Langelandsaken: Deja vu

Som stoda var i Norge den dagen tyskerne paraderte nedover Karl Johan 9. april 1940, sånn er stoda i Norge i dag. Intet er nytt. Vi er like lite på alerten med tanke på dagens okkupasjon av muslimer som vi var den gang. Selv etter 22.juli 2011 tør jeg påstå.

«Hvordan har man kunnet forklare at hovedstadens fremste menn valgte å samarbeide med okkupantene, i stedet for å slutte seg til den nasjonale forsvarskamp? Både i samtid og ettertid er det blitt sagt at noen måtte ta ansvar, noen måtte gripe inn og hindre at vårt samfunn endte opp i kaos».

Dette sitatet er hentet fra boka «Krig og sannhet, Langelandsaken og landssvikoppgjøret». Les den og du vil få mange aha-opplevelser. For det som skjer i landet vårt i dag er bare en gjentagelse. Våre politikere og de ansvarlige har ikke lært noe av historien. Nada!

Det fantes personer i «styre og stell» som la seg underdanig under pisken til Hitler; og hans krav om å underordne seg et riksråd som attpå til forsøkte å lure både konge og regjering tilbake til Norge. Den samme underdanighet vi ser og opplever og har opplevet de siste ti-år fra Arbeiderpartiet og deres kumpaner. Folket er idag uten kunnskap om det som var stoda dengang innen tyskerne gikk i land i 1940; og det som foregår bak lukkede dører i regjeringen idag. Ikke bare i regjeringen men også blant profilerte statsråder og x-råder. De selger Norge på billigsalg. Mens landet gradvis går under. Økonomisk og demografisk. Det er vanskelig å fatte at nordmenn er så lettlurte.

I boka om Langeland blir vi igjen påminnet om hvordan tyskerne paraderte oppover Karl Johans gate denne vårdagen i 1940. Det som fremstår som underlig, er det faktum at de ble geleidet av norsk politi; fra Skøyen - som ridende holdt «orden i rekken». Ingen motstand, altså. Hva ser vi idag blant våre politikere og embedsmenn? Surprise surprise; akkurat det samme. Ingen motstand mot dagens okkupasjon. Ikke nok med det, men forholdene blir servert på sølvfat. Alt blir lagt til rette for okkupantene uten at befolkningen henger med i svingene. Det er fristende å bruke Anders Behring Breivik som sannhetsvitne til det som skjer idag. Og hvordan ble hans massakre mottatt av folket etter sine raid? Jo med roser og kyss; ingen krav om hevn. Alt gikk senere sømmelig for seg. Arbeiderpartiet har lagt alt bak seg og er strålende fornøyd med hvordan Jens taklet situasjonen. Og mannen bak er tilsynelatende glemt. Han har vi satt trygt bak lås og slå. Inntil videre? Akkurat som mange skyldige gikk fri etter oppgjøret etter krigen; er disse også gått i glemmeboken. De har utrettet mye i tiden etter. Altså ikke bare positivt.

Det er interessant å merke seg at vi ikke hadde materiell eller evne til å føre krig mot tyskerne i mer enn 2 måneder. Etter det ble det gjort avtale om at vi skulle legge ned våpnene. Det som dog var tilfellet i de 5 årene mellom 10. juni 1940-1945 var at Norge var «okkupert». Og at det som påvirket okkkupasjonen over tid var motstanden og geriljakrigingen som ble ført av «hjemmefronten». Vi kjenner navnene på noen som ble helter fordi de lå i skjul «på skauen». De som var organisert i Milorg., Kompani Linge og andre. Men en krig i betydningen var det ikke i Norge i disse 5 årene. Vi kan derfor ikke påstå at vi vant. Mange måtte bøte med livet, unge gutter og menn ble torturert etter å ha blitt arrestert av Gestapo med hjelp av norsk politi som sviktet sine egne, men disse var frivillige og idealistiske motstandsmenn.

Denne boka som er basert på mer enn 60 år gamle dokumenter, som ikke har vært tilgjengelig før nå handler om den mannen som faktisk bygget opp Milorg.; major Oliver Langeland. Han la seg senere ut med Arbeiderparti-regjeringen Gerhardsen med å kritisere landssvik-oppgjøret. Dette falt mildt sagt ikke i god jord og Langeland fikk et problematisk ettermæle. Dokumentene dokumenterer sannheten om det som skjedde i timene og døgnene etter invasjonen av tyske styrker. Her var det mange «gode» nordmenn som gikk tyskernes ærend. Som i motsetning til dem som var passive NS-medlemmer aldri ble stilt for retten i «oppgjøret». Jeg antar at nidordet quisling har fått en betydning større etter at dette ble kjent. Boka kom ut i 2012 og ble antagelig debattert på Dagsnytt18 og senere glemt. Den er verdt å lese om du ønsker å forstå. Forstå din egen situasjon om noen få år.

«Aldri har vel et folk gått mot krig med en regjering som representerte så megen udugelighet og som så totalt manglet enhver forståelse av hva krig er, som regjeringen Nygaardsvold, de ledende menn i regjeringen var statsminister Nygaardsvold og utenriksminister Koht. Begge var ubrukelige i så farlige tider, men for envise til å innrømme det og for svake til å søke råd hos folk som skjønte noe...». Sitat fra boka. Og som vi vet disse flyktet med halen mellom bena sammen med Kongen.

En amerikansk reporter som befant seg i Oslo i disse dager forteller i sin rapport til et av USA's mest profilerte nyhetsmagasin om sine opplevelser av nordmenn, som for ham fremsto som om de ikke skjønte alvoret, før etter flere dager. Tiltross for bombefly over Stortinget i to og en halv time den 9. april. En håndfull soldater (1500) paraderte frekke oppover Karl Johan mens nordmenn flokket seg nysgjerrige rundt dem på fortauet. Halv ni om morgen forsvant regjeringen med toget til Hamar. Nå fikk vi greie oss sjøl! Er du en som helst tar avstand fra alle som «konspirerer» om dagens regjering og politikk; så sier jeg bare - velkommen etter!

Det er ikke uten grunn at disse dokumentene ble gjemt bort i mer enn 60 år. De ble og er altfor avslørende. De samme udugelige politikerne har fremdeles makten.