http://www.drphil.com/shows/show/1288
Uten sammenligning forøvrig har jeg idag sett et av programmene til den kjente dr. Phil.
Ser man bort fra mine to innlegg her - som kun har en viss relevans så kunne jeg ikke unngå å legge merke til Drew Petersons forsvarsadvokater si dette: «Hvorfor dro hun ikke fra ham»? Hvorfor ble de (kvinnene) boende og levde med denne mannen som var kontrollerende og attpåtil voldelig?
Dette spørsmålet er ikke irrelevant. Det er et spørsmål man stiller seg i de sakene der kvinner blir mishandlet. Det kan være mange grunner til at kvinner «blir».
Denne Drew Peterson, en x-politimann er en slu mann. Han har vært gift 4 ganger og nå forlovet med en kvinne på 24 år som han kunne vært bestefar til. Denne kvinnen sier i et intervju at hun «erfarer Drew som en raus, sjarmerende og snill mann». Det kommer frem at hans ektefelle nr 2 ble drept og hadde i brev sagt at «hvis noen finner meg drept, er det Drew som har gjort det». Ektefelle nr 4 er forsvunnet og nå har denne mannen som altså kan slippe ut mot kausjon, planer om å gifte seg med denne unge jenta. At hun finner ham attraktiv som 24 åring er jo underlig i seg selv. Og faren opptrer nå også som den ansvarlige far han er og ønsker stoppe dette ekteskapet.
Hva gjelder psykopater så sitter mange av dem i fengsel. Hva gjelder mennesker med «psykopatiske trekk» så viser forskning at disse ikke nødvendigvis har et kriminelt rulleblad. De kan allikevel opptre ansvarsløst (et symptom). Eks vis «kjøre bil i fylla». Hvilket jo er straffbart. Men ikke alle blir arrestert av den grunn. Min x-mann kjørte stadig vekk i fylla. Dengang var jeg ung og naiv og dette kunne ikke ha skjedd i dag. Og riktignok var det aldri barn i bilen da han gjorde denne straffbare handlingen. For det var som regel etter et måltid på byen med god mat og drikke.
Det er mange sider med et menneske som man kan stille spørsmålstegn ved. Selv har jeg stilt spørsmål ved personen «i fråga» hva grunnen kan være til at han aldri på noe tidspunkt gjør et eneste forsøk på å komme meg i møte? Aldri! Heller tvertimot gitt inntrykk av at han «gir faen». Dette i en siutasjon da man normalt forventer at han har en helt annen holdning og der han forventes å vise empati. At jeg har endret fokus er betimelig. Dette fordi den personen jeg har klandret så langt, "aldri" har vist seg fra en annen side enn den varme og hensynsfulle. Dette tatt i betraktning av at jeg selv har gått noen runder med megselv. At vi mennesker lever i en krevende verden til enhver tid og at vi kan fremstå som noen narsissister alle som en både titt og ofte, må aldri ta fra oss fokus på hvem den «egentlige psykopaten» er!
fredag 30. oktober 2009
søndag 25. oktober 2009
Hvem er den egentlige psykopaten?
Så hvordan komme til erkjennelse om at jeg tok feil?
Skal man stille en diagnose må man ha argumentert med det for øye å komme til et resultat som stemmer med virkeligheten. Jeg støtter meg derfor på forskning som den «legmannen/kvinnen» jeg er og på egen erfaring.
Forskning viser at de fleste psykopater er:
- menn
- mennesker med makt, penger og posisjoner
- med mye sjarm
- uten frykt
- mangler psykologisk innsikt
- manipulerende
- hersketeknikker
- mangler teamfølelsen, mao er uavhengig av å spille «på lag» og går som regel sine egne veier
Eksempelvis kan vises til reaksjoner der «man» kommer i forsvarsposisjon fordi man har feilet. Driver man med en idrett der det forventes at det spilles på lag er det normalt at man sammen med laget diskuterer seg fram til en løsning som gagner hele laget.
Følgende uttalelse er i mitt eksempel symptomatisk for en idrettsmann som man forventer evner å se innover og istand til å diagnostisere situasjonen slik at den ikke gjentar seg. I etterpåklokskapens gitte mulighet til å reflektere, svarer idrettsmannen f eks dette: «tror ikke mental trening vil hjelpe for å unngå slike tabber i framtiden».
Vedkommende tror heller på «å takle ekstremsituasjoner». Mao demonstrerer han kun sin egen oppfatning og den er som hos denne psykopaten med denne spesielle idretten, drevet av manglende «frykt». Og dette presiseres av vedk lag-spiller som: - «kun kan læres av erfaring». Dette iflg uttalelser til media etter kampen.
Dette henger ikke på greip når man skal spille i team. Det stemmer imidlertid mye med en hobby som å kaste seg ut i fallskjerm eller klatre i bratte fjellvegger. Noe vi kaller «ekstremsport». Men siden denne idrettsmannen ikke finner sympati for denne uvanlige holdningen hva gjelder den idretten han tjener store penger på, forøvrig - ender utspillet med at han allikevel finner unskyldninger for at «laget» ikke lykkes tiltross for at feilen lå hos ham. Istedet for å lytte til andres råd som har grunnlag i «altruismen» i stedet for «egoismen» avslår han å diskutere videre.
La meg forklare: "Den virkelige verdien av det moralske spørsmål ligger formelt i det de normale intuitivt føler er godt for alle. (Altruismen). Psykopater oppfatter denne verdien til bare å gjelde hva som er godt for ham (Egoismen).Ethvert spørsmål om hva som er bra for andre blir dermed meningsløst å diskutere. Psykopaten har liten evne til direkte å se hva det moralske er, liten evne til å bestemme innholdet av den moralske holdning og i det hele tatt liten evne til direkte å forstå hva som er verdifullt. Altså begrenset til ideen om «moralen» for moralens skyld - og ikke for moralens innhold. Hvis et menneske ikke har evne til direkte å fatte egenskapen «verdi», kan ingen definisjon få ham til å forstå det".
At jeg har skiftet fokus er av to årsaker:
Den ene er det jeg har formulert om «vedkommende» idrettsmann «i fråga» og en person jeg ikke før nå i det siste har kunnet stille til veggs og - avslørt. Og den andre årsaken er basert på mine opplevelser med et menneske som alltid og i mange år har fremstått som en varm, sprudlende person; og med et genuint ønske om å bli elsket. Og som vitterlig ble elsket! Men som idag som en konsekvens av undertrykkelse, fremstår som en forvirret person som er i et maktgrep fordi hun mangler både penger og posisjon. Undertrykket av denne reinspikka psykopaten; en superegoist som helst ikke vil dele med noen. Han har ingen forhold til moralens innhold! Media sørger for å holde hans super-ego oppe på et nivå han ikke fortjener; men han er kun en brikke i et lagspill. Det er alt; men han sørger for å beholde makten - i lys av en voldsom glorie. Igjen med medienes hjelp.
Psykopatens spill kan vanskelig oppdages uten å kjenne ham personlig. Men når kartet ikke stemmer med omgivelsene så må han granskes. Vel, spillet er slutt; han er avslørt. Men spørsmålet er hvor stor er ødeleggelsen blitt og kan den uretten som er begått mot ofret(ene) han lever sammen med daglig få en oppreisning? Hvor forvirret er ofret? Har hun identifisert seg 100% med psykopaten og avhengig av hans agenda? Eller makter hun å ta ansvar for seg og sine barn?
Det finnes flere bøker på det norske markedet og den antatte første boken som utkom om dette emnet «Psykopatens diktaur», av Ingjald Nissen ble dengang for mange år siden tatt vel imot. Senere og i løpet av de siste få årene har Lisbeth F. Brudal skrevet «Psykopat? - historier fra virkeligheten». Ingen store tykke mursteiner av noen bøker og lettleste for dem som ønsker sette seg inn i dette fenomenet vi utsettes for oftere enn vi er klar over.
Skal man stille en diagnose må man ha argumentert med det for øye å komme til et resultat som stemmer med virkeligheten. Jeg støtter meg derfor på forskning som den «legmannen/kvinnen» jeg er og på egen erfaring.
Forskning viser at de fleste psykopater er:
- menn
- mennesker med makt, penger og posisjoner
- med mye sjarm
- uten frykt
- mangler psykologisk innsikt
- manipulerende
- hersketeknikker
- mangler teamfølelsen, mao er uavhengig av å spille «på lag» og går som regel sine egne veier
Eksempelvis kan vises til reaksjoner der «man» kommer i forsvarsposisjon fordi man har feilet. Driver man med en idrett der det forventes at det spilles på lag er det normalt at man sammen med laget diskuterer seg fram til en løsning som gagner hele laget.
Følgende uttalelse er i mitt eksempel symptomatisk for en idrettsmann som man forventer evner å se innover og istand til å diagnostisere situasjonen slik at den ikke gjentar seg. I etterpåklokskapens gitte mulighet til å reflektere, svarer idrettsmannen f eks dette: «tror ikke mental trening vil hjelpe for å unngå slike tabber i framtiden».
Vedkommende tror heller på «å takle ekstremsituasjoner». Mao demonstrerer han kun sin egen oppfatning og den er som hos denne psykopaten med denne spesielle idretten, drevet av manglende «frykt». Og dette presiseres av vedk lag-spiller som: - «kun kan læres av erfaring». Dette iflg uttalelser til media etter kampen.
Dette henger ikke på greip når man skal spille i team. Det stemmer imidlertid mye med en hobby som å kaste seg ut i fallskjerm eller klatre i bratte fjellvegger. Noe vi kaller «ekstremsport». Men siden denne idrettsmannen ikke finner sympati for denne uvanlige holdningen hva gjelder den idretten han tjener store penger på, forøvrig - ender utspillet med at han allikevel finner unskyldninger for at «laget» ikke lykkes tiltross for at feilen lå hos ham. Istedet for å lytte til andres råd som har grunnlag i «altruismen» i stedet for «egoismen» avslår han å diskutere videre.
La meg forklare: "Den virkelige verdien av det moralske spørsmål ligger formelt i det de normale intuitivt føler er godt for alle. (Altruismen). Psykopater oppfatter denne verdien til bare å gjelde hva som er godt for ham (Egoismen).Ethvert spørsmål om hva som er bra for andre blir dermed meningsløst å diskutere. Psykopaten har liten evne til direkte å se hva det moralske er, liten evne til å bestemme innholdet av den moralske holdning og i det hele tatt liten evne til direkte å forstå hva som er verdifullt. Altså begrenset til ideen om «moralen» for moralens skyld - og ikke for moralens innhold. Hvis et menneske ikke har evne til direkte å fatte egenskapen «verdi», kan ingen definisjon få ham til å forstå det".
At jeg har skiftet fokus er av to årsaker:
Den ene er det jeg har formulert om «vedkommende» idrettsmann «i fråga» og en person jeg ikke før nå i det siste har kunnet stille til veggs og - avslørt. Og den andre årsaken er basert på mine opplevelser med et menneske som alltid og i mange år har fremstått som en varm, sprudlende person; og med et genuint ønske om å bli elsket. Og som vitterlig ble elsket! Men som idag som en konsekvens av undertrykkelse, fremstår som en forvirret person som er i et maktgrep fordi hun mangler både penger og posisjon. Undertrykket av denne reinspikka psykopaten; en superegoist som helst ikke vil dele med noen. Han har ingen forhold til moralens innhold! Media sørger for å holde hans super-ego oppe på et nivå han ikke fortjener; men han er kun en brikke i et lagspill. Det er alt; men han sørger for å beholde makten - i lys av en voldsom glorie. Igjen med medienes hjelp.
Psykopatens spill kan vanskelig oppdages uten å kjenne ham personlig. Men når kartet ikke stemmer med omgivelsene så må han granskes. Vel, spillet er slutt; han er avslørt. Men spørsmålet er hvor stor er ødeleggelsen blitt og kan den uretten som er begått mot ofret(ene) han lever sammen med daglig få en oppreisning? Hvor forvirret er ofret? Har hun identifisert seg 100% med psykopaten og avhengig av hans agenda? Eller makter hun å ta ansvar for seg og sine barn?
Det finnes flere bøker på det norske markedet og den antatte første boken som utkom om dette emnet «Psykopatens diktaur», av Ingjald Nissen ble dengang for mange år siden tatt vel imot. Senere og i løpet av de siste få årene har Lisbeth F. Brudal skrevet «Psykopat? - historier fra virkeligheten». Ingen store tykke mursteiner av noen bøker og lettleste for dem som ønsker sette seg inn i dette fenomenet vi utsettes for oftere enn vi er klar over.
lørdag 24. oktober 2009
Psykopat og idretts-mann?
Har tidligere skrevet om narsissisten - og det ikke uten grunn, da jeg personlig har vært utsatt for overgrep fra denne personl.hetsforstyrrelsen via mennesker jeg egentlig bør løpe fra. Men så viser det seg altså at jeg har tatt feil valg i forhold til det «å løpe». Jeg har kommet i skade for å klandre feil person.
Personen «i fråga» viser seg nemlig ikke å være den personen jeg har klandret for å ha et stort ego. Jeg har mistet fokus på den personen som faktisk og egentlig har ansvaret for denne galskapen. Og det av noen så enkle grunner at jeg ikke har kjent vedkommende godt nok. Uansett dette er en galskap som ofre for psykopaten har store problemer med å forholde seg til.
At alle profesjonelle idretts-menn og kvinner har et usedvanlig stort EGO, skal jeg unnlate å ta stilling til. Men at noen av dem tror de er gud den allmektige er jeg ikke lenger i tvil om. Men forhåpenligvis så lever de fleste nåværende og eks-proffer godt med sin familie uten å utsette dem for tvilsomme og egoistiske situasjoner. Det faktum kan kun de som lever med denne galskapen selv fortelle oss andre om.
Har lest mye om mennesker med psykopatiske trekk og var selv gift med en person som oppførte seg svært surrealistisk i situasjoner jeg ikke var forberedt på. Men mye er skrevet og spekulert i. Og få om noen kan gi ofrene de svarene de sårt behøver for å fortsette sine liv innenfor et s.k. verdig liv.
Mediene er selvsagt pådrivere og sørger for at de som i utgangspunktet ikke hadde spesielle høye tanker om segselv - nå går rundt med nesa i været og fremstiller seg som om de eier verden. På plakater, i sladreaviser og ukeblader. Det stemmes over den mest sexige mannen i Norge. Og av grunner som fremstår som totalt ubegripelige for mannen og kvinnen i gata, så stemmes han frem til 1. plass gang på gang. Jentene tenker opphissende tanker om ikke bare den muskuløse mannen på bildet men også på alle pengene han har i banken. Sånn er det og sånn har det vært i uminnelige tider. Men at personen er en drittsekk i forhold til sin familie er det ingen som får vite - før noen hvisker noen i øret. Sånn er det - og jeg kan love personen «i fråga» at heretter skal fokuset endres til riktig kurs!
Personen «i fråga» viser seg nemlig ikke å være den personen jeg har klandret for å ha et stort ego. Jeg har mistet fokus på den personen som faktisk og egentlig har ansvaret for denne galskapen. Og det av noen så enkle grunner at jeg ikke har kjent vedkommende godt nok. Uansett dette er en galskap som ofre for psykopaten har store problemer med å forholde seg til.
At alle profesjonelle idretts-menn og kvinner har et usedvanlig stort EGO, skal jeg unnlate å ta stilling til. Men at noen av dem tror de er gud den allmektige er jeg ikke lenger i tvil om. Men forhåpenligvis så lever de fleste nåværende og eks-proffer godt med sin familie uten å utsette dem for tvilsomme og egoistiske situasjoner. Det faktum kan kun de som lever med denne galskapen selv fortelle oss andre om.
Har lest mye om mennesker med psykopatiske trekk og var selv gift med en person som oppførte seg svært surrealistisk i situasjoner jeg ikke var forberedt på. Men mye er skrevet og spekulert i. Og få om noen kan gi ofrene de svarene de sårt behøver for å fortsette sine liv innenfor et s.k. verdig liv.
Mediene er selvsagt pådrivere og sørger for at de som i utgangspunktet ikke hadde spesielle høye tanker om segselv - nå går rundt med nesa i været og fremstiller seg som om de eier verden. På plakater, i sladreaviser og ukeblader. Det stemmes over den mest sexige mannen i Norge. Og av grunner som fremstår som totalt ubegripelige for mannen og kvinnen i gata, så stemmes han frem til 1. plass gang på gang. Jentene tenker opphissende tanker om ikke bare den muskuløse mannen på bildet men også på alle pengene han har i banken. Sånn er det og sånn har det vært i uminnelige tider. Men at personen er en drittsekk i forhold til sin familie er det ingen som får vite - før noen hvisker noen i øret. Sånn er det - og jeg kan love personen «i fråga» at heretter skal fokuset endres til riktig kurs!
onsdag 21. oktober 2009
"Grov uforstand i tjenesten"
Anmeldelse av Forliksrådets leder Anne Marie Oudmayer er behandlet av statsadvokaten. Avgjørelsen er ikke oppsiktsvekkende noe jeg har omtalt her tidligere om politiets henleggelser på samlebåndprinsippet. Men interessant og tilfredsstillende for min del. Se min klage til Fylkesmannen der min surrealistiske opplevelse av en mekling er presentert.
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/08/saken-min-erfaring-med-forliksradet.html...
1. En henleggelse kan avgjøres av to (eller flere?) grunner. Den mest kjente er vel «etter bevisets stilling» som betyr at politiet ikke har funnet «nok» beviser mot deg. Eller «intet straffbart forhold» som betyr at det ikke finnes en lov som regulerer forholdet. Hva gjelder etterforsking sier Straffprosessloven flg:
§ 224. Etterforsking foretas når det som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som forfølges av det offentlige.
Politiets henleggelses-prosent er høy. Og - en henleggelse etterfulgt av statsadvokatens bedømming av saken kan ikke påklages, jfr straffeprosessloven §59a siste ledd.
Forliksrådets medlemmer har flere lignende saker på samvittigheten, jfr min tidligere referanse til Siemens sak.
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/07/oppsiktsvekkende-u-kultur-i.html
At FR's medlemmer her slipper unna påtale er tankevekkende. Det som i tillegg er tankevekkende er at tiltross for statsadvokatens henleggelse, i tråd med politiets - i utgangspunktet henleggelse - som forøvrig ble henlagt med henvisning til en «feil-kodet» sak om underslag – så er nå sakens «tema» omgjort av statsdvokaten. Fra min anmeldelse med begrunnelse: «sjikane og utilbørlig oppførsel under mekling i FR» - til å bli et tema om «grov uforstand i tjenesten».
Straffelovens bestemmelse sier flg:
§ 325. Med Bøder straffes den Embeds- eller Bestillingsmand, der
1.
viser grov Uforstand i Tjenesten, eller
2.
foretager nogen Handling, der paa Grund af hans Stilling er ham forbudt, eller
3.
under Udførelse af offentlig Tjeneste gjør sig skyldig i utilbørlig Optræden mod nogen, eller
4.
i Anledning af Tjenesten gjør sig skyldig i utilbørlig Optræden mod foresatte eller underordnede, eller
5.
udenfor Tjenesten udviser et Forhold, som gjør ham uværdig til eller virker nedbrydende paa den for Stillingen fornødne Tillid eller Agtelse,
I Gjentagelsestilfælde eller under særdeles skjærpende Omstændigheder kan Straf af Tjenestens Tab anvendes.
Anne M. Oudmayer som offentlig tjenestemann har vist «grov uforstand i tjenesten». Hun har som min ordlyd lød: «gjort seg skyldig i utilbørlig opptreden» under megling. Hvilken ordlyd man velger er ikke for meg interessant. Men «grov uforstand i tjenesten» er et sterkere uttrykk; og jeg er fornøyd med den avgjørelsen. Hun burde vel ha fått seg en smekk i form av en bot. Og som det står i loven: «I Gjentagelsestilfælde eller under særdeles skjærpende Omstændigheder kan Straf af Tjenestens Tab anvendes».
Så hvordan få stoppet dette som tydeligvis er blitt u-kultur i Forliksrådet? Vel, ved gjentatte ganger å fokusere på denslags utilbørlig oppførsel. Og her har jeg tillatt meg å benytte meg av bloggens form, som jeg håper når ut til lesere som ønsker informeres og som selv kan lære av andres erfaring med det for øye at de selv anmelder når tiden er inne for det.
«Du skal ikke tåle så innerlig vel, den urett som ikke rammer deg selv!»
PS. Siden jeg har nådd mitt innlegg nr 100 her på denne bloggen, som jeg startet for å få satt fokuset på Forliksrådene i Norge og det som bidrar til grov retts-usikkerhet - trykker jeg denne avgjørelsen som ble endelig behandlet av statsadvokaten og karakterisert som "grov uforstand i tjenesten"! DS
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/08/saken-min-erfaring-med-forliksradet.html...
1. En henleggelse kan avgjøres av to (eller flere?) grunner. Den mest kjente er vel «etter bevisets stilling» som betyr at politiet ikke har funnet «nok» beviser mot deg. Eller «intet straffbart forhold» som betyr at det ikke finnes en lov som regulerer forholdet. Hva gjelder etterforsking sier Straffprosessloven flg:
§ 224. Etterforsking foretas når det som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som forfølges av det offentlige.
Politiets henleggelses-prosent er høy. Og - en henleggelse etterfulgt av statsadvokatens bedømming av saken kan ikke påklages, jfr straffeprosessloven §59a siste ledd.
Forliksrådets medlemmer har flere lignende saker på samvittigheten, jfr min tidligere referanse til Siemens sak.
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/07/oppsiktsvekkende-u-kultur-i.html
At FR's medlemmer her slipper unna påtale er tankevekkende. Det som i tillegg er tankevekkende er at tiltross for statsadvokatens henleggelse, i tråd med politiets - i utgangspunktet henleggelse - som forøvrig ble henlagt med henvisning til en «feil-kodet» sak om underslag – så er nå sakens «tema» omgjort av statsdvokaten. Fra min anmeldelse med begrunnelse: «sjikane og utilbørlig oppførsel under mekling i FR» - til å bli et tema om «grov uforstand i tjenesten».
Straffelovens bestemmelse sier flg:
§ 325. Med Bøder straffes den Embeds- eller Bestillingsmand, der
1.
viser grov Uforstand i Tjenesten, eller
2.
foretager nogen Handling, der paa Grund af hans Stilling er ham forbudt, eller
3.
under Udførelse af offentlig Tjeneste gjør sig skyldig i utilbørlig Optræden mod nogen, eller
4.
i Anledning af Tjenesten gjør sig skyldig i utilbørlig Optræden mod foresatte eller underordnede, eller
5.
udenfor Tjenesten udviser et Forhold, som gjør ham uværdig til eller virker nedbrydende paa den for Stillingen fornødne Tillid eller Agtelse,
I Gjentagelsestilfælde eller under særdeles skjærpende Omstændigheder kan Straf af Tjenestens Tab anvendes.
Anne M. Oudmayer som offentlig tjenestemann har vist «grov uforstand i tjenesten». Hun har som min ordlyd lød: «gjort seg skyldig i utilbørlig opptreden» under megling. Hvilken ordlyd man velger er ikke for meg interessant. Men «grov uforstand i tjenesten» er et sterkere uttrykk; og jeg er fornøyd med den avgjørelsen. Hun burde vel ha fått seg en smekk i form av en bot. Og som det står i loven: «I Gjentagelsestilfælde eller under særdeles skjærpende Omstændigheder kan Straf af Tjenestens Tab anvendes».
Så hvordan få stoppet dette som tydeligvis er blitt u-kultur i Forliksrådet? Vel, ved gjentatte ganger å fokusere på denslags utilbørlig oppførsel. Og her har jeg tillatt meg å benytte meg av bloggens form, som jeg håper når ut til lesere som ønsker informeres og som selv kan lære av andres erfaring med det for øye at de selv anmelder når tiden er inne for det.
«Du skal ikke tåle så innerlig vel, den urett som ikke rammer deg selv!»
PS. Siden jeg har nådd mitt innlegg nr 100 her på denne bloggen, som jeg startet for å få satt fokuset på Forliksrådene i Norge og det som bidrar til grov retts-usikkerhet - trykker jeg denne avgjørelsen som ble endelig behandlet av statsadvokaten og karakterisert som "grov uforstand i tjenesten"! DS
"Salomons Høysang"
“The sound of my dear one! Look! This one is coming, climbing upon the mountains, leaping upon the hills. My dear one is resembling a gazelle or the young of the stags. Look! This one is standing behind our wall, gazing through the windows, glancing through the lattices. My dear one has answered and said to me, ‘Rise up, you girl companion of mine, my beautiful one, and come away. For, look! the rainy season itself has passed, the downpour itself is over, it has gone its way. Blossoms themselves have appeared in the land, the very time of vine trimming has arrived, and the voice of the turtledove itself has been heard in our land. As for the fig tree, it has gained a mature color for its early figs; and the vines are abloom, they have given [their] fragrance. Rise up, come, O girl companion of mine, my beautiful one, and come away. O my dove in the retreats of the crag, in the concealed place of the steep way, show me your form, let me hear your voice, for your voice is pleasurable and your form is comely.
http://www.youtube.com/watch?v=L979HMozkL0&feature=fvw
http://www.youtube.com/watch?v=L979HMozkL0&feature=fvw
«Skide-fulle dansker»
Ålborg er altså ikke gourmetenes paradis. Byen har imidlertid en utmerket biffrestaurant jeg har frekventert og interiørmessig sett gir den et velbehag å tilbringe et par timer. Service er upåklagelig og servitørene hyggelige. Kundene er voksne, edruelige og siviliserte mennesker. Ingen dansk «bule» vi kan finne flere av i Ålborg; spesielt nede i Jomfru Ane-gade. Der ligger det tett med "brune" steder. Ikke at jeg har noe imot brune buler – det kan være fargerikt og tilbringe en kveld på et brunt sted - hva enten det er i Norge eller i Danmark.
Her treffer man «brun»-barka alkiser som ofte er hyggelige og omgjengelige og artige å sludre med; inntil en viss grense. Så også på biffrestauranten i Ålborg der man nok ikke ser denne kategorien så ofte. Forleden kveld utspant seg følgende og dette synet fikk jeg rett i fleisen. To eldre – en mann og en kvinne sånn rundt de 60 år vil jeg tippe. De hadde tydeligvis sittet en stund. For ikke bare sto tallerknene tomme, men øl-glassene var halvfulle såpass lenge kunne jeg konstatere - at de nok var ganske fulle innabords så vel som uta-bords på dette tidspunkt.
Den vevre kvinnen var i det flørtete hjørne og når hun fikk det for seg; forsåvidt ganske så ofte - så lente hun seg en tanke frem og hvisket noe til mannen med øl-vom - en stødig kar som antagelig engang i tiden har tatt seg godt ut. Han var med på flørten; og når det hviskes så lener man seg frem naturligvis; lenger og lenger - og tilslutt så møttes de i et ømt kyss midt på munnen. Og den som måtte konsentrere seg om balansen var han. Dette gjentok seg og det var et artig skue. Og litt søtt også.
Plutselig reiste kvinnen seg fra bordet og man kunne gjette at hun hadde et ærend på stedets toilett et stykke fra; og for henne betød det et trinn ned. Hun snublet og tryna ikke overraskende og man hørte et hvin men ikke så høyt at kameraten fikk det med seg. Servitører var straks på pletten og plukket opp den «skide-fulle» kvinnen og fikk plassert henne i en lenestol. Hun hadde tydeligvis forstuet håndleddet og nå var hun helt på gråten. Det gikk imidlertid godt og ambulanse var ikke påkrevet.
De fortsatte derfor - disse to «skide-fulle» turtelduene med sin hvisking og flørting og sine kyss - fremdeles med halvfulle ølglass på bordet foran seg; forunderlig nok for dette var et par som var glad i det sterke. Helt klart! Plutselig og helt uten forvarsel under den tidligere omtalte bevegelsen der hun frister med et kyss - så lener han seg frem og så gikk det som det måtte gå. Mannen mister balansen. Faller ned på gulvet ledsaget av et høyt brøl og to halvfulle glass med øl som velter over dem begge idet han tar et grepa tak i sitt kvinnlige selskap – og der på gulvet ble de liggende. Men til publikums forbauselse ikke særlig lenge. Har aldri sett to så skidefulle personer komme så fort til hektene som disse to. Han reiste seg opp i en fart som om han var blitt stukket av en veps; tok et grepa tak i kvinnen med den ene hånden og trillebagen i den andre - og ut bar det i retning av utgangen; i allefall for mannen. Men han var så rask på foten at han mistet sitt kvinnelige følge i farten og dermed ble hun stående rådvill - og med det mest idiotiske uttrykk man kan tenke seg; stirret hun fra høyre til venstre totalt forvirret og fratatt enhver retningssans; inntil servitøren fikk geleidet henne ut i riktig retning. Mannen derimot var over alle hauger!
Det er «skide-dejligt» å være norsk i Danmark – Ålborg derimot....
Her treffer man «brun»-barka alkiser som ofte er hyggelige og omgjengelige og artige å sludre med; inntil en viss grense. Så også på biffrestauranten i Ålborg der man nok ikke ser denne kategorien så ofte. Forleden kveld utspant seg følgende og dette synet fikk jeg rett i fleisen. To eldre – en mann og en kvinne sånn rundt de 60 år vil jeg tippe. De hadde tydeligvis sittet en stund. For ikke bare sto tallerknene tomme, men øl-glassene var halvfulle såpass lenge kunne jeg konstatere - at de nok var ganske fulle innabords så vel som uta-bords på dette tidspunkt.
Den vevre kvinnen var i det flørtete hjørne og når hun fikk det for seg; forsåvidt ganske så ofte - så lente hun seg en tanke frem og hvisket noe til mannen med øl-vom - en stødig kar som antagelig engang i tiden har tatt seg godt ut. Han var med på flørten; og når det hviskes så lener man seg frem naturligvis; lenger og lenger - og tilslutt så møttes de i et ømt kyss midt på munnen. Og den som måtte konsentrere seg om balansen var han. Dette gjentok seg og det var et artig skue. Og litt søtt også.
Plutselig reiste kvinnen seg fra bordet og man kunne gjette at hun hadde et ærend på stedets toilett et stykke fra; og for henne betød det et trinn ned. Hun snublet og tryna ikke overraskende og man hørte et hvin men ikke så høyt at kameraten fikk det med seg. Servitører var straks på pletten og plukket opp den «skide-fulle» kvinnen og fikk plassert henne i en lenestol. Hun hadde tydeligvis forstuet håndleddet og nå var hun helt på gråten. Det gikk imidlertid godt og ambulanse var ikke påkrevet.
De fortsatte derfor - disse to «skide-fulle» turtelduene med sin hvisking og flørting og sine kyss - fremdeles med halvfulle ølglass på bordet foran seg; forunderlig nok for dette var et par som var glad i det sterke. Helt klart! Plutselig og helt uten forvarsel under den tidligere omtalte bevegelsen der hun frister med et kyss - så lener han seg frem og så gikk det som det måtte gå. Mannen mister balansen. Faller ned på gulvet ledsaget av et høyt brøl og to halvfulle glass med øl som velter over dem begge idet han tar et grepa tak i sitt kvinnlige selskap – og der på gulvet ble de liggende. Men til publikums forbauselse ikke særlig lenge. Har aldri sett to så skidefulle personer komme så fort til hektene som disse to. Han reiste seg opp i en fart som om han var blitt stukket av en veps; tok et grepa tak i kvinnen med den ene hånden og trillebagen i den andre - og ut bar det i retning av utgangen; i allefall for mannen. Men han var så rask på foten at han mistet sitt kvinnelige følge i farten og dermed ble hun stående rådvill - og med det mest idiotiske uttrykk man kan tenke seg; stirret hun fra høyre til venstre totalt forvirret og fratatt enhver retningssans; inntil servitøren fikk geleidet henne ut i riktig retning. Mannen derimot var over alle hauger!
Det er «skide-dejligt» å være norsk i Danmark – Ålborg derimot....
tirsdag 20. oktober 2009
Pizzeria med arabisk vri
Å entre en restaurant med la oss si noe sånt som 25 stk 4-mannsbord fullt besatt bortsett fra 2 stk 4-mannsbord u-okkupert og få beskjed om at «alt er fullt, dessverre», det kan aksepteres under tvil når man som meg og singel er på jakt etter et måltid av den etterhvert så velkjente italienske husmannskosten – spaghetti og pizza.
Men kommer du dagen etter til samme sted der lokalet er tomt for sjeler og blir henvist til 2-mannsbordet vegg i vegg med dassen, da blir du mildest talt betenkt. Men la meg slå fast en gang for alle, jeg har vært både back-packer og hotell-gjest og da reisegleden fremdeles er inntakt i høy alder vet jeg det meste om å reise single. Og det meste om hvor jeg høyst sannsynlig vil bli plassert; – hvis jeg er i syden vel og merke. Vegg i vegg med dassen!
Denne historien er imidlertid ikke fra sydens respektløse holdning til kvinner men fra nabolandet Aalborg, Denmark. Ja, Ålborg, der det er så «godt å være norsk», gad vite! Men altså, rett skal være rett for denne pizzerian i Vesterbrogade, på hjørnet av Ladegårdsgade er ikke drevet av etniske dansker – oh no! Ei heller etniske italienere. De begge ganger da jeg entret denne restauranten som serverer mat man like godt kan spise fra en pølse-bod når man er sulten – den drives av mørkhårede, kvinnlige, arabiske innvandrere. Med andre ord altså ikke engang italienske. Og med kvinnlige sikter jeg til det poenget jeg selv analyserte meg frem til. Nemlig at her hadde jeg å gjøre med det kjønnet vi vet er et undertrykket kjønn i land vi ikke ønsker sammenligne oss med. Og dermed har jeg allerede plassert kvinnemennesket! Eller begge - for det var flere av dem og usympatiske sådanne med en skarp røst som skrek: «hva - er du ikke fornøyd med bordet»? Ingen sympati å spore; jeg svarte derfor kort «nei, tusen takk, jeg står over»! Og gikk stillferdig der ifra. For hvordan skal man argumentere mot den slags arroganse?
La meg derfor i anledning benytte min mulighet til å reklamere for Ålborgs særs elendige uteliv og særs elendige konkurranse hva gjelder restaurantlivet. Er du sulten og foretrekker gourmet, må du lete lenge. Men er du i det «brune» hjørnet og intet har imot de «skide fulle menn og kvinner» med det den særs «brune» væsken innabords, er det nok av buler å velge mellom i Ålborg.
Pizzerian «Kunst og Spaghetti» i Vesterbrogade på hjørnet av Ladegårdsgade med spaghetti-priser fra 169 danske kroner ville jeg holdt meg langt unna, var jeg Dem!
Et alternativ er biffrestauranten ved bussterminalkvartalet. Der får du sjeldent gode biffer av kalv og okse. Bon appetit!
Men kommer du dagen etter til samme sted der lokalet er tomt for sjeler og blir henvist til 2-mannsbordet vegg i vegg med dassen, da blir du mildest talt betenkt. Men la meg slå fast en gang for alle, jeg har vært både back-packer og hotell-gjest og da reisegleden fremdeles er inntakt i høy alder vet jeg det meste om å reise single. Og det meste om hvor jeg høyst sannsynlig vil bli plassert; – hvis jeg er i syden vel og merke. Vegg i vegg med dassen!
Denne historien er imidlertid ikke fra sydens respektløse holdning til kvinner men fra nabolandet Aalborg, Denmark. Ja, Ålborg, der det er så «godt å være norsk», gad vite! Men altså, rett skal være rett for denne pizzerian i Vesterbrogade, på hjørnet av Ladegårdsgade er ikke drevet av etniske dansker – oh no! Ei heller etniske italienere. De begge ganger da jeg entret denne restauranten som serverer mat man like godt kan spise fra en pølse-bod når man er sulten – den drives av mørkhårede, kvinnlige, arabiske innvandrere. Med andre ord altså ikke engang italienske. Og med kvinnlige sikter jeg til det poenget jeg selv analyserte meg frem til. Nemlig at her hadde jeg å gjøre med det kjønnet vi vet er et undertrykket kjønn i land vi ikke ønsker sammenligne oss med. Og dermed har jeg allerede plassert kvinnemennesket! Eller begge - for det var flere av dem og usympatiske sådanne med en skarp røst som skrek: «hva - er du ikke fornøyd med bordet»? Ingen sympati å spore; jeg svarte derfor kort «nei, tusen takk, jeg står over»! Og gikk stillferdig der ifra. For hvordan skal man argumentere mot den slags arroganse?
La meg derfor i anledning benytte min mulighet til å reklamere for Ålborgs særs elendige uteliv og særs elendige konkurranse hva gjelder restaurantlivet. Er du sulten og foretrekker gourmet, må du lete lenge. Men er du i det «brune» hjørnet og intet har imot de «skide fulle menn og kvinner» med det den særs «brune» væsken innabords, er det nok av buler å velge mellom i Ålborg.
Pizzerian «Kunst og Spaghetti» i Vesterbrogade på hjørnet av Ladegårdsgade med spaghetti-priser fra 169 danske kroner ville jeg holdt meg langt unna, var jeg Dem!
Et alternativ er biffrestauranten ved bussterminalkvartalet. Der får du sjeldent gode biffer av kalv og okse. Bon appetit!
mandag 19. oktober 2009
Politiet gidder ikke mer!
- Vi kan ikke lenger gå trygt ute. Vi blir ranet om natten i våre egne hus. Jeg har måttet montere gitter for vinduene da jeg har hatt flere innbrudd i løpet av kort tid. Og de blir jo ikke tatt; politiet har ikke engang tid til å komme når vi ringer. Bander opererer og får gjøre hva de vil og straffen er minimal. Om de i det hele tatt får noen!
Hørt det før? Lest det i norske aviser kanskje? Joda, jeg også!
Det eneste partiet i Norge som tar den perverse innvandringen på alvor – Fremskrittspartiet har i lang tid skrytt av nabolandet Danmark som har fått til en så fornuftig innvandringspolitikk. Ja, det er visst ingen grenser for hvilket foregangseksempel dette landet er. En politikk det står respekt av, hevdes det fra politisk hold.
Men ikke ifølge min Bed&Breakfast-vertinne i Ålborg.
- Jeg driver også et hotell, fortsetter hun og der har jeg en innvandrer som overfor Folketrygden gir inntrykk av at han er syk; han mottar 20.000 DK i måneden for seg og sin familie samtidig som han sporadisk jobber hos meg.
- Hysj hysj, sier han til meg du må ikke si det til noen; danskene er så dumme!
Et poeng som fikk meg til å reagere spesielt var uttalelsen om at «politiet kommer ikke når vi ringer»; de har ikke tid, sies det. Lyder ikke det også velkjent? Vi har nå - i snart to år minst klandret Knut Storberget for å vær en tosk som ikke lytter til politiets «fortvilte» rop om økonomisk støtte til å investere i politietaten så de får gjort jobben sin. Vi vet at politiet har benyttet seg av «gå-sakte-aksjoner» - de henlegger alvorlige straffbare saker demonstrativt. Ref, mitt innlegg om «politiets samlebåndshenleggelser». Ja, vi har i lang tid klandret den lille, god-fjottede Knut for dette og gjort ham ansvarlig for udåder som borgerne ikke makter å verne seg mot.
Og så viser det seg at historien ovenfor er hentet fra nabolandet Danmark! Ikke fra godfjott-landet Norge; det beste landet å bo i iflg FN.
Det er til «å grine av»!
Hørt det før? Lest det i norske aviser kanskje? Joda, jeg også!
Det eneste partiet i Norge som tar den perverse innvandringen på alvor – Fremskrittspartiet har i lang tid skrytt av nabolandet Danmark som har fått til en så fornuftig innvandringspolitikk. Ja, det er visst ingen grenser for hvilket foregangseksempel dette landet er. En politikk det står respekt av, hevdes det fra politisk hold.
Men ikke ifølge min Bed&Breakfast-vertinne i Ålborg.
- Jeg driver også et hotell, fortsetter hun og der har jeg en innvandrer som overfor Folketrygden gir inntrykk av at han er syk; han mottar 20.000 DK i måneden for seg og sin familie samtidig som han sporadisk jobber hos meg.
- Hysj hysj, sier han til meg du må ikke si det til noen; danskene er så dumme!
Et poeng som fikk meg til å reagere spesielt var uttalelsen om at «politiet kommer ikke når vi ringer»; de har ikke tid, sies det. Lyder ikke det også velkjent? Vi har nå - i snart to år minst klandret Knut Storberget for å vær en tosk som ikke lytter til politiets «fortvilte» rop om økonomisk støtte til å investere i politietaten så de får gjort jobben sin. Vi vet at politiet har benyttet seg av «gå-sakte-aksjoner» - de henlegger alvorlige straffbare saker demonstrativt. Ref, mitt innlegg om «politiets samlebåndshenleggelser». Ja, vi har i lang tid klandret den lille, god-fjottede Knut for dette og gjort ham ansvarlig for udåder som borgerne ikke makter å verne seg mot.
Og så viser det seg at historien ovenfor er hentet fra nabolandet Danmark! Ikke fra godfjott-landet Norge; det beste landet å bo i iflg FN.
Det er til «å grine av»!
søndag 18. oktober 2009
En global "verdensorden"?
Som bloggen min viser så har jeg linker til andre blogger, som bidrar til å sette saker og ting i perspektiv ut fra den kunskapen disse til enhver tid mener å inneha. Det debatteres side opp og side ned om løsninger på den galskapen vi ser utspille seg på den globale verdensarenaen. Alle forstår at kaos er ensbetydende med verdens undergang bokstavelig talt, men få om noen makter ta innover seg at den boken som overhode er mest lest på denne kloden, er den boka som gir svar på det vi behøver vite om livet og døden. Om døden står det lite, men nok til at vi bør gjøre oss opp meninger om den da den er avgjørende for forståelsen av livet.
Men akk, det vil gå med menneskeheten som det gikk med menneskene i Noas dager; da man ektet og tok til ekte og nøyde seg med en forestilling om at ingenting er nytt under solen. Mannen som bygde et enormt skip på land ble betraktet som en skrulling. Og hans familie var liten men alle overlevde da flommen kom å druknet alt levende på jorden. Den vakre «regnbuen» er løftet om at menneskene aldri igjen skal utryddes på den måten.
Dette tiltross har ikke menneskene «lært» særlig mye - hvilket er oppsiktsvekkende. Fordi vi må alle være enige om at mennesket utviser en svært høy intelligens; noe vi oppfatter ved at verden går fremover og det med stadige nye oppfinnelser. Men om tider som skal komme er det svært få som bryr seg om. Vi er vel skapt sånn at det enkleste er å stikke hodet i sanden og late som det ikke skjer. Men det som betegner mennesket enkelt sett er at de ikke orker ta virkeligheten inn over seg.
Den boka som kan gi svar på alt vi trenger å vite den vil mange ikke vite noe om. Mange; visstnok en fjerdedel forholder seg til den som Fanden selv gjør; «denne verdens gud». Som forøvrig fristet Jesus, Guds sønn over evne dengang han tok med seg Jesus opp på et høyt fjell og tilbød ham «alt det han så» - om han var villig til å knele foran denne verdens gud; Satan.
Åpenbaringsboken er det endelige svaret på de drømmene Daniel engang hadde og en bok som forteller oss om en «verdensordning» som var og er Guds plan for menneskene. Det var bare det at englen som senere er kalt Djevelen og Satan - han var også en av Guds mektige engler/sønner - og dermed var det gjort. Det vil si: denne engelen ønsket seg samme makt som Gud den Allmektige, men da han ble avvist gjorde han og kumpanene hans opprør i himmelen, - ble kastet ned til jorden der han og kumpanene farer frem som «brølende løver» - som det står.
Det jeg og mange som har lært å forstå Åpenbaringsboken reflekterer over nå om dagen da vi hører om uttrykket «en ny og global verdensorden» er ren og skjær forfjamselse; mildt sagt. Det fordi det er jo nettopp dette menneskene skulle forstå når «tiden nærmet seg».
For hvem er det som ikke kjenner Bibelen godt om ikke jødene? Ja, nettopp jødene som fremdeles tror de er Guds folk. Jødene sitter i svært høye stillinger og med en makt ingen kan forestille seg. Spesielt i USA der vi nå ser hvor det bærer med Barry Soetero som en naiv brikke - i dette som verdens herskere tror de skal få herredømme over, nemlig jorden!
Bibelen advarer oss mot falske profeter som kommer i ulve-ham. Den forkynner også at i de siste tider vil det samme skje som i Noas dager. Og det vil fortsette å skje fremtil Armageddon er et faktum. Men ikke av grunner som verdens herskere på jorden så frekt hevder vil være deres fortjeneste.
Så langt derifra!
Men akk, det vil gå med menneskeheten som det gikk med menneskene i Noas dager; da man ektet og tok til ekte og nøyde seg med en forestilling om at ingenting er nytt under solen. Mannen som bygde et enormt skip på land ble betraktet som en skrulling. Og hans familie var liten men alle overlevde da flommen kom å druknet alt levende på jorden. Den vakre «regnbuen» er løftet om at menneskene aldri igjen skal utryddes på den måten.
Dette tiltross har ikke menneskene «lært» særlig mye - hvilket er oppsiktsvekkende. Fordi vi må alle være enige om at mennesket utviser en svært høy intelligens; noe vi oppfatter ved at verden går fremover og det med stadige nye oppfinnelser. Men om tider som skal komme er det svært få som bryr seg om. Vi er vel skapt sånn at det enkleste er å stikke hodet i sanden og late som det ikke skjer. Men det som betegner mennesket enkelt sett er at de ikke orker ta virkeligheten inn over seg.
Den boka som kan gi svar på alt vi trenger å vite den vil mange ikke vite noe om. Mange; visstnok en fjerdedel forholder seg til den som Fanden selv gjør; «denne verdens gud». Som forøvrig fristet Jesus, Guds sønn over evne dengang han tok med seg Jesus opp på et høyt fjell og tilbød ham «alt det han så» - om han var villig til å knele foran denne verdens gud; Satan.
Åpenbaringsboken er det endelige svaret på de drømmene Daniel engang hadde og en bok som forteller oss om en «verdensordning» som var og er Guds plan for menneskene. Det var bare det at englen som senere er kalt Djevelen og Satan - han var også en av Guds mektige engler/sønner - og dermed var det gjort. Det vil si: denne engelen ønsket seg samme makt som Gud den Allmektige, men da han ble avvist gjorde han og kumpanene hans opprør i himmelen, - ble kastet ned til jorden der han og kumpanene farer frem som «brølende løver» - som det står.
Det jeg og mange som har lært å forstå Åpenbaringsboken reflekterer over nå om dagen da vi hører om uttrykket «en ny og global verdensorden» er ren og skjær forfjamselse; mildt sagt. Det fordi det er jo nettopp dette menneskene skulle forstå når «tiden nærmet seg».
For hvem er det som ikke kjenner Bibelen godt om ikke jødene? Ja, nettopp jødene som fremdeles tror de er Guds folk. Jødene sitter i svært høye stillinger og med en makt ingen kan forestille seg. Spesielt i USA der vi nå ser hvor det bærer med Barry Soetero som en naiv brikke - i dette som verdens herskere tror de skal få herredømme over, nemlig jorden!
Bibelen advarer oss mot falske profeter som kommer i ulve-ham. Den forkynner også at i de siste tider vil det samme skje som i Noas dager. Og det vil fortsette å skje fremtil Armageddon er et faktum. Men ikke av grunner som verdens herskere på jorden så frekt hevder vil være deres fortjeneste.
Så langt derifra!
fredag 16. oktober 2009
Ved nabobordet satt Paul McCartney
Hvem som tilhører 68-generasjonen er vel et spørsmål om relevans. Selv mener jeg at jeg tilhører den omtalte generasjonen og må si meg stolt av det. For jeg er vokst opp med The Beatles og The Rolling Stones. Ikke bare foran en gramofonspiller men faktisk «live» i London, England. Begge grupper forandret verden, men The Beatles var først ute om man kan si det sånn. Og siden jeg er ei landsens jente fra en småby i Norge så kan jeg skryte av at jeg i 1968 satt ved nabobordet til Paul Mc Cartney og spiste middag - i en klubb der Londons mest populære band gjorde sin entre på popkulturens arena. Og jeg kan med hånden på hjertet påstå at var det noen som vokste opp med «Please please me» så var det undertegnede - believe you me!
Stedet var The Speakeasy i hjertet av London; der Rolling Stones, The Tremeloes og andre populære beat-band på den tiden tilbragte kveldene - i en klubb som definitivt ikke var for hvem som helst. Og der jeg tilbragte kvelder med venner som heller ikke var hvemsomhelst. Men la nå det være et faktum uten at jeg skal dvele så mye ved det. Men for ei ung landsens jente fra en by noen mil utenfor hovedstaden så kan jeg love at dette ikke var opplevelser som gikk upåaktet hen. Det ble etterhvert en av mange surrealistiske opplevelser ei ung jente fra landet fikk oppleve innen livets alvor satte inn for fullt. Men ikke derfor sagt minner av en art man som voksen finner irrelevant. For når jeg senere befant meg i Oslo på relevante steder der beat-musikken utviklet seg på et nivå som ikke kan måle seg med det ei ung jente fra landet opplevde i sine mest avgjørende ungdomsår - så var det ikke akkurat en nedtur, men som de fleste vil forstå – ikke akkurat noe som satte de store spor heller; alt tatt i betraktning.
Men la meg allikevel fortsatt filosofere litt over mine unge og særdeles minnerike år - og da spesielt min tid på Speakeasy; klubben der alt kunne skje; en tid som for ei ung jente fra landet har bidratt til å sette et senere livsløp i perspektiv. Men når Jan Teigen og hans band, eller Terje Rypdal & The Vanguards spilte i et kjellerlokale i Stortingsgaten i Oslo på 70-tallet, så ble det liksomt litt tamt i sammenligning om du forstår!
Men 68-generasjonen overlevde og vel så det ; og nå er de de fleste av oss klar for gamlehjemmet - og der vil vi neppe bli sittende - uten å mimre over en god årgang rødvin – til en pris langt over 5 kroners-klassen!
http://www.youtube.com/watch?v=zc9UpRZYIKg&feature=related
Stedet var The Speakeasy i hjertet av London; der Rolling Stones, The Tremeloes og andre populære beat-band på den tiden tilbragte kveldene - i en klubb som definitivt ikke var for hvem som helst. Og der jeg tilbragte kvelder med venner som heller ikke var hvemsomhelst. Men la nå det være et faktum uten at jeg skal dvele så mye ved det. Men for ei ung landsens jente fra en by noen mil utenfor hovedstaden så kan jeg love at dette ikke var opplevelser som gikk upåaktet hen. Det ble etterhvert en av mange surrealistiske opplevelser ei ung jente fra landet fikk oppleve innen livets alvor satte inn for fullt. Men ikke derfor sagt minner av en art man som voksen finner irrelevant. For når jeg senere befant meg i Oslo på relevante steder der beat-musikken utviklet seg på et nivå som ikke kan måle seg med det ei ung jente fra landet opplevde i sine mest avgjørende ungdomsår - så var det ikke akkurat en nedtur, men som de fleste vil forstå – ikke akkurat noe som satte de store spor heller; alt tatt i betraktning.
Men la meg allikevel fortsatt filosofere litt over mine unge og særdeles minnerike år - og da spesielt min tid på Speakeasy; klubben der alt kunne skje; en tid som for ei ung jente fra landet har bidratt til å sette et senere livsløp i perspektiv. Men når Jan Teigen og hans band, eller Terje Rypdal & The Vanguards spilte i et kjellerlokale i Stortingsgaten i Oslo på 70-tallet, så ble det liksomt litt tamt i sammenligning om du forstår!
Men 68-generasjonen overlevde og vel så det ; og nå er de de fleste av oss klar for gamlehjemmet - og der vil vi neppe bli sittende - uten å mimre over en god årgang rødvin – til en pris langt over 5 kroners-klassen!
http://www.youtube.com/watch?v=zc9UpRZYIKg&feature=related
Er det "bedre å være norsk i Danmark"?
Jeg er i Danmark nå og siden jeg har reist endel i europa spesielt i syd-europa registrerer jeg en helt annen attityd her jeg er i den 3 største danske byen.
Det er på mange måter noe høyreist ved danskene. De er høflige og serviceinnstilt. Det kan virke som de aldri ville finne seg i noe tøys og tull. De går med hevet hode og virker selvsikre. Som om man får en følelse av å være mindreverdig som nordmann.
Det har noe med en annen type disiplin noe jeg merker mer og mer at Norge mangler. Alt dette gjenspeiles i våre politikere som mer og mer fremstår som noen døgenikter vi ikke kan regne med.
Bare det at folk sykler uansett vær. Man tenker jøss så sporty og disiplinert!
Svenskene derimot har ikke den samme utstrålingen, ikke vondt ment for jeg har svensk blod i årene og kanskje er det derfor jeg føler meg litt underlegen her i Danmark?? Jeg gjør jo ikke det i Norge - tvert imot, men det har mer og mer med noe jeg opplever som en større og større kamplyst i forhold til den sumplignende tilværelsen vi mer og mer møter i Norge. Et land som ligner mer og mer på et permanent sosialkontor.
(Et innelgg i en av de tabloide foraene i en norsk avis idag)
Det er på mange måter noe høyreist ved danskene. De er høflige og serviceinnstilt. Det kan virke som de aldri ville finne seg i noe tøys og tull. De går med hevet hode og virker selvsikre. Som om man får en følelse av å være mindreverdig som nordmann.
Det har noe med en annen type disiplin noe jeg merker mer og mer at Norge mangler. Alt dette gjenspeiles i våre politikere som mer og mer fremstår som noen døgenikter vi ikke kan regne med.
Bare det at folk sykler uansett vær. Man tenker jøss så sporty og disiplinert!
Svenskene derimot har ikke den samme utstrålingen, ikke vondt ment for jeg har svensk blod i årene og kanskje er det derfor jeg føler meg litt underlegen her i Danmark?? Jeg gjør jo ikke det i Norge - tvert imot, men det har mer og mer med noe jeg opplever som en større og større kamplyst i forhold til den sumplignende tilværelsen vi mer og mer møter i Norge. Et land som ligner mer og mer på et permanent sosialkontor.
(Et innelgg i en av de tabloide foraene i en norsk avis idag)
Salomons Ordspråk - vers 22, 26, og 32
"How long will YOU inexperienced ones keep loving inexperience, and [how long] must YOU ridiculers desire for yourselves outright ridicule, and [how long] will YOU stupid ones keep hating knowledge"?
"I also, for my part, shall laugh at YOUR own disaster, I shall mock when what YOU dread comes, when what YOU dread comes just like a storm, and YOUR own disaster gets here just like a storm wind, when distress and hard times come upon YOU".
"For the renegading of the inexperienced ones is what will kill them, and the easygoingness of the stupid is what will destroy them. As for the one listening to me, he will reside in security and be undisturbed from dread of calamity.”
"I also, for my part, shall laugh at YOUR own disaster, I shall mock when what YOU dread comes, when what YOU dread comes just like a storm, and YOUR own disaster gets here just like a storm wind, when distress and hard times come upon YOU".
"For the renegading of the inexperienced ones is what will kill them, and the easygoingness of the stupid is what will destroy them. As for the one listening to me, he will reside in security and be undisturbed from dread of calamity.”
torsdag 15. oktober 2009
onsdag 14. oktober 2009
Drømmen er et dusjhode
Hvor mange dusjhoder har du liggende i badeskapet? For min egen del begynner det å bli et anseelig antall. For hvor mange steder har du bodd utenfor ditt eget hjem for å være overlatt tilfeldighetene? Og da tenker jeg ikke på det faktum at man via pakkereisene kan bli tildelt rom du aldri i din levetid hadde forestilt deg kunne være så lite innbydende. For meg er de nordiske charter-reisene der alt kan skje historie; noe jeg har beskrevet her. Derfor er jeg ferdig med den slags sjanse-spill.
Nei, jeg tenker på dusjhoder; de der som man i sin naivitet håper skal spre en Niagara av en foss over en nylig våken og uthvilt kropp. Eller for den del en ikke-uthvilt sådan; for akkurat det tema er jo forøvrig også et tema. Selv har jeg tilgode å stå avslappet under et dusjhode på mine mange overnattingsteder å føle velbehag. På mitt siste overnattingsted måtte jeg ta til takke med et dusjhode som det rant 10 doser ut av. Og med et trykk så lavt at du knapt kjente vannet møte naken hud. Eller for den saken skyld 10 doser med et trykk som treffer naken hud som føles som stikkende, spisse nåler! Det er ikke velbehagelig!
Vel, uansett jeg glemmer alltid å pakke mitt favoritt-dusjhode. Det er jo ikke naturlig å ha noe sånt i tankene heller, mener jeg når man skal pakke. En god pute derimot er alfa-omega; den er det alltid plass til i min tettstappede koffert. Det er nemlig ikke ofte man får utdelt en Dux-madrass; eller en oppbyggende pute for den sak skyld. Men et dusjhode betyr kanskje mest av alt - i allefall om du ikke har sovet på en Dux-madrass - og derfor føler deg som prinsessen på erten dagen etter; mørbanket og med et hode du ønsker du kunne være foruten.
Derfor går jeg alltid til anskaffelse av et realt dusjhode og da snakker jeg ikke den såkalte «sparedusjen»; nei takk! Er det noe jeg fjerner innen jeg monterer så er det den lille gjerrige dingsen i dusjhodet som kun har til hensikt å spare vann. For har jeg betalt en formue for en overnatting er det overhode ikke i mine tanker å spare på vannet. No way!
Antagelig funker dette forsøket med sparing på de fleste hotell-gjester; hvem gidder stå i dusjkabinett over lengre tid? Men er alle som meg som ikke forlater kabinettet før jeg føler meg avslappet og gjennomvarm, så kan mitt eget bad vare lenge; veldig lenge faktisk. Jeg lar meg ikke avspise med 10 stråledoser av typen dugg som faller tett men under 6 bar.
Nei, jeg tenker på dusjhoder; de der som man i sin naivitet håper skal spre en Niagara av en foss over en nylig våken og uthvilt kropp. Eller for den del en ikke-uthvilt sådan; for akkurat det tema er jo forøvrig også et tema. Selv har jeg tilgode å stå avslappet under et dusjhode på mine mange overnattingsteder å føle velbehag. På mitt siste overnattingsted måtte jeg ta til takke med et dusjhode som det rant 10 doser ut av. Og med et trykk så lavt at du knapt kjente vannet møte naken hud. Eller for den saken skyld 10 doser med et trykk som treffer naken hud som føles som stikkende, spisse nåler! Det er ikke velbehagelig!
Vel, uansett jeg glemmer alltid å pakke mitt favoritt-dusjhode. Det er jo ikke naturlig å ha noe sånt i tankene heller, mener jeg når man skal pakke. En god pute derimot er alfa-omega; den er det alltid plass til i min tettstappede koffert. Det er nemlig ikke ofte man får utdelt en Dux-madrass; eller en oppbyggende pute for den sak skyld. Men et dusjhode betyr kanskje mest av alt - i allefall om du ikke har sovet på en Dux-madrass - og derfor føler deg som prinsessen på erten dagen etter; mørbanket og med et hode du ønsker du kunne være foruten.
Derfor går jeg alltid til anskaffelse av et realt dusjhode og da snakker jeg ikke den såkalte «sparedusjen»; nei takk! Er det noe jeg fjerner innen jeg monterer så er det den lille gjerrige dingsen i dusjhodet som kun har til hensikt å spare vann. For har jeg betalt en formue for en overnatting er det overhode ikke i mine tanker å spare på vannet. No way!
Antagelig funker dette forsøket med sparing på de fleste hotell-gjester; hvem gidder stå i dusjkabinett over lengre tid? Men er alle som meg som ikke forlater kabinettet før jeg føler meg avslappet og gjennomvarm, så kan mitt eget bad vare lenge; veldig lenge faktisk. Jeg lar meg ikke avspise med 10 stråledoser av typen dugg som faller tett men under 6 bar.
tirsdag 13. oktober 2009
Ikke lett å tekkes alle
"Some cause happiness wherever they go; others whenever they go".
Oscar Wilde
Oscar Wilde
søndag 11. oktober 2009
lørdag 10. oktober 2009
Finnes kjærligheten på nettet?
- Er treogfemti år og klar for et forhold, sier mannen som har registrert seg på den kjente "Møteplassen". Der alle som ønsker seg en ledsager kan registrere seg med foto og personalia
På den stadig vekk annonserte Møteplassen kan hvem som helst registrere sin interesse for en ledsager. Menn og kvinner i aldre over 25 år kan registrere seg på denne siden som kalles "Møteplassen". De fleste har vært smarte og lagt ved et foto, men svært mange syns visst ikke akkurat det er nødvendig. Mange flotte menn og kvinner sitter idag og venter på et brev. Men akkurat det skal visst ta litt tid. Det er ikke så enkelt å ta initiativet; en grense skal overstiges. Og det tiltross for at anonymiteten skal være godt i varetatt på denne siden, for søkende og ofte ensomme mennesker. Statistikken viser da også at vi er nærmere en million single i dette landet.
I motsetning til andre lignende annonser må man på Møteplassen forholde seg til rubrikker der man opplyser om fakta om seg selv. Her kan man selv fortelle om sine hobbyer, lengsler og håp etter at man er registrert. Det faktum f.eks at mange gjerne burde ha signalisert med sin annonse, at man selv om man er 53 år, ikke dermed sagt ønsker seg en ledsager på samme alder - det er det få om noen som informerer om.
Mange flotte kvinner i sin beste alder, ja, de føler faktisk det selv om de er over 50 år, de kunne godt tenkt seg et møte med de mange flotte mennene vi ser bilde av på Møteplassen; de over 50 år. Men skal vi være ærlig mot oss selv, så tror jeg middelaldrende kvinner over middagshøyden ikke skal ta det som en selvfølge at vi blir besvart av disse flotte menn av samme generasjon. Fordi det er nå et faktum at de samme menn faktisk ikke ser på oss som spesielt interessante. De leter nemlig etter det vi på godt norsk kaller "lammekjøtt". Derfor sterke, flotte kvinner over "middagshøyden", ta det ikke fornærmende opp; dette er bare et faktum vi bør erkjenne først som sist.
De menn som i sin naivitet sitter og venter på lammekjøttet, må vel de fleste vente forgjeves. Møteplassen er lagt opp til at man i forkant søker seg til en viss kategori hva gjelder aldersgrupper. Og det er vel i de sjeldne tilfellene at en ung kvinne på 35 år leter en mann over de femti? Lykke til, men prøv nå å tenk litt alternativt da - dere menn som kanskje venter forgjeves.
På den stadig vekk annonserte Møteplassen kan hvem som helst registrere sin interesse for en ledsager. Menn og kvinner i aldre over 25 år kan registrere seg på denne siden som kalles "Møteplassen". De fleste har vært smarte og lagt ved et foto, men svært mange syns visst ikke akkurat det er nødvendig. Mange flotte menn og kvinner sitter idag og venter på et brev. Men akkurat det skal visst ta litt tid. Det er ikke så enkelt å ta initiativet; en grense skal overstiges. Og det tiltross for at anonymiteten skal være godt i varetatt på denne siden, for søkende og ofte ensomme mennesker. Statistikken viser da også at vi er nærmere en million single i dette landet.
I motsetning til andre lignende annonser må man på Møteplassen forholde seg til rubrikker der man opplyser om fakta om seg selv. Her kan man selv fortelle om sine hobbyer, lengsler og håp etter at man er registrert. Det faktum f.eks at mange gjerne burde ha signalisert med sin annonse, at man selv om man er 53 år, ikke dermed sagt ønsker seg en ledsager på samme alder - det er det få om noen som informerer om.
Mange flotte kvinner i sin beste alder, ja, de føler faktisk det selv om de er over 50 år, de kunne godt tenkt seg et møte med de mange flotte mennene vi ser bilde av på Møteplassen; de over 50 år. Men skal vi være ærlig mot oss selv, så tror jeg middelaldrende kvinner over middagshøyden ikke skal ta det som en selvfølge at vi blir besvart av disse flotte menn av samme generasjon. Fordi det er nå et faktum at de samme menn faktisk ikke ser på oss som spesielt interessante. De leter nemlig etter det vi på godt norsk kaller "lammekjøtt". Derfor sterke, flotte kvinner over "middagshøyden", ta det ikke fornærmende opp; dette er bare et faktum vi bør erkjenne først som sist.
De menn som i sin naivitet sitter og venter på lammekjøttet, må vel de fleste vente forgjeves. Møteplassen er lagt opp til at man i forkant søker seg til en viss kategori hva gjelder aldersgrupper. Og det er vel i de sjeldne tilfellene at en ung kvinne på 35 år leter en mann over de femti? Lykke til, men prøv nå å tenk litt alternativt da - dere menn som kanskje venter forgjeves.
fredag 9. oktober 2009
"Roten til mye ondt"
"Selfishness is not living as one wishes to live, it is asking others to live as one wishes to live".
Oscar Wilde
Oscar Wilde
Mellomlanding i København
Har i løpet av mitt forholdsvis lange liv tilbragt noen timer på mange flyplasser i Europa. De fleste grå og kjedelige. Og ikke minst fremstår de ofte som en holdeplass vi helst bør reise videre fra så fort som overhode mulig. Innsjekkingen er blitt - om ikke et mareritt men noe vi finner ydmykende og et angrep på vår integritet. Av sikkerhetsmessige grunner blir vi avkledd på forskjellig vis og av forskjellige årsaker. Og ikke minst kan vi takke de forbannede islamistene for ubehaget!
Vår forholdsvis nye Gardermoen, Oslo Lufthavn er ikke en flyplass jeg ønsker tilbringe lang tid og siden jeg bor i Oslo slipper jeg heldigvis å mellomlande der. Å komme en tidlig morgen til Gardermoen er deprimerende. Ikke en eneste bar eller spisested er åpen. Et sted man kan hvile en ikke-våken kropp er vanskelig å oppdrive. Man kan jo selvsagt slå seg ned på en krakk på en av cafeene men å sitte der mo alene uten noe annet å foreta seg enn å lese en avis er fortsatt deprimerende.
Siden jeg har sluttet å reise med pakkebyråene av ymse grunner som kan leses her, er det sjelden jeg ankommer grytidlig til Gardermoen og dermed spiller det liten rolle hvorvidt jeg får meg en kopp kaffe eller ikke. Den har jeg som regel tatt i ro og mak hjemme på mitt eget kjøkken på en hva man kan kalle en «kristelig» tid (i motsetning til uttrykket ukristelig som er et gammel uttrykk). Og det beste med å reise på «kristelige» tider er at man - enten man er A- eller B-menneske så har man som regel fått en god natt søvn og derfor ikke så opptatt av å være våken for å få med seg anrop og utrop. Man kan tillate seg å slappe av og i ro og mak og satse på at man ikke behøver mer enn 30 minutter fra man ankommer flyplassen og til man kan gå direkte på flyet. Selv om dette kan anses å være et sjansespill hva gjelder tid.
Og dermed legger man heller ikke merke til hvor mørk og trist Gardermoen flyplass er. Man får simpelthen ikke tid til det. En flyplass jeg gjerne tilbringer tid på er den lyse og trivelige Lufthavnen i København. Jeg reiser gjerne via København etter at jeg oppdaget hvor hyggelig det er å vandre utenom de mange butikker der eller slå seg ned på en av de mange super-gode restaurantene eller snack-barene. God service og god, dansk mat! Selv har jeg et favorittsted; og her frekventerer jeg så ofte som mulig. I lyse trivelige lokaler med god utsikt ut mot flyene som lander og letter; sound-proof! Man hører simpelthen ikke en lyd fra de rusende motorene; kun synet av enorme maskiner gjennom store glassflater som er gjennomgående på denne flyplassen i mitt hjerte av Danmark.
De uttalige, spennende butikkene går jeg gjerne forbi; har aldri hatt sans for å handle tax-fritt. Det jeg imidlertid har oppdaget her - er det området der man kan slå seg ned i kroppsnære lenestoler adskilt fra resten av lokalene med lydsikre glass. Men med store åpne vindusflater der man kan med utmerket utsikt lene seg tilbake og nyte sin avis eller bare slappe av inntil man sovner hen uten folk som peser forbi. Her er det nemlig guda-godt å være!
Vår forholdsvis nye Gardermoen, Oslo Lufthavn er ikke en flyplass jeg ønsker tilbringe lang tid og siden jeg bor i Oslo slipper jeg heldigvis å mellomlande der. Å komme en tidlig morgen til Gardermoen er deprimerende. Ikke en eneste bar eller spisested er åpen. Et sted man kan hvile en ikke-våken kropp er vanskelig å oppdrive. Man kan jo selvsagt slå seg ned på en krakk på en av cafeene men å sitte der mo alene uten noe annet å foreta seg enn å lese en avis er fortsatt deprimerende.
Siden jeg har sluttet å reise med pakkebyråene av ymse grunner som kan leses her, er det sjelden jeg ankommer grytidlig til Gardermoen og dermed spiller det liten rolle hvorvidt jeg får meg en kopp kaffe eller ikke. Den har jeg som regel tatt i ro og mak hjemme på mitt eget kjøkken på en hva man kan kalle en «kristelig» tid (i motsetning til uttrykket ukristelig som er et gammel uttrykk). Og det beste med å reise på «kristelige» tider er at man - enten man er A- eller B-menneske så har man som regel fått en god natt søvn og derfor ikke så opptatt av å være våken for å få med seg anrop og utrop. Man kan tillate seg å slappe av og i ro og mak og satse på at man ikke behøver mer enn 30 minutter fra man ankommer flyplassen og til man kan gå direkte på flyet. Selv om dette kan anses å være et sjansespill hva gjelder tid.
Og dermed legger man heller ikke merke til hvor mørk og trist Gardermoen flyplass er. Man får simpelthen ikke tid til det. En flyplass jeg gjerne tilbringer tid på er den lyse og trivelige Lufthavnen i København. Jeg reiser gjerne via København etter at jeg oppdaget hvor hyggelig det er å vandre utenom de mange butikker der eller slå seg ned på en av de mange super-gode restaurantene eller snack-barene. God service og god, dansk mat! Selv har jeg et favorittsted; og her frekventerer jeg så ofte som mulig. I lyse trivelige lokaler med god utsikt ut mot flyene som lander og letter; sound-proof! Man hører simpelthen ikke en lyd fra de rusende motorene; kun synet av enorme maskiner gjennom store glassflater som er gjennomgående på denne flyplassen i mitt hjerte av Danmark.
De uttalige, spennende butikkene går jeg gjerne forbi; har aldri hatt sans for å handle tax-fritt. Det jeg imidlertid har oppdaget her - er det området der man kan slå seg ned i kroppsnære lenestoler adskilt fra resten av lokalene med lydsikre glass. Men med store åpne vindusflater der man kan med utmerket utsikt lene seg tilbake og nyte sin avis eller bare slappe av inntil man sovner hen uten folk som peser forbi. Her er det nemlig guda-godt å være!
torsdag 8. oktober 2009
"Kynisme"
"A cynic is a man who knows the price of everything but the value of nothing".
Oscar Wilde
Oscar Wilde
«Vær fruktbare og bli mange»!
Denne fornedrende debatten om hvem som har rett bør vite at uten å legge Guds ord til grunn er vi fortapte. Denne fortapelsen er det ikke alle som forholder seg til - og vi er alle fri til å gjøre våre valg. Når vi nå har en statskirke som lefler med Guds ord er det ikke underlig at det fremstår som om Norge er avkristnet for godt. At vi melder oss ut av statskirken er så vidt jeg kan bedømme kun et signal om at vi har valgt side. De Bibeltro kristne har valgt side. Jesus sier da også at det er kun en vei til frelse og det er via ham. Og siden jeg har nevnt rock-and-roll-presten Einar Gelius her i en annen anledning - så er det vel på tide å advare mot å la seg lede av denne mannen som kan sammenlignes med en blind som leder en blind; de havner begge i grøften.
Det er mange i dette landet og i hele verden som lefler med Guds ord. De lærer seg å forholde seg til bibelen utfra det som kiler så godt i øret, som det står. Men den veien er bred som fører til fortapelse. Og mange velger den veien. Det jeg personlig undrer meg over er alle disse som hevder å være intelligente men som ikke kjenner Guds ord, Bibelen. Vi leser og tar til oss kunnskap om alt mellom himmel og jord, men finner det problematisk å studere den boka som kan gi oss svar på både liv og død. Derfor fremstår det for meg som litt harry når tilsynelatende høyt oppegående mennesker sier de er ateister. Og enda verre når ordinerte prester i DNK ikke forholder seg til denne boka. For hvordan kom de seg gjennom den teologiske embets-eksamen, lurer jeg på!
De homofile hevder at de er kristne og at Gud elsker alle. Ikke nok med det men de hevder også at de har rett til å føre oss andre lukt til helvete gjennom sitt virke som forkynner i kirken. De tror ikke på en gud som gjør forskjell. Og kaller oss andre for fordømmende og ukristelige.
Dette er forøvrig ikke ment å være et innlegg i et forsøk på å omvende noen. Det jeg imidlertid har behov for å si noe om er det faktum at de som mener at ekteskapet er noe man kan inngå med hvem som helst alt etter som det passer; de lyver!
Ekteskapet ble faktisk innstiftet som en hellig handling allerede ved skapelsen av mann og kvinne. Det står i 1. Mosebok allerede innen Eva - som betyr kvinne, ble fristet i Eden. Det står at mannen skal forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru - og de to skal være ett! Dette som et påbud allerede da Gud skapte kvinnen - etter at han hadde skapt Adam - som betyr mann.
Allerede i skapelseshistorien, enda tidligere står det forøvrig enda tydligere hva Guds hensikt var med å skape mennesket. Det står: «Til mann og kvinne skapte ham dem». Og hva som burde være enda mer oppsiktsvekkende for disse som tror de kan endre Guds plan med oss; det står:
«Vær fruktbare og bli mange; fyll jorden»!
Klarere kan det vil ikke sies vil jeg påstå - men så er det altså så deilig å plukke ut av Guds ord det som klør så godt i øret.
Men altså: «som du sår skal du høste»!
Det er mange i dette landet og i hele verden som lefler med Guds ord. De lærer seg å forholde seg til bibelen utfra det som kiler så godt i øret, som det står. Men den veien er bred som fører til fortapelse. Og mange velger den veien. Det jeg personlig undrer meg over er alle disse som hevder å være intelligente men som ikke kjenner Guds ord, Bibelen. Vi leser og tar til oss kunnskap om alt mellom himmel og jord, men finner det problematisk å studere den boka som kan gi oss svar på både liv og død. Derfor fremstår det for meg som litt harry når tilsynelatende høyt oppegående mennesker sier de er ateister. Og enda verre når ordinerte prester i DNK ikke forholder seg til denne boka. For hvordan kom de seg gjennom den teologiske embets-eksamen, lurer jeg på!
De homofile hevder at de er kristne og at Gud elsker alle. Ikke nok med det men de hevder også at de har rett til å føre oss andre lukt til helvete gjennom sitt virke som forkynner i kirken. De tror ikke på en gud som gjør forskjell. Og kaller oss andre for fordømmende og ukristelige.
Dette er forøvrig ikke ment å være et innlegg i et forsøk på å omvende noen. Det jeg imidlertid har behov for å si noe om er det faktum at de som mener at ekteskapet er noe man kan inngå med hvem som helst alt etter som det passer; de lyver!
Ekteskapet ble faktisk innstiftet som en hellig handling allerede ved skapelsen av mann og kvinne. Det står i 1. Mosebok allerede innen Eva - som betyr kvinne, ble fristet i Eden. Det står at mannen skal forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru - og de to skal være ett! Dette som et påbud allerede da Gud skapte kvinnen - etter at han hadde skapt Adam - som betyr mann.
Allerede i skapelseshistorien, enda tidligere står det forøvrig enda tydligere hva Guds hensikt var med å skape mennesket. Det står: «Til mann og kvinne skapte ham dem». Og hva som burde være enda mer oppsiktsvekkende for disse som tror de kan endre Guds plan med oss; det står:
«Vær fruktbare og bli mange; fyll jorden»!
Klarere kan det vil ikke sies vil jeg påstå - men så er det altså så deilig å plukke ut av Guds ord det som klør så godt i øret.
Men altså: «som du sår skal du høste»!
tirsdag 6. oktober 2009
En yrkeskarriere i helvete?
Ser av dagens nyheter at elever ved en skole her i landet har gått videre med sin respektløse oppførsel - hva gjelder det de foretar seg på skolens område og nå utenfor. En lærer er utsatt for mobbing og hengt ut på Facebook.
Mye kan sies om denslags men utviklingen har skjedd gradvis med våre snillistiske politikere som ivrige pådrivere. Stadig nye reformer er utviklet i tråd med den venstreradikale ånd. Klasseformen ble oppløst; ungene har knapt en autoritet å forholde seg til; de flyter rundt på skolens område og er overlatt til egen læring eller med hjelp fra sine medelever. Den kristne kulturen har gradvis gått i oppløsning. Fra den dagen det ble bestemt at nå skulle ungene lære om absolutt alle religioner. Til at man for all del ikke måtte nevne Jesus verken i bordbønner eller andre bønner - men åpne for at Gud ikke bare er Gud, men også en som kalles Allah.
Da jeg for endel år siden var lærervikar i noen år med tids mellomrom, husker jeg godt en venn av meg sa følgende: «Hva du enn gjør – det første steget inn i et ukjent klasserom vil være avgjørende for hvordan du vil takle den tiden du har til rådighet». Min venn var dengang sersjant i det norske forsvar. Et så godt råd anser jeg; for det funket i alle de årene jeg liv-nærte meg som lærer. Jeg sier og skriver – jeg hadde aldri problemer med disiplin. Når det er sagt, er selvsagt ikke dette rådet det eneste løsenordet for orden i klasserommet. Vel så viktig var at jeg alltid var godt forberedt. Med andre ord ungene fikk aldri mulighet til å kjede seg. I friminuttene ble jeg bedre kjent med dem, når vi alle kunne slappe av.
Mange lærere er selvsagt ikke kompetente; hva enten de er vikarer eller utdannet på Lærerhøyskolen. Personlig mener jeg at din personlighet er avgjørende om du og elevene dine vil trives. Gir du uttrykk for usikkerhet er du solgt! Min yrkeskarriere er som poteten, og da jeg noen år senere og flere år eldre påtok meg oppgaven som lærervikar for barneskolen og ungdomskolen var mye forandret. Mine metoder ble straks notert av rektor. Klar beskjed: «Vi sender ikke ungene på gangen – lenger». Ikke at dette var noe problem i mine yngre år; jeg opprettholdt jo en viss disiplin. Men unger er unger og de suger opp alt som er nytt for dem. En dag eller muligens gradvis forsto de at alt var tillatt i klasserommet. Lærerne ble uglesett og skulle «tas» hvis de ikke fulgte opp den seneste «reformen». Ungene skulle ikke snakkes hardt til; alle skulle forstås ihjel.
Idag antar jeg at de fleste lærere er utbrent - og at skolehverdagen for mange er et rent helvete!
Mye kan sies om denslags men utviklingen har skjedd gradvis med våre snillistiske politikere som ivrige pådrivere. Stadig nye reformer er utviklet i tråd med den venstreradikale ånd. Klasseformen ble oppløst; ungene har knapt en autoritet å forholde seg til; de flyter rundt på skolens område og er overlatt til egen læring eller med hjelp fra sine medelever. Den kristne kulturen har gradvis gått i oppløsning. Fra den dagen det ble bestemt at nå skulle ungene lære om absolutt alle religioner. Til at man for all del ikke måtte nevne Jesus verken i bordbønner eller andre bønner - men åpne for at Gud ikke bare er Gud, men også en som kalles Allah.
Da jeg for endel år siden var lærervikar i noen år med tids mellomrom, husker jeg godt en venn av meg sa følgende: «Hva du enn gjør – det første steget inn i et ukjent klasserom vil være avgjørende for hvordan du vil takle den tiden du har til rådighet». Min venn var dengang sersjant i det norske forsvar. Et så godt råd anser jeg; for det funket i alle de årene jeg liv-nærte meg som lærer. Jeg sier og skriver – jeg hadde aldri problemer med disiplin. Når det er sagt, er selvsagt ikke dette rådet det eneste løsenordet for orden i klasserommet. Vel så viktig var at jeg alltid var godt forberedt. Med andre ord ungene fikk aldri mulighet til å kjede seg. I friminuttene ble jeg bedre kjent med dem, når vi alle kunne slappe av.
Mange lærere er selvsagt ikke kompetente; hva enten de er vikarer eller utdannet på Lærerhøyskolen. Personlig mener jeg at din personlighet er avgjørende om du og elevene dine vil trives. Gir du uttrykk for usikkerhet er du solgt! Min yrkeskarriere er som poteten, og da jeg noen år senere og flere år eldre påtok meg oppgaven som lærervikar for barneskolen og ungdomskolen var mye forandret. Mine metoder ble straks notert av rektor. Klar beskjed: «Vi sender ikke ungene på gangen – lenger». Ikke at dette var noe problem i mine yngre år; jeg opprettholdt jo en viss disiplin. Men unger er unger og de suger opp alt som er nytt for dem. En dag eller muligens gradvis forsto de at alt var tillatt i klasserommet. Lærerne ble uglesett og skulle «tas» hvis de ikke fulgte opp den seneste «reformen». Ungene skulle ikke snakkes hardt til; alle skulle forstås ihjel.
Idag antar jeg at de fleste lærere er utbrent - og at skolehverdagen for mange er et rent helvete!
mandag 5. oktober 2009
Rettssikkerhet i et «demokrati» som vårt?
Vi spør oss - etterhvert mange: «Hva skjer med dette landet vi i alle år har stolt på? Hva med rettssikkerhet? Finnes den; generelt sett? Hva med de oppnevnte råd og ombudsmenn? Er disse ment å ivareta våre interesser? Eller er de bare som staffasje å regne?
Spørsmålene kan bli uendelige - men jeg er igang og jeg har ikke til hensikt å slå meg til ro med det faktum at Forliksrådene rundt om i Norge er en flopp - og får fortsette med det! Som noen vil ha merket seg ble denne bloggen startet med bakgrunn i min egen erfaring med Forliksrådet i Oslo. Den erfaringen var surrealistisk mildt sagt og «klagen» kan leses her. Og som mange vil bite seg merke i så er den fremstilt med følelser. Jeg har tillatt meg å karakterisere FR's leder; de to andre sa ikke ett kvekk under «meklingen»!
I ettertid har jeg fått kontakt med andre som har hatt de samme erfaringene. Når de hører om mitt prosjekt; og la det være sagt: dette er et prosjekt jeg kommer til å fullføre! Men deres oppgitte hjertesukk av typen: «dette er som musikk i mine ører», «du kommer som gudegitt» - forteller meg at her har jeg et ansvar.
Min egen sak bør snart være ferdigbehandlet av fylkesmannen i Oslo, da tiden pr dags dato er i ferd med å renne ut. Ikke at jeg har store forhåpninger; men dessto bedre - det vil i så fall bare bekrefte mine inntrykk! Tilbakemeldingene fra Forliksrådene lyder på det samme i det store og det hele. Tydelig basert på standardsvar der de stiller seg konsekvent uforstående til klagene fra enkeltpersoner hva gjelder «arrogante, ufine, simple metoder» under mekling. Som får enhver som blir utsatt for denne «prøyssiske» behandlingen et inntrykk av å være hensatt til skremmende diktaturer. Og kanskje er vi på vei dit? Jeg har spurt meg om demokratiet vi har kjempet for, er på vei til å smuldres opp. Årets valg kan for mange fremstå som valgjuks; noe mange tenker men som ingen får satt fokus på - da mediene i den rette kommunistiske ånd bidrar på sitt utmerkede vis.
Derfor nøster jeg fremdeles og samler meg data jeg en dag skal bruke for alt det er verdt!
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/07/min-egen-surrealistiske-historie.html
Spørsmålene kan bli uendelige - men jeg er igang og jeg har ikke til hensikt å slå meg til ro med det faktum at Forliksrådene rundt om i Norge er en flopp - og får fortsette med det! Som noen vil ha merket seg ble denne bloggen startet med bakgrunn i min egen erfaring med Forliksrådet i Oslo. Den erfaringen var surrealistisk mildt sagt og «klagen» kan leses her. Og som mange vil bite seg merke i så er den fremstilt med følelser. Jeg har tillatt meg å karakterisere FR's leder; de to andre sa ikke ett kvekk under «meklingen»!
I ettertid har jeg fått kontakt med andre som har hatt de samme erfaringene. Når de hører om mitt prosjekt; og la det være sagt: dette er et prosjekt jeg kommer til å fullføre! Men deres oppgitte hjertesukk av typen: «dette er som musikk i mine ører», «du kommer som gudegitt» - forteller meg at her har jeg et ansvar.
Min egen sak bør snart være ferdigbehandlet av fylkesmannen i Oslo, da tiden pr dags dato er i ferd med å renne ut. Ikke at jeg har store forhåpninger; men dessto bedre - det vil i så fall bare bekrefte mine inntrykk! Tilbakemeldingene fra Forliksrådene lyder på det samme i det store og det hele. Tydelig basert på standardsvar der de stiller seg konsekvent uforstående til klagene fra enkeltpersoner hva gjelder «arrogante, ufine, simple metoder» under mekling. Som får enhver som blir utsatt for denne «prøyssiske» behandlingen et inntrykk av å være hensatt til skremmende diktaturer. Og kanskje er vi på vei dit? Jeg har spurt meg om demokratiet vi har kjempet for, er på vei til å smuldres opp. Årets valg kan for mange fremstå som valgjuks; noe mange tenker men som ingen får satt fokus på - da mediene i den rette kommunistiske ånd bidrar på sitt utmerkede vis.
Derfor nøster jeg fremdeles og samler meg data jeg en dag skal bruke for alt det er verdt!
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/07/min-egen-surrealistiske-historie.html
søndag 4. oktober 2009
Arrogante franskmenn og andre inntrykk
Mange nordmenn tar med seg flyttelasset og flytter for godt til Cote d'Azur. Hvilket er fullt forståelig. Og da spesielt i nærheten av Rivieraen og strendene. Og om ikke annet - så er i hvert fall de etterhvert så mange norske flyttfugler å regne som «frankofile»; for det er liksom noe ekstra fint å bo i Provence. Flere kjente personligheter har flyttet dit for godt, og andre igjen reiser tur/retur flere ganger i året.
Selv hadde jeg et lengre opphold i Frankrike for noen år siden lenger øst langs riviera-kysten. Men dette året valgte jeg Cannes som er et utmerket utgangspunkt for dagsbesøk lenger inn i landet. Og har du reist i Provence en gang, gjør du det gjerne igjen. Høsten kan være en flott tid innen stormene raser og strendene og restaurantene langs Croisetten «forsvinner» i havet. Dette skjer hvert år og det var et underlig skue å oppleve det frådende havets raseringer høsten 2008.
Å spasere i sanden langs den kjente gaten, er godt for kropp og sjel. Selvom de fleste tråkker asfalten på det brede fortauet som går langsmed denne gaten som starter ved Palais des Festivals et des Congrès - og som ble bygget i anledning «Cannes filmfestival» i 1949.
På en av de flotte, varme og solrike dagene i november gikk jeg som vanlig min daglige tur og endte bokstavelig oppe på den røde løperen som var lagt ut i forbindelse med en stor kongress i det omtalte Festival-palasset. Plassen utenfor krydde av menn i mørk dress, skjorte og slips; samt noen elegante kvinner i høyhælte sko iført det siste fra Dior eller Prada. Med andre ord; et flott skue!
Selv krysset jeg den sterkt traffikerte Croisetten for en kopp cafe au lait på baren jeg ofte hadde passert på mine handleturer, men aldri frekventert. Der i den solvarme kroken plasserte jeg meg på en høy barkrakk. Og som den utadvendte personen jeg er, tok jeg straks kontakt med to menn som snakket svensk seg imellom. Det er jo også noe rart dette med nærhetsfølelsen på et sted der man sitter så tett. For ikke å snakke om at jeg følte meg «hjemme» plutselig og ikke minst litt pratesyk.
Etter en lang tur på stranden skulle det smake godt med en fransk kaffe. Og derfor stusset jeg først på at den runde, lille franskmannen som tok bestilling av mine svenske naboer forsvant - uten engang å sende meg et blikk. Det er få bord utenfor denne baren og denne servitøren var den eneste å se. Den lille, runde kom etterhvert tilbake med mat og drikke; serverte svenskene og mumlet «bon appetit» innen han forsvant; fremdeles uten å ha ofret meg et blikk. Ettersom jeg hadde forsøkt meg med både tegn og lyd for å få oppmerksomhet, ble det noen pinlige øyeblikk der svenskene så på servitøren. Deretter på meg og så igjen på servitøren som var i ferd med å forsvinne inn i baren. Et høylydt «monsieur» fikk den lille runde til å stoppe på vei inn og returnere til svenskenes bord, der han ble gjort oppmerksom på at «madamen» gjerne ville bestille. Den lille runde himlet deretter med øynene, gjorde en feminin gest med den ene hånden og etter uttallige «oui, oui, madam» uten en eneste unnskyldning forøvrig, fikk han omsider gjort det han skulle.
Som enslig kvinne og turist i dette landet som er kjent som landet med «arrogante franskmenn», skal du være sterk for å stå imot den daglige, utfordrende trakkaseringen!
http://en.wikipedia.org/wiki/Palais_des_Festivals_et_des_Congr%C3%A8s
Selv hadde jeg et lengre opphold i Frankrike for noen år siden lenger øst langs riviera-kysten. Men dette året valgte jeg Cannes som er et utmerket utgangspunkt for dagsbesøk lenger inn i landet. Og har du reist i Provence en gang, gjør du det gjerne igjen. Høsten kan være en flott tid innen stormene raser og strendene og restaurantene langs Croisetten «forsvinner» i havet. Dette skjer hvert år og det var et underlig skue å oppleve det frådende havets raseringer høsten 2008.
Å spasere i sanden langs den kjente gaten, er godt for kropp og sjel. Selvom de fleste tråkker asfalten på det brede fortauet som går langsmed denne gaten som starter ved Palais des Festivals et des Congrès - og som ble bygget i anledning «Cannes filmfestival» i 1949.
På en av de flotte, varme og solrike dagene i november gikk jeg som vanlig min daglige tur og endte bokstavelig oppe på den røde løperen som var lagt ut i forbindelse med en stor kongress i det omtalte Festival-palasset. Plassen utenfor krydde av menn i mørk dress, skjorte og slips; samt noen elegante kvinner i høyhælte sko iført det siste fra Dior eller Prada. Med andre ord; et flott skue!
Selv krysset jeg den sterkt traffikerte Croisetten for en kopp cafe au lait på baren jeg ofte hadde passert på mine handleturer, men aldri frekventert. Der i den solvarme kroken plasserte jeg meg på en høy barkrakk. Og som den utadvendte personen jeg er, tok jeg straks kontakt med to menn som snakket svensk seg imellom. Det er jo også noe rart dette med nærhetsfølelsen på et sted der man sitter så tett. For ikke å snakke om at jeg følte meg «hjemme» plutselig og ikke minst litt pratesyk.
Etter en lang tur på stranden skulle det smake godt med en fransk kaffe. Og derfor stusset jeg først på at den runde, lille franskmannen som tok bestilling av mine svenske naboer forsvant - uten engang å sende meg et blikk. Det er få bord utenfor denne baren og denne servitøren var den eneste å se. Den lille, runde kom etterhvert tilbake med mat og drikke; serverte svenskene og mumlet «bon appetit» innen han forsvant; fremdeles uten å ha ofret meg et blikk. Ettersom jeg hadde forsøkt meg med både tegn og lyd for å få oppmerksomhet, ble det noen pinlige øyeblikk der svenskene så på servitøren. Deretter på meg og så igjen på servitøren som var i ferd med å forsvinne inn i baren. Et høylydt «monsieur» fikk den lille runde til å stoppe på vei inn og returnere til svenskenes bord, der han ble gjort oppmerksom på at «madamen» gjerne ville bestille. Den lille runde himlet deretter med øynene, gjorde en feminin gest med den ene hånden og etter uttallige «oui, oui, madam» uten en eneste unnskyldning forøvrig, fikk han omsider gjort det han skulle.
Som enslig kvinne og turist i dette landet som er kjent som landet med «arrogante franskmenn», skal du være sterk for å stå imot den daglige, utfordrende trakkaseringen!
http://en.wikipedia.org/wiki/Palais_des_Festivals_et_des_Congr%C3%A8s
lørdag 3. oktober 2009
If - av Rudyard Kipling
If you can keep your head when all about you
Are losing theirs and blaming it on you,
If you can trust yourself when all men doubt you,
But make allowance for their doubting too;
If you can wait and not be tired by waiting,
Or being lied about, don't deal in lies,
Or being hated, don't give way to hating,
And yet don't look too good, nor talk too wise:
If you can dream - and not make dreams your master;
If you can think - and not make thoughts your aim;
If you can meet with Triumph and Disaster
And treat those two impostors just the same;
If you can bear to hear the truth you've spoken
Twisted by knaves to make a trap for fools,
Or watch the things you gave your life to, broken,
And stoop and build 'em up with worn-out tools:
If you can make one heap of all your winnings
And risk it on one turn of pitch-and-toss,
And lose, and start again at your beginnings
And never breathe a word about your loss;
If you can force your heart and nerve and sinew
To serve your turn long after they are gone,
And so hold on when there is nothing in you
Except the Will which says to them: 'Hold on!'
If you can talk with crowds and keep your virtue,
' Or walk with Kings - nor lose the common touch,
if neither foes nor loving friends can hurt you,
If all men count with you, but none too much;
If you can fill the unforgiving minute
With sixty seconds' worth of distance run,
Yours is the Earth and everything that's in it,
And - which is more - you'll be a Man, my son!
http://www.youtube.com/watch?v=is-JCJCUy18&feature=related
Are losing theirs and blaming it on you,
If you can trust yourself when all men doubt you,
But make allowance for their doubting too;
If you can wait and not be tired by waiting,
Or being lied about, don't deal in lies,
Or being hated, don't give way to hating,
And yet don't look too good, nor talk too wise:
If you can dream - and not make dreams your master;
If you can think - and not make thoughts your aim;
If you can meet with Triumph and Disaster
And treat those two impostors just the same;
If you can bear to hear the truth you've spoken
Twisted by knaves to make a trap for fools,
Or watch the things you gave your life to, broken,
And stoop and build 'em up with worn-out tools:
If you can make one heap of all your winnings
And risk it on one turn of pitch-and-toss,
And lose, and start again at your beginnings
And never breathe a word about your loss;
If you can force your heart and nerve and sinew
To serve your turn long after they are gone,
And so hold on when there is nothing in you
Except the Will which says to them: 'Hold on!'
If you can talk with crowds and keep your virtue,
' Or walk with Kings - nor lose the common touch,
if neither foes nor loving friends can hurt you,
If all men count with you, but none too much;
If you can fill the unforgiving minute
With sixty seconds' worth of distance run,
Yours is the Earth and everything that's in it,
And - which is more - you'll be a Man, my son!
http://www.youtube.com/watch?v=is-JCJCUy18&feature=related
fredag 2. oktober 2009
Jødisk frykt og naive spørsmål?
- Er det din overbevisning at jøder i Europa frykter muslimene?
Spørmålet ble stilt til den østeriske historikeren Matti Bunzl på Litteraturhuset i Oslo for noen få uker siden.
- What a wonderful question, svarte den østeriske jøden med et sukk.
Man kunne merke at spørsmålet kom uventet på denne forholdsvis unge mannen, som i mer enn en time hadde samtalt med sosialantropologen Sindre Bangstad, representert av Høyskolen i Oslo.
Bunzl's reaksjon - etter å ha fordøyd spørsmålet og tydeligvis vurdert svaret: «Yes, I believe that jews in Europe are fearing the muslims»!
Litteraturhuset i Oslo har det siste året invitert publikum til mange foredrag, der jødenes forhold til muslimer har stått i fokus. Denne gangen var møtet satt uten den propaganderende eks-advokaten, pakistaneren og muslimen Abid Raja. Heller ikke mange muslimer å se denne kvelden. En ung kvinnelig, pakistansk representant utmerket seg forøvrig da hun stilte spørsmål til Bunzl om han hadde en forklaring på det faktum at muslimer i Norge og i Vesten forøvrig føler seg «uglesett». Hun hevdet hardnakket at muslimenes religion blir misforstått. Og at det finnes mange mennesker med fordomsfulle ideer om islam. Dette hadde ikke Bunzl et klart svar på, og mange følte vel også at spørsmålet var håpløst naivt.
Selv har Matti Bunzl flyttet til USA, og kunne nå fortelle oss at han priste Barack Obama. Noe som ikke overrasker, men noe jeg tror han vil komme til å angre på. Presidenten har tross alt vært på en omfattende "rock-and-roll-turne" i de muslimske land - og hevder dessuten til amerikanernes store undring at USA er muslimsk – i motsetning til et kristent land!
At jøder i Norge frykter et nytt holocaust er det ingen tvil om. Etter at den påståtte terroristen og pakistaneren Bhatti, som man ønsker sette i forvaring, skal ha skutt mot synagogen i Oslo for en tid tilbake, er vel ikke dette til å undre seg over.
«Den østerrisk-amerikanske antropologen og historikeren Matti Bunzl er professor ved University of Illinois-Urbana Campaign, og har levert sentrale faglige bidrag til debatten om islamofobi i det nye Europa, blant annet i form av boken Anti-semitism and Islamophobia: Hatreds Old and New in Europe (Prickly Paradigm Press, 2007)».
http://no.wikipedia.org/wiki/Holocaust
Spørmålet ble stilt til den østeriske historikeren Matti Bunzl på Litteraturhuset i Oslo for noen få uker siden.
- What a wonderful question, svarte den østeriske jøden med et sukk.
Man kunne merke at spørsmålet kom uventet på denne forholdsvis unge mannen, som i mer enn en time hadde samtalt med sosialantropologen Sindre Bangstad, representert av Høyskolen i Oslo.
Bunzl's reaksjon - etter å ha fordøyd spørsmålet og tydeligvis vurdert svaret: «Yes, I believe that jews in Europe are fearing the muslims»!
Litteraturhuset i Oslo har det siste året invitert publikum til mange foredrag, der jødenes forhold til muslimer har stått i fokus. Denne gangen var møtet satt uten den propaganderende eks-advokaten, pakistaneren og muslimen Abid Raja. Heller ikke mange muslimer å se denne kvelden. En ung kvinnelig, pakistansk representant utmerket seg forøvrig da hun stilte spørsmål til Bunzl om han hadde en forklaring på det faktum at muslimer i Norge og i Vesten forøvrig føler seg «uglesett». Hun hevdet hardnakket at muslimenes religion blir misforstått. Og at det finnes mange mennesker med fordomsfulle ideer om islam. Dette hadde ikke Bunzl et klart svar på, og mange følte vel også at spørsmålet var håpløst naivt.
Selv har Matti Bunzl flyttet til USA, og kunne nå fortelle oss at han priste Barack Obama. Noe som ikke overrasker, men noe jeg tror han vil komme til å angre på. Presidenten har tross alt vært på en omfattende "rock-and-roll-turne" i de muslimske land - og hevder dessuten til amerikanernes store undring at USA er muslimsk – i motsetning til et kristent land!
At jøder i Norge frykter et nytt holocaust er det ingen tvil om. Etter at den påståtte terroristen og pakistaneren Bhatti, som man ønsker sette i forvaring, skal ha skutt mot synagogen i Oslo for en tid tilbake, er vel ikke dette til å undre seg over.
«Den østerrisk-amerikanske antropologen og historikeren Matti Bunzl er professor ved University of Illinois-Urbana Campaign, og har levert sentrale faglige bidrag til debatten om islamofobi i det nye Europa, blant annet i form av boken Anti-semitism and Islamophobia: Hatreds Old and New in Europe (Prickly Paradigm Press, 2007)».
http://no.wikipedia.org/wiki/Holocaust
torsdag 1. oktober 2009
«Kvifor ikkje dra tebaks»?
Man undrer seg stadig mer over det faktum at vi nordmenn bruker så mye energi på disse folkegruppene som på død og liv vil bosette seg i Norge, men ikke ønsker å identifisere seg med oss. De kommer hit i hopetall, som økonomiske lykkesøkere fra langtvekkistan med kulturer som er så fjernt fra vår som overhode mulig. Og noe vi nok må regne med at de ønsker fortsette å identifisere seg med.
Vi har båtflyktninger som er blitt tatt vel imot fra Vietnam; et folkeslag som har bragt med seg en kultur de antagelig fortsetter å dyrke, selv etter mange år. Og vi har folkeslag boende her som er kommet hit på feil premisser som kun er ute etter å suge velferdskassa vår tom for ressurser. Noen folkegrupper er godt integrert, de snakker språket vårt; de jobber og betaler skatt (får vi håpe). Og ikke minst de bor blant oss nordmenn og lever sine liv uten for mye oppstuss. De er villig til å ta jobber mange av oss nordmenn ikke ønsker ta, eks vis vaskejobber. En sannhet med modifikasjoner forøvrig; da det er mange norske husmødre uten egen inntekt som kan tenke seg å ta en vaskejobb på skolen i nærheten - for å tjene noen kroner de kan bruke på seg selv. Og ærlig talt hva er så galt med å vaske? Husmødre gjør jo dette hver dag i de tusen hjem!
Så har vi altså disse folkegruppene som er så utrolig kreative at de organiserer seg i diverse menigheter og moskeer med forskjellige navn og uttrykk; tiltross for at det er den samme guden de tilber; en de kaller Allah. I Norge har vi også menigheter utenfor den norske kirke: Pinsevenner, Smiths venner, Jehovas vitner og andre. Men det begrenser seg til et fåtall selv om de er spredd rundt om i landet. I Oslo derimot har muslimene hundre-og-ørten forskjellige menigheter bare i denne byen. For ikke å snakke om alle disse «fritidsklubbene» som vi skattebetalere sørger for å holde liv i. Der de sannelig får dyrket sin kultur. Der ingen nordmann får sette sine ben. Der det opprettes aviser og annet trykk(ende)et materiale som sprer guffe mot nordmenn som de kaller rasister. Et ord som for lengst er utvannet og har null mening i dette landet.
Og derfor har noen kreative sjeler nå kommet på at ordet bør fornyes. Nå klandrer de nemlig AP for å være «ny-rasistisk». Og siden Frp nå fremstår som ganske så uskyldig etter at de har måttet trekke seg tilbake for å slikke sårene sine, så er nå AP utpekt som den nye syndebukken. Og altså det partiet som tilsynelatende har «adoptert» Frp's politikk. Så de ansvarlige for velferdskassa strør om seg med penger disse muslimske grupperingene, spesielt - kan nyte godt av - samtidig som de planlegger sin alderdom på muslimske gamlehjem; sykehjem, barnehager – og skoler rundt om i god-fjott-landet.
Jeg sier som Per-Willy: «Kvifor ikkje dra tebaks te landet dere æ fra»! (fritt oversatt)
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/09/det-finnes-alltids-en-gud-og-han-finns.html
Vi har båtflyktninger som er blitt tatt vel imot fra Vietnam; et folkeslag som har bragt med seg en kultur de antagelig fortsetter å dyrke, selv etter mange år. Og vi har folkeslag boende her som er kommet hit på feil premisser som kun er ute etter å suge velferdskassa vår tom for ressurser. Noen folkegrupper er godt integrert, de snakker språket vårt; de jobber og betaler skatt (får vi håpe). Og ikke minst de bor blant oss nordmenn og lever sine liv uten for mye oppstuss. De er villig til å ta jobber mange av oss nordmenn ikke ønsker ta, eks vis vaskejobber. En sannhet med modifikasjoner forøvrig; da det er mange norske husmødre uten egen inntekt som kan tenke seg å ta en vaskejobb på skolen i nærheten - for å tjene noen kroner de kan bruke på seg selv. Og ærlig talt hva er så galt med å vaske? Husmødre gjør jo dette hver dag i de tusen hjem!
Så har vi altså disse folkegruppene som er så utrolig kreative at de organiserer seg i diverse menigheter og moskeer med forskjellige navn og uttrykk; tiltross for at det er den samme guden de tilber; en de kaller Allah. I Norge har vi også menigheter utenfor den norske kirke: Pinsevenner, Smiths venner, Jehovas vitner og andre. Men det begrenser seg til et fåtall selv om de er spredd rundt om i landet. I Oslo derimot har muslimene hundre-og-ørten forskjellige menigheter bare i denne byen. For ikke å snakke om alle disse «fritidsklubbene» som vi skattebetalere sørger for å holde liv i. Der de sannelig får dyrket sin kultur. Der ingen nordmann får sette sine ben. Der det opprettes aviser og annet trykk(ende)et materiale som sprer guffe mot nordmenn som de kaller rasister. Et ord som for lengst er utvannet og har null mening i dette landet.
Og derfor har noen kreative sjeler nå kommet på at ordet bør fornyes. Nå klandrer de nemlig AP for å være «ny-rasistisk». Og siden Frp nå fremstår som ganske så uskyldig etter at de har måttet trekke seg tilbake for å slikke sårene sine, så er nå AP utpekt som den nye syndebukken. Og altså det partiet som tilsynelatende har «adoptert» Frp's politikk. Så de ansvarlige for velferdskassa strør om seg med penger disse muslimske grupperingene, spesielt - kan nyte godt av - samtidig som de planlegger sin alderdom på muslimske gamlehjem; sykehjem, barnehager – og skoler rundt om i god-fjott-landet.
Jeg sier som Per-Willy: «Kvifor ikkje dra tebaks te landet dere æ fra»! (fritt oversatt)
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/09/det-finnes-alltids-en-gud-og-han-finns.html