Det må innrømmes at jeg fikk
hakeslepp av programmet som går profilerte mennesker inn på klingen
om deres Guds-tro. Sist var det Siv Jensen. Men huffameg og huffameg;
dette så ikke bra ut for oss som håper på en Frp-regjering. Siv
Jensen spør mamma fremdeles i en alder av 40 år hva hun bør gjøre.
Ja, det kan det vel ikke være noen tvil om. Siv Jensen er en
mamma-dalt. Og hadde fru Jensen vært en profilert person som har
måttet møte den samme kritikken som sin datter, så tror jeg
kanskje hun hadde tjent på det. Men som mamma og beskyttet bestemor
fremstår hun som en hønemor. Og uansett hvor lykkelig hun må være
over det symbiotiske forholdet hun har til ett av sine barn, så
burde hun ha kuttet båndene for lengst. For Sivs skyld.
Siv Jensen snakker med mamma hver
eneste dag. Mamma trøster sin datter når livet går henne imot.
Mamma er der og gir fremdeles råd. Og en mamma som har så mye
kontroll på sin datter har definitivt stor autoritet i datterens
liv. Men at datteren Siv har dette behovet for å være nær sin mor
er ikke sunt. Det tror jeg enhver psykolog ville ha hevdet også om
de hadde sett programmet. Der Siv må innrømme at hun tror på
«noe». Hun er oppdratt i den kristne tro. Du skal være snill mot
alle.
Siv har nok mye empati men hun har
flere personligheter; hun er født i Tvillingens tegn. Ja, ikke at
jeg studerer astrologi men såpass har jeg lært at våre
personligheter henger mye sammen med når på året vi er født. Så
Siv går i flere retninger; hun er to personer. Den ene dagen kan hun
snakke nedsettende om islam og om «snikende islamisme». Den neste
så mente hun det ikke akkurat på den måten. Dette taler for
manglende ryggrad. Som det ble hevdet av hennes «tilsynelatende»
medsøster i Danmark. For du blir ikke troverdig hvis du ikke står
på ditt. Nå vender Siv kappen etter vinden. Kanskje har mamma sagt
dette: Siv, du må holde en lavere profil! Husk du har en familie og
tenke på.
Hva om Siv var mann. Det er mange menn
som har et tett forhold til sin mor. Tenk deg å være gift med en
mann som stadig vekk drar på besøk til mamma for å spise
kjøttkakene hennes. Ja, dette er en kjent klisje, men mange hustruer
har nok irritert seg over denslags mammadalter. Det er forskjell på
å holde en jevnlig kontakt med sin «gamle» mor for å vise omtanke
og respekt, enn å snakke med henne hver dag. Siv har ennå ikke
funnet seg en mann. Hun har nok en fin personlighet og som sagt
fremstår hun empatisk men dog med klare meninger. Så hvorfor er hun
ikke i et forhold med mann og barn? Etter å sett programmet forstår
i alle fall jeg hvorfor.
Beklager men jeg kan ikke se at Frp
blir sterkere med Siv som leder. Og jeg må innrømme at jeg gremmer
meg når jeg angriper mine medsøstre som stadig velges som ledere
for et politisk parti. Venstre har en, SP har en, SV har en; det er
nå kun AP som ledes av en tilsynelatende mann. Krf bruker vel
antagelig sitt kristne syn på kvinner og underdanighet som argument.
Foreløpig. Og vil nok aldri få en kvinnelig leder. Og da er vi
tilbake til våre gamle holdninger om at kvinner bør være hjemme og
ta seg av mann og barn. Og kunne kvinner få velge uten denne
sosialistiske tankegangen om likestilte forhold der kjønnene nå
snart er utvisket, så tror jeg oppriktig at kvinner ikke hadde hatt
noe i mot å være der for mann og barn. Og mannen ville antagelig ha
vært mer enn fornøyd med det. Nå har han endt som en fjott som
synes han derfor kan ta seg til rette uten verken omtanke eller
omsorg for sin familie. Skilsmissene taler vel et tydelig språk, vil
jeg mene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar