Når jeg tenker på Trine Skei Grande
tenker jeg på ei lita trinn jente som leker gjemsel med sine
venninner. Det er henne som skal stå og hun skal telle til femti.
Trine har aldri telt til femti; heller ikke denne gangen. Hun står
der i en krok som vanlig og holder sine lubne hender foran ansiktet.
Etter en stund tenker Trine, som ikke
teller; at nå må jeg vel ha telt til femti. I realiteten burde hun
hatt tid til å telle til hundre der hun sto for seg selv inne i en
krok. De andre har gjemt seg og noen har gjemt seg to og to. Der de
ligger godt gjemt begynner noen å fnise. Det er grenser for hvor
lenge de orker holde seg stille i den alderen. Skal vi si at vi har
gjemt oss nå, sier en; Trine står sikkert fortsatt og teller. De er
vant med det at det tar litt tid innen Trine begynner å lete etter
dem.
Så de blir der de er og etter en stund
ser de Trine som lusker omkring. Hun leter ikke egentlig, men
hun er overbevist om at hun vil finne dem alle som en. Hun bare går
der og tenker at de vil nok avsløre seg etterhvert. Så hun leter
ikke, men går bare rundt i ring. Noen ganger stopper hun opp og
lytter. Hvorfor er det alltid hun som skal stå, forresten, tenker
Trine. Hun har ikke noen gode venninner, men vet at så lenge hun
gjør som de andre sier, så er de greie mot henne.
Å lete i busker og kratt eller bak
hushjørnene gidder hun ikke. Derfor går tiden og ingen blir funnet.
Etter en stund viser det seg at de andre har gått lei og har sneket
seg ut av skolegården; og allerede er på vei hjem. De har glemt
Trine.
Trine Skei Grande er den muskuløse
politikeren som ble valgt inn som leder av partiet Venstre. Hun er
medlem av kontrollkomiteen og sist vi så henne på tv, kunne vi se
henne fikle med tastene på en eller annen duppeditt. Hele tiden
bortsett fra den tiden hun fikk utdelt til utspørring. Det så ut
som om hun kjedet seg. Hun skilte seg ut; der hun satt med en topp
som viste halve puppe-stellet. Med noen fete lår som nok trengte mer
en stol for å holde alt på plass.
Men nok om det. I disse dager har
partiet Venstre landsmøte. Trine åpner møtet med følgende
oppvisning: «Vil dere har ny regjering»? Landsmøtesalen svarer:
Jaaaa! Neste spørsmål: «Vil dere ha Venstre inn i regjering»?
Svar: Jaaaaa!
I en kronikk i VG lørdag skriver Hanne
Skartveit tankevekkende om et parti som i sin glanstid hadde 65%
oppslutning. Idag 2013 under 3%. Tegningen som pryder side 2 og 3 er
av en trinn Trine som sier: «Jeg blir stående her i sentrum
(utenfor Stortinget), så ser vi hva som skjer». Hysterisk morsom,
spør du meg.
Så tilbake til den gangen Trine måtte
stå, da de lekte gjemsel. Trine gidder ikke telle men regner seg til
at hun vel må ha telt til femti. Hun gidder ikke lete – men tusler
rundt omkring og tenker: «De avslører seg nok snart». Eller: «Jeg
står her så skjer vi hva som skjer».
Venstre holdt sitt landsmøte som andre
store partier i «fasjonable, luftige lokaler på Hotel Expo på
Fornebu», men som VG antyder i sin leder: «Det der kunne de vel ha
gjort i en telefonkiosk». Venstre har en haug med
wannabee-politikere – men ingen velgere!
Men Trine, hun ser seg selv allerede
som minister; som statsminister? Ingenting er umulig for Trine. At 7
av 10 tidligere Venstre-velgere nå stemmer på Høyre, nei, det
spiller ingen rolle. Hun kan jo fri til Krf.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar