Øygard-saken: Straffe-nivået gir feil signaler; barna må selv ta ansvaret

Øygard, den pedofile gamle grisen i Vågå går fri fordi han ble frikjent av sine egne. Det kan ikke forstås annerledes. Hvilket betyr at «sine egne», som er hovedsaklig menn i Øygards alder sympatiserer med denne mannen, som har varslet at han vil anke til menneskerettsdomstolen i Strasbourg; hvis han ikke får viljen sin.

Mannen er skyldig i gjentatte overgrep av et barn. Det kan det ikke være noen tvil om. Hvilket det heller ikke er. Han har hatt gjentatte samleier med et barn som ikke har kapasitet til å si nei. Barn har ikke dette overfor en som er voksen.

Vi har kunnet se denne narsissisten vandre rundt i Hamar med et kobbel av journalister rundt seg. Som en kjendis på den røde løper har han i sakte tempo latt seg fotografere, smilt til kameraene og fremstått som en engel. I virkeligheten en demon.

Mannen har fremstått som om han ikke eier skam-følelse. Og tydeliggjort at han ikke bryr seg om hva lokalsamfunnet har ment. For han har ikke gjort noe galt. I den forbindelse hadde det vært interessant å høre hva den nå så kjente psykiateren Narud, som jo uttalte seg støtt og stadig om Breivik, mener om hans personlighet. Selv mener jeg at de psykopatiske trekkene er utpreget hos denne mannen.

Trekk som: ikke gjort noe galt, skylder på jenta, lyver åpenlyst, ansvarsløshet, forsøk på å forlede jenta til å lyve, ingen skamfølelse, manglende selvinnsikt. Alt dette er psykopatiske trekk ved en person.

Jentas liv derimot er ødelagt. Hun burde ikke ha måttet sittet i en åpen rett med journalister rundt seg. Man burde ikke åpne for denne form for underholdning. Og ikke kan jeg forstå at noen heretter vil anmelde en likelydende sak; som ikke får større konsekvenser enn 15 måneder bak murene. Jenta er fremdeles et barn med store traumer og skamfølelse. Først nå våkner hun opp og fatter hvilken byrde som ligger på henne.

Mange unge jenter greier seg bra, selvom de flytter hjemmefra i hennes alder. Denne jenta trenger derimot en spesiell oppfølging. Hun kan ikke gjemme seg bort i en storby, hun må forberede seg på å enten leve et ungdomsliv i skjul for sladrehankene, eller stramme seg opp hver eneste dag for å møte blikkene. Hvilken voksen hadde maktet dette? Man skal ikke se bort fra at jenta ikke orker denne påkjenningen. Og da vet vi av erfaring hva hun kan finne på. Her har hjelpeapparatet en oppgave som de ikke har kapasitet til å ivareta.

Vi vet at ofrene etter 22/7 på Utøya aldri har fått den oppfølgingen de forventet seg; av psykiatere og psykologer. Ikke at psykologene i dette landet er profesjonelle nok heller. Livet til denne jenta er ødelagt. Om erstatningssummen i det minste hadde vært så høy at hun kunne etablere seg og sin familie på et annet sted; med ny bolig og en men-erstatning som gjorde de daglige traumene lettere, hadde straffen fremstått rettferdig. Det gjør den definitivt ikke i dette tilfellet!

Det denne straffen signaliserer er at «det var egentlig ikke så farlig» og at «jenta nok må påta seg mye skyld selv». Dette signalet er ikke noe nytt. Kvinner, barn og unge jenter blir fremdeles tråkket på og behandlet som dritt.

Tilliten til rettsvesenet er atter engang redusert til et minimum.

Folkets dom? En passende straff burde være forvaring. Underlagt psykiatrien. Av den gode grunn at han ikke forstår at han har gjort noe galt. Han angrer ikke og mangler selvinnsikt. Det må han få hjelp til. I motsatt fall kan vi regne med at dissse handlingene vil gjenta seg. 15 måneder er en dårlig vits!