Arbeiderpartiet roter det til om dagen

Det fremstår nå stadig mer svært usannsynlig at Arbeiderpartiet ønsker gjøre noen forsøk på å gjenreise tilliten til folket. De snakker retorisk i store vendinger men Raymond Johannesens aggressive utfall har satt sine spor. Retorikken har avslørt at man der i gården har vært på defensiven helt siden angrepet på deres egne ungdoms-politikere in spe. Det hersket jo heller aldri noen tvil om hvem angrepet på Utøya var rettet mot.

Når det i disse dager dukker opp stadig nye forslag om endring. Og forslag som vil sette spor etter seg om de blir lov, eks vis forslag fra homo-lobbyen om å overprøve prestene i deres krav om at kirkemøtet skal avgjøre hvordan «ekteskapsloven» skal håndheves, da fremstår det for meg som om de nå gjør hva som helst for å hevne seg. De vet at tiden er kort; og når kun 4-5 % av det norske folk ønsker en fortsatt rød-grønn regjering så er det vel ikke lenger så mye å diskutere. Arbeiderpartiet manipulerte seg inn i regjeringskontorene i 2005 ved å smiske med SV og SP. Idag vet vi at disse partiene ikke har fått utrettet nevneverdig mye den tiden de har sittet på hver side av Jens. Altså har de fungert som statister for AP; og knapt nok det.

Når da det norske folk har talt og når vi ser at AP nå synker i popularitet dag for dag, kan de vel ikke unngå å innse at de har tapt. Den ene statsråden etter den andre er skiftet ut. Og som ikke det var nok plasserte de en muslimsk rådgiver i kulturminister-stolen. Av alle steder! Hvor langt er de villig til å gå kan man jo undre seg. Dømmekraften har vel aldri fremstått tydeligere enn nå knapt ett år innen de går av. Habilitetsspørsmålene har stått i kø, der venner av statsrådene får jobber som ikke eksisterer. Handlekraft=korrupsjon.

Samhandlingsplaner, kunnskapsløft – alt flyter og ingen fatter og begriper innholdet i verken det ene og det andre som legges på bordet. Hva blir det neste? Rapporter blir fremlagt men ingenting skjer. Brochmann-rapporten. 22. juli-kommisjonen, Gjørv-rapporten. Statsrådene fremstår som reinspikka psykopater. Hør bare etter når Jonas Støre plaprer i vei. Først leverer han en laaaang tirade som kun bekrefter det motparten akkurat la frem, for deretter å bruke en retorikk som vel knapt noen greier følge. Hva er det han sier, egentlig? Hvem er det han snakker til? Det samme med Giske. Disse to er kroneksempler på hvordan man manipulerer og kommer unna med det.

Avgåtte statsråder har stått frem og fortalt om frykt. Uten at frykt er nevnt; da heller omskrive sannheten. Hva var det hun sa? «Han er konflikt-sky»! Eller Haga som idag sier at Jens må nok slakke litt på krava hvis han skal kunne regne med SP i årene fremover. Makta rår! Og den ligger godt plassert hos Arbeiderpartiet. Men er Jens egentlig sjefen? Jeg har mine tvil.