onsdag 13. januar 2010

Man blir som en balje på åpent hav

Å beskrive en psykopat uten å ha ham/henne nær inn på livet er håpløst. Å anbefale litteratur er enklere. Robert Hares' bok "Without Conscience" er en bok som anbefales varmt; jeg mener den nå utkommer i norsk oversettelse. Å anbefale norske forfattere som Lisbeth Brudal og Grethe Nordhelle gjør jeg enkelt ved å hevde at L. Brudals' bok gir et innblikk i fenomenet men gir allikevel et inntrykk av et overfladisk forhold til temaet; og jeg er overbevist om at hun ikke har vært et offer for psykopaten. Grethe Nordhelles' bok «Manipulasjon» går i dybden og selvom hun kanskje ikke har vært et offer så har hun helt klart mye dybdekunnskap om psykopatiske trekk. Selvom denne boken spesielt ikke tar for seg psykopaten men manupulasjon, som hun hevder er en grenseovergang til mulig psykopati. Hun skriver om «hverdagsmanipulatoren» - til den aggressive psykopat-typen. Ikke bare den voldelige som sitter i fengsel (forhåpentlig) men han/hun som bedriver sin daglige trakassering. Skal her forsøke å beskrive psykopaten og manipulatoren.

Denne personen har kun i oppveksten stått meg tett inn på livet. Da har han vist seg smålig i mange av livets situasjoner, og dermed fremstått så usympatisk at det ikke har falt naturlig å ha kontakt. Og ettersom jeg har vokst opp med en far som helt klart har psykopatiske trekk så lærte jeg tidlig å kjenne lusa på gangen. Tiltross for at jeg benektet at han var psykopat i mange år. Det var lettere å holde avstand. Siden de andre familiemedlemmene var blitt manipulert siden barnsben av gikk det som det måtte gå. Men det er et annet kapittel. Men når psykopaten får det mentale overtaket på disse som lar seg forføre, må man være observant hvis man ønsker ha et familiert forhold til disse.

Man blir som en balje på åpent hav. Man vet ikke hvor man driver; man aner ikke hva som skjer annet enn at det skal et mirakel til om man overlever. Kanskje ender man som drivved på land og takker sin skaper for at man overlevde. Antagelig går man videre i livet med traumer som man takler med stadige inntrykk som man fortrenger fordi de ligner på hverandre. Og livet er som kjent en utfordring fra vugge til grav.

Det er ikke alltid lett å vende ryggen til den sviende snoen som ledsages av løgner og grove manipuleringer fra dem man burde kunne stole på. Og du kan heller aldri stole på at du - når vinden løyer vil være fri fra psykopaten uansett hvor lav profil du holder. Som en kjent psykiater sa: «Enten må du ta en skikkelig oppgjør, eller du må forberede deg på å leve et liv uten dem»! Du tror kanskje at du er løst fra psykopatens grep; det er en illusjon. Den reelle kontakten er kanskje ikke lenger der; men denne personen jobber iherdig i kulissene. Les: med dine nærmeste; dine egne barn; og andre i din familie som ikke forstår dette spillet. Derfor er psykopaten farlig. Det er imidlertid aldri for sent å ta tyren ved hornene. Det blir tilslutt en overlevelsesstrategi!

Å være utsatt for den aggressive formen for manipulering gjør deg først og fremst tafatt; trist og lei. Denne manipuleringen kan, hvis du ikke allerede har bestemt deg for at «forholdet» ikke har noen fremtid veksle med tiden - mellom å være en «myk irettesettelse» og simple angrep. For er du i klørne på denne typen psykopat, så vil han bruke enhver situasjon til å kontrollere deg. Denne foregår med lange tirader enten muntlig eller skriftlig med et retorisk innhold av banaliteter, løgner, forvrengning av sannheten, bortforklaringer; alt i en og samme "skuddveksling", som veksler mellom irettesettelser og patronisering av deg av grunner han selv konstruerer. Basert på sitt forskrudde livsbilde. Innimellom er han myk som en katt - for at du ikke skal gå direkte i skyttergraven. For: han vil deg ikke noe vondt, som han sier med ettertrykk. Så du slapper av og er totalt uforberedt på angrepet som gir seg utslag i en surrealistisk opplevelse du finner så fordummende at du tenker: Dette gidder jeg vel ikke kommentere? Hvis du ikke er vant til denne Jekyll&Hyde oppførselen går du kanskje allikevel rett i skyttergraven. Kanskje tar du til tårene og forsvarer deg med nebb og klør – hvilket er det psykopaten er ute etter å oppnå. Eller du er så farget av denne fremgangsmåten etter mange episoder av det samme slaget at du rett og slett tier. Tier ham ihjel! Du vender ham ryggen simpelthen og går derifra.

Klokt tenker du kanskje, men akk, du er ikke kvitt ham av den grunn. Han vil lete etter nye vinkler å ta deg på; han skal ha det siste ordet – han skal knekke deg. Så neste steg blir da f eks å si at «Så jeg har rett? Den som tier samtykker!» Eller noe i den retning. Dette fordi psykopaten har utsett deg til sitt offer hva enten du vil være med på hans noter eller ei.

Så du avgjør selv om du orker mer av dette Jekyll&Hyde opplegget i lengden. Enten så sitter du fast i denne seige gjørma frivillig og argumenterer på psykopatens fordummende nivå. Eller du stålsetter deg og vender ham ryggen.

Det er dermed ikke slutt av den grunn som du vil oppdage. For psykopatens lunefulle humør jobber i kulissene og du har nok ingen anelse om hva som blir presentert av løgner og faenskap om deg for å sette deg i et tvilsomt lys.

Tilslutt: jeg antar at mange vil kjenne seg igjen i denne beskrivelsen. Og som I. Nissen skriver i sin bok «Psykopatens diktatur» så kan ofrene selv - for å takle psykopaten fremstå på lignende vis. Men ta ikke feil. Er du reflektert nok vil du innse at dette handler da ikke om en maktsyk person - men mer om en druknende katt! En måte å overleve på.

8 kommentarer:

Vidar Golden sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
Sidsel Dahl sa...

Kjære Vidar. Beklager at jeg ikke har fått svart deg før. Har vært i utlandet og slikket sol! Min mailadr. er future-48@hotmail.com og du må gjerne ta kontakt der så kan vi samtale om prosjektet ditt privat om du vil. Vennlig hilsen Sidsel

Sidsel Dahl sa...

Vidar - jeg har bevisst ikke trykket dine hyggelige ord/kommentar til meg der du samtidig uttrykker noe jeg oppfatter som privat. Men jeg gjør det gjerne. Sidsel

Vidar Golden sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Sidsel Dahl sa...

Hva behager?

Sidsel Dahl sa...

Vidar Golden har et ønske om at jeg sletter innlegget hans; et ønske han selvsagt skal få oppfylt. Han sender meg mail som jeg ikke lenger leser. Jeg har ytret ønske om at han ikke linker sin egen blogg til min og da spesielt hva gjelder mine essay om psykopati.

Det er viktig for meg at denne diagnosen ikke utvannes av useriøse deltakere. Emnet er såpass alvorlig for ofrene som blir merket av psykopatene at det å kalle noen for psykopat i hytt og pine det tar jeg bestemt avstand fra. Vidar Golden ga inntrykk av å være et offer og jeg fattet straks sympati med ham etter å ha lest manuset hans som han håper skal komme ut som en bok.

Da jeg oppaget at han ikke hadde helt rent mel i posen fordi han klippet og limte fra mine essay uten å opplyse om dette eller satte avsnittet/ene i anførselstegn, tydet dette på manglende integritet. Jeg er av den oppfatning som jeg også har sagt til Golden at det er viktig for ofrene at man ikke diagnostiserer andre før man har analysert sin egen personlighet. Det står jeg ved. Dette likte ikke Golden og det står ham fritt å mene. Jeg er derfor av den oppfatning at psykopati-begrepet skal tas seriøst og ikke brukes fordi man mener seg fornærmet på et eller annet menneske som har "skuffet" en i livet! Et EKTE offer er utsatt for langt mer enn en erfaring eller to!

Anonym sa...

Har vokst opp med psykopat mor.Har en bror,mulig to,Og værste av alt er at min sønn har de her trekka også.Snill i ene svingen og slår i neste.Full av løgner og grove beskyldninger som hagler i hytt å pine.Han sitter der uten kjæreste og venner nå,til den neste kommer i kloa hans.

Vidar Golden sa...

Vær snill å fjern innlegget ditt der du nevner mitt navn ellers er jeg nødt til å rapportere deg for ho henge meg ut offentlig.
http://support.google.com/blogger/bin/request.py?hl=en&blog_URL=http:%2F%2Fmiaculpa2009.blogspot.com%2F&contact_type=main_tos&rd=1&blog_ID=278810016575182272

Legg inn en kommentar