Rasemotivert? Mr Zimmermann var ikke hvit

Det er som vanlig ikke mye å skrive om i norske aviser om sommern. Det kalles agurktid. Så noe må de finne på. Og der kommer denne saken inn der en neger atter en gang er blitt drept av politiet/ordensmakten i landet.

De svarte i USA har nå fått sin egen representant i Hussein Obama. Afro-amerikanere som de blir kalt. Negre i USA har fått en egen tittel. Og i USA er 3/4 av de innsatte i fengsler negre. Noe som i og for seg er tankevekkende. Men ikke så underlig for oss nordmenn som nå i noen ti-år opplever det samme relatert til den perverse innvandringen til europa; der negrene valfarter i hopetall dit de kan få hjelp til å holde liv i seg.

Utviklingshjelp til Afrika har aldri hjulpet mer enn på kort tid. Når det visstnok skal være vanskelig å finne mat. En kvinne fra Niger forsto ikke vestens bekymring dengang et team fra TV2 dro ned og laget en dokumentar over den såkalte sulten der nede. Negrene i Afrika lever av det de finner i naturen. Vann derimot kan det skorte på. Men det er ikke fordi det ikke regner, men fordi etthvert forsøk på å lære negrene til å ta vare på seg selv; også ved å finne vann, det faller på stengrunn.

I USA har to forfattere skrevet en bok; The Bell Curve, der negrene omtales som håpløse. De er late eller har problemer med å lære. Det tiltross blir negrene tatt vel vare på. De sluses inn i skoler og universiteter. De gis en nøkkel der de kan låse seg inn i egne hus, hvis sjansen til at de skal kunne betale banklånet er der. Det så vi med Fanny May og Freddy Mack, som gikk på ræva for et par år siden og utløste problemer for uttallige amerikanske familier. Ikke bare for afro-amerikanere.

Tiltross for at afro-amerikanere/negre blir tatt vel vare på der også, som i Norge, faller flesteparten utenfor i sitt streben etter et akseptabelt liv. Utdannelse blir det så som så med, ikke bare fordi de er late men The Bell Curve har konstatert at de fleste har en lav IQ. Det er heller ikke flust av arbeidsgivere som ønsker ansette dem. Akkurat som i Norge, forøvrig. Negrene er marginalisert og ofte fattige.

På toppen av det hele er de promiskøse. Med store barnefamilier blir problemene større i en negerfamilie i industrialiserte land der presset til å greie seg selv er langt større. For hvorfor greier de seg så bra inne i bushen? De finnes fremdeles i bushen med pil og bue. Fra film ser vi glade barn som svinger seg fra tre til tre; badende lekende barn uten bekymringer. Bortsett fra klankriger da antagelig. Og da er pil og bue gode våpen. Med pil og bue jaktes det vel ikke lenger på hvite, da disse er i mindretall nå om dagen, men på dyr som de livnærer seg av.

I vår industrialiserte verden får disse problemer. Å få en jobb som ofte ikke betaler godt bidrar til elendig økonomi og barn som faller utenfor samfunnet. Konsekvens: ingen utdannelse, ingen jobb og lediggang. Som vi vet er ensbetydende med roten til det meste som ikke er bra. Kriminaliteten får de inn med morsmelken. Veien er kort til narkotika-misbruk og salg. Tyverier og ran. Som regel av hverandre fordi de fleste lever i gettoer. De som klarer seg bra og får en universitets-utdannelse har fått god hjelp på veien. Dette sørget man for på 60-tallet da borgerrettighetsforkjempere sto i kø for å gjøre det lettere for afro-amerikanere i USA. Men dette tiltross; de trives ikke i siviliserte land og veien er kort til faenskap.

At en såkalt hvit mann blir satt i gapestokken av en neger og et helt negersamfunn er ikke noe nytt. Disse har problemer med å se forskjell på rett og galt. Og tanken på at de er mindreverdige får dem til å se rødt. I konflikt med ordensmakten er det mange som setter seg så til motverge, at det må brukes nødvendig makt. I Norge har vi minst to episoder der negre har gjort så stor motstand i møte med politiet at de har dødd på flekken. Vi ser for oss en kjempende og krakilsk mann under en politimann som kjemper alt han har lært på politiskolen med sine knep. Å sette seg opp mot ordensmakten er altså ikke særlig lurt.

I disse tilfellene ble politiet frikjent. De gjorde det de måtte gjøre der og da. Det var dem eller den krakilske negeren. Og nettopp det er det som har skjedd i USA der den 17 årige Tyson ble drept fordi han nektet å overgi seg. På dokumentert film om politiet i USA, har vi sett hvilken jobb de utsetter seg for når de forsøker å hanke inn en neger.

Når da negeren må bøte med livet kommer hevn-tanken i fullt monn hos deres klaner og familier. De strømmer til gatene og skriker opp om at han var ubevæpnet eller noe lignende. Som Tyson kanskje var. Det vet vi ikke. Antagelig hadde han et våpen som han var smart nok til å kaste fra seg.

Tiltross for at norske medier har plukket opp en sånn sak nå i agurktiden, så har de knapt nok info til å få alle fakta på bordet. Det blir med halv-sannheter og denslags sludder. Og ved å vise dette på norske skjermer tror de at de har skutt gull-fuglen. Tvertimot har de fleste av oss forstått hvor glad de er i negre. Det kalles også politisk korrekt. Hvilket vi kunne observere dengang USA var i ferd med å få en svart president. For ikke å snakke om at han ble tildelt Nobels fredspris, som selv Hussein Obama fikk problemer med å ta i mot. Den ble gitt preventivt. Ja sånn i tilfelle han skulle ha de samme ambisjonene som Bush. Og det hadde han.

I USA er «Tyson»-saker normalt. Og alle skal de ankes til Høyesterett. Selvsagt. For Tyson gjorde ikke noe galt han. Han satte seg bare til motverge, eller noe sånt. Og da skal man ha det til at dette var RASEMOTIVERT. Rase er et populært tema i USA fremdeles. Ikke rasemotsetninger mellom «gule» og hvite. Nei, alltid mellom «svarte» og hvite. Big deal!

Mr Zimmermann som altså ikke ble dømt, men gikk fri, av juryn på 60 medlemmer var ikke engang hvit. Han var brun i huden kunne vi se på tv-skjermen. Ergo var dette heller ikke rasemotivert som negrene elsker å kalle det. Saken havnet sogar i USAs høyeste rett men heller ikke der fant man grunn til å betvile Mr Zimmermann. Han var bare nødt til å ta en avgjørelse. Ham eller Tyson.

Som sagt 3/4 av de innsatte i amerikanske fengsler er negre. Eller svarte om du vil. For i USA idag er majoriteten svarte; og ikke alle er afro-amerikanere. Men brød og sirkus blir det alltid rundt disse - og dessverre får de altfor mye oppmerksomhet.