Bill Clinton: De gudløse demokratene

At de gudløse ikke eier anstendighet er ingen påstand uten rot i virkeligheten. Jeg leser boka til Bill Clinton og tenker, jøss for en egoist. Han skryter uhemmet av alt hva han har gjort for USA, som guvernør i Arkansas og som president gjennom 8 år.

At han innrømmer å ha gjort utilgivelige ting med disse kvinnene gjennom alle de årene han var gift betyr ikke at han angrer. Det betyr bare at han har lært leksa si om å «legge seg flat». Han var under enormt press fra republikanerne men det har demokratene alltid vært. Republikanerne skiller seg fra demokratene ved at de er i besittelse av moral. Det er ikke demokratene. Per se er de gudløse.

Bill Clintons satsing på afro-amerikanere var naturlig for ham. Han vokste opp blant disse. Han deltok i deres gudstjenester og der er det mye hula baluba. Noen som husker pastoren som velsignet USA når Obama ble innsatt med «God damn America»! Clintons forhold til gud er som en konsekvens hans nære forhold til den kristendommen afro-amerikanere lever etter. De taler bokstavelig talt i tunger, men følger ikke Bibelens ord. Et eksempel er alle neger-kvinner som i dag føder barn utenfor ekteskapet. Og x-antall aborter i kjølvannet.

Clinton jobbet for å endre dette, for som hvit mann har han en naturlig, ærlig og intelligent tilnærming til livet. Men som en konsekvens av den nære tilknytningen til afro-amerikanernes løssluppenhet mistet hans sin integritet. Han så de svartes fattigdomsproblem, og det ble det viktigste for demokraten Bill; og som den joviale gutten han vokste opp til å bli var han blind for deres til kort-kommenhet i alle livets faser.

Når man vokser opp; lever deres liv og føler sympati for mennesker som er en lik, så blir man unektelig preget. Demokrater/sosialister lever ut sin offer-rolle og tror at hvis de bare er snille og gode mot hverandre så bør det være nok. De mangler i motsetning til høyreorientere; og da som i USA republikanernes moral. En høyreorientert person har en høyere IQ og får lide for dette ved å bli trakassert. I Skandinavia fikk vi Janteloven. En høyreorientert person har lært at en sannhet ikke har flere sider. En venstre-orientert demokrat (ref USA) er ikke så nøye med sannheten. Dette gir Bill Clinton så sterkt uttrykk for at det virker patetisk.

Det han gjorde med Monica L var saker og ting som burde ha forblitt privat. Det faktum at den nidkjære advokaten Starr mente noe annet førte til at sannheten om Bills eskapader skulle frem. Fordi de fremsto sjokkerende på den sannhetssøkende republikaneren. Starr mente han talte på vegne av folket. Bill var og er vel antagelig fremdeles i den villfarelse at han ikke gjorde noe som juridisk kunne føre ham frem for Riksrett. Han støttet seg på jussen og lot det stå til med moralen. Han forsvarte seg med nebb og klør og hadde det ikke vært for at Hillary antagelig er en ikke-seksuell person, så hadde hun tatt med seg datteren Chelsea og latt Bill i stikken. Hva Chelsea datteren har måttet stå ut med da detaljene kom ut om hva faren og Monica gjorde i det ovale rom, kan man bare gjette seg til. Men det må ha vært traumatiserende for ei jente på 16 år, som hun var den gang.

Bill gikk i bresjen for de homofile på alle felt og gir inntrykk av at heller ikke denne form for seksualitet bekymrer hans moral. Det er ikke uten grunn at republikanerne forfulgte ham i de åtte årene. Det ble hevdet at de profeterte det som idag er blitt en sannhet i mange delstater, nemlig det faktum at homsene fikk sin egen ekteskapslov. Bill ser ikke hvor gudløs han er og er preget av sine holdninger; som han lærte sammen med de svarte, som han senere i sine embeter ansatte som sine medarbeidere.

Det samme gjentok seg med Obama. Han er det samme gudløse men joviale personen som Bill. At han er muslim i tillegg har fått amerikanerne til å gå fullstendig bananas. Det de ikke kan gjøre noe med er det faktum at majoriteten av den amerikanske befolkningen idag er skiftet ut med svarte afro-amerikanere og innvandrere fra Mexico. Som ble et problem spesielt under influensaepidemien som herjet i USA for et par år siden; men som Obama valgte å se gjennom øynene med. Han valgte å takle dette ansvarsløst; akkurat som Bill.

Denne slappe holdningen til integritet er det som styrer USA mot kanten av stupet. Pengene er brukt opp på kriger og økonomiske bidrag til land i Europa etter den annen verdenkrig. Ikke minst Tyskland den gang. Men også Russland fikk tildelt milliarder av dollar under Jeltsin og Clintons presidentskap. Til tross for at 75% av amerikanerne var mot bidraget til Russland, vendte Clinton det døve øret til. Akkurat som Obama valgte å vende det døve øret til mexicanerne som skyller over USA.

Idag er igjen russerne skeptiske til amerikanere. Diplomatiet er under sterkt press mellom de begge parter. Og med en afro-amerikaner i det hvite hus fremdeles er det grunn til å tro at USA aldri igjen kommer på fote. De kan ikke fortsette å trykke opp penger i det uendelig. Og tar idag opp lån og låner gjerne dette videre. De har ikke penger til miljøtiltakene som Al Gore reiste land og strand rundt med. De får idag penger fra Norge. Gore's bløff ble ikke akseptert i England, da hans propaganda film skulle vises for engelske skolebarn. Den inneholdt for mange løgner. Al Gore var visepresident under Bill Clinton.

I et av de siste kapitlene i boka til Bill sier han indignert at han ikke forstår hvorfor republikanerne fortsetter å trakassere ham med kvinnehistoriene hans. Han mener de bør kunne finne på noe annet enn å fortsette å henge ham ut. Han gjør narr av advokat Starr som visstnok «aldri hadde en sak hva gjaldt Whitewater-saken» og nå bruker skattebetalernes penger på å vurdere riksrett. Som vi vet ble det aldri det. Bill Clinton må ha vært noe av det verste amerikanerne har måttet forholde seg til. De høyreorienterte republikanere er langt mer religiøse enn oss i Europa og anser at Bill var en skam for landet. En narsissist vil aldri innrømme sine feil. Det er alle andre det er noe galt med.