fredag 14. juni 2013

Diktaturet tar langsomt livet av oss

Med referanse til min hissigpropp av en lege, skal du få fortsettelsen. Jeg er fristet til å henge ham ut med navn, men jeg skal være hensynsfull, men det skorter på min tålmodighet. Og idag fikk jeg ny fastlege.

Sist jeg skiftet fastlege klaget jeg; og Legeforeningen svarte: ord mot ord. Det var da jeg kom til henne for første gang og hun trassig insisterte på å få min epikrise, INNEN hun sjekket blodtrykket mitt som jeg ante var høyt. Der satt kjerringa og nektet å behandle meg.

Ny fastlege og igjen sitter jeg og krangler om min helse og min kropp.

Han nekter å gi meg rekvisisjon til spesialist for øre- nese og hals. Du kan lese om det her i dette essayet: «Min hissige fastlege».

Jeg ringer juristen hos Fylkesmannen som hevder at det er politiske vedtak som hindrer meg i å få det som jeg vil. At dette argumentet er relatert til at jeg ikke betaler full pris hos en fastlege - eller gjør jeg ikke det da, innen jeg får et fri-kort? Vel, det koster meg ca 250 kroner for et møte med min fastlege som gir meg 15 minutter.

Juristen kan bekrefte at i henhold til Helsepersonelloven §§4 og 6 kan min fastlege nekte meg en henvisning til en spesialist. Snakk om diktatur!

Min fastlege inngir ikke tillit. Mer er ikke å si om det. Og mine erfaringer er mange, de siste årene. Min fastlege gjennom 30 år sluttet i sin praksis. Har altså ennå ikke funnet hennes like. Hun var superdyktig, men kviet seg aldri for å sende meg «videre». Jeg ba vel aldri om det.

Diktaturet har altså bestemt at de vil på bolsjevikisk vis bestemme over min kropp. Det er sånn det gjøres i diktaturer. Men det finnes en utvei. Jeg kan oppsøke en privat lege. Gå utenom byråkratiet med andre ord. Men tanken på når diktaturet blir komplett kan jo skremme vannet av de fleste.

Nå må jeg altså for å få et vettugt svar på mine hals-og bihuleplager gjennom de siste 10 årene gå via en privat praktiserende lege og betale det det koster. Og det er da vi gjerne betaler det det koster. For det er for mange i den samme situasjonen, snakk om liv eller død. Og det var det for meg den gang min udugelige lege fastholdt at jeg blødde fra tarmen pga hemorroider. Jeg var i realiteten nær døden.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar