Daisy's lille røde

Hun hopper elegant ut av vognen. Setter kurs for nærmeste trafokiosk og sender den sedvanlige gule strålen opp etter veggen. Matmor, rask til bens strener av gårde og ser ut til å ha hastverk. Daisy snuser litt rundt, finner en grønn tue; en av de få som er igjen på den brune tomten der det nok snart skal bygges nye leiligheter. Til stor sorg for dem som har kjøpt seg inn i gården med sol hele dagen og «a room with a view». Den tid den sorg!

Daisy derimot har ingen sorger ei heller noen bekymringer i livet. Når hun ikke gidder gå mer blir hun trillet. I en rød liten vogn der matmor, om hun ønsker det også kan putte sine vannflasker etter en tur på super'n. En rød liten trille som jeg i lengre tid antok var for barnebarnet eller lille Martin når han var på besøk hos mormor.

Om du ikke har sett det så tror du det ikke. Men når du omsider blir vitne til at familiens lille Dachs spretter ut av vognen, faller nok haka ned på brøstet, vil jeg tro. I mine tilfeller sendte jeg en hånende lattersalve mot det første paret jeg kom i kontakt med. I det neste tilfellet som ble meg til del forsvant matmor såpass fort at jeg ikke rakk å stokke ordene. Og det jeg hadde tenkt å gi uttrykk for var det kanskje like greit at jeg holdt for meg selv. Tann for tunge, som det heter.

Men hva er det som får yngre og eldre mennesker til å trille hunden sin? I det første tilfellet var den svarte lille Terrieren fire år. I det andre tilfellet med Daisy kan jeg ikke tenke meg at dyret var særlig eldre. Denne trillevognen får man kjøpt i Holland. Det litt eldre paret var hollandsk og kunne informere om det. De er røde og ser litt anderledes ut enn de trillene vi fikk kjøpt til ungene våre på 80-tallet. Her får hunder i Daisy's størrelse og litt større god plass og kan ligge lunt inne i et pledd mens hunde-eier selv tråkker gate ned og gate opp. For som jeg ofte fleiper med eiere av Rottweilere så er det jo hunden som går på tur med deg. Med en muskel-masse du ikke klarer å holde i tømme uten at du tidlig har lært den å respektere deg. Og en type hund som heller ikke får plass i en trille av denne størrelsen. Og takk for det!

At mennesker behandler hundene sine som om de er barn, er en stor skam. Det er ille nok når Boxeren din utrustes med et rødt bomulls-tørkle rundt halsen. At Chiuvavan din bæres rundt i en Loius Vuitton-veske er bare patetisk. Men når det er sagt er jeg av den oppfatning at Dyrevernere burde komme på banen. Like ofte som de gjør det når de bryter seg inn i mink-farmer og slipper dyrene løs. Av idealistiske grunner og i sympati med dyrene som jo ikke kan gjøre annet enn å «legge seg flat» når eierne går bananas.

Denne trillen burde forbys. Og i likhet med det kravet spanjolene har fremmet om at du nå må registrere hunden din som bekreftelse på at du er i stand til å ta vare på den, burde det være et krav at du gir hunden din den mosjonen den trenger. Den ber neppe om å å bli trillet når matmor tar på seg skoene og skal ut. Si «tur» til hunden din; og den lærer fort at nå skal den endelig få løpe. Det beste med hunder er når de ser på deg med store øyne, fra der de har ligget hele formiddagen; løfter på hodet og vet at når du tar på deg ytter-jakken, da er det fest.