onsdag 23. november 2011

Muslimsk forfall?

Nå ser jeg lite på TV og ved neste korsvei vil jeg nekte å betale for lisensen. Jeg hadde villig betalt hvis jeg følte jeg ble respektert. Men med så mye møkka-tv er jeg ikke villig til å betale det det koster pr dag. Det er en liten sum, men det er et spørmål om integretitet. Det å ta avstand fra det som føles avskyelig er mitt mål her i livet. Jeg vil ha renhet om det er mulig. Jeg nekter å bli manipulert. Mennesker med sine hersketeknikker og propaganda kan henvende seg til andre nyttige idioter.

Heretter vil jeg bruke min store flatskjerm til å se de uttallige filmene jeg aldri har hatt tid til å se. Det er lenge siden jeg satt i en kinosal. Jeg har gått glipp av mange gode filmer. Og jeg har den siste tiden sett 2 det er verdt å anbefale. Via min store flatskjerm:

«Cassandra' s dream» av Woody Allen. En filmregissør som hele livet har vært en av mine favoritt films-skapere. Den filmen måtte bare spilles av britiske skuespillere med sine karakteristiske britiske figurer og slang. I hovedrollene bl a Colin Farrell og Ewan McGregor.

Når det nå den siste tiden er blitt fokusert på en serie som jeg tror går på Nrk; «Taxi», som jeg aldri hadde sett en eneste scene av inntil jeg svitsjet innom for å bli konfrontert med vold vi i Norge ikke relaterer til etniske nordmenns slåsskamper. Dette er det vi altså forbinder med innvandrere fra muslimske land. En råhet som blir stadig mer vanlig i Norge med pakistanske og afrikanske gjenger. Overfallsvoldtekter og ran er nå dagligdags.

Det er interessant å lese kritikker av personer i det pakistanske miljøet. Filmregissøren har norsk mor og pakistansk far. Han føler seg kanskje mer norsk enn pakistansk siden han er vokst opp i Norge. Han blir nå hetset for sitt fokus på et miljø som pakistanske miljøer nekter å ta inn over seg. At det skulle finnes homser og lesber i dette miljøet også – det stikkes heller under en stol. Men at de kanskje nettopp i disse kvinneundertrykkende miljøene skulle finnes lesber burde ikke overraske noen. Men disse patetiske innflytterne lever jo med og etter en streng æres-kultur, så bare det å tenke tanken vil nok få mange på morderiske ideer. Hvilket vi forøvrig vet at de gjør. Hvor lenge er det siden en pakistansk bror tok livet av sin pakistanske søster?

Som med Woody Allens filmer som tar for seg problematiske temaer relatert til livet og hans suverene evne til å ironisere over karakterene sine - så får han oss til å reflektere over livets mange banaliteter. Jeg tror vi etterhvert vil se at muslimsk ekstrem tro på Muhammed som en rettesnor i livet, vil endre seg betraktelig etterhvert som tiden går. At tv-serien ikke representerer mer enn en liten prosent av den pakistanske befolkningen i Norge i dag, vil endre seg. Hans filmer vil utløse innestengte refleksjoner om ufrihet. Akkurat som vi på 60-tallet gjorde opprør mot våre egne foreldre. Når de i frustrasjon så den oppvoksende generasjonen gradvis falt i fellene; som det moralsk degraderende samfunnet la opp til.

Det skal ikke så mange utløsende faktorer til. Men det jeg håper er at vi i fremtiden kan se filmer som ikke bare banaliserer det asiatiske miljøet med Bollywood filmer med banale oppstasjede kvinner i glorete kostymer. Men mennesker som kan legge ned «guarden» og slutte å ta seg selv så høytidlig. Som britene f eks; som spanjoler og italienere og franskmenn. Det finnes mye herlig film der ute med karakterer vi både ler og gråter av og med. Men først må de se lyset; der det for disse undertrykkede menneskene fremdeles er et totalt mørke.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar