Hallo, har jeg talerett selvom jeg ikke
bor i Oslo? Har riktignok bodd der i nesten 40 år og betalt skatt
til Oslo i den tiden. Men da jeg de siste 10 år spesielt bodde der
inne på Frogner følte jeg gradvis at min bevegelsesradius ble
innskrenket. Å ta trikken østover lenger enn til Stortorvet ble
etterhvert utelukket. Å benytte meg av det store flotte Oslo City
ble en saga blott. Hvis jeg noensinne beveget meg ned i den delen av
byen så var det hvis jeg måtte ta toget fra det som tidligere het
Vestbanen.
Apropos Vestbanen og den såkalte Plata
så var ikke de narkomane der nede noen som stoppet meg fra å vandre
der nede. Overhode ikke. De plaget meg aldri. Heller ikke de
narkomane tiggerne. Jeg synes bare så usigelig synd på dem. Snakk
om et uverdig liv. Det kunne kanskje ha vært mine barn. Hvorfor
slapp jeg unna? Er alt tilfeldig eller er noen foreldre og barn mer
utsatt? Selvsagt er de det. Men jeg føler ikke mindre empati med
disse ofrene av den grunn.
At jeg etterhvert følte at min
bevegelsesradius ble innskrenket var ikke noe stort tema. Det er det
vel heller ikke for de fleste. Man vender seg til alt, visstnok. Å
ta trikken østover derimot det lot jeg være. Jeg fikk en venninne
som ble skilt. Hun oppdaget at en bolig på Vestli var billigere å
anskaffe. Det ble med den ene turen dit opp. Så fort t-banen
passerte Najonalteatret stasjon så fyltes banen av kvinner og menn i
alle aldere. Barn og kvinner i heldekkende mundur. Menn i kledeboner
som så ut som de hadde gått rett ut av sengen. Flagrende i svart
eller brunt. Noen ganger så de ut som fugleskremsler. Andre ganger
kunne jeg bare skimte et par svarte øyne. Ikke engang hender var
synlig. Selv små spedbarn var tildekket. Og unger; herregud så
mange unger de dro rundt på!
Og når banen ble fyllt opp av disse
spøkelsene ble støynivået til tider så stort at jeg følte jeg
befant meg i et land som jeg forøvrig aldri har besøkt og aldri
kommer til å besøke. Det blir for primitivt. Etter å ha reist land
og strand rundt i Spania, Italia, Frankrike, Hellas kan jeg ikke se
en eneste grunn til at jeg skal omgås mennesker i dysfunsksjonelle
og primitive land. Hver sin smak, men meg frister det ikke!
Når det gjelder Edvard Munch så har
jeg peiling. Vet ikke hvor mange ganger min mann og jeg valfartet til
Munch-museet på 70-tallet. Først en runde i lokalene; undrende og
fascinert av kunsten. Deretter slå seg ned i cafeen med en kake og
kaffe. Alltid på en søndag. Det fantes ikke ett spøkelse i mils
omkrets.
Botanisk have ligger jo like ved så
noen ganger stakk vi innom der når det var som vakrest. Men ikke de
siste 20-30 årene. Å møte et spøkelse fra et muslimsk land eller
en rumensk tigger etter et besøk på Munchmuseet ville ødelagt
dagen. Alt til sin tid.
Riktignok har jeg delt folks gjengse
mening om denne blokka av et høyhus som om mulig er noe av det
styggeste jeg har sett. Etter mine reiser i Italia med deres
arkitektur blir heslig et ord som ikke gir noen mening. At bygget
liksom skulle gå av med seieren fordi det fikk en knekk på toppen
er totalt uforståelig. Men siden det bygges store høyhus der nede;
hvor det andre underlige huset, Operaen ligger så vil kansje dette
Munchmuseet forsvinne bak de andre høyhusene. Får håpe det!
At avgjørelsen om dette bygget har
ligget som en mare på mange politikere visstnok i mer enn 15 år er
underlig det også. Hva skal vi gjøre med Lamda, liksom? Lam da? Hva
i helvete betyr dette ordet? Like suspekt som høyblokka.
Et museum skal ikke ligge i flere
etasjer. Det holder å gå en trapp opp i Nasjonalgalleriet.
Galleriet som huser diverse utstillinger ute på Høvik-odden i Bærum
er i en etasje, med en liten trapp ned. Med tilhørende
restaurant. Det betyr mye at man etter et inntrykk som en utstilling
er, skal det være mulig å sette seg ned å fordøye kunsten i det
minste med en kopp kaffe. Totaltopplevelsen er viktig.
At Lamda-blokken ikke har falt i smak
det har jo også sosialistene bekreftet. SV, minipartiet som ingen
lenger tilhører har sittet å bestemt sammen med AP i 8 år. Helt
utrolig! De fikk aldri gjennomslag for opprustning av Tøyen som
strekker seg gjennom Gamlebyen og Grønland. Der alle de
multikulturelle bor. I området der jeg betenker meg for å sette
mine ben. Der skal det investeres. Et badeland har stått på
agendaen til SV. Et badeland? For hvem? Du trenger ikke være noe
skolelys for å forstå hvem som vil nyte godt av dette badelandet.
Der kvinner i burka kan svømme hver mandag. Tøyen har jo allerede
et «badeland». Boliger skal rehabiliteres i dette strøket der
multikulturen har slått seg ned. I gettoene rundt. Finnes ingen
etniske nordmenn der.
Studenter? Studentboliger? Ja må de så
må de. Men studenter er også mennesker som gjerne begir seg ut på
byen etter mørkets frembrudd. Og i det strøket tar de store sjanser
om de tør bevege seg. I mange år forsøkte sosialistene å friste
med at det var så «in» å bo på Grunerløkka. Et område som
huser folk fra hele verden; et område som du ikke bør bevege deg
rundt i hvis du er kvinne.
Så SV bryr seg ikke om det stygge
huset. De er ikke kjent for å tråkke gallerier og museer ned. For
dem var det viktig å få gjennomslag for at området i nærheten
opprustes. Et område der det ikke bor andre mennesker enn
innvandrere med ymse hudfarger. Og dette skal koste! Men det er vel
ikke så nøye da, at det går ut over Oslos eldre innbyggere som
ikke får den pleien og den omsorgen den fortjener. Og at Oslo har en
stram økonomi pga folk med forskjellig hudfarver det kan vel feies
under teppet. Og om det om få år bor andre enn folk med
forskjellige brunfarver i den byen burde ikke forundre noen. For
demografisk vet vi at befolkningen i Norges hovedstad den byttes ut
gradvis.
Og ikke skal du få meg som har flyttet
milevis derifra til å ta toget til den byen pga en heslig høyblokk;
for å få et glimt av Munchs malerier. Never again!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar