søndag 20. november 2011

Journalistene skulle stekes...

Anders Behring som han nå signerer i avhør, hadde et sterkt ønske om at de venstre-radikale journalistene skulle få steke i sitt eget fett. Det kommer nå frem av dokumenter som er lekket fra politiets avhør av mannen.

Det kommer frem at SKUP som de siste årene har avholdt sin konferanse i Tønsberg skulle bombes. Underforstått kunne Hotel Klubben vært et naturlig bombemål. SKUP står for Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse. Dagbladets Marte Michelet skulle tas av dage på Utøya der hun skulle holde et foredrag om oss rasister; den 20.7. Det ble det som vi vet ikke noe av. Det er nok mange flere enn Behring som har ønsket livet av den kvinnen.

Så planene var klare. Og Behring har uten tvil brukt mye av sitt liv på å bygge opp dette hatet, som på en ond måte tok livet av uskyldige. Han så på disse som fremadstormende ungdommer som om få år kunne havne i de samme rollene som de voksne personene han hatet mest. De som representerer Arbeiderpartiet.

Å få innsikt i Behrings gjøren og laden de siste 9 årene tyder på en fokusert mann som levde i en gal psykisk tilstand. Der hevnen var søtere enn noe annet. Han var målbevisst og sterkt motivert. Han ble som en brølende løve. Det sies at han er ond. Men han ble ikke født ond. Kanskje hviler det en forbannelse over ham. Det hviler forbannelser over flere enn du aner. Og Satan er reell som noen. Han og hans kumpaner omtales av apostelen Paulus som «ondskapens åndehær». Og Satan selv som en «brølende løve» som farer rundt omkring på jorden i håp om å «sluke noen». Jeg tror at hvis du er full av hat, så lever du i Satans verden.

For det sies at Jesu disipler skulle kjennes på fruktene. Var de råtne var de jo ingenting verdt. Men det budet som er neststørst er dette: « Du skal elske din neste som deg selv»! Og først da lever du i en tilstand fyllt av kjærlighet. Stikk i strid med Satans ønsker; han som er ute etter å forføre oss.

Når vi hører ofrene på Utøya fortelle at de nesten ikke forstår hvorfor akkurat de skulle overleve når de var døden så nær, er jeg overbevist om at det ikke var meningen at de skulle dø der og da. Tiden var ikke inne. Men ikke nødvendigvis at Gud Jahve står bak og forhindret det. I så fall kan vi klandre Gud for at de andre ble tatt av dage. Og det tror jeg bestemt ikke. For det står at «skjebnen rammer alle, gode som onde».

Hovedhuset på Utøya var full av ungdommer som gjemte seg for Behring. Han innrømmer at han hadde til hensikt å sette fyr på huset. Han bar på en kanne bensin. Men fant ikke lighteren. Mange ble myrdet på Utøya - men kanskje holdt allikevel Gud en hånd over dem i hovedhuset. Gud er ikke skyld i at mennesker blir myrdet. Men han griper inn. Det skjer mirakler. Det flotteste eksemplet i nåtid er alle disse som var innesperret i en gruve i syd-amerika i mer enn 30 dager. Alle som en ble reddet ut; ikke en hadde lidd nevneverdig nød. Mange kristne var de som kalte dette et Gud's mirakel.

Hva gjør mennesker til psykopater. Jeg har ikke så mange svar på det; men jeg har ett.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar