten egen inntekt som kan tenke seg å ta en vaskejobb på skolen i nærheten - for å tjene noen kroner de kan bruke på seg selv. Og ærlig talt hva er så galt med å vaske? Husmødre gjør jo dette hver dag i de tusen hjem!
Så har vi altså disse folkegruppene som er så utrolig kreative at de organiserer seg i diverse menigheter og moskeer med forskjellige navn og uttrykk; tiltross for at det er den samme guden de tilber; en de kaller Allah. I Norge har vi også menigheter utenfor den norske kirke: Pinsevenner, Smiths venner, Jehovas vitner og andre. Men det begrenser seg til et fåtall selv om de er spredd rundt om i landet. I Oslo derimot har muslimene hundre-og-ørten forskjellige menigheter bare i denne byen. For ikke å snakke om alle disse «fritidsklubbene» som vi skattebetalere sørger for å holde liv i. Der de sannelig får dyrket sin kultur. Der ingen nordmann får sette sine ben. Der det opprettes aviser og annet trykk(ende)et materiale som sprer guffe mot nordmenn som de kaller rasister. Et ord som for lengst er utvannet og har null mening i dette landet.
Og derfor har noen kreative sjeler nå kommet på at ordet bør fornyes. Nå klandrer de nemlig AP for å være «ny-rasistisk». Og siden Frp nå fremstår som ganske så uskyldig etter at de har måttet trekke seg tilbake for å slikke sårene sine, så er nå AP utpekt som den nye syndebukken. Og altså det partiet som tilsynelatende har «adoptert» Frp's politikk. Så de ansvarlige for velferdskassa strør om seg med penger disse muslimske grupperingene, spesielt - kan nyte godt av - samtidig som de planlegger sin alderdom på muslimske gamlehjem; sykehjem, barnehager – og skoler rundt om i god-fjott-landet.
Jeg sier som Per-Willy: «Kvifor ikkje dra tebaks te landet dere æ fra»! (fritt oversatt)
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/09/det-finnes-alltids-en-gud-og-han-finns.html
onsdag 30. september 2009
Går det mot diktatur?
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/07/min-egen-surrealistiske-historie.html
Hobbyjurister er ikke populære i Forliksrådene. Men døgeniktene blir tatt godt vare på! En «gammel» sak fra Forliksrådet i Trondheim beskriver det samme flere, samt undertegnede har beskrevet som blå-kopier av den behandlingen man får - og høyst sannsynlig vil fortsette å få om vi er så naive at vi innbiller oss at disse legmenn og - kvinner skal kunne bidra til å opprettholde rettssikkerheten.
Min tidligere omtalte sak resulterte i denne bloggen og jeg har undertiden fått kjennskap til saker som er forsøkt meglet i FR, fortrinnsvis i Oslo. Disse sakene kan hentes på Fylkesmannens offentlig journal. Da min egen sak ligger til behandling er jeg bare påventende. Konklusjonen kan jeg bare gjette meg til, men jeg trekker med bakgrunn i hva disse døgeniktene i FR rundt om i landet tydeligvis kan tillate seg – det blir at den energien jeg har lagt i min egen klage via Fylkesmannen er og vil forbli forgjeves.
I en sak som er referert i Adresseavisa i april 2007 skal FR's formann ha skrevet en lapp til sine medlemmer der det sto: «Hobbyjurister liker vi ikke». I tillegg skal de ha flirt og ledd og vitset seg mellom. Det ble så alvorlig at endog motpartens advokat påklaget dette.
Har sakset fra artiklen:
"Da Hartvik B skulle legge frem sine argumenter i forliksrådet i Trondheim, ble han avbrutt og latterliggjort av rådets formann.
Forliksrådsformann Oddgeir Langørgen ledet møtet på en måte som var fullstendig uakseptabelt. Vi ble hånet og latterliggjort og fikk ikke mulighet til å inngå et reelt forlik. Vi føler oss mobbet og trakassert, sier Hartvik og sønnen Lars B. De møtte i forliksrådet på vegne av Landsforeningen for Ryggmargsskadde."
Historien er ikke enestående. Våren 2005 omtalte Adresseavisen flere saker hvor misnøye og fortvilelse over oppførselen til Forliksrådsformann Oddgeir Langørgen var gjennomgående tema.
Historien er altså ikke enestående, og nå ber jeg ansvarlige myndigheter se nærmere på dette fenomenet som selv advokater karakteriserer som manglende rettssikkerhet!
Eller skal vi kanskje vende oss til først som sist - at dette landet gradvis endrer karakter til å bli et land vi ikke ønsker sammenligne oss med?
http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article842584.ece
Hobbyjurister er ikke populære i Forliksrådene. Men døgeniktene blir tatt godt vare på! En «gammel» sak fra Forliksrådet i Trondheim beskriver det samme flere, samt undertegnede har beskrevet som blå-kopier av den behandlingen man får - og høyst sannsynlig vil fortsette å få om vi er så naive at vi innbiller oss at disse legmenn og - kvinner skal kunne bidra til å opprettholde rettssikkerheten.
Min tidligere omtalte sak resulterte i denne bloggen og jeg har undertiden fått kjennskap til saker som er forsøkt meglet i FR, fortrinnsvis i Oslo. Disse sakene kan hentes på Fylkesmannens offentlig journal. Da min egen sak ligger til behandling er jeg bare påventende. Konklusjonen kan jeg bare gjette meg til, men jeg trekker med bakgrunn i hva disse døgeniktene i FR rundt om i landet tydeligvis kan tillate seg – det blir at den energien jeg har lagt i min egen klage via Fylkesmannen er og vil forbli forgjeves.
I en sak som er referert i Adresseavisa i april 2007 skal FR's formann ha skrevet en lapp til sine medlemmer der det sto: «Hobbyjurister liker vi ikke». I tillegg skal de ha flirt og ledd og vitset seg mellom. Det ble så alvorlig at endog motpartens advokat påklaget dette.
Har sakset fra artiklen:
"Da Hartvik B skulle legge frem sine argumenter i forliksrådet i Trondheim, ble han avbrutt og latterliggjort av rådets formann.
Forliksrådsformann Oddgeir Langørgen ledet møtet på en måte som var fullstendig uakseptabelt. Vi ble hånet og latterliggjort og fikk ikke mulighet til å inngå et reelt forlik. Vi føler oss mobbet og trakassert, sier Hartvik og sønnen Lars B. De møtte i forliksrådet på vegne av Landsforeningen for Ryggmargsskadde."
Historien er ikke enestående. Våren 2005 omtalte Adresseavisen flere saker hvor misnøye og fortvilelse over oppførselen til Forliksrådsformann Oddgeir Langørgen var gjennomgående tema.
Historien er altså ikke enestående, og nå ber jeg ansvarlige myndigheter se nærmere på dette fenomenet som selv advokater karakteriserer som manglende rettssikkerhet!
Eller skal vi kanskje vende oss til først som sist - at dette landet gradvis endrer karakter til å bli et land vi ikke ønsker sammenligne oss med?
http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article842584.ece
tirsdag 29. september 2009
"Do javla hvite fiskebolle"
Hvordan er det mulig å bli fornærmet over å høre at man har en sol-brun teint? Berlusconi, den italienske statsminister som stadig tråkker i salaten; det er så - han har da i det minste humor! Dette bildet av mannen som med et overveldende klart blikk forteller kona til USA's president hvor flott hun er - og attpåtil brun! Hvem kan ta seg nær av dette om ikke rasistene selv? Riktignok påstår Obama hardnakket at ingen har valgt ham fordi han er neger; og det vil vi vel tro på? Det er bare det at i USA blir han for tiden bare mer og mer upopulær. At norske medier tier om dette har vi etterhvert blitt vant til. Det var jo tross alt de norske mediene, som ved å legge sin elsk på denne sosialisten bidro til at han for mange ble et idol.
Men hva gjelder Berlusconi så kan mye sies om denne mannen. Men han er typisk italiensk. En typisk italiensk macho. Jeg vet; jeg har møtt dem på gater og torv; med eller uten familie. Italienere elsker «sua famiglia». Hver søndag staser de seg opp og viser seg frem for hverandre: mødre og bestemødre, onkler og tanter og alle de nusselige små svarthårede «bambinis».
Kommer du som turist inn dette bildet uforvarende, vil de stirre mistenksom på deg, og er du i tillegg en litt lurvete back-packer blir de enda mer mistenksomme. Men altså - italienske menn er menn jeg gjerne møter på gaten. De vil møte blikket ditt og alt vil fortelle deg at du er den vakreste kvinnen i verden. Jeg har selv møtt dem, men aller mest inntrykk gjorde det på gata i Oslo. For der møter man ikke mange menn, om noen - som viser deg den oppmerksomheten!
Så hvorfor bli så fornærmet om Berlusconi slenger litt med leppa? Jeg er overbevist om at han ikke gjør det av vond vilje. Tyrkere derimot – de er så ufine i sine møter med turister i sitt hjemland - at myndighetene på oppfordring fra turist-departementet nå har forbudt tyrkiske menn å kalle den hvite rase; kvinner og menn - «Javla hvite fiskeboller». Og det blir straks noe annet å henge seg opp i! Men ærlig talt - selvom jeg aldri vil ha noe behov for å bli turist i Tyrkia ville jeg mene at å bli kalt for en «javla fiskebolle» ville nok fått mitt elendige humør på gli.
Med forbehold forøvrig; hvis jeg ikke føler det truende!
Men hva gjelder Berlusconi så kan mye sies om denne mannen. Men han er typisk italiensk. En typisk italiensk macho. Jeg vet; jeg har møtt dem på gater og torv; med eller uten familie. Italienere elsker «sua famiglia». Hver søndag staser de seg opp og viser seg frem for hverandre: mødre og bestemødre, onkler og tanter og alle de nusselige små svarthårede «bambinis».
Kommer du som turist inn dette bildet uforvarende, vil de stirre mistenksom på deg, og er du i tillegg en litt lurvete back-packer blir de enda mer mistenksomme. Men altså - italienske menn er menn jeg gjerne møter på gaten. De vil møte blikket ditt og alt vil fortelle deg at du er den vakreste kvinnen i verden. Jeg har selv møtt dem, men aller mest inntrykk gjorde det på gata i Oslo. For der møter man ikke mange menn, om noen - som viser deg den oppmerksomheten!
Så hvorfor bli så fornærmet om Berlusconi slenger litt med leppa? Jeg er overbevist om at han ikke gjør det av vond vilje. Tyrkere derimot – de er så ufine i sine møter med turister i sitt hjemland - at myndighetene på oppfordring fra turist-departementet nå har forbudt tyrkiske menn å kalle den hvite rase; kvinner og menn - «Javla hvite fiskeboller». Og det blir straks noe annet å henge seg opp i! Men ærlig talt - selvom jeg aldri vil ha noe behov for å bli turist i Tyrkia ville jeg mene at å bli kalt for en «javla fiskebolle» ville nok fått mitt elendige humør på gli.
Med forbehold forøvrig; hvis jeg ikke føler det truende!
søndag 27. september 2009
Asylsøkere kjøper seg adresser
Det er slått fast i en fhv omdiskutert dom at politiet har rett til å se dine ID-papirer hvis de mener det er grunn til å be om det. Men hva om de selv har utstedt dette ID-papiret og vet eller antar at informasjonen er falsk?
Eks-representanten Chaudhry,SV som nå endelig er ute av Stortinget har i sommer stilt et spørsmål til Stortinget flg: «Hvor langt har arbeidet med å utstede ID-kort til asylsøkere og flyktninger kommet og når kan de forvente å få utstedt slike ID-kort»?
For et par år siden ble det stilt undrende spørsmål til det faktum at asylsøkere og flyktninger i Norge som avventer avgjørelse om asyl eller oppholdstillatelse kan få førerkort med 4 års varighet. Spørsmålet ble stilt av Per-Willy Amundsen, Frp med begrunnelse i det faktum at det frem til da var dette registreringsbeviset for asylsøkere utstedt av politiet, og ble akseptert som gyldig ID. Problemet er bare det at identiteten i mange tilfeller kan være oppdiktet.
Videre ble der stilt spørsmål ved det faktum at asylsøkeren når han fikk avslag ville kunne fortsette å bruke dette ID-beviset i andre tilfeller der det ble forventet. Bankene har visstnok hittil satt seg på bakbena og eks-representanten fra SV etterlyser altså nå et svar på når alle asylsøkere som har lovlig opphold i landet skal få utstedt et ID-kort med bilde, signatur og fødested.
Greit nok men hvordan skal man forsvare at asylsøkere som bor her og blir innvilget ikke bare oppholdstillatelse på feil premisser men i tillegg får et ID som man altså antar ikke er identisk med personen?
I Sverige ble det i Svenska Dagbladet i mars i år opplyst om at asylsøkere kjøper seg adresser. Og selvsagt er dette fenomenet også nådd Norge, og selvsagt noe media ikke har til hensikt å bry seg med. Som så mye annet de venstrevridde mediene i Norge ikke bryr seg med - av politisk korrekte grunner!
Men er det grunn, spør jeg meg til å mistenke norske myndigheter at de er blitt så slepphendte at de når de ikke makter komme seg gjennom asyl-søkerbunken på 20.000 rett og slett har begynt å forholde seg til at asylsøkere som ialle fall har en adresse utenfor asylmottaket og i tillegg også en jobb å vise til - at dette blir et argument for at ID-bevis nå utstedes i hytt og pine?
For det er en kjensgjerning at det er altfor lett for asylsøkere å få identifikasjonspapirer som førerkort og bankkort. Dette har PST-sjef Jørn Holme slått fast ved flere anledninger:
«Asylsøkere og flyktninger i Norge som avventer avgjørelse om asyl eller oppholdstillatelse kan få førerkort med 4 års varighet. Registreringsbevis for asylsøkere, utstedt av politiet på grunnlag av vedkommendes egne opplysninger, er hittil blitt akseptert som gyldig legitimasjonsbevis ved tildeling av førerkort. Denne praksisen gjør det mulig for personer med uavklart identitet å skaffe seg falsk legitimasjon. Om asylsøknaden blir avslått, vil asylsøkeren fortsatt kunne bruke førerkortet som falsk ID, ikke bare i Norge, men i resten av verden også"!
At alt dette og mer til koster oss skattebetalere flesk - kan man i allefall konstatere.
http://www.sveriges-television.com/svt/jsp/Crosslink.jsp?d=33538&a=1499250&lid=puff_1499250&lpos=rubrik
Eks-representanten Chaudhry,SV som nå endelig er ute av Stortinget har i sommer stilt et spørsmål til Stortinget flg: «Hvor langt har arbeidet med å utstede ID-kort til asylsøkere og flyktninger kommet og når kan de forvente å få utstedt slike ID-kort»?
For et par år siden ble det stilt undrende spørsmål til det faktum at asylsøkere og flyktninger i Norge som avventer avgjørelse om asyl eller oppholdstillatelse kan få førerkort med 4 års varighet. Spørsmålet ble stilt av Per-Willy Amundsen, Frp med begrunnelse i det faktum at det frem til da var dette registreringsbeviset for asylsøkere utstedt av politiet, og ble akseptert som gyldig ID. Problemet er bare det at identiteten i mange tilfeller kan være oppdiktet.
Videre ble der stilt spørsmål ved det faktum at asylsøkeren når han fikk avslag ville kunne fortsette å bruke dette ID-beviset i andre tilfeller der det ble forventet. Bankene har visstnok hittil satt seg på bakbena og eks-representanten fra SV etterlyser altså nå et svar på når alle asylsøkere som har lovlig opphold i landet skal få utstedt et ID-kort med bilde, signatur og fødested.
Greit nok men hvordan skal man forsvare at asylsøkere som bor her og blir innvilget ikke bare oppholdstillatelse på feil premisser men i tillegg får et ID som man altså antar ikke er identisk med personen?
I Sverige ble det i Svenska Dagbladet i mars i år opplyst om at asylsøkere kjøper seg adresser. Og selvsagt er dette fenomenet også nådd Norge, og selvsagt noe media ikke har til hensikt å bry seg med. Som så mye annet de venstrevridde mediene i Norge ikke bryr seg med - av politisk korrekte grunner!
Men er det grunn, spør jeg meg til å mistenke norske myndigheter at de er blitt så slepphendte at de når de ikke makter komme seg gjennom asyl-søkerbunken på 20.000 rett og slett har begynt å forholde seg til at asylsøkere som ialle fall har en adresse utenfor asylmottaket og i tillegg også en jobb å vise til - at dette blir et argument for at ID-bevis nå utstedes i hytt og pine?
For det er en kjensgjerning at det er altfor lett for asylsøkere å få identifikasjonspapirer som førerkort og bankkort. Dette har PST-sjef Jørn Holme slått fast ved flere anledninger:
«Asylsøkere og flyktninger i Norge som avventer avgjørelse om asyl eller oppholdstillatelse kan få førerkort med 4 års varighet. Registreringsbevis for asylsøkere, utstedt av politiet på grunnlag av vedkommendes egne opplysninger, er hittil blitt akseptert som gyldig legitimasjonsbevis ved tildeling av førerkort. Denne praksisen gjør det mulig for personer med uavklart identitet å skaffe seg falsk legitimasjon. Om asylsøknaden blir avslått, vil asylsøkeren fortsatt kunne bruke førerkortet som falsk ID, ikke bare i Norge, men i resten av verden også"!
At alt dette og mer til koster oss skattebetalere flesk - kan man i allefall konstatere.
http://www.sveriges-television.com/svt/jsp/Crosslink.jsp?d=33538&a=1499250&lid=puff_1499250&lpos=rubrik
lørdag 26. september 2009
«Sirkus Pakistan» i Oslo Tingrett
En dag i Tingretten for noen år siden skulle få tankene på gli. Og en historie jeg ikke glemmer så lett. Jeg hadde startet dagen som frivillig vitnestøtte og ble spurt om jeg kunne møte som hjelpeverge for en ungdom under 15 år. Han hadde ingen i familien som var villig til dette, og derfor falt oppgaven på meg og noe jeg der og da fant interessant.
Det ble en seanse jeg ikke skulle glemme så lett. To langbord i rettssalen der 6-7 ungdommer under 18 år var representert med hver sin advokat; de fleste 13-15 åringer. Dommerpanelet var representert av en kvinnelig fagdommer og to legdommere som vanlig er. Har fulgt med på flere straffesaker som har gått for retten de siste årene og en av de mest fascinerende var saken mot den påståtte terroristen Bhatti. En annen sak var saken mot en gjeng med drosjesvindlere; pakistanske og afrikanske sådanne.
Denne gangen skulle jeg ha rollen som verge for en av de mange tiltalte, pakistanske ungene som satt på tiltalebenken. Å være verge betyr ikke noe annet enn at jeg skal følge med på at saker og ting går tilnærmet normalt for seg. Sier tilnærmet da dette jeg skulle få oppleve de neste dagene gjorde ekstremt inntrykk på meg.
Der satt disse ungene med hver sin advokat. Publikum var deres nærmeste venner og venninner. Siden dette var midt i skoletida er det forøvrig grunn til å reflektere over at de var der og ikke på skolebenken. Men publikum hadde de, disse ungene som var tiltalt for ran av skoleelever rundt om i Oslo-regionen. Ikke nødvendigvis i de tiltaltes nærmiljø; neida, slett ikke! Men barneranere er de og under den enkeltes tilståelse om en kan kalle det det; det var vel heller advokatens stødige retorikk som sto for forklaringene - ble det flirt og ledd høyt over hva de hadde prestert ved å slå ned sine jevnaldrende på åpen gate midt på dagen.
Ungene satt der og flirte og lo til hverandre. De sendte flittig sms'er til hverandre og gudene vet hvem. Plutselig var det en som våknet til liv og spurte rett ut dommern om «han kunne få gå på do». Hvilket han fikk tiltross for flere pauser undertiden. Det som fulgte i kjølvannet av dette spesielle utspillet kan beskrives som et sirkus. Da ungen måtte passere sine venner publikum var det en som så sitt snitt til å sparke ben under ham så han tryna og skled - til sine venners store forlystelse. Lattern satt løst som det heter og ingen stoppet dem. Jo, en gang i blant fikk de litt små-kjeft av representanten for «fru justisia», men ikke akkurat noe å bli skremt av. Siden dette opptrinnet ble så populært skulle snart alle de tiltalte føle trang til å gå på do - og dermed hadde de det gående.
Nicolai Sennels; en dansk psykolog har skrevet en bok om sine erfaringer blant kriminelle muslimer over mange år. Har ikke lest den ennå, kun utdrag av boka der det fokuseres på det faktum at straffene er vanvittig lave og at unger som bedriver grov kriminalitet så små som 10 åringer, de betraktes ikke som kriminelle før de er 15 år. Med andre ord har de et langt rulleblad innen de når den kriminelle lav-alder. Og så erfarne at skrittet inn i de ofte omtalte gjengene er korte og enkle.
Forøvrig skal innrømmes at jeg etter tre dager tok en bløff og sørget for å frita meg fra rollen som hjelpe-verge for denne gjengen av drittunger. Og et sirkus jeg strengt tatt har mer glede av i teltet til omreisende sirkus som Arnardo og andre. Men opplevelsen i fra Tingretten i Oslo dengang for noen år siden har jeg fremdeles friskt i minnet.
Det ble en seanse jeg ikke skulle glemme så lett. To langbord i rettssalen der 6-7 ungdommer under 18 år var representert med hver sin advokat; de fleste 13-15 åringer. Dommerpanelet var representert av en kvinnelig fagdommer og to legdommere som vanlig er. Har fulgt med på flere straffesaker som har gått for retten de siste årene og en av de mest fascinerende var saken mot den påståtte terroristen Bhatti. En annen sak var saken mot en gjeng med drosjesvindlere; pakistanske og afrikanske sådanne.
Denne gangen skulle jeg ha rollen som verge for en av de mange tiltalte, pakistanske ungene som satt på tiltalebenken. Å være verge betyr ikke noe annet enn at jeg skal følge med på at saker og ting går tilnærmet normalt for seg. Sier tilnærmet da dette jeg skulle få oppleve de neste dagene gjorde ekstremt inntrykk på meg.
Der satt disse ungene med hver sin advokat. Publikum var deres nærmeste venner og venninner. Siden dette var midt i skoletida er det forøvrig grunn til å reflektere over at de var der og ikke på skolebenken. Men publikum hadde de, disse ungene som var tiltalt for ran av skoleelever rundt om i Oslo-regionen. Ikke nødvendigvis i de tiltaltes nærmiljø; neida, slett ikke! Men barneranere er de og under den enkeltes tilståelse om en kan kalle det det; det var vel heller advokatens stødige retorikk som sto for forklaringene - ble det flirt og ledd høyt over hva de hadde prestert ved å slå ned sine jevnaldrende på åpen gate midt på dagen.
Ungene satt der og flirte og lo til hverandre. De sendte flittig sms'er til hverandre og gudene vet hvem. Plutselig var det en som våknet til liv og spurte rett ut dommern om «han kunne få gå på do». Hvilket han fikk tiltross for flere pauser undertiden. Det som fulgte i kjølvannet av dette spesielle utspillet kan beskrives som et sirkus. Da ungen måtte passere sine venner publikum var det en som så sitt snitt til å sparke ben under ham så han tryna og skled - til sine venners store forlystelse. Lattern satt løst som det heter og ingen stoppet dem. Jo, en gang i blant fikk de litt små-kjeft av representanten for «fru justisia», men ikke akkurat noe å bli skremt av. Siden dette opptrinnet ble så populært skulle snart alle de tiltalte føle trang til å gå på do - og dermed hadde de det gående.
Nicolai Sennels; en dansk psykolog har skrevet en bok om sine erfaringer blant kriminelle muslimer over mange år. Har ikke lest den ennå, kun utdrag av boka der det fokuseres på det faktum at straffene er vanvittig lave og at unger som bedriver grov kriminalitet så små som 10 åringer, de betraktes ikke som kriminelle før de er 15 år. Med andre ord har de et langt rulleblad innen de når den kriminelle lav-alder. Og så erfarne at skrittet inn i de ofte omtalte gjengene er korte og enkle.
Forøvrig skal innrømmes at jeg etter tre dager tok en bløff og sørget for å frita meg fra rollen som hjelpe-verge for denne gjengen av drittunger. Og et sirkus jeg strengt tatt har mer glede av i teltet til omreisende sirkus som Arnardo og andre. Men opplevelsen i fra Tingretten i Oslo dengang for noen år siden har jeg fremdeles friskt i minnet.
fredag 25. september 2009
Bare et tidsspørsmål innen velferdskassa er tom!
I 2010 blir ikke norskundervisning for s.k. asylsøkere, som har fått bosettingtillatelse i kommunen lenger gratis.
Mens derimot disse som ikke forlater landet, men blir boende på asylmottakene – disse blir nå tilgodesett av staten med NOK 16.200,- per person for å lære seg norsk! Samt disse som ennå ikke er vurdert. Ungene deres blir prioritert inn i de barnehageplassene, som Jens har stilt til disposisjon med eller uten personale, riktignok - og de litt eldre og voksne skal nå tildeles en sum hver av vår velferdskasse for å lære seg et språk, de fleste av oss håper de aldri får bruk for.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Utdanningsavdelingen, viser til Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) rundskriv 05/09 som blant annet omhandler norskopplæring for asylsøkere i mottak.
Dette iflg IMDI – Integrerings- og mangfoldsdirektoratet som nevnt her.
Det er jo ikke pent å banne men ikke dessto mindre gjør dette meg ganske forbannet. Nitten s.k. asylsøkere er i hht Fylkesmannen i en sak tilgodesett med NOK 307.800,- fra det s.k. Integreringsdirektoratet. Med andre ord her gjelder ikke kun disse som har fått opphold i landet og som skal hjelpes til integrering, men også disse som baner seg vei inn i landet vårt og påstår at de er forfulgt i hjemlandet. Og som attpåtil kommer hit med et kriminelt rulleblad de selv har opprettet dengang de kastet ID-papirene i en eller annen dass ved Svinesund.
La meg ytterligere tilføye hva Fylkesmannen i Oslo, som har bevilget disse pengene fra vår velferdskasse sier om «målet» for denne forkastelige ordningen:
Målet med tilskuddet er at asylsøkere skal tilegne seg basisferdigheter i norsk slik at de kan kommunisere på enkelt norsk i mottaket og i lokalmiljøet.
Eller for den saken skyld når de skal i butikken for å handle halalslaktede høner!
La oss dermed anta at i norske asylmottak vil det bli sittende 15.000 bare i år 2009. Med minimale regneferdigheter kan da hvem som helst regne seg til at den summen vi skattebetalere må ut med, er sier og skriver – NOK to-hundreogførtitre-millioner! For et norsk-kurs!
Og dette uten at disse menneskene engang har fått søknadene sine behandlet! For ikke å snakke om at vi vet at hver og en får NOK 100,- dagen til mat (minst). Noe som utgjør NOK en-million-femhundre-tusen . Og sånn kan vi faktisk gradvis regne oss til hva det koster den norske stat, les: Ola og Kari-skattebetalere, å drive med u-hjelp på hjemmebane!
Men skal du spekulere som privatperson er det jo bare å åpne ett eller annet nedlagt småbruk og søke om driftspenger og tilskuddet kommer prompte fra de enkelte fylkesmennene uten at du trenger å bekymre deg om verken drift eller resultat. Går det hele i dass er det vi skattebetalere som går konkurs.
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/09/asylskere-eller-turister.html
Mens derimot disse som ikke forlater landet, men blir boende på asylmottakene – disse blir nå tilgodesett av staten med NOK 16.200,- per person for å lære seg norsk! Samt disse som ennå ikke er vurdert. Ungene deres blir prioritert inn i de barnehageplassene, som Jens har stilt til disposisjon med eller uten personale, riktignok - og de litt eldre og voksne skal nå tildeles en sum hver av vår velferdskasse for å lære seg et språk, de fleste av oss håper de aldri får bruk for.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Utdanningsavdelingen, viser til Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) rundskriv 05/09 som blant annet omhandler norskopplæring for asylsøkere i mottak.
Dette iflg IMDI – Integrerings- og mangfoldsdirektoratet som nevnt her.
Det er jo ikke pent å banne men ikke dessto mindre gjør dette meg ganske forbannet. Nitten s.k. asylsøkere er i hht Fylkesmannen i en sak tilgodesett med NOK 307.800,- fra det s.k. Integreringsdirektoratet. Med andre ord her gjelder ikke kun disse som har fått opphold i landet og som skal hjelpes til integrering, men også disse som baner seg vei inn i landet vårt og påstår at de er forfulgt i hjemlandet. Og som attpåtil kommer hit med et kriminelt rulleblad de selv har opprettet dengang de kastet ID-papirene i en eller annen dass ved Svinesund.
La meg ytterligere tilføye hva Fylkesmannen i Oslo, som har bevilget disse pengene fra vår velferdskasse sier om «målet» for denne forkastelige ordningen:
Målet med tilskuddet er at asylsøkere skal tilegne seg basisferdigheter i norsk slik at de kan kommunisere på enkelt norsk i mottaket og i lokalmiljøet.
Eller for den saken skyld når de skal i butikken for å handle halalslaktede høner!
La oss dermed anta at i norske asylmottak vil det bli sittende 15.000 bare i år 2009. Med minimale regneferdigheter kan da hvem som helst regne seg til at den summen vi skattebetalere må ut med, er sier og skriver – NOK to-hundreogførtitre-millioner! For et norsk-kurs!
Og dette uten at disse menneskene engang har fått søknadene sine behandlet! For ikke å snakke om at vi vet at hver og en får NOK 100,- dagen til mat (minst). Noe som utgjør NOK en-million-femhundre-tusen . Og sånn kan vi faktisk gradvis regne oss til hva det koster den norske stat, les: Ola og Kari-skattebetalere, å drive med u-hjelp på hjemmebane!
Men skal du spekulere som privatperson er det jo bare å åpne ett eller annet nedlagt småbruk og søke om driftspenger og tilskuddet kommer prompte fra de enkelte fylkesmennene uten at du trenger å bekymre deg om verken drift eller resultat. Går det hele i dass er det vi skattebetalere som går konkurs.
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/09/asylskere-eller-turister.html
torsdag 24. september 2009
«Kristin» - en novelle
Kristin het hun og lo da hun ble født. Noe hun fortsatte med. I ungdomsårene var hun jenta som fikk alle med seg; på noe gærnt. «Kom igjen'a jenter», kaklet Kristin, og alle mors verste barn diltet etter. «La oss finne på no' sprell»!, sa Kristin. Og sprell ble det. I klasserommet satt hun konsekvent bakerst i rommet; som regel bak den feteste jenta. Der fortsatte Kristin å gjøre sine sprell. Hun tegnet og fortalte bak ryggen på den feteste jenta i klassen, og ingen andre enn de nærmeste i klanen til Kristin visste noe om hva hun holdt på med; i alle fall ikke lærern.
Det gikk som det måtte gå; Kristin ble klassens leder. Hun hadde flust med venninner og alle var de av den rampete sorten. De strekene de ikke fant på i skoletida, det tok de igjen nede i byen på kveldstid. Der det var nok av oppsnasne ungdommer over og under minste-alder. Alle hadde de det felles; de var i opposisjon! Til alt men aller helst til det vedtatte. Det beste-borgerlige og «det verste som finnes», i følge Kristin. «Når jeg blir enda gamlere skal jeg suge livs-skiten ut av dem», var Kristins mantra. Ingen skulle få slippe unna, om den jenta fikk bestemme. I allefall ikke de med fete lommebøker eller de som så vellykkede ut.
Jenta ble eldre, men slett ikke «voksen» av den grunn. Hun utviklet hersketeknikker og fliret ble stadig bredere. Hun satte seg mål og det er ikke å kimse av. Den noe usikre jenta tiltross for det selvsikre kroppsspråket, ble etterhvert en selvsikker dame med stor makt. Og den rikeste mannen i landet sa om henne at «hun vet ikke hva hun driver med, stakkars». Nedsettende kan man hevde, men slett ikke noe Kristin ble lei seg for. Er det noe som trigger den dama så er det rampete og oppsnasne folk Kristin kan bryne seg på.
Det gikk som det måtte gå; Kristin ble klassens leder. Hun hadde flust med venninner og alle var de av den rampete sorten. De strekene de ikke fant på i skoletida, det tok de igjen nede i byen på kveldstid. Der det var nok av oppsnasne ungdommer over og under minste-alder. Alle hadde de det felles; de var i opposisjon! Til alt men aller helst til det vedtatte. Det beste-borgerlige og «det verste som finnes», i følge Kristin. «Når jeg blir enda gamlere skal jeg suge livs-skiten ut av dem», var Kristins mantra. Ingen skulle få slippe unna, om den jenta fikk bestemme. I allefall ikke de med fete lommebøker eller de som så vellykkede ut.
Jenta ble eldre, men slett ikke «voksen» av den grunn. Hun utviklet hersketeknikker og fliret ble stadig bredere. Hun satte seg mål og det er ikke å kimse av. Den noe usikre jenta tiltross for det selvsikre kroppsspråket, ble etterhvert en selvsikker dame med stor makt. Og den rikeste mannen i landet sa om henne at «hun vet ikke hva hun driver med, stakkars». Nedsettende kan man hevde, men slett ikke noe Kristin ble lei seg for. Er det noe som trigger den dama så er det rampete og oppsnasne folk Kristin kan bryne seg på.
onsdag 23. september 2009
«Erna» - en novelle
Der borte - like under vinduet til lærerværelset, står ei trinn, lita jente på 8-9 år. Hun beveger seg sjelden utenfor sitt trygge revir - der hun vet at frøken både kan se og høre det som skjer - der ute i skolegården. Det er alltid liv og røre og unger skriker og skratter høylydt som unger flest i den aldern. De leker sisten med hverandre; guttene og jentene, og hver gang en av guttene får tak i en av jentene så hyler jenta av opphisselse.
Den trinne lille jenta der borte ved lærerværelset har ikke noe særlig lyst til å være med på leken og i hvertfall ikke når de hopper strikk. Hun blir så fort trøtt og varm. «Erna, bli med da»! De andre jentene i klassen vil gjerne ha med seg Erna, men Erna rister på hodet og smiler sitt underfundige smil. Hun har ikke lyst til å delta; det er så lett at noen dytter borti henne; spesielt de bråkete guttene; og de ler så de griner hver gang Erna faller om og blir liggende. Da kaller de henne for tjukka! Derfor blir Erna alltid stående for seg selv i frikvarteret og betrakte de andre med misunnelse og stoisk ro. Når det ringer inn til time, tar hun hånden til frøken, og de går sammen inn i klasserommet.
Lille, trinne Erna ble til store trinne Erna; giftet seg og fikk barn. Men har aldri glemt de tidlige årene på barneskolen. De årene hun helst vil glemme. De årene hun ikke ble sett. Hun ble aldri mobbet i den forstand at hun gråt seg i søvn om kvelden, og hun hadde en god venninne på gymnaset, Trine som hun kunne betro seg til. De var som tvillinger og mange trodde de var søstre. Spesielt fordi de begge var rundere enn gjennomsnittet. Men Erna var og er fremdeles en enslig svale. Hun stoler ikke på noen; bare mannen sin. Han gir henne råd; trygge råd som ingen utfordrer; ikke engang Erna.
Erna har alltid hørt av andre at hun bør «handle»; ikke bare snakke. Og idag taler hun varmt om dette men ingen tar henne på alvor. I allefall ikke Dagfinn; han syns Erna er dum. Erna forstår ikke dette. Hun har da ikke lovet Dagfinn noe som helst; han må ha misforstått, sier Erna. «Jeg lover aldri noe jeg ikke kan holde», hevder hun hardnakket. Og noe hun har gjort i alle år – helt fra de ensomme skoledagene da frøken var hennes nærmeste alliert. For en ting lærte Erna dengang og det var at skulle hun få være venn med alle så måtte hun tilpasse seg.
Og det vet Erna - og derfor blir hun sittende.
Den trinne lille jenta der borte ved lærerværelset har ikke noe særlig lyst til å være med på leken og i hvertfall ikke når de hopper strikk. Hun blir så fort trøtt og varm. «Erna, bli med da»! De andre jentene i klassen vil gjerne ha med seg Erna, men Erna rister på hodet og smiler sitt underfundige smil. Hun har ikke lyst til å delta; det er så lett at noen dytter borti henne; spesielt de bråkete guttene; og de ler så de griner hver gang Erna faller om og blir liggende. Da kaller de henne for tjukka! Derfor blir Erna alltid stående for seg selv i frikvarteret og betrakte de andre med misunnelse og stoisk ro. Når det ringer inn til time, tar hun hånden til frøken, og de går sammen inn i klasserommet.
Lille, trinne Erna ble til store trinne Erna; giftet seg og fikk barn. Men har aldri glemt de tidlige årene på barneskolen. De årene hun helst vil glemme. De årene hun ikke ble sett. Hun ble aldri mobbet i den forstand at hun gråt seg i søvn om kvelden, og hun hadde en god venninne på gymnaset, Trine som hun kunne betro seg til. De var som tvillinger og mange trodde de var søstre. Spesielt fordi de begge var rundere enn gjennomsnittet. Men Erna var og er fremdeles en enslig svale. Hun stoler ikke på noen; bare mannen sin. Han gir henne råd; trygge råd som ingen utfordrer; ikke engang Erna.
Erna har alltid hørt av andre at hun bør «handle»; ikke bare snakke. Og idag taler hun varmt om dette men ingen tar henne på alvor. I allefall ikke Dagfinn; han syns Erna er dum. Erna forstår ikke dette. Hun har da ikke lovet Dagfinn noe som helst; han må ha misforstått, sier Erna. «Jeg lover aldri noe jeg ikke kan holde», hevder hun hardnakket. Og noe hun har gjort i alle år – helt fra de ensomme skoledagene da frøken var hennes nærmeste alliert. For en ting lærte Erna dengang og det var at skulle hun få være venn med alle så måtte hun tilpasse seg.
Og det vet Erna - og derfor blir hun sittende.
mandag 21. september 2009
What else is new?
Home Office told: 'Don't eat in front of Muslims during Ramadan'
Home Office staff have been warned not to eat in front of their Muslim colleagues during the month of Ramadan.
http://www.telegraph.co.uk/news/newstopics/religion/6211542/Home-Office-told-Dont-eat-in-front-of-Muslims-during-Ramadan.html
Ha en fortsatt god dag!
Home Office staff have been warned not to eat in front of their Muslim colleagues during the month of Ramadan.
http://www.telegraph.co.uk/news/newstopics/religion/6211542/Home-Office-told-Dont-eat-in-front-of-Muslims-during-Ramadan.html
Ha en fortsatt god dag!
Hvordan har det seg – Jens Stoltenberg?
«Arbeiderpartiets Marit Nybakk, Jan Bøhler og Khalid Mahmood er de eneste politikerne i Oslo som ble strøket av flere enn 2000 velgere hver ved årets Stortingsvalg».
Dette går den sosialistiske kanalen ARK ut med få dager etter at valgresultatet er offentliggjort. De ønsker vel å fremstå som en kanal for folk flest, selvom vi har gjennomskuet den tidligere «folkekanalen» for lengst.
At muslimen Mahmood er strøket mange ganger er ikke spesielt oppsiktsvekkende og noe vi bør være spesiellt opptatt av da vi ikke har noe behov for at islamister skal styre landet vårt. Og muslimer burde ikke være så engstelig for at de ikke blir representert. Men det norske folk har med strykninger av de få muslimene: Afshan Rafiq, H - Mazyar Keshvari, Frp - Akhtar Chaudhry, SV signalisert det vi nordmenn har reflektert over de siste 4 årene; integrer dere og hold dere unna den norske regjering!
At det for det muslimske miljøet skal være så viktig å sitte i regjering og storting vitner om manglende tillit til det norske folk. Dette burde de ta konsekvensen av ved å flytte tilbake til hjemlandene sine, les: Pakistan. For hvor er representantene med buddhistisk ideologi? Driver de og peser om deltagelse og innblanding i vår politikk? Jeg har i allefall ikke hørt noe om det! Har du?
Det jeg imidlertid reagerer mest på er at Frp tilsynelatende fikk så lav oppslutning; under 23%! Kan vi her allikevel tillate oss å insinuere «ugler i mosen»? NRK gjorde et forsøk på å være objektive og fokuserte spesielt på Jan Bøhler som den mest «upopulære» i AP, og en av dem som fikk mest strykninger. Dette kanskje fordi Bøhler er på vei ut av skapet som ihuga Frp-sympatisør? Mye taler for det. Og det blir man ikke populær av! Men kanskje var dette utspillet et forsøk på å få fokuset over på noe annet enn mulige konspirasjonsteorier?
Hva vet jeg, men ser vi nærmere på tabellen over de som var mest «upopulære» så – voila – her dukker sannelig statsministeren opp på 4. plass av 8 upopulære - deriblant muslimen Hadia Tajik; nok et «utenlandsk» navn.
Jens statsminister var da temmelig sjølgod i enhver sammenheng under debattene og ikke var han spesielt ofte ute med politiske løfter heller. Akkurat som sist i 2005; altså ikke oppsiktsvekkende. Det kunne nesten virke som om han mente at han satt ganske så trygt og at den fascionable boligen ved Slottsparken slett ikke var en midlertdig bolig sånn sett.
Vel, jeg antar at Frp' s aller største prosjekt fremover blir å få endret denne udemokratiske Valgloven, som uten tvil har påvirket sluttresultatet for 2009. Og får de ikke til dette så tar jeg det for gitt at Jens kan selge boligen på Nordberg og registrere seg hos Folkeregisteret med ny adresse de neste 8 årene - og at «sofapartiet» høyst sannsynlig blir det største ved neste korsvei i 2013.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.6780851
Dette går den sosialistiske kanalen ARK ut med få dager etter at valgresultatet er offentliggjort. De ønsker vel å fremstå som en kanal for folk flest, selvom vi har gjennomskuet den tidligere «folkekanalen» for lengst.
At muslimen Mahmood er strøket mange ganger er ikke spesielt oppsiktsvekkende og noe vi bør være spesiellt opptatt av da vi ikke har noe behov for at islamister skal styre landet vårt. Og muslimer burde ikke være så engstelig for at de ikke blir representert. Men det norske folk har med strykninger av de få muslimene: Afshan Rafiq, H - Mazyar Keshvari, Frp - Akhtar Chaudhry, SV signalisert det vi nordmenn har reflektert over de siste 4 årene; integrer dere og hold dere unna den norske regjering!
At det for det muslimske miljøet skal være så viktig å sitte i regjering og storting vitner om manglende tillit til det norske folk. Dette burde de ta konsekvensen av ved å flytte tilbake til hjemlandene sine, les: Pakistan. For hvor er representantene med buddhistisk ideologi? Driver de og peser om deltagelse og innblanding i vår politikk? Jeg har i allefall ikke hørt noe om det! Har du?
Det jeg imidlertid reagerer mest på er at Frp tilsynelatende fikk så lav oppslutning; under 23%! Kan vi her allikevel tillate oss å insinuere «ugler i mosen»? NRK gjorde et forsøk på å være objektive og fokuserte spesielt på Jan Bøhler som den mest «upopulære» i AP, og en av dem som fikk mest strykninger. Dette kanskje fordi Bøhler er på vei ut av skapet som ihuga Frp-sympatisør? Mye taler for det. Og det blir man ikke populær av! Men kanskje var dette utspillet et forsøk på å få fokuset over på noe annet enn mulige konspirasjonsteorier?
Hva vet jeg, men ser vi nærmere på tabellen over de som var mest «upopulære» så – voila – her dukker sannelig statsministeren opp på 4. plass av 8 upopulære - deriblant muslimen Hadia Tajik; nok et «utenlandsk» navn.
Jens statsminister var da temmelig sjølgod i enhver sammenheng under debattene og ikke var han spesielt ofte ute med politiske løfter heller. Akkurat som sist i 2005; altså ikke oppsiktsvekkende. Det kunne nesten virke som om han mente at han satt ganske så trygt og at den fascionable boligen ved Slottsparken slett ikke var en midlertdig bolig sånn sett.
Vel, jeg antar at Frp' s aller største prosjekt fremover blir å få endret denne udemokratiske Valgloven, som uten tvil har påvirket sluttresultatet for 2009. Og får de ikke til dette så tar jeg det for gitt at Jens kan selge boligen på Nordberg og registrere seg hos Folkeregisteret med ny adresse de neste 8 årene - og at «sofapartiet» høyst sannsynlig blir det største ved neste korsvei i 2013.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.6780851
søndag 20. september 2009
Dårlig gjort, Frp!
Er vi blitt brukt av partiet, vi som har frontet Frp's politikk og skrytt lederen Siv Jensen opp i skyene? Jeg spør meg i allefall etter at jeg er blitt utestengt fra den hjemmesiden hun annonserte i vinter; Sivs Facebook. Antagelig var jeg en av hennes første tilhengere og har bidratt på forskjellig vis til at deres saker er blitt presentert med henvisninger til kilder som støtter politikken deres.
Men når jeg spiller med åpne kort og velger å være ærlig i debatten som har fulgt i kjølvannet av «fjesboka» og stiller spørsmål ved det faktum at Jøran Kallmyr, Frp gikk ut og annonserte sin sympati med muslimske kvinners krav på å bade i heldekkende plagg i kommunens badebasseng. Eller når jeg svarte en lesbisk kvinne som ville ha svar på hvordan Frp ville forholde seg til den nye ektskapsloven hvis de kom i posisjon etter valget? Da får jeg smekk over lanken som svir; i alle fall litt.
Rådgiver Tone Liljeroth slettet et av mine innlegg og forklarte dette i mail til meg med flg:
«FrP er ikke mot homofile generelt, men har sagt nei til ekteskapsloven og homofiles rett til adopsjon og assistert befruktning. Det er en viktig forskjell.»
Da jeg viste til at det var dette budskapet jeg sendte til vedk spørsmålstiller, men med andre ord svarte Liljeroth at jeg «valgte å misforstå henne». Mitt budskap ble ikke oppfattet nedlatende av spm stiller, da jeg i ettertid hadde en hyggelig dialog med vedkommende som oppfattet Lilejeroth retorikk som et så fullgodt svar at hun valgte å ikke gi sin stemme til Frp.
Selv henviste jeg Liljeroth til mitt innlegg her om døgeniktene i det offentlige rom, og dette kan muligens ha utløst et sinne som fikk henne til å slette meg som kommentator på Sivs fjesbok. Men dette finner jeg barnslig og oppsiktsvekkende da jeg mente jeg har og hadde den samme oppfatningen av partiets ideologi – liberalisme. Men med Liljeroths sensurering så fremstår nå partiet med en politisk referanse til styresett vi helst ikke vil sammenligne oss med.
Min mail til generalsekretær Geir Mo om en uttalelse er ikke blitt besvart.
Men når jeg spiller med åpne kort og velger å være ærlig i debatten som har fulgt i kjølvannet av «fjesboka» og stiller spørsmål ved det faktum at Jøran Kallmyr, Frp gikk ut og annonserte sin sympati med muslimske kvinners krav på å bade i heldekkende plagg i kommunens badebasseng. Eller når jeg svarte en lesbisk kvinne som ville ha svar på hvordan Frp ville forholde seg til den nye ektskapsloven hvis de kom i posisjon etter valget? Da får jeg smekk over lanken som svir; i alle fall litt.
Rådgiver Tone Liljeroth slettet et av mine innlegg og forklarte dette i mail til meg med flg:
«FrP er ikke mot homofile generelt, men har sagt nei til ekteskapsloven og homofiles rett til adopsjon og assistert befruktning. Det er en viktig forskjell.»
Da jeg viste til at det var dette budskapet jeg sendte til vedk spørsmålstiller, men med andre ord svarte Liljeroth at jeg «valgte å misforstå henne». Mitt budskap ble ikke oppfattet nedlatende av spm stiller, da jeg i ettertid hadde en hyggelig dialog med vedkommende som oppfattet Lilejeroth retorikk som et så fullgodt svar at hun valgte å ikke gi sin stemme til Frp.
Selv henviste jeg Liljeroth til mitt innlegg her om døgeniktene i det offentlige rom, og dette kan muligens ha utløst et sinne som fikk henne til å slette meg som kommentator på Sivs fjesbok. Men dette finner jeg barnslig og oppsiktsvekkende da jeg mente jeg har og hadde den samme oppfatningen av partiets ideologi – liberalisme. Men med Liljeroths sensurering så fremstår nå partiet med en politisk referanse til styresett vi helst ikke vil sammenligne oss med.
Min mail til generalsekretær Geir Mo om en uttalelse er ikke blitt besvart.
lørdag 19. september 2009
Har du et usedvanlig stort ego?
Hva er narsissisme? Denne diagnosen som vi mener kjennetegner mennesker som har et usedvanlig stort ego. Historien om Narsissus er vel ikke alle kjent med, men den handler kort fortalt om han som oppdaget speilbildet av seg selv i et stille vann og falt i staver over hva han oppdaget; seg selv.
La meg først slå fast at jeg er ikke ekspert på faget psykologi; jeg har kun ett års studier på Blindern bak meg. Men finner du en utdannet psykolog som kjenner til denne diagnosen, som har stor likhet med psykopati – så er du mildest talt heldig. Ja heldig, fordi mennesker med denne diagnosen etterlater seg mange ulykkelige ofre i kjølvannet.
Å komme ut for en narsissist eller en psykopat er en surrealistisk opplevelse som går over år hvis det er ditt eget familiemedlem. Ofrene får altså ingen hjelp og har stort sett ingen andre å betro seg til enn «foreningen for psykopatiofre». Dette er det flere grunner til. Psykopaten gjør ikke alle til ofre; i allefall ikke mange samtidig. Men i nære forhold der ofret har blottlagt sine såre og svake sider er det bare peace-of-cake for psykopaten å holde trakasseringen gående. Hvis dette gjelder den som verken kan eller finner at den løsningen er god for alle parter - at han/hun «løper» fra psykopaten. For det eneste rådet ofrene tilbys er nemlig det: løp så fort du kan, eller la deg gradvis ødelegges. For ødeleggende er det! Et offer vil gradvis miste lysten til å leve, mister enhver gnist av initiativ - og ender vel de fleste ensomme og misforstått.
Narsissisten er nemlig en meget sjarmerende person; både kvinner og menn kan ha denne personlighetsforstyrrelsen. Han/hun er dyktig på å manipulere og mangler empati; evne til «å føle med andre mennesker».
De senere års forskning, empiri og teori legger nå til grunn en todeling av narsissistisk personlighetsforstyrrelse: Overt Narcissism og Covert Narcissism. Om dette kan du lese på Wikipedia. Og her fremstår den sistnevnte typen personlighet som sårbar, sensitiv og stadig på utkikk etter kritikk.
Ser ingen grunn til å belære leserne ytterligere, som kan lese seg til denne diagnosen, som forøvrig ikke finnes i det europeiske diagnosesystemet ICD, men derimot i det amerikanske diagnosesystemet DSM («Narcissistic Personality Disorder»).
Skal heller ikke gå inn på de begge typene av narsissisme, kun den som mange nok har vært i nærkontakt med; Covert Narcissism. Nå hevdes det at det i alle mennesker bør finnes en aldri så liten narsissist og at vi imotsatt fall forblir selvutslettende - og det er ikke sundt.
Det finnes en sjekkliste utarbeidet for deg og meg der vi kan teste oss ut, en liste det er tvilsomt at psykopaten vil teste ut, da psykopaten overhode ikke har noen feil, iflg ham selv. Jeg trykker derfor sjekk-listen for «covert narcissism»:
1. Jeg kan bli helt oppslukt av å tenke på personlige ting, min helse, karriere og mitt forhold til andre.
2. Jeg blir lett såret av kritikk eller sårende bemerkninger fra andre.
3. Når jeg kommer inn i et rom føler jeg meg ofte selvfokuserende og føler at andre ser på meg.
4. Jeg liker ikke å dele æren for egne bragder med andre.
5. Jeg føler jeg har nok bekymringer om jeg ikke skal bekymre meg om andre også.
6. Jeg føler mitt temperament skiller seg fra andre.
7. Jeg tolker ofte andres bemerkninger på en personlig måte.
8. Jeg blir ofte opptatt ev egne interesser og glemmer andres tilstedeværelse.
9. Jeg misliker grupper, med mindre jeg vet jeg blir akseptert av minst en av de tilstedeværende.
10.Jeg føler meg brydd når andre menesker kommer til meg med sine problemer og ber om min tid og sympati.
Denne skalaen kan du bruke:
1= usant, helt uenig
2= utypisk
3= nøytral
4= typisk
5= sant, helt enig
La meg først slå fast at jeg er ikke ekspert på faget psykologi; jeg har kun ett års studier på Blindern bak meg. Men finner du en utdannet psykolog som kjenner til denne diagnosen, som har stor likhet med psykopati – så er du mildest talt heldig. Ja heldig, fordi mennesker med denne diagnosen etterlater seg mange ulykkelige ofre i kjølvannet.
Å komme ut for en narsissist eller en psykopat er en surrealistisk opplevelse som går over år hvis det er ditt eget familiemedlem. Ofrene får altså ingen hjelp og har stort sett ingen andre å betro seg til enn «foreningen for psykopatiofre». Dette er det flere grunner til. Psykopaten gjør ikke alle til ofre; i allefall ikke mange samtidig. Men i nære forhold der ofret har blottlagt sine såre og svake sider er det bare peace-of-cake for psykopaten å holde trakasseringen gående. Hvis dette gjelder den som verken kan eller finner at den løsningen er god for alle parter - at han/hun «løper» fra psykopaten. For det eneste rådet ofrene tilbys er nemlig det: løp så fort du kan, eller la deg gradvis ødelegges. For ødeleggende er det! Et offer vil gradvis miste lysten til å leve, mister enhver gnist av initiativ - og ender vel de fleste ensomme og misforstått.
Narsissisten er nemlig en meget sjarmerende person; både kvinner og menn kan ha denne personlighetsforstyrrelsen. Han/hun er dyktig på å manipulere og mangler empati; evne til «å føle med andre mennesker».
De senere års forskning, empiri og teori legger nå til grunn en todeling av narsissistisk personlighetsforstyrrelse: Overt Narcissism og Covert Narcissism. Om dette kan du lese på Wikipedia. Og her fremstår den sistnevnte typen personlighet som sårbar, sensitiv og stadig på utkikk etter kritikk.
Ser ingen grunn til å belære leserne ytterligere, som kan lese seg til denne diagnosen, som forøvrig ikke finnes i det europeiske diagnosesystemet ICD, men derimot i det amerikanske diagnosesystemet DSM («Narcissistic Personality Disorder»).
Skal heller ikke gå inn på de begge typene av narsissisme, kun den som mange nok har vært i nærkontakt med; Covert Narcissism. Nå hevdes det at det i alle mennesker bør finnes en aldri så liten narsissist og at vi imotsatt fall forblir selvutslettende - og det er ikke sundt.
Det finnes en sjekkliste utarbeidet for deg og meg der vi kan teste oss ut, en liste det er tvilsomt at psykopaten vil teste ut, da psykopaten overhode ikke har noen feil, iflg ham selv. Jeg trykker derfor sjekk-listen for «covert narcissism»:
1. Jeg kan bli helt oppslukt av å tenke på personlige ting, min helse, karriere og mitt forhold til andre.
2. Jeg blir lett såret av kritikk eller sårende bemerkninger fra andre.
3. Når jeg kommer inn i et rom føler jeg meg ofte selvfokuserende og føler at andre ser på meg.
4. Jeg liker ikke å dele æren for egne bragder med andre.
5. Jeg føler jeg har nok bekymringer om jeg ikke skal bekymre meg om andre også.
6. Jeg føler mitt temperament skiller seg fra andre.
7. Jeg tolker ofte andres bemerkninger på en personlig måte.
8. Jeg blir ofte opptatt ev egne interesser og glemmer andres tilstedeværelse.
9. Jeg misliker grupper, med mindre jeg vet jeg blir akseptert av minst en av de tilstedeværende.
10.Jeg føler meg brydd når andre menesker kommer til meg med sine problemer og ber om min tid og sympati.
Denne skalaen kan du bruke:
1= usant, helt uenig
2= utypisk
3= nøytral
4= typisk
5= sant, helt enig
fredag 18. september 2009
Det klør så deilig i øret når Gelius taler
Einar Gelius, Vål'enga-presten vil ha en "raus og folkelig kirke". Han inkluderer gjerne alle og nå også foppal-klubben Lyn som han gravla i et reklamestunt som fikk biskopen Kvarme til å reagere. Selv er jeg ikke medlem av DNK og burde vel synes at Einar Gelius er en real kar. Og det er han nok også; muligens? Men at det skal være en åndelig nærhet mellom Gud og presten og personen Gelius det tviler jeg på. Det blir litt mye sirkus og spillopper når presten Gelius tar regien, og den tar han både i og utenfor kirkerommet. Men at Gud er involvert tviler jeg som sagt på.
Det som virker forvirrende men faktisk også avklarende, sett i relasjon til at medlemstallet for DNK nå ligger på et relativt lavt nivå, etter at det er satt et fokus på registrering av disse, det er ikke bare det at kristne ikke stoler på presten generelt. Det er heller et problem at kristne savner et sted å være med sin trosutøvelse. Selvsagt finnes det flere typer kristne menigheter og da skal jeg i denne omgang ikke fokusere på Allahs mange ymse tilhengere i Norge, men typen Pinsevenner, Jehovas vitner, Smiths venner og lignende.
Men det faktum at prester i den norske kirke viser såpass stor mangel på Bibelkunnskap det har den siste tiden overrasket meg - og ikke minst skremt meg. I min egen kirke som jeg ikke frekventerer kjenner jeg to prester som henholdsvis ikke «har bestemt seg ennå» om de vil komme til å vie homofile. Eller presten som arrangerer jevnlige filosofiske møter sammen med likesinnede der budddhismen står i fokus. Dette er nok ukjent for de fleste kirkegjengere, da et besøk i den samme kirken forteller meg at det er et stort åndelig behov for å komme i nærkontakt med Gud og der høymessen faktisk har gjort et stort inntrykk på meg de to gangene jeg har vært der.
Men så er det dette med prester som Vål'enga-presten Gelius og de andre som har sin «egen» tro. De oppleves nok rause og folkelig i sine møter med ikke-troende, men de fører saueflokken på ville veier - med sine gjentatte klovnerier og budskap - som kun klør den enkelte i øret - uten det virkelige store engasjementet.
Det som virker forvirrende men faktisk også avklarende, sett i relasjon til at medlemstallet for DNK nå ligger på et relativt lavt nivå, etter at det er satt et fokus på registrering av disse, det er ikke bare det at kristne ikke stoler på presten generelt. Det er heller et problem at kristne savner et sted å være med sin trosutøvelse. Selvsagt finnes det flere typer kristne menigheter og da skal jeg i denne omgang ikke fokusere på Allahs mange ymse tilhengere i Norge, men typen Pinsevenner, Jehovas vitner, Smiths venner og lignende.
Men det faktum at prester i den norske kirke viser såpass stor mangel på Bibelkunnskap det har den siste tiden overrasket meg - og ikke minst skremt meg. I min egen kirke som jeg ikke frekventerer kjenner jeg to prester som henholdsvis ikke «har bestemt seg ennå» om de vil komme til å vie homofile. Eller presten som arrangerer jevnlige filosofiske møter sammen med likesinnede der budddhismen står i fokus. Dette er nok ukjent for de fleste kirkegjengere, da et besøk i den samme kirken forteller meg at det er et stort åndelig behov for å komme i nærkontakt med Gud og der høymessen faktisk har gjort et stort inntrykk på meg de to gangene jeg har vært der.
Men så er det dette med prester som Vål'enga-presten Gelius og de andre som har sin «egen» tro. De oppleves nok rause og folkelig i sine møter med ikke-troende, men de fører saueflokken på ville veier - med sine gjentatte klovnerier og budskap - som kun klør den enkelte i øret - uten det virkelige store engasjementet.