Kjell Ola Dahl: Krimforfatter

Du må bare lese krimbøkene til Kjell Ola Dahl. Du vil ikke bli skuffet. Garantert. Du vil få så mye å humre over at du vil lure på om mannen har politi som yrke. Replikkvekslingen er av en helt annen verden enn i bøkene til Jo Nesbø. Man skulle nesten mistenke Dahl for å være flue på veggen eller altså eks-politimann.

Den ene gode replikken slår den andre i hjel. Det er mye bedre enn på film. For der får du bildet rett på netthinnen. Med Dahls formuleringer er du nødt til å bruke hjernen. Og det er faktisk ikke så dumt. I disse digitale tider der alt er lagt til rette for at du vil bli sløvere og sløvere. I verste fall; gjett kryssord.

Ja, du vil humre tett og ofte av replikkene til Gunnarstranda, Frølich og Lena Stigersand. De er så frekke og sjikanerende at du blir sittende å lure på hvordan i helvete noe menneske med normal forstand velger seg dette yrket.

Gunnarstranda er forresten en middelaldrende pinglete liten mann; stor i kjeften.

Frank Frølich er en mann i begynnelsen av førti-årene, ganske satt, liten og rund.

Lena Stigersand har sans for pisk og andre perverse måter å ha sex på. Og da gjerne med en kollega.

Karakterene fra den øverste i politi-hierarkiet til den nederste betjenten er om mulig like håpløse. Og er det noe som går igjen så er det misunnelsen. Den er visstnok større i politiet enn i noe annet yrke. Og det er en kjent sak at det mellom politidistriktene ikke samarbeides. Ergo får du dette bekreftet i Dahls krimromaner. For det er innen samme distrikt at du aner at misunnelsen er størst. Vet du noe skal du ligge lavt hvis du ønsker skåre på dette i en straffesak, f eks. Mange blir tatt av saken av smålige hensyn, men blir så forbannet at de går bak ryggen på sjefen og etterforsker privat. For så plutselig en dag gi kollegaen fingern. Ja, i henhold til Dahls beskrvelser, da. Gudene vet om det ikke er sant.

Ja, Dahl treffer spikern nøyaktig der den bør treffes. Og i dette yrket slår de hverandre i hodet med noe hardt noe. Konstant. I en av romanene hevder Dahl at politiet sitter og leser Donald Duck når de kjeder seg. Og med en oppklaringsprosent på 2 av 100 saker i året, så undres man ikke over at det ikke akkurat går fremover i denne etaten.

Nå er alle visstnok veldig fornøyd med analysen om politiet, og ser visstnok frem til endringer. Hvilke gjenstår å se. Med færre distrikter må det vel bety at politiet fratas stadig flere administrative oppgaver og sendes ut på gata. Kanskje vil vi i fremtiden se stadig flere patruljerende biler på veiene? Siden de jo forståelig nok ikke lenger trenger et kontor.

Min siste ervervelse fra Dahl er Svart engel. Kos deg i sommerbløyta!