Psykopaten og offeret

De blir stadig flere; ofrene. Ofrene for psykopatene. Det er nesten tragisk å se hvor forvirrede de blir. Spesielt når jeg ser det med egne øyne. Det ofrene uten kunnskap om psykopaten erfarer er at mennesker de ikke kunne drømme om ville dem ondt. Mennesker de kanskje har åpnet seg for. I fortrolige samtaler med naboen f eks, de vil uten untak erfare at denne personen har suget til seg alt den har erfart av eget bryst; som hun/han kan bruke for å knekke deg. Psykopaten er en kløpper på dette. Men har du ingen kunnskap vil du oppleve at psykopaten fremstår som noe av det mest sjarmerende du kan tenke deg. Omsorgsfull, gir gjerne «gode» råd. Kaller deg ved navn når dere samtaler osv.

Med andre ord et forhold som den ene parten opplever som en fortrolig samtale. Kanskje av egne egoistiske grunner har hun selv innledet dette. At hun vet f eks at her kan det være lurt å innsmigre seg. Det er jo kjent at mange forhold der nærheten vil være intim; f eks i et naboskap der er det viktig å sende positive signaler. Det en uten kunnskap om psykopatens motiv ennå ikke har lært, er at med disse signalene sender hun ut et rop om vennskap. Mange ofre for psykopaten er ensomme. Dette plukker psykopaten opp. For dette dreier seg om å projisere. Psykopaten selv er høyst sannsynlig selv en ensom ulv.

Ensomhet derimot er ikke ensbetydende med ulykkelighet. Mange mennesker idag velger å være enslig. Heller det enn å gå på akkord med seg selv og sin egen sjel. For det er ikke lett å finne en god sjele-venn idag. Mennesker er blitt egoistiske og kalde. Som en konsekvens av sine egne erfaringer, uten tvil. Men når psykopaten plukker seg ut et offer er det så og si per random. Hvis dette offeret ikke biter på agnet, må hun/han vende seg om å finne en annen å plage. For psykopaten må ha et offer. Psykopaten lever og ånder for sitt offer.

Det er interessant å sitte på sidelinjen å betrakte skuespillet mellom en psykopat og et mulig offer. Når konsekvensen av sistnevntes fortrolige samtale blir brukt som agn for psykopaten. Samtalen behøver ikke ha vart lenge innen psykopaten legger planer om hvordan hun/han skal knekke sitt offer. Provokasjonene blir stadig mer utspekulert. For psykopatene er ond i sitt sinn. Uten empati. Psykopaten har det ikke godt. Og er uten tvil i et kaldt og gjensidig utnyttende forhold selv.

Men heller det enn å gi slipp. Og mens psykopaten selv kjemper for sin tilværelse finner hun/han stadig på flere «streker». Vi som sitter og betrakter provokasjonene ser at faenskapet er ment å fremstå «uskyldig». Det ligger nemlig ondskapsfulle planer bak hvert av psykopatens eneste trekk. Hun vet at innerst inne virker det provoserende på offeret. For selv om psykopaten ikke er direkte dum, er hun/han utspekulert. Etter et liv som offer selv. Og på seg selv kjenner man andre, er det noe som heter.

Psykopaten fremstår som hevngjerrig; men vil ikke bli avslørt før vi setter dette «fenomenet» på agendaen.

Jeg tror det er dr Lisbeth Brudahl, som forøvrig har skrevet boka Psykopat; som sier at nå når vi har fått satt incest på agendaen, er det på høy tid å sette psykopati på dagsorden. For denne personlighets-forstyrrelsen gjør at samfunnet vil gå i oppløsning. Når kjærligheten og respekten for våre medmennesker forstyrres - så forstyrres også sammenhengskraften.

Noen offere blir så frustrert over å ha blitt tatt ved nesen, at de vender sinnet sitt mot andre. Da kan det bli stygt for offeret. Riktig stygt!