mandag 24. juni 2013

Ikke så lurt å eie i Spania?

Det finnes svindlere på finn.no; kan vi lese. Om en svindler som tilsynelatende eier en leilighet som han tilbyr på nettet. Han krever et depositum og mennesker som ikke bryr seg om å sette seg inn i lov og rett går gjerne med på avtaler som de i de fleste tilfeller vil tape på. Ikke bare penger.



Det er en kjent sak at dette skjer over hele verden. Mennesker er blitt uten moral. Den kristne skitnes til av muslimsk. Det er nå blitt dem mot oss. Og svake kristne sjeler lærer også fort.



For tiden opplever jeg dette selv. To identiske leiligheter leies ut av to forskjellige personer. Den ene nekter for å kjenne den andres navn. Den ene leier ut gjennom en hjemmeside der man kan aonnonsere som på finn.no. Den andre leier den ut gjennom noe som kalles «owners direct». I verste fall er det en og samme person men forskjellig alias.



Det dreier seg om to «briter». At det er mulig å holde på, kan illustrere følgende historie. Da jeg konfronterte «hjemmesiden» deres Owners Direct, med en instendig oppfordring om å drive research på en leilighet som kunne kanaliseres gjennom et ref-nummer, var dette for å henstille til administrasjonen om å slå ned på vedkommende. Som man ønsker oppnå når man anmelder til politiet.



Svaret var typisk politisk korrekt stupid sosialistisk: dette kunne de ikke gjøre uten at de begge svindlerne ble enige om å slette annonsen. Sånn er det altså blitt i denne gale kriminelle verden.



Jeg er etter som tiden gikk blitt pepret med mailer av den ene, som forklarer alle mulige forklaringer på dette fenomenet at «noen andre leier ut din leilighet», som jeg hevder. Til de grader manipulert at du skal ha blitt sykelig mistenksom for å kunne gjennomskuet skuespillet. Og ja, det tok meg litt tid å innse det; jeg gir alle en sjans – fremdeles. Men jeg er nå fast bestemt på at det aldri skal skje igjen. Som dr. Phil sier i sin bok: «Do not give anyone the benefit of the doubt; verden er ikke som før».



Nordmenn er lettlurte. De burde stoppe opp å tenke seg om. Er det for godt til å være sant; glem det! Disse to identiske leilighetene ble tilbudt med en svært lav leie. De kriminelle lurer deg i det øyeblikket de ber om et depositum. Og da kanskje på grunnlag av en enkel husleie. Eller 20% av husleien. Den summen er så liten at du glemmer å bruke hue. Du bare betaler. Gee, liksom detta blir et billig opphold! De/den som tjener på dette er en «liten» sum her og en liten sum der; rett inn på deres konto. Når du imidlertid står der på trappa nede i utlandet, kan du risikere å stå der som et fjols uten tak over hodet.



En annen side av denne utleievirksomheten er nordmenn som har latt seg lure av sleipe meglere som vil selge. Tiden er inne, renta er lav, liksom! Kjøp nå, du har ingenting å tape. Den tiden du ikke bor i leiligheten, hvilket vil si 11 måneder i året tatt 4 ukers ferie, den tiden kan du leie ut. Vips har du inntjent lånet ditt i løpet av null komma niks!



Har akkurat truffet en sånn lettlurt fjols. Nå hadde de akkurat investert ikke bare i leilighet men også i møbler. Nå skal dette tjenes inn igjen og da forhåpentlig i løpet av vinteren. Folk som har prøvet seg på dette vet av erfaring at skal de få leiet ut hele vinteren så er de heldige. En uke her og en uke der gir ikke den store inntjeningen. Så de satser stort så fort de møter en pensjonist som ønsker leie, ja, kanskje så lenge som 6 måneder. Men så glemmer de at denne pensjonisten hadde investert selv hvis husleien er uforholdsmessig stor i forholdg til prisnivået i landet. En husleie på 7-8000 i måneden betyr penger rett ut av vinduet. Derfor innser Ola og Kari at det er bedre å satse på en hest enn kanskje ingen eller helt sporadisk utleie de 11 månedene de ikke kan bo der selv. Så de setter ned leien til det halve.



Og så kommer det store spørsmålet. Hvordan skal vi sikre oss? Som sagt de kriminelle blir stadig flere. Det viser seg at noen leieboere stikker av etter kort tid. De betaler leien men kanskje holder de på å fryse ihjel. Ja det er ikke å kimse av. I et land som Spania kan det være ganske uggent om vinteren; rått og kaldt. Selv erfarte jeg på begynnelsen av 90-tallet å leie en leilighet med kun en olje-radiator som jeg måtte trille inn i de enkelt rom alt etter som behovet meldte seg. På barnets soverom om morgen f eks. Eller badet. Når folk da flytter så bør utleier stille seg et vesentlig spørsmål:



Gjorde jeg det jeg kunne for at leieboeren skulle føle seg vel? De aller fleste kan nok ikke svare positivt på det spørsmålet og blir forbannet. Neste gang vil de innkreve hele husleien i ett jafs. Seks måneder rett på utleierens konto. Uten sikkerhet for leieboeren som i tilfelle problemer (med vaskemaskinen?) ikke vil ha noe han skal ha sagt. Utleier bestemmer om og når han vil rette feilen.



I tillegg forventes det et depositum, men ikke etter norsk lov, for sier Ola: norske regler gjelder ikke i dette landet. Allerede da bør du vite at du skal trekke deg tilbake. Så ergo Ola og Kari Nordmann er ingen garanti for at du får ivaretatt din egen sikkerhet i slike forhold.



Det mest interessante med dette er at etter som den finansielle situasjonen blir stadig verre ute i Europa så vil du merke det på lommeboka. Tilslutt vil du sitte med sjegget i postkassa. For når inntektene på utleie ikke er i samsvar med meglerens lovnader, sitter du igjen med et hus eller leilighet som taper seg i verdi. Denne leiligheten eller huset bør bebos. Det fordi i Spania f eks er det lange våte og fuktige vintre. Den bør holdes varm og et hus som ikke bebos forfaller etter kort tid. Jeg har sett det med egne øyne. På begynnelsen av 90-tallet hadde verden den samme situasjonen med nedgangstider og økonomiske problemer. Mange forlot rett og slett hele investeringen. Og gikk med store øk tap.



De fleste som investerer i utlandet er kanskje gjeldfri. Eldre pensjonister? Eller de ser at de kan behandle to små lån. Så de lar seg lure. Men hva skal du met et hus som du knapt bruker i løpet av året. Ergo: lei!






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar