Idag ringte jeg Europeiske
Reiseforsikring. Jeg ville vite hva det vil koste meg å forsikre meg
for en lenger periode enn 45 dager. Som er det tidsperspektivet alle
forsikringsselskaper opererer med hvis du skal utenfor Norge. Selv
har jeg og har hatt helårsforsikring i mange. år. Hadde det også
for mine barn inntil de var 18 år. Dette er en fullgod forsikring
som dekker det som evt kan skje med deg fra du går ut av døra di.
Etter som barna mine hadde
fritidssysler som kunne ha forårsaket skader og men, f eks ved
ridning og slalom-kjøring sier det seg selv at du bør forsikre
barna dine også. For det kan komme til å koste dyrt om noe skjer.
Ikke minst om du oppholder deg i utlandet.
Av en gammel dame fikk jeg vite at de 3
månedene hun bodde i syden om vinteren, den kostet henne rundt 10
000 kroner å forsikre seg. Titusenkroner! At hun sørget for få
pace-maker innoperert forstår jeg må ha vært en god ide. Så fikk
hun jo uttelling. For hvis det ikke skjer deg noe i løpet av 3
måneder så vil det føles som en stor slump penger rett ut av
vinduet.
Nå har det seg sånn at min gamle
venninne visstnok ikke er alene om å ta en spansk en i Spania. Noe
som irriterer forsikringsselskapene som får et problem siden det
ikke kan bevises ugler i mosen. For i dette tilfellet dreide det seg
om at hennes blodtrykk for opp og ned noe hennes lege i Norge kunne
bekrefte. Og en dag uten at jeg kan bevise det, fikk hun det for seg
at hjertet oppførte seg noe merkelig som hun sa; denne 90-åringen
var svært oppegående, og så en dag kort tid etter at hun ankom
Spania gikk hun til legesenteret der leger og helsepersonale forøvrig
er skandinaver. Og vips fikk de lagt henne inn på et sykehus som
sørget for at hun med sin dyre forsikring selvsagt gikk foran
landets egne borgere, da dette jo var et privat sykehus. Er du med?
Jonas Gahr Støre kan vi jo ikke stole
på, såpass har du vel fått med deg. Men denne kvinnen hadde skjønt
det. Her gjaldt det å utnytte muligheten som hun ante kunne komme
til å koste henne dyrt hjemme i Norge. For dette var ikke en dame
som finner seg i å sitte i helsekøen til Jonas Gahr Støre. Oh no,
her gjaldt det å smi mens jernet er varmt. I like it!
Men så skal jeg komme til poenget. Det
fordi jeg selv har en helårsforsikring som kun gjelder 45 dager. Jeg
tok kontakt med Europeiske som også forholder seg til 45 dagers
reglen. Og da jeg fikk kontakt på telefonen så gikk jeg rett på
sak og spurte om han kunne gi meg en indikasjon på hva det ville
koste meg å forsikre meg der.
Han spør: hva heter du, dine
fødselsdata, takk; og jeg regnet videre med at han ville spørre om
min adresse, om jeg eier huset mitt, om jeg har bil og hvilken farge;
muligens.
Jeg svarte: unskyld jeg er så og så
gammel, kvinne og ønsker bare at du skal gi meg litt informasjon om
hva det vil koste meg når....
Han svarte: dette kunne han ikke
fortelle meg uten at jeg oppga personalia. Det var som et forhør.
For du visste kanskje at når politiet stopper deg, så må du på
oppfordring gi ham dine personalia; navn, fødselsdato, stilling og
bopel. Men merk deg, du trenger ikke oppgi ditt personnummer. Hah!
Han sa at forsikringen naturlig nok ble
høyere etter hvor lang tid du oppholder deg i utlandet. Hææ?
Hvorfor det? Mange vil vel løse dette rett og slett ved å kjøpe en
billig flybillet hos Norwegian. Reise hjem et par dager for så å
starte på nye 45 dager. Da er du jo oppe i 3 måneder. Og da kan jo
umulig noe skje som evt skulle utløse et argument for en forsikring
på 10 000 kroner? Eller? Jo, hevdet denne representanten for
Europeiske. Det var en vesensforskjell. Mente han.
Regnestykket er enkelt.
Helårsforsikring koster deg under en tusenlapp og den gjelder 365
dager. I utlandet gjelder den også. Men altså kun 45 dager. En
flytur hjem midt på vinteren koster kanske 299,-, tur-retur. Ergo
600,-. På toppen av din helårsforsikring på 8-900 kroner en
ekstrautgift på 600,-. Med andre ord 1400-1500 kroner. Den dekker
alt som kan skje deg.
Det er et langt hopp opp til 10 000
spend for den samme perioden!
Denne samme erfaringen hadde jeg da jeg
ringte et bil-verksted for å få vite hva et oljeskift ville koste
meg. Jeg oppga bil-merke, modell og ja, hva mer? Men nei, den prisen
kunne han ikke gi meg uten at jeg opplyste om registreringsnummeret
på bilen! Alternativt ga ham mine personalia!
Hva f.... er dette for no'? Det snakkes
varmt om at vi har krav på et privatliv. Det hevdes at vi blir
overvåket. Og ja, hver gang du drar Visa-kortet blir det registrert
hvor du befinner deg. Og tar du med deg telefonen kan du i tilfelle
du har gjort noe galt bli sjekket hvor du oppholdt deg mandag den 6;
via såkalte base-stasjoner. Uansett om du ringer med mobilen eller
ei. Det siden det er sim-kortet som registrerer deg. Med andre ord
fjern sim-kortet hvis du har tenkt å gjøre noe galt på bil-turen
til Lillehammer. Overvåkingskameraer finnes nå snart over alt. Du
blir filmet hvor hen du går. Ute som inne. Det er vel bare et
tidsspørsmål innen myndighetene forlanger å sette opp kameraer og
lytte-utstyr i ditt eget hjem!
Lever vi i et diktatur eller gjør vi
det ikke?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar