En svart president i Det hvite Hus: The forever underdog

Hvordan er det mulig at en svart mann tilhørende en minoritet som vil bli husket for aldri å ha oppnådd noe som helst. Ingen bidrag til fremskritt for menneskeheten av noe slag. Zero. Nada. Afrikanere som siden tidenes morgen har fremstått som the underdog. Helt avhengig av den hvite «mann». Hvordan ble det overhode mulig for en neger å bli valgt til et av verdens mest mektige embete? Det er grunn til å spørre seg.

Svaret er så enkelt som at majoriteten av det amerikanske folk idag er svarte. Afrikanere og mexikanere. Den siste gruppen som stadig sniker seg over grensen. Som i 2008 kunne stemme tiltross for at de ikke var stemmeberettigede pga manglende statsborgerskap. Dette ble ordnet i siste liten av demokratene. Og som idag blir forsørget av den hvite mann og kvinne gjennom Obamas helsereform; som omsider ble vedtatt av Høyesterett fordi den visstnok ikke gikk på tvers av Grunnloven.

Idag; få dager før det avgjørende valget hevdes det at Barry alias Hussein, en muslim tilhørende demokratene; og republikaneren Mitt Romney ligger jevnt an; 45% til de begge. Hans venstre-vridde «venner»; medarbeidere, journalister, rådgiver etc hevder i alle fall dette. Mens 10% av befolkningen tilhører dem som ikke bryr seg eller mangler kunnskap, høyst sannsynlig fordi de ikke føler tilknytning til USA som medborger. Det er disse som vil avgjøre valget. Hevdes det. Og alt dette tiltross for den enorme negative omtalen av Barack Hussein Obama etter at han kunne flytte inn i Huset med sin familie.

Allerede etter to år var det slutt. Mellomvalget ble avgjørende. Republikanerne; de hvite politikerne bestemte seg; allerede når det gikk opp for dem at de ville få en svart president for første gang i USA's historie inn i det hvite hus. Denne «guttungen» som aldri hadde satt sin fot i Europa, som manglet kunnskap om utenrikspolitikk; han skulle ikke få fred. Om det så var det siste de gjorde her i livet så var det å sørge for at denne mannen fikk sin tid - men ikke lenger.

Folk ble ansatt; og ryktene gikk om uregelmessigheter; om nære medarbeidere som fikk problemer med samarbeidet på det ovale kontor, folk som nå ikke hadde noe annet valg enn å stryke denne mannen med hårene. Folk som tidligere var tilknyttet staben til Bill Clinton; ja, for ikke å snakke om kona hans som selv harselerte over Barack; hun anså seg nå plutselig å være den han trengte i staben av viktige medarbeidere, gad vite. Hvilken gjeng!

17 medarbeidere; alle hvite sluttet etter ett år fordi de hadde problemer med den svarte mannen som gikk sine egne veier. Godt støttet opp av sin egen kone Michell, hun også svart. Nå fremsto Obama som en trassig tenåring fremdeles inne i sin pubertet-periode.

Alle spyttslikkerne, de godt betalte demokratiske medarbeiderne - som sammen med Donald Trump og hvite republikanere i festlig lag; de lo pliktskyldigst av Barry's vitser; fremført i lattermild og god Obama-ånd; som festens midtpunkt, som den Løven han er; født i august. He just loves it! En Løve tar ingen andre enn seg selv seriøst. Han er opptatt av å lykkes med alt han gjør - om det så betyr å gå over lik.

Nå skulle han vise oss; hele den hvite verden hva en svart mann kunne få til - bare man ga ham en sjans. Han ble advart; også av sine egne, om å stå steilt på denne ideen om helseforsikring til alle. I tider der arbeidsløsheten steg til himmels og gjelden var verre enn noensinne, sto han på sitt. Og vant i høyesterett; med et nødskrik. De hvite arbeidsgivere banner; det er disse som må betale for kalaset; en sosialdemokratisk politikk. Det stred mot enhver fornuftig amerikansk tankegang. I Europa er vi vant til denslags.

Det er ikke mye han kan vise til etter snart 4 år. Ingen kan påstå det. Og ingen tviler vel på at det har føltes ydmykende; når han som svart - gradvis innså at de hadde lurt ham. Han har aldri hatt noe i det hvite hus å gjøre. Han var toast innen han satte seg i stolen. Han var overbevist om at Nobelkomiteen drev ap med ham. Det har han selv uttrykt.

Mannen har selvironi, og han ler av sine egne vitser. Men en narsissist har ikke evne og vyer til å se lenger enn nesa rekker. Ei heller denne mannen, som har løyet om sin status og «birth-certificate». At dette dreier seg om rase, er det ingen som tør si høyt.

Ingen andre enn hans nærmeste medarbeidere visste om raidet mot Osama Laden; som ble et stunt og et must for guttungen, Hussein Obama. Men for Barry Sotero... eh...var hans stunt kun en forlengelse av George Bush sin politikk; kampen om å få styrtet «the axes of evil». Den epoken som startet i Bush sin første periode som president, bare få måneder etter innsettelse. At Obama aldri fikk hentet hjem de amerikanske soldatene i Afganistan; etter 10 år; bekrefter en manns manglende handlekraft. For det skortet visst ikke på råd. Mannen gikk sine egne veier. Og det kan man kanskje forstå. En svart mann får plutselig; over natten nærmest, en makt en svart mann eller kvinne aldri før har kunnet drømme om. For har hun ikke satt sitt preg på dette fire-årige embete; Michelle også? Å, jo da!

Visst er han talefør, men med et barns manglende modenhet forstår han ikke konsekvensen av sine handlinger. Guttungen er fremdeles i sine tenår. Sammen med nikkedukker som ikke har noen andre valg enn å snakke ham etter munnen. Netanjahu kan ikke fordra mannen. En av få ledere som ikke legger skjul på sin antipati.

Commander in chief; he he...Ingen tittel henger høyere enn den amerikanske.

Hans dansende gange og hans personlige skrift avslører en mann som mangler handlekraft når det virkelig gjelder. Han lovet «change» og «yes we can»; et mantra vi lærer ungene våre å tro på.

Ingenting av dette er ukjent stoff. Amerikanere tviler fremdeles på at han oppfyller kravene til å være president. Og at han har skiftet navn fra Barry Sotero til et muslimsk navn med et arabisk mellomnavn og ett etternavn som rimer på navnet til verdens største terrorist, dette frustrerer og provoserer den jevne amerikaner. Ikke bare Donald Trump. Har denne mannen kanskje ett «ess up his sleeves»?

Sandy har definitivt sørget for at Obama slipper lett unna nå mot valginnspurten. Han fikk så buksa passet i den første runden med Romney. Han kom tilbake og fleipet bort de fleste sakene han deretter ble konfrontert med. Alle vet jo at hvis man bruker selvironi så kommer man unna med det meste. Som dengang han holdt festlig lag sammen med kongressen der Trump ble latterliggjort for sitt utspill med saken om den manglende fødselsattesten; som bevisst er blitt tuklet med for at den skal se ekte ut.

Obama viste dengang en snutt av en tegnefilm om løvenes konge. Der han ble båret frem som et uskyldig og søtt lite løvebarn (ironisk siden han er født i dette tegnet). Ikke alle blant publikum lo, men hans nærmeste spyttslikkende døgenikter viste sitt sanne jeg og var med på fleipen. Dette kalles en herske-teknikk. Nå i disse dager slipper han unna Romneys konfrontasjoner; for ingen kan vel klandre presidenten for å reise rundt å beskue elendigheten etter den siste orkanen. Han blir selvsagt gjennomskuet; og igjen ser vi bevis på hans elendige dømmekraft. Men som sagt; majoriteten av befolkningen er svarte i USA i dag. - There you have it!