Ser at Robert Hedin skal ha seg frabedt en psykolog som partner under EM. Det samme mente Kjelling etter kampen mot Kroatia for et par år siden. Og skal jeg være ærlig tror jeg neppe en psykolog er svaret. Isåfall bør psykologen være en del av teamet. Psykologer er overvurdert.
At laget skal ha vært forfulgt av uflaks blir en for lettvint konklusjon. Men å være istand til å analysere hva herrelandslaget lider av må være alfa og omega for senere kamper. Og om ikke Hedin er istand til å gå i seg selv så har vi jo Gjekstad og Scheie i panelet som ikveld ikke gikk av veien for en analyse. Og den var streng. Hedin fikk så vi nesten kunne se at ørene flagret. Og absolutt berettiget. Han tok noen ukloke avgjørelser. Og det må være lov å stille spørsmål ved hvorfor ingen av de «nye» og fremadstormende gutta som henger med i følget ikke får prøve seg; og det selvsagt fra begynnelsen. Vi vet at Steinar Ege er en av de beste målvakter som finnes innen denne idretten. Men ikke minst fordi mannen kanskje burde pensjoneres for sin egen helse skyld, så må vi bruke de spillerne vi har. Og manglende bruk av Ole Erevik gjør jo ikke akkurat Erevik bedre ved at han må sitte på benken. Og hva med Magnus Dahl?
Det nåværende laget har vært å anse som «bænkers» de siste årene. Men det kan vel ikke være noen tvil om at det er enkelte av lagets enere som ikke nødvendigvis bør pensjoneres. Men for å slippe at de ender med stokk alle som en innnen de fyller 40 - så er det vanskelig å forstå - som Gjekstad også hisset seg opp over – at Hedin ikke benytter seg av dem som antagelig bare blir mindre og mindre motivert etter som årene går - når de vises så lite tillit.
Var forresten Kristian Kjelling «dett i nesa»?
torsdag 28. januar 2010
onsdag 27. januar 2010
Håndball: En «lob» er det sleipeste som finnes
Plutselig var det Håvard Tvedten som ble syndebukken. Men - mindre enn to minutter før han bommet med sin straffe, så pælma Kristian Kjelling ballen i tverrliggern. Så missen til Tvedten kom da i grevens tid for Kjelling kan man vel påstå. Og den klemmen han angivelig ga Håvard som trøst var vel mer å regne som en trøst for sin egen blemme, som vel så mye kunne ha blitt norske mediers hovedoppslag etter kampen. En blemme som altså gikk i glemmeboken bare få sekunder etter at Bredeli bar seg ende over og skrek og bar seg som vanlig.
Nok en håndballkamp! Et varierende spill fra både den ene og den andre av lagets enere. En kamp mot nok en gjeng med grisete motspillere. Er dette en utvikling vi skal akseptere? Det ser ut som om manglende brillianse må kompenseres med ufine taklinger der man river hverandre ned som om det skulle være en brytekamp.
Lobben til Anders Eggert og straffen til Håvard Tvedten var det mest oppsiktsvekkende i den kampen. Tvedtens straffer er blitt forutsigbare. Først i gulvet i rasende fart for derettet å sprette over hodet til keeper og inn i mål. Bærre lekkert! Men hva som var enda vakrere var lobben til Eggert. Det vakreste jeg har sett under disse kampene. For som i tennis der «lob»-uttrykket er mest kjent - er det utspillet det man humrer mest over. Den er så sleip og så elegant og uforberedt at man - både publikum og spillere blir sittende eller stående alt etter som – med åpen munn og gane.
Hva en eplekjekk, dansk "fjortis" mener med sitt utspill i avisen om at nordmenn er «fjellæber» kan ikke forstås på annen måte at det er sånn de selv føler seg - danskene, når de missunnelige som de er hver vinter – drar opp i de norske alper og setter utfor med fare for både egne og andres liv. Snakk om fjell-aper!
http://en.wikipedia.org/wiki/Lob_%28tennis%29
Nok en håndballkamp! Et varierende spill fra både den ene og den andre av lagets enere. En kamp mot nok en gjeng med grisete motspillere. Er dette en utvikling vi skal akseptere? Det ser ut som om manglende brillianse må kompenseres med ufine taklinger der man river hverandre ned som om det skulle være en brytekamp.
Lobben til Anders Eggert og straffen til Håvard Tvedten var det mest oppsiktsvekkende i den kampen. Tvedtens straffer er blitt forutsigbare. Først i gulvet i rasende fart for derettet å sprette over hodet til keeper og inn i mål. Bærre lekkert! Men hva som var enda vakrere var lobben til Eggert. Det vakreste jeg har sett under disse kampene. For som i tennis der «lob»-uttrykket er mest kjent - er det utspillet det man humrer mest over. Den er så sleip og så elegant og uforberedt at man - både publikum og spillere blir sittende eller stående alt etter som – med åpen munn og gane.
Hva en eplekjekk, dansk "fjortis" mener med sitt utspill i avisen om at nordmenn er «fjellæber» kan ikke forstås på annen måte at det er sånn de selv føler seg - danskene, når de missunnelige som de er hver vinter – drar opp i de norske alper og setter utfor med fare for både egne og andres liv. Snakk om fjell-aper!
http://en.wikipedia.org/wiki/Lob_%28tennis%29
mandag 25. januar 2010
Kjærlighet
Om jeg taler med menneskers og englers tunger,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.
Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.
Den gleder seg ikke over urett,
men har sin glede i sannheten.
Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
1. Kor. Kap.13
men ikke har kjærlighet,
da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.
Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.
Den gleder seg ikke over urett,
men har sin glede i sannheten.
Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
1. Kor. Kap.13
søndag 24. januar 2010
For alt er tomhet!
Hva «svarte natta» betyr for Kristian Kjelling er ikke godt å si. Det vet han best selv. Når han beskriver sin egen innsats - med mellom 15-20 forsøk på å få ballen i nettet og oppnår 3 scoringer da betyr vel svarte natta noe analogt med noe uforklarlig. Ikke til å undres over; han sa jo dagen før at det ikke var noe galt med formen. Men det var etter at han selv kunne sole seg i glansen av 8 scoringer – av hvor mange mulig? Akkurat det er uinteressant. Men «det går» som kommentatorene i TV2's panel sa det så karakteristisk - «opp og ned med Kjelling». Hvorfor kan man spørre seg. Siden det ikke skorter på formen iflg mannen selv.
Men hva gjelder egen innsats - som fremstår så skiftende fra denne spilleren - som mediene benytter seg mest av når laget vinner - og like mye av når laget taper - må det bero på flere omstendigheter. Uansett - han elsker å uttale seg om kampen og sin egen innsats når han selv fremstår som en vinner - og om laget generelt når det går dårlig. Åkke som – det er noe som ikke stemmer. Og for en som betrakter det hele på sidelinjen, er det fristende å gjøre seg noen tanker.
Livet er som de fleste vet urettferdig til tider og i perioder fremstår det som et eneste stort svart hull. Da er det underlig å betrakte andres tilværelse når det virker som om det går på skinner. For det går opp og ned her i livet. Og ingenting skal tas for gitt. Det har jeg forresten alltid visst noe om. Og ikke alltid er det avgjørende hva du selv gjør livet til. Omstendigheter utenfor din egen kontroll er nok til å vippe enhver av pinnen. Men noen velger å ta livet og de lykkelige omstendighetene for gitt og lever i en nesegrus lykksalighet over sin egen daglige tilværelse uten tanker for andre. Mens andre blir sittende å måpe over livets urimeligheter og bare venter på sitt eget endelikt.
Og kanskje er det en tid for alt?
4Jeg så igjen på all den urett
som blir gjort under solen.
Jeg så de undertryktes tårer,
og ingen trøstet dem.
De som undertrykte dem,
hadde makten i sin hånd,
og det var ingen som trøstet.
2 Da priste jeg de døde lykksalige,
de som var borte for lenge siden.
De har det bedre enn de levende,
de som ennå er i live.
3 Men lykkeligere enn begge
er de som aldri har levd og sett
det onde som blir gjort under solen.
4 Jeg så at alt strev og all dyktighet
kommer av at den ene misunner den andre.
Også dette er tomhet og jag etter vind.
5 Dåren legger hendene i fanget
og tærer på sitt eget hold.
6 Det er bedre å ha en håndfull
og få leve i ro,
enn å ha begge hendene fulle
og streve og jage etter vind.
7 Enda mer har jeg sett
av tomhet under solen.
8 En mann kan stå helt alene,
uten sønn eller bror,
og likevel er det ingen ende
på alt han strever med;
hans øyne blir ikke mette av rikdom.
Fra Forkynneren.
Men hva gjelder egen innsats - som fremstår så skiftende fra denne spilleren - som mediene benytter seg mest av når laget vinner - og like mye av når laget taper - må det bero på flere omstendigheter. Uansett - han elsker å uttale seg om kampen og sin egen innsats når han selv fremstår som en vinner - og om laget generelt når det går dårlig. Åkke som – det er noe som ikke stemmer. Og for en som betrakter det hele på sidelinjen, er det fristende å gjøre seg noen tanker.
Livet er som de fleste vet urettferdig til tider og i perioder fremstår det som et eneste stort svart hull. Da er det underlig å betrakte andres tilværelse når det virker som om det går på skinner. For det går opp og ned her i livet. Og ingenting skal tas for gitt. Det har jeg forresten alltid visst noe om. Og ikke alltid er det avgjørende hva du selv gjør livet til. Omstendigheter utenfor din egen kontroll er nok til å vippe enhver av pinnen. Men noen velger å ta livet og de lykkelige omstendighetene for gitt og lever i en nesegrus lykksalighet over sin egen daglige tilværelse uten tanker for andre. Mens andre blir sittende å måpe over livets urimeligheter og bare venter på sitt eget endelikt.
Og kanskje er det en tid for alt?
4Jeg så igjen på all den urett
som blir gjort under solen.
Jeg så de undertryktes tårer,
og ingen trøstet dem.
De som undertrykte dem,
hadde makten i sin hånd,
og det var ingen som trøstet.
2 Da priste jeg de døde lykksalige,
de som var borte for lenge siden.
De har det bedre enn de levende,
de som ennå er i live.
3 Men lykkeligere enn begge
er de som aldri har levd og sett
det onde som blir gjort under solen.
4 Jeg så at alt strev og all dyktighet
kommer av at den ene misunner den andre.
Også dette er tomhet og jag etter vind.
5 Dåren legger hendene i fanget
og tærer på sitt eget hold.
6 Det er bedre å ha en håndfull
og få leve i ro,
enn å ha begge hendene fulle
og streve og jage etter vind.
7 Enda mer har jeg sett
av tomhet under solen.
8 En mann kan stå helt alene,
uten sønn eller bror,
og likevel er det ingen ende
på alt han strever med;
hans øyne blir ikke mette av rikdom.
Fra Forkynneren.
lørdag 23. januar 2010
Har du et usedvanlig stort ego?
Hva er narsissisme? Denne diagnosen som vi mener kjennetegner mennesker som har et usedvanlig stort ego. Historien om Narsissus er vel ikke alle kjent med, men den handler kort fortalt om han som oppdaget speilbildet av seg selv i et stille vann og falt i staver over hva han oppdaget; seg selv.
La meg først slå fast at jeg er ikke ekspert på faget psykologi; jeg har kun ett års studier på Blindern bak meg. Men finner du en utdannet psykolog som kjenner til denne diagnosen, som har stor likhet med psykopati – så er du mildest talt heldig. Ja heldig, fordi mennesker med denne diagnosen etterlater seg mange ulykkelige ofre i kjølvannet.
Å komme ut for en narsissist eller en psykopat er en surrealistisk opplevelse som går over år hvis det er ditt eget familiemedlem. Ofrene får altså ingen hjelp og har stort sett ingen andre å betro seg til enn «foreningen for psykopatiofre». Dette er det flere grunner til. Psykopaten gjør ikke alle til ofre; i allefall ikke mange samtidig. Men i nære forhold der ofret har blottlagt sine såre og svake sider er det bare peace-of-cake for psykopaten å holde trakasseringen gående. Hvis dette gjelder den som verken kan eller finner at den løsningen er god for alle parter - at han/hun «løper» fra psykopaten. For det eneste rådet ofrene tilbys er nemlig det: løp så fort du kan, eller la deg gradvis ødelegges. For ødeleggende er det! Et offer vil gradvis miste lysten til å leve, mister enhver gnist av initiativ - og ender vel de fleste ensomme og misforstått.
Narsissisten er nemlig en meget sjarmerende person; både kvinner og menn kan ha denne personlighetsforstyrrelsen. Han/hun er dyktig på å manipulere og mangler empati; evne til «å føle med andre mennesker».
De senere års forskning, empiri og teori legger nå til grunn en todeling av narsissistisk personlighetsforstyrrelse: Overt Narcissism og Covert Narcissism. Om dette kan du lese på Wikipedia. Og her fremstår den sistnevnte typen personlighet som sårbar, sensitiv og stadig på utkikk etter kritikk.
Ser ingen grunn til å belære leserne ytterligere, som kan lese seg til denne diagnosen, som forøvrig ikke finnes i det europeiske diagnosesystemet ICD, men derimot i det amerikanske diagnosesystemet DSM («Narcissistic Personality Disorder»).
Skal heller ikke gå inn på de begge typene av narsissisme, kun den som mange nok har vært i nærkontakt med; Covert Narcissism. Nå hevdes det at det i alle mennesker bør finnes en aldri så liten narsissist og at vi imotsatt fall forblir selvutslettende - og det er ikke sundt.
Det finnes en sjekkliste utarbeidet for deg og meg der vi kan teste oss ut, en liste det er tvilsomt at psykopaten vil teste ut, da psykopaten overhode ikke har noen feil, iflg ham selv. Jeg trykker derfor sjekk-listen for «covert narcissism»:
1. Jeg kan bli helt oppslukt av å tenke på personlige ting, min helse, karriere og mitt forhold til andre.
2. Jeg blir lett såret av kritikk eller sårende bemerkninger fra andre.
3. Når jeg kommer inn i et rom føler jeg meg ofte selvfokuserende og føler at andre ser på meg.
4. Jeg liker ikke å dele æren for egne bragder med andre.
5. Jeg føler jeg har nok bekymringer om jeg ikke skal bekymre meg om andre også.
6. Jeg føler mitt temperament skiller seg fra andre.
7. Jeg tolker ofte andres bemerkninger på en personlig måte.
8. Jeg blir ofte opptatt ev egne interesser og glemmer andres tilstedeværelse.
9. Jeg misliker grupper, med mindre jeg vet jeg blir akseptert av minst en av de tilstedeværende.
10.Jeg føler meg brydd når andre menesker kommer til meg med sine problemer og ber om min tid og sympati.
Denne skalaen kan du bruke:
1= usant, helt uenig
2= utypisk
3= nøytral
4= typisk
5= sant, helt enig
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/10/narsissistens-dilemma.html
La meg først slå fast at jeg er ikke ekspert på faget psykologi; jeg har kun ett års studier på Blindern bak meg. Men finner du en utdannet psykolog som kjenner til denne diagnosen, som har stor likhet med psykopati – så er du mildest talt heldig. Ja heldig, fordi mennesker med denne diagnosen etterlater seg mange ulykkelige ofre i kjølvannet.
Å komme ut for en narsissist eller en psykopat er en surrealistisk opplevelse som går over år hvis det er ditt eget familiemedlem. Ofrene får altså ingen hjelp og har stort sett ingen andre å betro seg til enn «foreningen for psykopatiofre». Dette er det flere grunner til. Psykopaten gjør ikke alle til ofre; i allefall ikke mange samtidig. Men i nære forhold der ofret har blottlagt sine såre og svake sider er det bare peace-of-cake for psykopaten å holde trakasseringen gående. Hvis dette gjelder den som verken kan eller finner at den løsningen er god for alle parter - at han/hun «løper» fra psykopaten. For det eneste rådet ofrene tilbys er nemlig det: løp så fort du kan, eller la deg gradvis ødelegges. For ødeleggende er det! Et offer vil gradvis miste lysten til å leve, mister enhver gnist av initiativ - og ender vel de fleste ensomme og misforstått.
Narsissisten er nemlig en meget sjarmerende person; både kvinner og menn kan ha denne personlighetsforstyrrelsen. Han/hun er dyktig på å manipulere og mangler empati; evne til «å føle med andre mennesker».
De senere års forskning, empiri og teori legger nå til grunn en todeling av narsissistisk personlighetsforstyrrelse: Overt Narcissism og Covert Narcissism. Om dette kan du lese på Wikipedia. Og her fremstår den sistnevnte typen personlighet som sårbar, sensitiv og stadig på utkikk etter kritikk.
Ser ingen grunn til å belære leserne ytterligere, som kan lese seg til denne diagnosen, som forøvrig ikke finnes i det europeiske diagnosesystemet ICD, men derimot i det amerikanske diagnosesystemet DSM («Narcissistic Personality Disorder»).
Skal heller ikke gå inn på de begge typene av narsissisme, kun den som mange nok har vært i nærkontakt med; Covert Narcissism. Nå hevdes det at det i alle mennesker bør finnes en aldri så liten narsissist og at vi imotsatt fall forblir selvutslettende - og det er ikke sundt.
Det finnes en sjekkliste utarbeidet for deg og meg der vi kan teste oss ut, en liste det er tvilsomt at psykopaten vil teste ut, da psykopaten overhode ikke har noen feil, iflg ham selv. Jeg trykker derfor sjekk-listen for «covert narcissism»:
1. Jeg kan bli helt oppslukt av å tenke på personlige ting, min helse, karriere og mitt forhold til andre.
2. Jeg blir lett såret av kritikk eller sårende bemerkninger fra andre.
3. Når jeg kommer inn i et rom føler jeg meg ofte selvfokuserende og føler at andre ser på meg.
4. Jeg liker ikke å dele æren for egne bragder med andre.
5. Jeg føler jeg har nok bekymringer om jeg ikke skal bekymre meg om andre også.
6. Jeg føler mitt temperament skiller seg fra andre.
7. Jeg tolker ofte andres bemerkninger på en personlig måte.
8. Jeg blir ofte opptatt ev egne interesser og glemmer andres tilstedeværelse.
9. Jeg misliker grupper, med mindre jeg vet jeg blir akseptert av minst en av de tilstedeværende.
10.Jeg føler meg brydd når andre menesker kommer til meg med sine problemer og ber om min tid og sympati.
Denne skalaen kan du bruke:
1= usant, helt uenig
2= utypisk
3= nøytral
4= typisk
5= sant, helt enig
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/10/narsissistens-dilemma.html
fredag 22. januar 2010
Håndball: «Lagspill er no' herk»!
«Det går jo opp og ned med Kjelling» - mente de to kommentatorene i TV2-panelet etter kampen på spørsmål fra Carsten Skjelbreid om Kjellings innsats. Og det kan man trygt si. To kamper på rad fremstår han som en som har mistet grepet. Den tredje scorer han 8 mål av - hvor mange mulige?
Nå vet vi jo vi amatør-publikummere som har fulgt med en stund - at for de norske håndballagene er lag-spillet det som gjelder. Personlig kaller jeg dette «å kaste gris». I utenlandske klubber får spillerne mer plass individuelt. Noe som har passet og passer Kjelling best. Det er da han kan sole seg i glansen av sine velrettede skudd. Om han ikke scorer i blinde, da. Noe han tydeligvis ikke gjorde så mange ganger i går mot Russland.
Men hva var egentlig stoda i går kveld? Under den første halve delen av kampen spilte gutta som normalt: et lagspill. Men så i andre skjedde noe som fikk noen og enhver til å stusse. Ikke nok med at Robert Hedin tydeligvis ikke fikk komme til orde med innspill i time-out, men gutta spilte individuelt! Lagspillet var som blåst bort. Hva skjedde egentlig? Er Hedin nå så deseperat at han lar gutta få gjøre som de vil? I så fall burde vi kunne vinne resten av kampene i EM i Østerrike med høy margin. For er det noe Kjelling er best på så er det når han får stor plass. Da er det ingenting som stopper den mannen.
For som sagt: «et ego med høy eksponeringsprosent - er sjelden et ego under kontroll».
http://miaculpa2009.blogspot.com/2010/01/kjelling-handballens-eneste-idol.html
Nå vet vi jo vi amatør-publikummere som har fulgt med en stund - at for de norske håndballagene er lag-spillet det som gjelder. Personlig kaller jeg dette «å kaste gris». I utenlandske klubber får spillerne mer plass individuelt. Noe som har passet og passer Kjelling best. Det er da han kan sole seg i glansen av sine velrettede skudd. Om han ikke scorer i blinde, da. Noe han tydeligvis ikke gjorde så mange ganger i går mot Russland.
Men hva var egentlig stoda i går kveld? Under den første halve delen av kampen spilte gutta som normalt: et lagspill. Men så i andre skjedde noe som fikk noen og enhver til å stusse. Ikke nok med at Robert Hedin tydeligvis ikke fikk komme til orde med innspill i time-out, men gutta spilte individuelt! Lagspillet var som blåst bort. Hva skjedde egentlig? Er Hedin nå så deseperat at han lar gutta få gjøre som de vil? I så fall burde vi kunne vinne resten av kampene i EM i Østerrike med høy margin. For er det noe Kjelling er best på så er det når han får stor plass. Da er det ingenting som stopper den mannen.
For som sagt: «et ego med høy eksponeringsprosent - er sjelden et ego under kontroll».
http://miaculpa2009.blogspot.com/2010/01/kjelling-handballens-eneste-idol.html
torsdag 21. januar 2010
Paulus’ brev til efeserne
1Paulus, etter Guds vilje Kristi Jesu apostel, hilser de hellige [i Efesos]
Kapittel 2: vers 1
«Dere var en gang døde på grunn av deres misgjerninger og synder. 2 Dere levde i dem på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i himmelrommet, den ånd som nå er virksom i de ulydige. 3 Ja, vi levde alle en gang som de. Vi fulgte lystene i vårt eget kjøtt og blod og lot oss lede av det og av våre egne tanker. Vi var av naturen under Guds vrede, vi som de andre.....»
Disse ordene er skrevet til alle mennesker som tror. Og har Bibelen som sin rettesnor.
Kapittel 2: vers 1
«Dere var en gang døde på grunn av deres misgjerninger og synder. 2 Dere levde i dem på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i himmelrommet, den ånd som nå er virksom i de ulydige. 3 Ja, vi levde alle en gang som de. Vi fulgte lystene i vårt eget kjøtt og blod og lot oss lede av det og av våre egne tanker. Vi var av naturen under Guds vrede, vi som de andre.....»
Disse ordene er skrevet til alle mennesker som tror. Og har Bibelen som sin rettesnor.
onsdag 20. januar 2010
Psykopaten og ofret - «På tide å komme seg videre»
Idet jeg skal avslutte min private serie om Psykopaten er det på sin plass å konkludere. Man er som offer nødt til å konludere for å komme videre i livet. Mine analyser, mine tvil og mine mange benektinger underveis er det nok mange som kjenner seg igjen i.
Jeg har fått mange tilbakemeldinger på psykopat-innleggene. Mye har tydeligvis vært i samsvar med det ofrene selv møter i sin hverdag. Mennesker som enten føler de har møtt seg selv i døra og bruker ufine metoder for å tie meg ihjel. Eller det kan bero på at de selv ikke er istand til å frigjøre seg fysisk fra psykopaten fordi de er økonomisk avhengig av ham/henne. Andre grunner kan være at de er stolte og allerede er så manipulert av løgner om ofret at de «ser ikke skogen for bare trær». Løgnene er så omfattende og er blitt bedrevet i så mange år at det er tilslutt blitt vanskelig å skille sannhet og løgn. Fordi noe vil alltid kunne peke på ofret.
Eksempelvis det faktum at de som utses som ofre selv fort blir fanget i nettet av spindel som virker lammende i begynnelsen. Men når ofret selv forstår ondskapen de møter fra disse menneskene og tar til motmæle så skjer det noe fundamentalt i hodet på psykopaten. Og ikke minst hos ofrets omgivelser. Disse registrerer frustrasjonen - men konkluderer at det «må være noe galt med henne». Ofret oppfører seg irrasjonelt og det er all grunn til å stille kritiske spørsmål om ofrets mentale helse.
Men når dette skjer blir psykopaten enda mer aggressiv. Og man kan om man er åpen for å studere vedk - med egne øyne konstatere at han ikke har gode hensikter. Men siden psykopaten bare blir proffere og mer utspekulert etter som han blir eldre og gjør seg erfaringer om hvor enkelt det er å føre sin omgangskrets og familie på avveier - så kan man registrere at støtene mot de han har manipulert i årevis bare blir mer og mer kreative. Når ofret da innser at dette skjer og er bevisst på metodene - er det selvsagt på sin plass å avsløre psykopaten. Man skal ikke la seg tråkke på!
Men som jeg tidligere har sagt så kan man i familieforhold, som eks vis hva gjelder en bror eller en far der det er enklere å ha avstand, oppdage at etter mange år da man trodde seg ferdig med psykopaten – har han/hun brukt tiden usedvanlig godt. Og om man er observant og innser at det er langt mer verdifullt å snu fokuset fra psykopatens løgner til ofrets mange og vonde utfordringer - så kan ofret håpe på at skjebnens lunefullhet snur og sannheten kommer for en dag. Det er lov å håpe. Men psykopaten er farlig!
Om du googler så oppdager man utrolig mange historier fra virkeligheten. Der er det mye å lese og lære. Og det er opp til deg hva slags forhold du skal ha til ofret i familien. Det har mest med modenhet og menneskelig innsikt å gjøre hva du velger; psykopaten eller ofret. Og ikke minst om du velger å være i psykopatens grep eller tar et oppgjør - ikke bare med psykopaten – men også med deg selv.
Jeg har fått mange tilbakemeldinger på psykopat-innleggene. Mye har tydeligvis vært i samsvar med det ofrene selv møter i sin hverdag. Mennesker som enten føler de har møtt seg selv i døra og bruker ufine metoder for å tie meg ihjel. Eller det kan bero på at de selv ikke er istand til å frigjøre seg fysisk fra psykopaten fordi de er økonomisk avhengig av ham/henne. Andre grunner kan være at de er stolte og allerede er så manipulert av løgner om ofret at de «ser ikke skogen for bare trær». Løgnene er så omfattende og er blitt bedrevet i så mange år at det er tilslutt blitt vanskelig å skille sannhet og løgn. Fordi noe vil alltid kunne peke på ofret.
Eksempelvis det faktum at de som utses som ofre selv fort blir fanget i nettet av spindel som virker lammende i begynnelsen. Men når ofret selv forstår ondskapen de møter fra disse menneskene og tar til motmæle så skjer det noe fundamentalt i hodet på psykopaten. Og ikke minst hos ofrets omgivelser. Disse registrerer frustrasjonen - men konkluderer at det «må være noe galt med henne». Ofret oppfører seg irrasjonelt og det er all grunn til å stille kritiske spørsmål om ofrets mentale helse.
Men når dette skjer blir psykopaten enda mer aggressiv. Og man kan om man er åpen for å studere vedk - med egne øyne konstatere at han ikke har gode hensikter. Men siden psykopaten bare blir proffere og mer utspekulert etter som han blir eldre og gjør seg erfaringer om hvor enkelt det er å føre sin omgangskrets og familie på avveier - så kan man registrere at støtene mot de han har manipulert i årevis bare blir mer og mer kreative. Når ofret da innser at dette skjer og er bevisst på metodene - er det selvsagt på sin plass å avsløre psykopaten. Man skal ikke la seg tråkke på!
Men som jeg tidligere har sagt så kan man i familieforhold, som eks vis hva gjelder en bror eller en far der det er enklere å ha avstand, oppdage at etter mange år da man trodde seg ferdig med psykopaten – har han/hun brukt tiden usedvanlig godt. Og om man er observant og innser at det er langt mer verdifullt å snu fokuset fra psykopatens løgner til ofrets mange og vonde utfordringer - så kan ofret håpe på at skjebnens lunefullhet snur og sannheten kommer for en dag. Det er lov å håpe. Men psykopaten er farlig!
Om du googler så oppdager man utrolig mange historier fra virkeligheten. Der er det mye å lese og lære. Og det er opp til deg hva slags forhold du skal ha til ofret i familien. Det har mest med modenhet og menneskelig innsikt å gjøre hva du velger; psykopaten eller ofret. Og ikke minst om du velger å være i psykopatens grep eller tar et oppgjør - ikke bare med psykopaten – men også med deg selv.
tirsdag 19. januar 2010
- Jeg har en oppofrende kjæreste og hun står virkelig på de gangene jeg spiller ....
«Det er altfor enkelt å strø om seg med komplimenter hvis man slipper unna med det - uten å ta det ansvaret omgivelsene forventer. Motivet er lett gjennomskuelig for den som betrakter det hele fra sidelinjen».
Har tidligere nevnt hverdagsmanipulasjonen. Der vi står i kassakøen og med litt ekstra sjarm får lov til å gå forbi fordi «du har et barn du må hente i barnehagen og neste buss går om 5 minutter».
Jeg vil hevde at hvis du ikke har denne evnen til å «bløtgjøre» andre i en sånn situasjon er du tapt. Det dette eksempelet dreier seg om er å appelere til andre menneskers godhet. Og dette er sundt, er min mening. Fordi det kan få oss til å føle at vi gjør en god gjerning. Vi ønsker være imøtekommende og ved å si «værsågod» du kan få min plass i køen; jeg har god tid» - så føler du deg straks bedre. Kanskje er du normalt en gretten og sur person - og det med god grunn. Men vi har alle behov for å vise oss fra vår godhets side ikke minst når vi ser takknemligheten lyser ut av øynene på den som – ja, manipulerer. For vi vet at han/hun gjør det og vi vet at vi kunne gjort det samme selv - men dette tiltross det løsner litt på den bitterheten vi ofte føler mot våre medmennesker pga en stressende hverdag og pga stressende forhold både i jobb- og familiesammenheng.
Manipulering som derimot brukes mot dine nærmeste for å oppnå noe du vet at du ikke er fortjent til, det er straks noe annet. La oss si at du lever i et forhold der hverdagen går opp og ned og der du vet du ikke alltid strekker til. La oss si at du vet at du har strukket strikken litt for langt og at du vet at du kunne ha vært imøtegående på punkter der du faktisk er blitt en stor egoist. La oss si at du har makta i begge ender. Du har kontrollen på pengene og mener at selvom samboeren din er verdt din respekt utover din vanlige deltagelse som samboer - så er du allikevel ikke villig til å vise henne den respekten samfunnet normalt forventer av deg. Kanskje hun ikke eier nåla i veggen. Kanskje hun vet at hvis hun forlater deg så får hun økonomiske problemer? Mange kvinner blir hos psykopater som er voldelige fordi de ikke har tro på at løsningen er å gå? Mange kvinner er fanget i en felle. De lever dag ut og dag inn uten den lojaliteten de burde kunne forvente.
Historiene er mange om disse kvinnene som blir værende i denne fella i årevis – og lider under åket men som etterhvert identifiserer seg med psykopaten. Og det tiltross for at det er ikke en eneste grunn for henne til å bli værende – annet enn den økonomiske.
Hvordan vil en person med psykopatiske trekk te seg for å holde henne fanget? Jo, han kan jo «kjøpe» henne ut på forskjellig vis. Låne henne kredittkortet så hun kan handle dyre ting til seg selv. Han kan gi henne komplimenter som: «Hun er verdens beste mor. Hun er der alltid for meg og jeg kunne ikke ha funnet en bedre støttespiller». Dette imidlertid er neppe noe han sier til henne privat. Det er adskillig større muligheter for at han sier dette offentlig. Er han stadig i medienes lys har han ekstra stor mulighet til å drive denne manipuleringen for å holde henne i – sjakk. Dette er ikke en form for manipulering vi setter pris på og gleder oss over. Dette er en form for manipulering som er syk og egoistisk! Det er som sagt altfor enkelt å strø om seg med komplimenter hvis man slipper unna med det - uten å ta det ansvaret omgivelsene forventer. Motivet er lett gjennomskuelig for den som betrakter det hele fra sidelinjen.
Har tidligere nevnt hverdagsmanipulasjonen. Der vi står i kassakøen og med litt ekstra sjarm får lov til å gå forbi fordi «du har et barn du må hente i barnehagen og neste buss går om 5 minutter».
Jeg vil hevde at hvis du ikke har denne evnen til å «bløtgjøre» andre i en sånn situasjon er du tapt. Det dette eksempelet dreier seg om er å appelere til andre menneskers godhet. Og dette er sundt, er min mening. Fordi det kan få oss til å føle at vi gjør en god gjerning. Vi ønsker være imøtekommende og ved å si «værsågod» du kan få min plass i køen; jeg har god tid» - så føler du deg straks bedre. Kanskje er du normalt en gretten og sur person - og det med god grunn. Men vi har alle behov for å vise oss fra vår godhets side ikke minst når vi ser takknemligheten lyser ut av øynene på den som – ja, manipulerer. For vi vet at han/hun gjør det og vi vet at vi kunne gjort det samme selv - men dette tiltross det løsner litt på den bitterheten vi ofte føler mot våre medmennesker pga en stressende hverdag og pga stressende forhold både i jobb- og familiesammenheng.
Manipulering som derimot brukes mot dine nærmeste for å oppnå noe du vet at du ikke er fortjent til, det er straks noe annet. La oss si at du lever i et forhold der hverdagen går opp og ned og der du vet du ikke alltid strekker til. La oss si at du vet at du har strukket strikken litt for langt og at du vet at du kunne ha vært imøtegående på punkter der du faktisk er blitt en stor egoist. La oss si at du har makta i begge ender. Du har kontrollen på pengene og mener at selvom samboeren din er verdt din respekt utover din vanlige deltagelse som samboer - så er du allikevel ikke villig til å vise henne den respekten samfunnet normalt forventer av deg. Kanskje hun ikke eier nåla i veggen. Kanskje hun vet at hvis hun forlater deg så får hun økonomiske problemer? Mange kvinner blir hos psykopater som er voldelige fordi de ikke har tro på at løsningen er å gå? Mange kvinner er fanget i en felle. De lever dag ut og dag inn uten den lojaliteten de burde kunne forvente.
Historiene er mange om disse kvinnene som blir værende i denne fella i årevis – og lider under åket men som etterhvert identifiserer seg med psykopaten. Og det tiltross for at det er ikke en eneste grunn for henne til å bli værende – annet enn den økonomiske.
Hvordan vil en person med psykopatiske trekk te seg for å holde henne fanget? Jo, han kan jo «kjøpe» henne ut på forskjellig vis. Låne henne kredittkortet så hun kan handle dyre ting til seg selv. Han kan gi henne komplimenter som: «Hun er verdens beste mor. Hun er der alltid for meg og jeg kunne ikke ha funnet en bedre støttespiller». Dette imidlertid er neppe noe han sier til henne privat. Det er adskillig større muligheter for at han sier dette offentlig. Er han stadig i medienes lys har han ekstra stor mulighet til å drive denne manipuleringen for å holde henne i – sjakk. Dette er ikke en form for manipulering vi setter pris på og gleder oss over. Dette er en form for manipulering som er syk og egoistisk! Det er som sagt altfor enkelt å strø om seg med komplimenter hvis man slipper unna med det - uten å ta det ansvaret omgivelsene forventer. Motivet er lett gjennomskuelig for den som betrakter det hele fra sidelinjen.
"Crazy Love" - Michael Buble
En tro kopi av skuespilleren Paul Newman som ung!
http://vodpod.com/watch/2336184-amazon-com-entertainment-michael-buble-crazy-love-detail
http://vodpod.com/watch/2336184-amazon-com-entertainment-michael-buble-crazy-love-detail
mandag 18. januar 2010
De tre burka-kledde bor i Aalborg
Den danske regjering har nedsatt et burka-utvalg og har kommet frem til ved nitid telling at det er sier og skriver 3 – tre – burkakledde kvinner i Danmark. Dette skal visstnok ha vært hemmelig, men mediene har allikevel greid å spore det opp. Hadde jeg visst om denne undersøkelsen hadde jeg kunnet bidratt til å fortelle danskene at disse 3 burkakledde kvinnene (går utfra at det er kvinner jeg registrerte) de bor i – Aalborg! I løpet av mitt 10 dager lange opphold i byen på Jylland i fjor høst, så jeg dem med egne øyne. De oppholdt seg stort sett ved bussholdeplassen.
Hvordan jeg vet det? Jo, som tidligere her på bloggen har jeg i et innlegg gitt uttrykk for at Aalborg nok ikke er en «gourmet-by». Tiltross for mange hyggelige brune steder har de imidlertid en utmerket biff-restaurant i kvartalet til hoved-bussholdeplassen ved Hovedbanen. Fra de store panorama-vinduene i biff-restauranten kunne jeg uten problemer beskue de nevnte tre; – burkakledde altså. Jeg kan dessuten fortelle at disse så ut til å være fra Somalia.
Presis det inntrykket vi har fra Oslo. Fra Somalia! Og ikke bare på Grønland men også på beste vestkant; Frogner. I motsetning til de tre – burkakledde – i Aalborg er det adskillig flere i Osloregionen. Det er bare å ta trikken forbi Gjestgiveriet på Stortorvet - østover via Storgaten. Ikke særlig langt forøvrig og man kan konstatere at burkakledde kvinner (og menn?) desidert er i flertall. De flagrer av gårde i sine teltlignende gevanter med barnevogn og en hel ungeskokk på slep. Fargerikt? Neiiiii – det vil jeg ikke si! Heller problematisk; man får en følelse av å ikke høre til. En følelse av å være fremmed i sin egen by.
Når vi vet at hijab, burka og dette teltlignende «plagget» som dekker alt – tilogmed øynene der man visstnok kan betrakte verden gjennom et gitter, er undertrykkende og kvinnefiendtlig - så burde det ikke være åpning for debatt overhode. Dette blir for meg så dumt at jeg finner ikke ord for ytterligere utdypning om temaet. Hvilket i og for seg nok er like greit - da jeg merker at tanken om disse patetiske folka som renner ned «dørene våre» og har «slått seg ned på trappa vår» med sin sjuke ideologi - gjør meg dypt deprimert. Jeg har sagt i et annet innlegg her at burkaen burde bli et plagg som man kan spjåke seg ut i under det årlige karnevalet. Og kun da!
http://images.google.no/images?q=burka&oe=utf-8&rls=org.mozilla:nb-NO:official&client=firefox-a&um=1&ie=UTF-8&ei=-6VUS_uZKszJ-QbWgvHWCA&sa=X&oi=image_result_group&ct=title&resnum=5&ved=0CCYQsAQwBA
Hvordan jeg vet det? Jo, som tidligere her på bloggen har jeg i et innlegg gitt uttrykk for at Aalborg nok ikke er en «gourmet-by». Tiltross for mange hyggelige brune steder har de imidlertid en utmerket biff-restaurant i kvartalet til hoved-bussholdeplassen ved Hovedbanen. Fra de store panorama-vinduene i biff-restauranten kunne jeg uten problemer beskue de nevnte tre; – burkakledde altså. Jeg kan dessuten fortelle at disse så ut til å være fra Somalia.
Presis det inntrykket vi har fra Oslo. Fra Somalia! Og ikke bare på Grønland men også på beste vestkant; Frogner. I motsetning til de tre – burkakledde – i Aalborg er det adskillig flere i Osloregionen. Det er bare å ta trikken forbi Gjestgiveriet på Stortorvet - østover via Storgaten. Ikke særlig langt forøvrig og man kan konstatere at burkakledde kvinner (og menn?) desidert er i flertall. De flagrer av gårde i sine teltlignende gevanter med barnevogn og en hel ungeskokk på slep. Fargerikt? Neiiiii – det vil jeg ikke si! Heller problematisk; man får en følelse av å ikke høre til. En følelse av å være fremmed i sin egen by.
Når vi vet at hijab, burka og dette teltlignende «plagget» som dekker alt – tilogmed øynene der man visstnok kan betrakte verden gjennom et gitter, er undertrykkende og kvinnefiendtlig - så burde det ikke være åpning for debatt overhode. Dette blir for meg så dumt at jeg finner ikke ord for ytterligere utdypning om temaet. Hvilket i og for seg nok er like greit - da jeg merker at tanken om disse patetiske folka som renner ned «dørene våre» og har «slått seg ned på trappa vår» med sin sjuke ideologi - gjør meg dypt deprimert. Jeg har sagt i et annet innlegg her at burkaen burde bli et plagg som man kan spjåke seg ut i under det årlige karnevalet. Og kun da!
http://images.google.no/images?q=burka&oe=utf-8&rls=org.mozilla:nb-NO:official&client=firefox-a&um=1&ie=UTF-8&ei=-6VUS_uZKszJ-QbWgvHWCA&sa=X&oi=image_result_group&ct=title&resnum=5&ved=0CCYQsAQwBA
lørdag 16. januar 2010
Kjelling – håndballens eneste idol
Som utdannet journalist må jeg innrømme at jeg gjerne tar avstand til den idolisering vi opplever fra sportsjournalister i de tabloide mediene. TV2 er svak for håndballsporten og det ikke uten grunn. Håndball fenger mer enn fotball fordi vi får kampene så nær inn i tv-stuene som overhode mulig. Spillerne er tett på kameraene og avstanden er særdeles kort mellom målfeltene. Og dermed korte tidsintervaller mellom hver scoring. Når ett lag scorer er det få skritt tilbake der motspillerne når i løpet av sekunder.
For noen år siden, nærmere bestemt i 2005 spilte det norske håndballaget for menn VM i Tunis og håndball-idolet Kristian Kjellings karriere fikk umiddelbart stor fart. Den gikk for å bruke en klisje; rett til himmels. Han scoret mål vi aldri før hadde sett, med en presisjon og en teknikk som fikk oss til å gi oss ende over. I kulissene ventet kjæresten og mediene; alle som en av sladrepressene – inkludert de tabloide dagsavisene smurte artiklene sine side opp og side ned om Kristian Kjelling og hans kjæreste; den blonde og vakre Madeleine. At Kjelling har vært en viktig bidragsyter for norsk herrehåndball er det ingen tvil. Og da spesielt de første par årene etter Tunis - og sladrespaltenes interesse for gutten med den lekre kroppen lot seg ikke stoppe. Ikke bare avbildet i aviser og ukeblader men også smurt opp på diverse plakater oppetter veggene her i Bygdøy Alle har vi kunnet skue denne unge mannen med six-packen utrolig frekt eksponert.
Man kan imidlertid spørre seg er det kun Kjelling på det norske laget som virkelig scorer mål? Selvfølgelig er det ikke det; og det kan vi som er istand til å lukke ørene for kommentatorenes evige gauling om Kjelling selvsagt få med oss. Frank Løke er en mann som ikke skyr noen midler; han ligger som regel nærmere gulvet enn sine medspillere når han dæljer ballen i mål - og kan vel sies å være den mest fryktløse spilleren på laget. Men bortsett fra Håvard Tvedten så er det vel knapt noen som blir så idolisert som «Kjelling».
Men er han av den grunn lagets beste spiller? Den siste tiden med Gunnar Pettersen som trener, satt Kjelling mye på benken og mange lurte vel på hva grunnen var til det og debatten raste da også på noen nettsider hvor man ga uttrykk for det meningsløse i at nettopp Kjelling ble satt på benken. Ikke uten grunn; denne unge mannen som nå vel må sies å ha kommet i godt voksen alder, er ikke lenger den gudegitte spillern som Bredeli og gutta gauler om i enhver kamp.
I Oslo Spektrum i kveld den 16. januar fikk vi en utmerket demonstrasjon på at den tidligere så gode bak-spillern på mange måter har mistet grepet. Å score 3 mål i den siste oppladingskampen før EM i Østerrike er ikke mye å skryte av. At mannen kanskje fremdeles lider av sin lyskestrekk skal man ikke se bort ifra. Men siden han fremstår som en person som heller lider seg gjennom sin karriere enn bruker helbredelsesprosessen på en fornuftig måte - så er sjansene store for at innsatsen i Østerrike blir en flopp for Kjelling sånn sett. Og at tiden på benken muligens blir lenger og oftere enn han ønsker seg.
Personlig ønsker jeg ham imidlertid lykke til - og håper at hans velutviklede ego ikke kommer helt ut av proposjoner. Det sies at et ego med høy eksponeringsprosent sjelden er et ego under kontroll.
For noen år siden, nærmere bestemt i 2005 spilte det norske håndballaget for menn VM i Tunis og håndball-idolet Kristian Kjellings karriere fikk umiddelbart stor fart. Den gikk for å bruke en klisje; rett til himmels. Han scoret mål vi aldri før hadde sett, med en presisjon og en teknikk som fikk oss til å gi oss ende over. I kulissene ventet kjæresten og mediene; alle som en av sladrepressene – inkludert de tabloide dagsavisene smurte artiklene sine side opp og side ned om Kristian Kjelling og hans kjæreste; den blonde og vakre Madeleine. At Kjelling har vært en viktig bidragsyter for norsk herrehåndball er det ingen tvil. Og da spesielt de første par årene etter Tunis - og sladrespaltenes interesse for gutten med den lekre kroppen lot seg ikke stoppe. Ikke bare avbildet i aviser og ukeblader men også smurt opp på diverse plakater oppetter veggene her i Bygdøy Alle har vi kunnet skue denne unge mannen med six-packen utrolig frekt eksponert.
Man kan imidlertid spørre seg er det kun Kjelling på det norske laget som virkelig scorer mål? Selvfølgelig er det ikke det; og det kan vi som er istand til å lukke ørene for kommentatorenes evige gauling om Kjelling selvsagt få med oss. Frank Løke er en mann som ikke skyr noen midler; han ligger som regel nærmere gulvet enn sine medspillere når han dæljer ballen i mål - og kan vel sies å være den mest fryktløse spilleren på laget. Men bortsett fra Håvard Tvedten så er det vel knapt noen som blir så idolisert som «Kjelling».
Men er han av den grunn lagets beste spiller? Den siste tiden med Gunnar Pettersen som trener, satt Kjelling mye på benken og mange lurte vel på hva grunnen var til det og debatten raste da også på noen nettsider hvor man ga uttrykk for det meningsløse i at nettopp Kjelling ble satt på benken. Ikke uten grunn; denne unge mannen som nå vel må sies å ha kommet i godt voksen alder, er ikke lenger den gudegitte spillern som Bredeli og gutta gauler om i enhver kamp.
I Oslo Spektrum i kveld den 16. januar fikk vi en utmerket demonstrasjon på at den tidligere så gode bak-spillern på mange måter har mistet grepet. Å score 3 mål i den siste oppladingskampen før EM i Østerrike er ikke mye å skryte av. At mannen kanskje fremdeles lider av sin lyskestrekk skal man ikke se bort ifra. Men siden han fremstår som en person som heller lider seg gjennom sin karriere enn bruker helbredelsesprosessen på en fornuftig måte - så er sjansene store for at innsatsen i Østerrike blir en flopp for Kjelling sånn sett. Og at tiden på benken muligens blir lenger og oftere enn han ønsker seg.
Personlig ønsker jeg ham imidlertid lykke til - og håper at hans velutviklede ego ikke kommer helt ut av proposjoner. Det sies at et ego med høy eksponeringsprosent sjelden er et ego under kontroll.
fredag 15. januar 2010
"Intet nytt under solen" av Annie Gun
Et utdrag fra romanen.
"Min manglende respons på hans løgn; om det nå var det, så ut til å overaske ham mer enn mitt neste spørsmål.
- Har vi et forhold?
Jeg sa det i en ertende tone og lente meg tilbake i stolen og ga inntrykk av at jeg mer filosoferte over denne tanken enn ventet på et oppriktig svar.
- Hvordan kan du forvente at vi skal ha et forhold nå. Jeg som har så mye å tenke på.
Einar kastet dramatisk på hodet og så ut av vinduet. På folk som hastet forbi utenfor. Tillot seg å dvele en stund ved et par som hadde stoppet opp på fortauet. Liksom for å ta seg inn. Tenke seg om.
- Greit det, Einar. Da forholder jeg meg til det.
Jeg hjalp ham nå. Jeg gjorde det lett for ham. Eller gjorde jeg det?
- Ja, om du mener at du vil ta igjen med meg, så får du.....
- Nei, nei for all del. Hvorfor skulle jeg det.
Altså insinuerte han dermed at jeg hadde mine grunner.
- Men ditt krav om frihet, slår vel begge veier, da?
Jeg rettet meg opp i stolen og ga utrykk for at jeg egentlig var helt likegyldig til svaret han nettopp hadde gitt meg.
- Som du vil, repliserte han overraskende.
Einar så ned og grep tak i servietten som han brettet ut over det ene låret. Han unnvek blikket mitt og fikk et umiskjennelig drag i ansiktet. Hele ham oste av ubehag. Et første tegn på tillitsbrudd var et faktum.
- Forstår du forresten hvordan jeg føler meg når du ikke svarer på mine henvendelser. At du slår av telefonen ustanselig, er ikke akkurat tillitvekkende.
- Vel, det må du bare akseptere. Jeg har så mye å tenke på om dagen og det privilegiet tillater jeg meg, svarte han irritert.
- Ja, men tillitvekkende er det ikke.
Han valgte å tie".
http://miasroman.blogspot.com/
"Min manglende respons på hans løgn; om det nå var det, så ut til å overaske ham mer enn mitt neste spørsmål.
- Har vi et forhold?
Jeg sa det i en ertende tone og lente meg tilbake i stolen og ga inntrykk av at jeg mer filosoferte over denne tanken enn ventet på et oppriktig svar.
- Hvordan kan du forvente at vi skal ha et forhold nå. Jeg som har så mye å tenke på.
Einar kastet dramatisk på hodet og så ut av vinduet. På folk som hastet forbi utenfor. Tillot seg å dvele en stund ved et par som hadde stoppet opp på fortauet. Liksom for å ta seg inn. Tenke seg om.
- Greit det, Einar. Da forholder jeg meg til det.
Jeg hjalp ham nå. Jeg gjorde det lett for ham. Eller gjorde jeg det?
- Ja, om du mener at du vil ta igjen med meg, så får du.....
- Nei, nei for all del. Hvorfor skulle jeg det.
Altså insinuerte han dermed at jeg hadde mine grunner.
- Men ditt krav om frihet, slår vel begge veier, da?
Jeg rettet meg opp i stolen og ga utrykk for at jeg egentlig var helt likegyldig til svaret han nettopp hadde gitt meg.
- Som du vil, repliserte han overraskende.
Einar så ned og grep tak i servietten som han brettet ut over det ene låret. Han unnvek blikket mitt og fikk et umiskjennelig drag i ansiktet. Hele ham oste av ubehag. Et første tegn på tillitsbrudd var et faktum.
- Forstår du forresten hvordan jeg føler meg når du ikke svarer på mine henvendelser. At du slår av telefonen ustanselig, er ikke akkurat tillitvekkende.
- Vel, det må du bare akseptere. Jeg har så mye å tenke på om dagen og det privilegiet tillater jeg meg, svarte han irritert.
- Ja, men tillitvekkende er det ikke.
Han valgte å tie".
http://miasroman.blogspot.com/
onsdag 13. januar 2010
Man blir som en balje på åpent hav
Å beskrive en psykopat uten å ha ham/henne nær inn på livet er håpløst. Å anbefale litteratur er enklere. Robert Hares' bok "Without Conscience" er en bok som anbefales varmt; jeg mener den nå utkommer i norsk oversettelse. Å anbefale norske forfattere som Lisbeth Brudal og Grethe Nordhelle gjør jeg enkelt ved å hevde at L. Brudals' bok gir et innblikk i fenomenet men gir allikevel et inntrykk av et overfladisk forhold til temaet; og jeg er overbevist om at hun ikke har vært et offer for psykopaten. Grethe Nordhelles' bok «Manipulasjon» går i dybden og selvom hun kanskje ikke har vært et offer så har hun helt klart mye dybdekunnskap om psykopatiske trekk. Selvom denne boken spesielt ikke tar for seg psykopaten men manupulasjon, som hun hevder er en grenseovergang til mulig psykopati. Hun skriver om «hverdagsmanipulatoren» - til den aggressive psykopat-typen. Ikke bare den voldelige som sitter i fengsel (forhåpentlig) men han/hun som bedriver sin daglige trakassering. Skal her forsøke å beskrive psykopaten og manipulatoren.
Denne personen har kun i oppveksten stått meg tett inn på livet. Da har han vist seg smålig i mange av livets situasjoner, og dermed fremstått så usympatisk at det ikke har falt naturlig å ha kontakt. Og ettersom jeg har vokst opp med en far som helt klart har psykopatiske trekk så lærte jeg tidlig å kjenne lusa på gangen. Tiltross for at jeg benektet at han var psykopat i mange år. Det var lettere å holde avstand. Siden de andre familiemedlemmene var blitt manipulert siden barnsben av gikk det som det måtte gå. Men det er et annet kapittel. Men når psykopaten får det mentale overtaket på disse som lar seg forføre, må man være observant hvis man ønsker ha et familiert forhold til disse.
Man blir som en balje på åpent hav. Man vet ikke hvor man driver; man aner ikke hva som skjer annet enn at det skal et mirakel til om man overlever. Kanskje ender man som drivved på land og takker sin skaper for at man overlevde. Antagelig går man videre i livet med traumer som man takler med stadige inntrykk som man fortrenger fordi de ligner på hverandre. Og livet er som kjent en utfordring fra vugge til grav.
Det er ikke alltid lett å vende ryggen til den sviende snoen som ledsages av løgner og grove manipuleringer fra dem man burde kunne stole på. Og du kan heller aldri stole på at du - når vinden løyer vil være fri fra psykopaten uansett hvor lav profil du holder. Som en kjent psykiater sa: «Enten må du ta en skikkelig oppgjør, eller du må forberede deg på å leve et liv uten dem»! Du tror kanskje at du er løst fra psykopatens grep; det er en illusjon. Den reelle kontakten er kanskje ikke lenger der; men denne personen jobber iherdig i kulissene. Les: med dine nærmeste; dine egne barn; og andre i din familie som ikke forstår dette spillet. Derfor er psykopaten farlig. Det er imidlertid aldri for sent å ta tyren ved hornene. Det blir tilslutt en overlevelsesstrategi!
Å være utsatt for den aggressive formen for manipulering gjør deg først og fremst tafatt; trist og lei. Denne manipuleringen kan, hvis du ikke allerede har bestemt deg for at «forholdet» ikke har noen fremtid veksle med tiden - mellom å være en «myk irettesettelse» og simple angrep. For er du i klørne på denne typen psykopat, så vil han bruke enhver situasjon til å kontrollere deg. Denne foregår med lange tirader enten muntlig eller skriftlig med et retorisk innhold av banaliteter, løgner, forvrengning av sannheten, bortforklaringer; alt i en og samme "skuddveksling", som veksler mellom irettesettelser og patronisering av deg av grunner han selv konstruerer. Basert på sitt forskrudde livsbilde. Innimellom er han myk som en katt - for at du ikke skal gå direkte i skyttergraven. For: han vil deg ikke noe vondt, som han sier med ettertrykk. Så du slapper av og er totalt uforberedt på angrepet som gir seg utslag i en surrealistisk opplevelse du finner så fordummende at du tenker: Dette gidder jeg vel ikke kommentere? Hvis du ikke er vant til denne Jekyll&Hyde oppførselen går du kanskje allikevel rett i skyttergraven. Kanskje tar du til tårene og forsvarer deg med nebb og klør – hvilket er det psykopaten er ute etter å oppnå. Eller du er så farget av denne fremgangsmåten etter mange episoder av det samme slaget at du rett og slett tier. Tier ham ihjel! Du vender ham ryggen simpelthen og går derifra.
Klokt tenker du kanskje, men akk, du er ikke kvitt ham av den grunn. Han vil lete etter nye vinkler å ta deg på; han skal ha det siste ordet – han skal knekke deg. Så neste steg blir da f eks å si at «Så jeg har rett? Den som tier samtykker!» Eller noe i den retning. Dette fordi psykopaten har utsett deg til sitt offer hva enten du vil være med på hans noter eller ei.
Så du avgjør selv om du orker mer av dette Jekyll&Hyde opplegget i lengden. Enten så sitter du fast i denne seige gjørma frivillig og argumenterer på psykopatens fordummende nivå. Eller du stålsetter deg og vender ham ryggen.
Det er dermed ikke slutt av den grunn som du vil oppdage. For psykopatens lunefulle humør jobber i kulissene og du har nok ingen anelse om hva som blir presentert av løgner og faenskap om deg for å sette deg i et tvilsomt lys.
Tilslutt: jeg antar at mange vil kjenne seg igjen i denne beskrivelsen. Og som I. Nissen skriver i sin bok «Psykopatens diktatur» så kan ofrene selv - for å takle psykopaten fremstå på lignende vis. Men ta ikke feil. Er du reflektert nok vil du innse at dette handler da ikke om en maktsyk person - men mer om en druknende katt! En måte å overleve på.
Denne personen har kun i oppveksten stått meg tett inn på livet. Da har han vist seg smålig i mange av livets situasjoner, og dermed fremstått så usympatisk at det ikke har falt naturlig å ha kontakt. Og ettersom jeg har vokst opp med en far som helt klart har psykopatiske trekk så lærte jeg tidlig å kjenne lusa på gangen. Tiltross for at jeg benektet at han var psykopat i mange år. Det var lettere å holde avstand. Siden de andre familiemedlemmene var blitt manipulert siden barnsben av gikk det som det måtte gå. Men det er et annet kapittel. Men når psykopaten får det mentale overtaket på disse som lar seg forføre, må man være observant hvis man ønsker ha et familiert forhold til disse.
Man blir som en balje på åpent hav. Man vet ikke hvor man driver; man aner ikke hva som skjer annet enn at det skal et mirakel til om man overlever. Kanskje ender man som drivved på land og takker sin skaper for at man overlevde. Antagelig går man videre i livet med traumer som man takler med stadige inntrykk som man fortrenger fordi de ligner på hverandre. Og livet er som kjent en utfordring fra vugge til grav.
Det er ikke alltid lett å vende ryggen til den sviende snoen som ledsages av løgner og grove manipuleringer fra dem man burde kunne stole på. Og du kan heller aldri stole på at du - når vinden løyer vil være fri fra psykopaten uansett hvor lav profil du holder. Som en kjent psykiater sa: «Enten må du ta en skikkelig oppgjør, eller du må forberede deg på å leve et liv uten dem»! Du tror kanskje at du er løst fra psykopatens grep; det er en illusjon. Den reelle kontakten er kanskje ikke lenger der; men denne personen jobber iherdig i kulissene. Les: med dine nærmeste; dine egne barn; og andre i din familie som ikke forstår dette spillet. Derfor er psykopaten farlig. Det er imidlertid aldri for sent å ta tyren ved hornene. Det blir tilslutt en overlevelsesstrategi!
Å være utsatt for den aggressive formen for manipulering gjør deg først og fremst tafatt; trist og lei. Denne manipuleringen kan, hvis du ikke allerede har bestemt deg for at «forholdet» ikke har noen fremtid veksle med tiden - mellom å være en «myk irettesettelse» og simple angrep. For er du i klørne på denne typen psykopat, så vil han bruke enhver situasjon til å kontrollere deg. Denne foregår med lange tirader enten muntlig eller skriftlig med et retorisk innhold av banaliteter, løgner, forvrengning av sannheten, bortforklaringer; alt i en og samme "skuddveksling", som veksler mellom irettesettelser og patronisering av deg av grunner han selv konstruerer. Basert på sitt forskrudde livsbilde. Innimellom er han myk som en katt - for at du ikke skal gå direkte i skyttergraven. For: han vil deg ikke noe vondt, som han sier med ettertrykk. Så du slapper av og er totalt uforberedt på angrepet som gir seg utslag i en surrealistisk opplevelse du finner så fordummende at du tenker: Dette gidder jeg vel ikke kommentere? Hvis du ikke er vant til denne Jekyll&Hyde oppførselen går du kanskje allikevel rett i skyttergraven. Kanskje tar du til tårene og forsvarer deg med nebb og klør – hvilket er det psykopaten er ute etter å oppnå. Eller du er så farget av denne fremgangsmåten etter mange episoder av det samme slaget at du rett og slett tier. Tier ham ihjel! Du vender ham ryggen simpelthen og går derifra.
Klokt tenker du kanskje, men akk, du er ikke kvitt ham av den grunn. Han vil lete etter nye vinkler å ta deg på; han skal ha det siste ordet – han skal knekke deg. Så neste steg blir da f eks å si at «Så jeg har rett? Den som tier samtykker!» Eller noe i den retning. Dette fordi psykopaten har utsett deg til sitt offer hva enten du vil være med på hans noter eller ei.
Så du avgjør selv om du orker mer av dette Jekyll&Hyde opplegget i lengden. Enten så sitter du fast i denne seige gjørma frivillig og argumenterer på psykopatens fordummende nivå. Eller du stålsetter deg og vender ham ryggen.
Det er dermed ikke slutt av den grunn som du vil oppdage. For psykopatens lunefulle humør jobber i kulissene og du har nok ingen anelse om hva som blir presentert av løgner og faenskap om deg for å sette deg i et tvilsomt lys.
Tilslutt: jeg antar at mange vil kjenne seg igjen i denne beskrivelsen. Og som I. Nissen skriver i sin bok «Psykopatens diktatur» så kan ofrene selv - for å takle psykopaten fremstå på lignende vis. Men ta ikke feil. Er du reflektert nok vil du innse at dette handler da ikke om en maktsyk person - men mer om en druknende katt! En måte å overleve på.
tirsdag 12. januar 2010
Psykopatens splitt- og herskmetoder
Det ligger som regel mange ofre i kjølvannet av en psykopat eller en som manipulerer. Som forskning viser så er det ofte en grensegang mellom disse to. Ingen er diagnoser i den forstand vi kjenner det.
En person med disse trekkene er så vidt jeg kan bedømme usikre mennesker som ikke ønsker å fremstå som det. Derfor må de motivere et behov for å skjule dette. Og det kan gjøres ved å utse seg ofre. Det kan være tilfeldig eller bevisst. Hvis f eks broren i et søsken-forhold finner ut at søstern kan inngå i hans prosjekt så kan flg histore illustrere dette.
Det sies at manipulatoren når situasjonen er spent nok i hans (familie) forhold så kan han gå til ytterligheter ved å skape en «kaos-situasjon» som tar vekk fokuset på det som oppleves ubehaglig. La oss si at ekteskapet er iferd med å revne i sømmene. Han innser at dette vil bli en vanskelig situasjon og bestemmer seg for endring. Han er bevisst på at noe bør gjøres og kompetent som han er og har vært i andre situasjoner i livet hittil, vet han at ofret dukker opp når det er som mest beleilig. Han tar med seg familien sin (sin kone som han nå har et anstrengt forhold til og sin unge tenåringsdatter) og besøker søstern som han normalt ikke omgås.
Samtalen mellom de to søsken endrer plutselig karakter fra å være overfladisk til å bli intim. Nå er samtaleemnet deres felles foreldre. Han vet av erfaring at han har et nyttig publikum i sin kone og sin unge datter (sistnevnte som er oppdratt til å backe ham opp når han involverer seg litt for sterkt i diskusjoner) når han ønsker uttrykke sin avstand til andre medlemmer i familien. Som han forøvrig har et anstrengt forhold til. Disse to er s k. nyttige idioter for psykopaten. For i dette tilfellet vil man konkludere at grenseovergangen fra en manipulator til en psykopat allerede er konstant. Han ser at en potensiell slitsom skillsmisse er på trappene og ønsker fokuset bort på noe annet, fordi han makter ikke tanken på det forestående.
Han må derfor finne et nytt fokus. Og til søsterns overraskelse, så legger han hele følelsesregistret for dagen overfor søstern - med sine nyttige idioter som tilhørere – og involverer alle i et komplott mot deres felles foreldre som nå fremstår så fantasifullt for søstern, at hun der og da tviler på hensikten. Det som hittil ikke en gang fra søstern er uttalt om farens voldelige oppførsel, blir plutselig til at moren er og alltid har vært «håpløs». Med andre ord oppleves dette som om de begge, bror/søster har helt ulike oppfatninger av oppveksten. Moren som er et offer fremstår for broren som patetisk; faren som er psykopat og i alle år har fremstått som dette for søstern, blir ikke nevnt av broren som et «uromoment» overhode. Overaskelsen over denne vendingen blir deretter lagt i skuffen for unike erfaringer og glemt av søstern.
Inntil søstern etter noen år selv kommer til erkjennelse om at hun blir syk av samvær med sin far, noe som får konsekvenser for hennes mor, som hun har tilgitt. For deretter å bli møtt av sin maktsyke bror som ressonerer henne huden full for ikke å ta hensyn til at foreldrene er gamle og fortjener bedre enn som så. Hans egne sjikanerende uttalelser om moren noen år tidligere, har han ikke lenger noe forhold til. Det han derimot har oppnådd er å manipulere; ikke bare kona og dattern (de nyttige idiotene) men også et forsøk på det samme med sin søster, som til hans overraskelse ikke lot seg forføre. Og nå fremstår søstern som et monster - godt regissert av broren – overfor både mor og far.
Det som er farlig med disse menneskene er at når de innser at de har møtt sin «overmann» så går de over lik for å gjenvinne sympati med dem han har manipulert i årevis; sine egne nyttige idioter samt søsterns nærmeste; hennes barn - samt hennes mor som aldri utgjorde noen fundamental trussel. Kaoset er komplett! Psykopaten er tilfreds; inntil han møter seg selv i døra - når sannheten utvilsomt kommer for en dag.
En person som ikke lar seg knekke blir en dyster tragedie. Men heller en dyster tragedie enn enn maktsyk og kynisk psykopat!
En person med disse trekkene er så vidt jeg kan bedømme usikre mennesker som ikke ønsker å fremstå som det. Derfor må de motivere et behov for å skjule dette. Og det kan gjøres ved å utse seg ofre. Det kan være tilfeldig eller bevisst. Hvis f eks broren i et søsken-forhold finner ut at søstern kan inngå i hans prosjekt så kan flg histore illustrere dette.
Det sies at manipulatoren når situasjonen er spent nok i hans (familie) forhold så kan han gå til ytterligheter ved å skape en «kaos-situasjon» som tar vekk fokuset på det som oppleves ubehaglig. La oss si at ekteskapet er iferd med å revne i sømmene. Han innser at dette vil bli en vanskelig situasjon og bestemmer seg for endring. Han er bevisst på at noe bør gjøres og kompetent som han er og har vært i andre situasjoner i livet hittil, vet han at ofret dukker opp når det er som mest beleilig. Han tar med seg familien sin (sin kone som han nå har et anstrengt forhold til og sin unge tenåringsdatter) og besøker søstern som han normalt ikke omgås.
Samtalen mellom de to søsken endrer plutselig karakter fra å være overfladisk til å bli intim. Nå er samtaleemnet deres felles foreldre. Han vet av erfaring at han har et nyttig publikum i sin kone og sin unge datter (sistnevnte som er oppdratt til å backe ham opp når han involverer seg litt for sterkt i diskusjoner) når han ønsker uttrykke sin avstand til andre medlemmer i familien. Som han forøvrig har et anstrengt forhold til. Disse to er s k. nyttige idioter for psykopaten. For i dette tilfellet vil man konkludere at grenseovergangen fra en manipulator til en psykopat allerede er konstant. Han ser at en potensiell slitsom skillsmisse er på trappene og ønsker fokuset bort på noe annet, fordi han makter ikke tanken på det forestående.
Han må derfor finne et nytt fokus. Og til søsterns overraskelse, så legger han hele følelsesregistret for dagen overfor søstern - med sine nyttige idioter som tilhørere – og involverer alle i et komplott mot deres felles foreldre som nå fremstår så fantasifullt for søstern, at hun der og da tviler på hensikten. Det som hittil ikke en gang fra søstern er uttalt om farens voldelige oppførsel, blir plutselig til at moren er og alltid har vært «håpløs». Med andre ord oppleves dette som om de begge, bror/søster har helt ulike oppfatninger av oppveksten. Moren som er et offer fremstår for broren som patetisk; faren som er psykopat og i alle år har fremstått som dette for søstern, blir ikke nevnt av broren som et «uromoment» overhode. Overaskelsen over denne vendingen blir deretter lagt i skuffen for unike erfaringer og glemt av søstern.
Inntil søstern etter noen år selv kommer til erkjennelse om at hun blir syk av samvær med sin far, noe som får konsekvenser for hennes mor, som hun har tilgitt. For deretter å bli møtt av sin maktsyke bror som ressonerer henne huden full for ikke å ta hensyn til at foreldrene er gamle og fortjener bedre enn som så. Hans egne sjikanerende uttalelser om moren noen år tidligere, har han ikke lenger noe forhold til. Det han derimot har oppnådd er å manipulere; ikke bare kona og dattern (de nyttige idiotene) men også et forsøk på det samme med sin søster, som til hans overraskelse ikke lot seg forføre. Og nå fremstår søstern som et monster - godt regissert av broren – overfor både mor og far.
Det som er farlig med disse menneskene er at når de innser at de har møtt sin «overmann» så går de over lik for å gjenvinne sympati med dem han har manipulert i årevis; sine egne nyttige idioter samt søsterns nærmeste; hennes barn - samt hennes mor som aldri utgjorde noen fundamental trussel. Kaoset er komplett! Psykopaten er tilfreds; inntil han møter seg selv i døra - når sannheten utvilsomt kommer for en dag.
En person som ikke lar seg knekke blir en dyster tragedie. Men heller en dyster tragedie enn enn maktsyk og kynisk psykopat!
søndag 10. januar 2010
Manipulering som kommunikasjon
Manipulasjon er kommunikasjon. Mellom to parter med et ønske om ett eller flere goder. Hvis kun den ene parten har forholdet i sin makt, lider den andre. Har de begge fordeler av hverandre blir manipulasjonen gjensidig.
Det er ingen grunn til å bedrive manipulasjon hvis det ikke på noen måte ender i et gode for partene. Og manipulasjoner har mange retninger og mange type ofre. For selvsagt finnes det ofre underveis siden manipulasjon ikke er sundt for noen, og verre er det hvis det finnes barn med i bildet. Det fordi det kan umulig være kjærlighet mellom to parter som manipulerer. Dette er jo bygget på å utnytte hverandres «goder».
Et ekteskap/samboerforhold er nok ofte bygget på gjensidig manipulasjon av hverandre. Spesielt den første tiden og da blir den mer lik en hverdagsmanipulasjon. Den dagen den ene nekter å bidra til at den andre nyter godt av det godet han engang nøt godt av, så kommer konfliktene til overflaten. Denne manipuleringen kan komme til syne i alle forhold; mellom mann /kvinne, på arbeidsplassen, i menigheten.
La meg ta det siste først. I de enkelte menigheter er det ikke nok å komme sammen å tilbe Gud. Mange har et mål for øyet og det er å fremstå som bedre enn andre. Aller mest blant sine brødre og søstre i troen, som det kalles. De blir ærgjerrige på egne vegne og om de er dyktige på manipulasjon hva enten de allerede er kristne eller har vært det hele livet, så får de snart oppgaver som eldste og lignende som gir dem et mer meningsfullt liv. Og mange er ydmyke overfor Gud, men dessverre ikke alle.
På arbeidsplassen strekker disse seg lengre enn de strengt tatt trenger fordi de ikke ønsker å være en grå mus på et kontor lengst inne i korridoren. Eller fordi de har høye ambisjoner. Om en inntekt som overgår de andre medarbeiderne, eller fordi de har et behov for å stråle i glansen av ledere og andre på et høyere nivå i pyramiden. Den som er dyktig på manipulasjon, når langt men det kan sies at de går over lik for å nå dit de desperat ønsker seg.
Manipulasjon i et forhold; samboer eller ekteskap må bygges på et «gi og ta» forhold nødvendigvis. Men noen ektefeller oppdager at de gir mer enn de får igjen. Dette kan bero på at den ene parten har psykopatiske trekk. Er kontrollerende, overkjører familien i de aller fleste spørsmål, bedriver baksnakking av andre familiemedlemmer. Som igjen skaper ondt blod i en større sammenheng. Som igjen kan føre til isolasjon og ensomhet for den ene parten i forholdet, som velger å tie av fri eller ufri vilje. Og i dette eksemplet kan man snakke om at manipulasjonen er gått over i psykopati.
Noen holder seg på et nivå der de ikke får gjort større skade av betydning og/eller der den ene parten er "fornøyd". Fordi hun vet at skulle hun prøve å opponere så er forholdet over. Skillsmissen er et faktum og siden hun ikke er villig til å bli sittende igjen med barna alene og alt strevet som følger med «enslig-mor» tilværelse, så strekker hun strikken og gjerne til bristepunket. Spørsmålet som melder seg blir derfor – hvor lenge kan hun takle misforholdet? Hvis det er et misforhold. For det kan ikke være noen tvil om at partene i denne form for kommunikasjon også kan ha gjensidig nytte av hverandre.
Det er ingen grunn til å bedrive manipulasjon hvis det ikke på noen måte ender i et gode for partene. Og manipulasjoner har mange retninger og mange type ofre. For selvsagt finnes det ofre underveis siden manipulasjon ikke er sundt for noen, og verre er det hvis det finnes barn med i bildet. Det fordi det kan umulig være kjærlighet mellom to parter som manipulerer. Dette er jo bygget på å utnytte hverandres «goder».
Et ekteskap/samboerforhold er nok ofte bygget på gjensidig manipulasjon av hverandre. Spesielt den første tiden og da blir den mer lik en hverdagsmanipulasjon. Den dagen den ene nekter å bidra til at den andre nyter godt av det godet han engang nøt godt av, så kommer konfliktene til overflaten. Denne manipuleringen kan komme til syne i alle forhold; mellom mann /kvinne, på arbeidsplassen, i menigheten.
La meg ta det siste først. I de enkelte menigheter er det ikke nok å komme sammen å tilbe Gud. Mange har et mål for øyet og det er å fremstå som bedre enn andre. Aller mest blant sine brødre og søstre i troen, som det kalles. De blir ærgjerrige på egne vegne og om de er dyktige på manipulasjon hva enten de allerede er kristne eller har vært det hele livet, så får de snart oppgaver som eldste og lignende som gir dem et mer meningsfullt liv. Og mange er ydmyke overfor Gud, men dessverre ikke alle.
På arbeidsplassen strekker disse seg lengre enn de strengt tatt trenger fordi de ikke ønsker å være en grå mus på et kontor lengst inne i korridoren. Eller fordi de har høye ambisjoner. Om en inntekt som overgår de andre medarbeiderne, eller fordi de har et behov for å stråle i glansen av ledere og andre på et høyere nivå i pyramiden. Den som er dyktig på manipulasjon, når langt men det kan sies at de går over lik for å nå dit de desperat ønsker seg.
Manipulasjon i et forhold; samboer eller ekteskap må bygges på et «gi og ta» forhold nødvendigvis. Men noen ektefeller oppdager at de gir mer enn de får igjen. Dette kan bero på at den ene parten har psykopatiske trekk. Er kontrollerende, overkjører familien i de aller fleste spørsmål, bedriver baksnakking av andre familiemedlemmer. Som igjen skaper ondt blod i en større sammenheng. Som igjen kan føre til isolasjon og ensomhet for den ene parten i forholdet, som velger å tie av fri eller ufri vilje. Og i dette eksemplet kan man snakke om at manipulasjonen er gått over i psykopati.
Noen holder seg på et nivå der de ikke får gjort større skade av betydning og/eller der den ene parten er "fornøyd". Fordi hun vet at skulle hun prøve å opponere så er forholdet over. Skillsmissen er et faktum og siden hun ikke er villig til å bli sittende igjen med barna alene og alt strevet som følger med «enslig-mor» tilværelse, så strekker hun strikken og gjerne til bristepunket. Spørsmålet som melder seg blir derfor – hvor lenge kan hun takle misforholdet? Hvis det er et misforhold. For det kan ikke være noen tvil om at partene i denne form for kommunikasjon også kan ha gjensidig nytte av hverandre.
søndag 3. januar 2010
Psykopatens fordummende talemåter
Psykopatens retorikk er fordummende. Ikke derfor sagt at han er dum i ordets forstand. Han er heller ikke nødvendigvis intelligent. Men legger du merke til hva han/hun sier, så har du kanskje lyst til å gå i dybden av det uttalte. Spesielt hvis du er en person som ikke nøyer deg med ett svar. Og de som lever med hverdagspsykopaten er nok ofte fristet i en periode i samlivet til å stille spørsmål ved innholdet i den uttalte talemåten, men da har de garantert en voldsom krangel å se frem til. Og den ender definitivt så stygt at du ønsker du aldri hadde åpnet munnen. Og noe den type ofre gjør mer og mer; de tier og lever med ydmykelsen. Krangelen fører nemlig garantert ut i en endeløs meningsutveksling.
Har selv nevnt noen uttalelser i tidligere innlegg her og skal gjenta disse med ytterligere noen jeg har i minnet:
«Mine barn har nok med min familie» (altså ikke MIN skyld at du har urimelige forventninger)
«Jeg gir faen i hvordan dere har det dere imellom» (ikke MIN skyld at du forventer sympati)
«Jeg ringer politiet hvis du ikke fjerner deg fra min eiendom» (ikke MIN skyld at du ønsker kontakt)
«Det er din mors skyld at vi ikke var sammen i oppveksten». (det var ikke MIN skyld at jeg ikke overholdt avtaler)
«Vi var jo uvenner dengang» (altså ikke MIN skyld at du trengte litt omsorg)
«Jeg burde ikke ha ringt og informert deg om mors død» (hvorfor må JEG ha noe med deg å gjøre)
«Det er ikke min skyld at hundene utenfor ICA står og bjeffer». Dette da det ble påpekt at hunden hennes bjeffer når den er alene og det kanskje fordi den svarer på hundene utenfor butikken. (ikke MIN skyld at hunden min plager deg)
Den slags uttalelser er så innlysende fordummende - at hvis du har sluttet med å avfeie enhver krangel fordi du engang fryktet en dårlig stemning i mange dager - så vil du oppdage hvor tåplig krangelen utvikler seg; ikke bare fordummende - men ondskapsfullt. Denne retorikken avslører vedk som totalt uten medfølelse. Men han forstår det visstnok ikke selv. Og hvis du konfronterer ham, så går han inn i en lang utredning om hvorfor han mener ditt og datt. Kun for å stille deg til veggs med at det er deg det må være noe galt med. Og fordi han har i allefall ikke gjort noe som burde utløse den krangelen. Nei, «du er ikke ydmyk nok», kan han si på sitt fordummende språk.
Nå skal det ikke stikkes under en stol at mange menn finner det problematisk å følge en kvinnes argumentasjon. At kvinner er fra Venus og menn fra Mars er et uttrykk for at vi ikke alle formår å holde en diskusjon på et fornuftig nivå pga omstendigheter som er innlysende. Så min analyse her er basert på helt andre kriterier enn det vi vet om forskjellene.
Psykopatens retorikk kan relateres til etikken og moralens språk. Men er hentet opp fra hans eget forhold til sine medmennesker – i ren egoisme. Det motsatte av egoisme er «altruisme».
"Den virkelige verdien av det moralske spørsmål ligger formelt i det de normale intuitivt føler er godt for alle. (Altruismen). Psykopater oppfatter denne verdien til bare å gjelde hva som er godt for ham (Egoismen).Ethvert spørsmål om hva som er bra for andre blir dermed meningsløst å diskutere. Psykopaten har liten evne til direkte å se hva det moralske er, liten evne til å bestemme innholdet av den moralske holdning og i det hele tatt liten evne til direkte å forstå hva som er verdifullt.
Altså begrenset til ideen om «moralen» for moralens skyld - og ikke for moralens innhold. Hvis et menneske ikke har evne til direkte å fatte egenskapen «verdi», kan ingen definisjon få ham til å forstå det".
Har selv nevnt noen uttalelser i tidligere innlegg her og skal gjenta disse med ytterligere noen jeg har i minnet:
«Mine barn har nok med min familie» (altså ikke MIN skyld at du har urimelige forventninger)
«Jeg gir faen i hvordan dere har det dere imellom» (ikke MIN skyld at du forventer sympati)
«Jeg ringer politiet hvis du ikke fjerner deg fra min eiendom» (ikke MIN skyld at du ønsker kontakt)
«Det er din mors skyld at vi ikke var sammen i oppveksten». (det var ikke MIN skyld at jeg ikke overholdt avtaler)
«Vi var jo uvenner dengang» (altså ikke MIN skyld at du trengte litt omsorg)
«Jeg burde ikke ha ringt og informert deg om mors død» (hvorfor må JEG ha noe med deg å gjøre)
«Det er ikke min skyld at hundene utenfor ICA står og bjeffer». Dette da det ble påpekt at hunden hennes bjeffer når den er alene og det kanskje fordi den svarer på hundene utenfor butikken. (ikke MIN skyld at hunden min plager deg)
Den slags uttalelser er så innlysende fordummende - at hvis du har sluttet med å avfeie enhver krangel fordi du engang fryktet en dårlig stemning i mange dager - så vil du oppdage hvor tåplig krangelen utvikler seg; ikke bare fordummende - men ondskapsfullt. Denne retorikken avslører vedk som totalt uten medfølelse. Men han forstår det visstnok ikke selv. Og hvis du konfronterer ham, så går han inn i en lang utredning om hvorfor han mener ditt og datt. Kun for å stille deg til veggs med at det er deg det må være noe galt med. Og fordi han har i allefall ikke gjort noe som burde utløse den krangelen. Nei, «du er ikke ydmyk nok», kan han si på sitt fordummende språk.
Nå skal det ikke stikkes under en stol at mange menn finner det problematisk å følge en kvinnes argumentasjon. At kvinner er fra Venus og menn fra Mars er et uttrykk for at vi ikke alle formår å holde en diskusjon på et fornuftig nivå pga omstendigheter som er innlysende. Så min analyse her er basert på helt andre kriterier enn det vi vet om forskjellene.
Psykopatens retorikk kan relateres til etikken og moralens språk. Men er hentet opp fra hans eget forhold til sine medmennesker – i ren egoisme. Det motsatte av egoisme er «altruisme».
"Den virkelige verdien av det moralske spørsmål ligger formelt i det de normale intuitivt føler er godt for alle. (Altruismen). Psykopater oppfatter denne verdien til bare å gjelde hva som er godt for ham (Egoismen).Ethvert spørsmål om hva som er bra for andre blir dermed meningsløst å diskutere. Psykopaten har liten evne til direkte å se hva det moralske er, liten evne til å bestemme innholdet av den moralske holdning og i det hele tatt liten evne til direkte å forstå hva som er verdifullt.
Altså begrenset til ideen om «moralen» for moralens skyld - og ikke for moralens innhold. Hvis et menneske ikke har evne til direkte å fatte egenskapen «verdi», kan ingen definisjon få ham til å forstå det".
fredag 1. januar 2010
Psykopaten: lær deg å kjenne lusa på gangen!
Min serie om psykopater er basert på erfaringer jeg har gjort meg i mange år. Først og fremst i min nære familie. Senere med en ektemann. Det jeg imidlertid finner overraskende og forunderlig er hvor mange som ikke fatter at dette er onde mennesker. De fleste som ikke anser seg å være et offer gir inntrykk av at de nok kjenner «noen» også i sin familie, men når man fremstiller dem som psykopater går de rett i «denial». Ja, ja sier de fleste og man aner at her har de ikke grunnlag nok til å ta diskusjonen.
Dette forunder meg ikke og jeg vet at heller ikke dommerstanden her i landet er godt nok opplyst om denne personlighetsforstyrrelsen. Jeg har selv stilt spørsmål direkte under foredrag om «kriminelle». Ei heller kjente advokater innehar kunnskap om emnet. Det er derfor ikke uten grunn at det oppnevnes rettspsykiatriske kvinner og menn til domstolene når enkeltpersoner fremstilles for kriminelle handlinger.
Den kjente pakistaneren Arfan Bhatti ble av politiet påstått å ha forbrutt seg på en fhv ny lov; terrorloven. Han hadde bl a skutt på flere boliger, bl a den jødiske synagogen i Oslo. Alt tiltross ble denne mannen som av de rettspsykiatriske ble diagnostisert som psykopat frikjent for dette. Argumentasjonen i sånne rettssaker er oppsiktsvekkende fordi forsvaret finner huller i aktoratets argumentasjon ved f eks å påstå at politiet ikke «hadde grunnlag for å avlytte/lov til» vedk. I dette tilfelle Bhatti, som vi som tilhørere kunne høre snakke i sin mobil med sine venninner midt på natten, der han ringte dem opp og med sin sjarmerende røst manipulerte dem til å stille opp for ham – for en kjøretur eller noe lignende.
Det siste innslaget om denne mannen som venter på ytterligere en rettegang og som i mellomtiden går fri rundt iblant oss, det var under Obamas besøk i desember. Politiet holder ham uten tvil under avlytting 24/7 og under en av sine avlyttinger hører de ham si: «hvor blir det av våpnene» eller noe lignende. De satte ham i arresten til Obama var ute av landet. Men det som karakteriserer en psykopat som Bhatti er at han driver gjøn med alle; inkludert politiet. For selvsagt vet og visste Bhatti at han ble avlyttet. Og som han sa: «jeg bare kødda med politiet». Men – når de blir arrestert så «skjønner de ikke hvorfor»!
Psykopater er ikke som folk flest og de kriminelle blir diagnostisert og sitter i fengsel endel år. Hverdagspsykopatene blant oss derimot, de blir ikke avslørt uten videre. Det fordi de som er «ekte» ofre – de blir ikke trodd. Hverdagspsykopatene er nemlig så sleipe at er man villig til å krangle med denne typen og blir værende i forholdet så lider den type ofre i stillhet. Settes det imidlertid et fokus på psykopaten fra «ofrene som har forstått psykologien» og nekter å la seg knekke - så blir det en skitten krig. Siden jeg ikke har latt meg knekke av denne galskapen, er jeg opp gjennom årene blitt stilt i et forhatt lys og løgnene om meg blir bare mer og mer virkelighetsfjerne.
Om du velger å vende dem ryggen er det ikke ensbetydende med at løgnene stopper; tvert imot. Du har nok personene på avstand men en dag blir du plutselig konfronert med manipuleringer og løgner om deg du ikke visste om. Du har merket at enkeltpersoner er blitt kalde og avvisende, men kan ikke gjøre noe med det. Psykopaten har dermed overtaket. Men forholdet til din nære familie kan slå alvorlige sprekker pga denne onde personen. Derfor er det ditt valg: enten tar du tyren ved hornene og avslører ham eller du går inn i en depresjon der du føler at selvrespekten gradvis undergraves.
Neste innlegg skal handle om psykopatens retorikk. Altså innholdet i det de uttrykker - uten blygsel - og som du etterhvert lærer deg å tolke. Denne retorikken er simpelthen fordummende.
Dette forunder meg ikke og jeg vet at heller ikke dommerstanden her i landet er godt nok opplyst om denne personlighetsforstyrrelsen. Jeg har selv stilt spørsmål direkte under foredrag om «kriminelle». Ei heller kjente advokater innehar kunnskap om emnet. Det er derfor ikke uten grunn at det oppnevnes rettspsykiatriske kvinner og menn til domstolene når enkeltpersoner fremstilles for kriminelle handlinger.
Den kjente pakistaneren Arfan Bhatti ble av politiet påstått å ha forbrutt seg på en fhv ny lov; terrorloven. Han hadde bl a skutt på flere boliger, bl a den jødiske synagogen i Oslo. Alt tiltross ble denne mannen som av de rettspsykiatriske ble diagnostisert som psykopat frikjent for dette. Argumentasjonen i sånne rettssaker er oppsiktsvekkende fordi forsvaret finner huller i aktoratets argumentasjon ved f eks å påstå at politiet ikke «hadde grunnlag for å avlytte/lov til» vedk. I dette tilfelle Bhatti, som vi som tilhørere kunne høre snakke i sin mobil med sine venninner midt på natten, der han ringte dem opp og med sin sjarmerende røst manipulerte dem til å stille opp for ham – for en kjøretur eller noe lignende.
Det siste innslaget om denne mannen som venter på ytterligere en rettegang og som i mellomtiden går fri rundt iblant oss, det var under Obamas besøk i desember. Politiet holder ham uten tvil under avlytting 24/7 og under en av sine avlyttinger hører de ham si: «hvor blir det av våpnene» eller noe lignende. De satte ham i arresten til Obama var ute av landet. Men det som karakteriserer en psykopat som Bhatti er at han driver gjøn med alle; inkludert politiet. For selvsagt vet og visste Bhatti at han ble avlyttet. Og som han sa: «jeg bare kødda med politiet». Men – når de blir arrestert så «skjønner de ikke hvorfor»!
Psykopater er ikke som folk flest og de kriminelle blir diagnostisert og sitter i fengsel endel år. Hverdagspsykopatene blant oss derimot, de blir ikke avslørt uten videre. Det fordi de som er «ekte» ofre – de blir ikke trodd. Hverdagspsykopatene er nemlig så sleipe at er man villig til å krangle med denne typen og blir værende i forholdet så lider den type ofre i stillhet. Settes det imidlertid et fokus på psykopaten fra «ofrene som har forstått psykologien» og nekter å la seg knekke - så blir det en skitten krig. Siden jeg ikke har latt meg knekke av denne galskapen, er jeg opp gjennom årene blitt stilt i et forhatt lys og løgnene om meg blir bare mer og mer virkelighetsfjerne.
Om du velger å vende dem ryggen er det ikke ensbetydende med at løgnene stopper; tvert imot. Du har nok personene på avstand men en dag blir du plutselig konfronert med manipuleringer og løgner om deg du ikke visste om. Du har merket at enkeltpersoner er blitt kalde og avvisende, men kan ikke gjøre noe med det. Psykopaten har dermed overtaket. Men forholdet til din nære familie kan slå alvorlige sprekker pga denne onde personen. Derfor er det ditt valg: enten tar du tyren ved hornene og avslører ham eller du går inn i en depresjon der du føler at selvrespekten gradvis undergraves.
Neste innlegg skal handle om psykopatens retorikk. Altså innholdet i det de uttrykker - uten blygsel - og som du etterhvert lærer deg å tolke. Denne retorikken er simpelthen fordummende.