Sverige nøytral?

«Kan man ikke bare si at man vil være nøytral»?

Sverige slapp unna krigen også den andre gangen.

Når jeg var veldig ung og lærte at Sverige var nøytral under krigen, tenkte jeg allerede dengang at dette ikke kunne være riktig. Det hang ikke på greip. Spørsmålet om de bare kunne si seg nøytrale og dermed slippe unna den samme krigen og okkupasjonen som vi nordmenn måtte utholde i 5 år, har alltid stått for meg som noe mystisk.

Nå så mange år etter fremstår dette ikke lenger så mystisk for en person som etter et langt liv nå kan bruke tiden på å undersøke dette og annet. Ikke det at jeg har brukt så mye tid på research heller, men jeg leser mye og på biblioteket dukker de opp; stadig flere krimromaner. Og andre biografier og dokumentasjon som man nå har funnet tiden inne for å utgi. Det insinueres både det ene og det andre.

Vi har hørt om at Regjeringen dengang den 9 april 1940 tok ekstratoget til Hamar for om mulig å redde seg selv. Disse endte opp etter en kamp oppe i dalom; og kom seg omsider til London hvor de derfra styrte Norge. De tyske troppene ble høflig geleidet oppover Karl Johans gate den dagen av norsk politi. Et politi som delvis var for feige til å stå imot. Og som jeg antar brukte list for om mulig å manipulere okkupantene til å tro at de var på deres side. Det var også et spørsmål om å redde sitt eget skinn.

Mange bøker er skrevet om vellykket sabotasje av motstands-bevegelser. Men også historier som tyder på at disse var amatører og ikke helt vellykkede. «Osvald-gruppen» besto ikke bare av kommunister men også av idealister som organiserte sabotasjer; som virket.

At mange kommunister ble spionert på etter krigen i regi av Arbeiderpartiet kan vel i ettertid betraktes som en «dekkoperasjon». For som det ble sagt i et program på NRK idag, da det skulle velges komiteer til Stortinget etter krigsoppgjøret, endte mange av disse som var uglesett av regjeringen Gerhardsen, kommunister - på utallige plasser innad i regjeringen. Og kona til Gerhardsen, hun pleiet da vitterlig omgang med kommunister. Idag snakkes det om venstresiden i Arbeiderpartiet ; og da forstår jeg det slik at det er dem som er «gamle» kommunister og etterkommere.

I Sverige var de altså nøytrale. Og fremdeles idag på spørsmål om de ønsker tilknytning til NATO svarer mange svensker et nei; «de ønsker være nøytrale». Jeg antar at det er en grunn til at de ikke ser skogen for bare trær. Og at dette er årsaken til at de aksepterer at landet deres kjøres på ræva i stadig større tempo. Svenskene tror at så lenge de ikke provoserer noen så er det ingen som vil gå til krig mot dem?? Ei heller den dysfunksjonelle innvandringen av muslimer. De går med rosa skylapper. Stakkars jævler!

Er de bare naive eller er de noen drømmere som håper Sverige igjen skal bli et land med melk og honning? Landet var ett av de rikeste i Europa etter krigen. Dette forstår jeg idag var relatert til deres salg av krigsmateriell. Mange var dessuten nazister; noe som vel også bidro til at Hitler så opp til dem. Sveriges dronning er datter av en tysk nazist som rømte til syd-Amerika. Noe som svenskene feide under teppet.

Ja, så er det vel sånn da at svenskene stoler så på sine politikere at det grenser til det syklige naive. Når de i intervjue på tv4 nylig sa at de ikke ønsket medlemskap i NATO så er det neppe fordi de ikke ser noen mening i det, noe som nordmenn snart burde innse. Men fordi, som eldre spesielt sa: «vi ønsker være nøytrale». De innbiller seg med andre ord at alt igjen vil bli ved det samme som for 70 år siden. At araberne når de blir i flertall aldri vil lytte til det svenske folk, det er de altså for dumme til å forstå?

De vil vel stadig oftere bli påminnet om at de er okkupert; de også, når kommunene deres, og ikke bare de største byene vil flyte over av negre og andre dysfunksjonelle innvandrere. For idag skriver tv4 at «kommunene skal tvinges til å ta imot barn» av den ovennevnte kategori. De skal TVINGES. Dette kalles diktatur. Det nytter neppe å være «nøytrale» når de ikke lenger har stemmerett. Stakkars jævler!

Riktignok er vi ikke borte vi heller. Mange trekker fremdeles nisse-lua godt nedover ørene og vil bare ikke høre. Konsekvensen av de 8 årene med Jens&co skal bli litt av en oppgave for de borgerlige å endre på. Kristin Halvorsen med sin udugelige skolepolitikk er et godt eksempel. Så hva skiller oss fra svenskene? Kan det være at vi fikk så hatten passet dengang mellom 1940-1945? Vi vet at det ikke nytter å si at: «Vi i Norge, vi ser helst at dere drar hjem igjen», når troppene atter en gang spankulerer oppover Karl Johans gate. Vi har lært våre lekser. Vi bruker våre metoder og vet av erfaring at kanonene i regjeringen idag de nøyer seg ikke med å være løse på dekk. De avslører seg daglig. Vi ser dem! Glem ikke at det skulle kun 1 – en engasjert mann til for å sette agenda. De finnes i Sverige også og de vil bli flere.

Mediene bidrar til dette ved stadig å melde om at Sverigedemokraterna «mister oppslutning». Mediene bidrar altså til det faktum at svenskene ikke får sannheten om sin egen fremtid på bordet. Sverigedemokaterna har bidratt til at mange har våknet. Men så lenge kommunistene, som antagelig er i et større antall i Sverige enn i Norge får holde frem med sin politikk, så er det bare et tidsspørsmål innen Sverige som land er byttet ut med sharia-sultne muslimer. Vi har riktignok noen gettoer på Oslo's østkant. Og selvom dette er bare begynnelsen på gettofiseringen i Norge, er Sverige idag i de fleste større byene nå forlengst overtatt av muslimer og deres islamisering. Malmø er vel den verst tenkelig byen sånn sett.

Krimromaner som er spunnet rundt virkeligheten er spennende stoff hvis du tar dokumentasjonen seriøst. En roman spinner rundt Sveriges nøytralitet; med det faktum at Hitler lenge før han angrep Norge bl a hadde inngått avtaler med Sverige; om at landet skulle selge dem krigsmateriell; som var helt avhengig av om Tyskland ville lykkes. Ergo: man går tross alt ikke til krig med noen som bidrar til at du lykkes. Snakk om å være nøytral, du!

I disse dager leser jeg en annen roman som er spunnet rundt saken om Tungtvannet. En thriller som du ikke har lyst til å legge fra deg. Den handler om overvåking av kommunister etter krigen. Og den handler om hvordan Tungtvannet havnet i Israel.

Og så - bakerst i boka; Etterord: «Norge solgte i 1958-59 tyve tonn tungtvann til den israelske stat. Salget satte israelerne istand til å bygge seg opp som atommakt. Landet antas idag å ha 400 atomstridshoder, nok til å utslette hele den arabiske verden».

Dette etterordet er ikke fiction.