mandag 15. april 2013

Siv er en mammadalt

Det må innrømmes at jeg fikk hakeslepp av programmet som går profilerte mennesker inn på klingen om deres Guds-tro. Sist var det Siv Jensen. Men huffameg og huffameg; dette så ikke bra ut for oss som håper på en Frp-regjering. Siv Jensen spør mamma fremdeles i en alder av 40 år hva hun bør gjøre. Ja, det kan det vel ikke være noen tvil om. Siv Jensen er en mamma-dalt. Og hadde fru Jensen vært en profilert person som har måttet møte den samme kritikken som sin datter, så tror jeg kanskje hun hadde tjent på det. Men som mamma og beskyttet bestemor fremstår hun som en hønemor. Og uansett hvor lykkelig hun må være over det symbiotiske forholdet hun har til ett av sine barn, så burde hun ha kuttet båndene for lengst. For Sivs skyld.

Siv Jensen snakker med mamma hver eneste dag. Mamma trøster sin datter når livet går henne imot. Mamma er der og gir fremdeles råd. Og en mamma som har så mye kontroll på sin datter har definitivt stor autoritet i datterens liv. Men at datteren Siv har dette behovet for å være nær sin mor er ikke sunt. Det tror jeg enhver psykolog ville ha hevdet også om de hadde sett programmet. Der Siv må innrømme at hun tror på «noe». Hun er oppdratt i den kristne tro. Du skal være snill mot alle.

Siv har nok mye empati men hun har flere personligheter; hun er født i Tvillingens tegn. Ja, ikke at jeg studerer astrologi men såpass har jeg lært at våre personligheter henger mye sammen med når på året vi er født. Så Siv går i flere retninger; hun er to personer. Den ene dagen kan hun snakke nedsettende om islam og om «snikende islamisme». Den neste så mente hun det ikke akkurat på den måten. Dette taler for manglende ryggrad. Som det ble hevdet av hennes «tilsynelatende» medsøster i Danmark. For du blir ikke troverdig hvis du ikke står på ditt. Nå vender Siv kappen etter vinden. Kanskje har mamma sagt dette: Siv, du må holde en lavere profil! Husk du har en familie og tenke på.

Hva om Siv var mann. Det er mange menn som har et tett forhold til sin mor. Tenk deg å være gift med en mann som stadig vekk drar på besøk til mamma for å spise kjøttkakene hennes. Ja, dette er en kjent klisje, men mange hustruer har nok irritert seg over denslags mammadalter. Det er forskjell på å holde en jevnlig kontakt med sin «gamle» mor for å vise omtanke og respekt, enn å snakke med henne hver dag. Siv har ennå ikke funnet seg en mann. Hun har nok en fin personlighet og som sagt fremstår hun empatisk men dog med klare meninger. Så hvorfor er hun ikke i et forhold med mann og barn? Etter å sett programmet forstår i alle fall jeg hvorfor.

Beklager men jeg kan ikke se at Frp blir sterkere med Siv som leder. Og jeg må innrømme at jeg gremmer meg når jeg angriper mine medsøstre som stadig velges som ledere for et politisk parti. Venstre har en, SP har en, SV har en; det er nå kun AP som ledes av en tilsynelatende mann. Krf bruker vel antagelig sitt kristne syn på kvinner og underdanighet som argument. Foreløpig. Og vil nok aldri få en kvinnelig leder. Og da er vi tilbake til våre gamle holdninger om at kvinner bør være hjemme og ta seg av mann og barn. Og kunne kvinner få velge uten denne sosialistiske tankegangen om likestilte forhold der kjønnene nå snart er utvisket, så tror jeg oppriktig at kvinner ikke hadde hatt noe i mot å være der for mann og barn. Og mannen ville antagelig ha vært mer enn fornøyd med det. Nå har han endt som en fjott som synes han derfor kan ta seg til rette uten verken omtanke eller omsorg for sin familie. Skilsmissene taler vel et tydelig språk, vil jeg mene.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar