mandag 1. juli 2013

Mandela

Nelsom Mandela er syk.
Nelson Mandela er blitt bedre.
Neslon Mandela er på sykehus.
Nelson Madela er ikke lenger på sykehus.
Nelson Mandela er blitt verre.
Nelson Mandela er blitt enda verre.
Nelson Mandela ligger i koma.
Nelsnon Mandela er ikke lenger i koma.
Nelson Mandla er våken og nå kommer kanskje Hussein Obama på besøk.
Nelson Mandela er oppgående men Hussein Obama kom ikke på besøk.

Denne mannen var en opprører men blir av venstre-ekstreme kalt en frihetskjemper. I det en gang hvite styrte sør-afrika. Han gjorde mye galt, var en kriminell, ble dømt og satt i fengsel i mange år innen den hvite sør-afrikanske regjeringen ble kastet.

Mandela ble satt fri og ble et ikon for negerne. De svarte kunne nå ta over landet der sør og det første de gjorde var å fordrive den hvite mann. Den hvite mann som hadde sørget for at de hadde langt mer enn salt til maten. Det gikk voldsomt for seg etter at Nelson ble satt fri og ble et ikon for svarte. Hvite farmere ble lynsjet og myrdet på sine bonde-gårder av svarte som mente at gårdene tilhørte dem etter å ha «slavet» i mange år for den hvite mann. Detta skulle de nå få endra på!

Tiltross for mange års opplæring på den hvite manns bonde-gård, gikk det som det alltid går med den svarte mann. Han kom til kort. Den hvite manns bondegårder forfalt dag for dag, år for år. Disse ligger nå brakk og man kan tenke seg at den svarte mann idag verken kan styre gården eller langt verre - de evner ikke en gang å sørge for åkrene de tidligere «slavet» på, åkrene som sørget for at de aldri sultet. Disse åkrene ligger i dag brakk.

Idag har den svarte mann forlatt drømmen om å drive den hvite mannens bonde-gård. De strømmet inn til de store byene. Der inne blir kvinner overfalt og voldtatt. En masse! Ja, enda verre enn dette bedrives i Oslo og andre byer i Europa. De myrder hverandre over en lav sko. Ingen har jobb, alle går og driver. Og som det jo heter: lediggang er roten til alt ondt. Og det er det eneste opprøreren Nelson Mandela fikk til.

Idag peser nyhetsmediene om denne kriminelle gamle mannen som han skulle være en gud.

Når jeg studerte journalistikk lært vi om «nærhetsprinsippet». Dette prinsippet skulle vi ha i minne når vi valgte ut nyheter fra den store vide verden. Nyheter fra Afrika var å regne for nyheter som Ola og Kari ikke fant særlig stor interesse i å høre.

Dag etter dag har vi måttet møte nyhetsmediene med Nelson Mandelas sykdom og mulig død. Første plass på agendaen den kvelden, intet mindre. Er det kanskje noe i at venstre-radikale som de er dagens, praktiserende journalister bare eeeeelsker negre?

Hvem gikk vel glipp av presidentkampanjen og en mulig svart president i USA i norske medier? Natt og dag kunne man presentere nyheten om «den første svarte presidenten». Debatten var ikke alltid god. Fra lesernes side. Kommentarene ble etterhvert ganske ufine. Om nigger-lovers og den slags oppgulp. I Sverige er det kun 20% av befolkningen som gidder «overvære» nyhetene.

Så kanskje er det på tide å legge Mandela på is frem til en evt begravelse. For da kan de jo sette i gang igjen. God forbid! Om at «Jens og regjeringen reiser idag nedover for å overvære begravelsen»? Ja hva tror du?

Et eksempel på hvordan hverdagen ble for den hvite mann og hans familie etter at Mandela ble et ikon for de svarte kunne vi lese i VG forrige lørdag. En reportasje om hvite familier, som på grunn av ekstrem kriminalitet i sør-afrika har gjerdet seg inne. Bak piggtråd-gjerder der ingen svart mann eller hans familie har adgang. Mannen som ble intervjuet sa som overskriften på reportasjen var: «volden ligger i genene deres». Og nå går de løs i Oslos gater.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar