TV2 presenterer en historie i sin lørdagsrevy. Et irakisk muslimsk ektepar som mistet dattern sin på Utøya. Jeg vil helst tro at det er et spill for galleriet. Men hvis det ikke er det så har denne regjeringen som indirekte har ansvaret for datterns død; et stor ansvar.
Hun viser sin sorg og tårene triller. På hodet har hun dette tåpelige skautet. Som hun burde ha lagt i skuffen når hun tok sine første steg inn i det frie Norge. Men neida! Vi konkluderer at hun tilhører den undertrykkende minoriteten; muslimske kvinner og barn.
Paret stiller spørsmålet: hvorfor drepte Anders Behring vår datter?
Vet de virkelig ikke dette? Flere svar er nærliggende. De har ikke lært seg språket og dermed har problemer med å følge med på våre nyhetsopplesere. Jeg vet hvordan det er å bo i et land der jeg fremdeles er i innlæringsfasen av språket. Jeg får ikke med meg mer enn knapt halvparten. Alt går i surr. Det gramatikalske er fremdeles ikke bra nok. Jeg lytter intenst og følger konsentrert med. Jeg har nemlig ikke tenkt å oppholde meg i dette landet over lengre tid uten å vite hva de debatterer i sine uttalige skravle-programmer. Jeg har behov for å forstå humoren. Jeg har behov for å forstå dem når de setter opp en alvorlig mine; når de presenterer nyhetene. For her får jeg ikke inn verken Nrk eller TV2. Men gradvis sitter det. Og snart snakker jeg også språket tilnærmet flytende. Jeg kjenner stolthet når jeg kan følge med på diskusjonen de fører i sine barer og kafeteriar. Og skulle de tro at de kan kommentere denne blonde nordiske utseende kvinnen som har bodd i nabolaget og lurer på hvem hun egentlig er og kanskje slenger med leppa i tillegg. Da vil jeg vite det! Ingen skal få anledning til å snakke om meg bak min rygg. Det er da det er morsomt å avsløre dem. Det har hendt.
Så når denne muslimske kvinnen stiller det norske folk dette spørsmålet så tyder det på kunnskapsløshet, naivitet eller at de koketterer. Svaret er kanskje mer nærliggende det faktum at de ikke ser norske TV-nyheter og debatter. At de ikke leser norske aviser og at de lever totalt isolert i sin egen boble, les: getto. Der de via kabel-tv tar inn arabiske kanaler osv. Men uniformen avslører hva de mener om oss. Hijaben, burkaen er en ren demonstrasjon mot vår kultur. Som en ung muslimsk kvinne sa det i et leserinnlegg i VG for ett år siden: «jeg blir så sint fordi de ikke liker hijaben min at jeg vil hermed oppfordre alle mine medsøstre til å ta den på seg». Rene ord for penga! Men særlig smart er det ikke. Og da kan man ikke skylde på kunnskapsløshet.
Dattern var en av ungdommene med minoritetsbakgrunn. En AUF'er. En potensiell politiker med en våt drøm om å sitte i vår regjering. Som kanskje har en drøm om en dag å sitte i regjering der de kan få innført påbud om sharia, hijab i politi og i rettssalen. Og alt hva denne fandens ideologi står for. Så noe må dette foreldreparet ha fått med seg av norsk politikk. Men de velger å dra en spansk en. De koketterer.
Noe som står for meg som en gåte er det faktum at de aller fleste jøder i Tyskland fremdeles ble værende i landet selv etter at de utmerket må ha visst at de var i ferd med å gå den visse død i møte. Det ble endog utdelt armbind. Alle jøder måtte gå med armbind. Hvilken ydmykelse. Så hva var det de ikke fikk med seg? Var det språkproblemer? Antagelig ikke. De trodde simpelthen ikke at det lå alvor bak tyskernes hat og forakt for dem. Kanskje? Selv har jeg bodd i land der folk generelt oppfattes som svært arrogante. Eks vis Frankrike. Jeg har mer enn en gang satt dem på plass; på deres språk. Det har vært deilig å få det ut. Men denslags kan man jo leve med. For en kort stund. Men hadde jeg følt at de foraktet alt jeg sto for; hadde jeg reist sporenstreks hjem.
Å ikke føle seg velkommen eller respektert i et land med en kultur annerledes enn min, må føles ydmykende. Men ikke desto større grunn til å flytte der i fra. Men neida, de klorer seg fast; også de som har inngående kunnskap og viten om hva vi tenker om dem. Men det blir garantert ikke et bedre klima mellom dem og oss; å kalle oss «vantro svin»!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar