Siden jeg ikke bruker mye tid på nett
eller debatter men fremdeles stikker innom document.no en gang i
uken, reagerer jeg på hvor puslete den bloggen er blitt. Så
politisk korrekt etter 22/7 at det er kjedelig.
Det er tydelig at Rustad ikke
aksepterer innlegg som kan lukte av Anders Behring Breivik. Det
tiltross for at jeg aner at en eller to har lyst til å klargjøre
hva han egentlig mener. Men nei, det forblir skjult. Rustad ber om
penger fremdeles ser jeg; han truer med nedleggelse hvis ikke folk
forstår sitt eget beste og betaler.
Vel, må en blogg som document innebære
så store kostnader?
Idag har jeg lest innleggene fra de
faste bidragsyterne med referanse til krigen i Stockholm. Ja en
går faktisk så lengt og insinuerer «krig». Selv har jeg gått
så langt i mitt eget essay at jeg mener det er det det er. Og i krig
er det ikke nok med politi. Da må man sette inn Forsvaret med sine
styrker.
Så kommer jeg i tanker om at det ikke
er usannsynlig at denne krigen vil spre seg til Norge. Hva skjer da?
Vil vi fortsette å sitte på våre blogger å synse? Bloggen min er
et en-mannsforetak og selv er jeg ikke i stand til å løfte en
finger om noe skulle skje. Men gud skje lov og takk og pris her ute
på landet føler jeg meg temmelig trygg, etter 40 år i Oslo.
Så kommer jeg også i tanker om 9.
april 1940. Det norske «forsvaret» holdt ut i 2 måneder. Deretter
la vi inn årene. Og regjeringen de hadde jo rømt landet. Vi var i
krig i 2 måneder. Deretter var det ikke lenger snakk om krig. Vi
hadde ikke rustet etter 1 verdenskrig. Arbeiderpartiet styrte dengang
etter helt andre kriterier enn opprustning dengang, som nå der de
stikker hodet i sanden. En debatt om løsningen på en ny attakk,
eller hva enda verre er, mord på profilerte politikere som Jens
Stoltenberg, det blir ikke nevnt med ett ord. Han sprader vel
fremdeles nedover Niels Juelsgate i Oslo når han mosjonerer vil jeg
tro. Ikke alene, men det skal bare en kreativ mann/kvinne til å ta
livet av ham. Og som i London der bermen gikk løs på en britisk
soldat midt på åpen gate, midt på lyse dagen, der betraktes
dette angrepet som terror. Men ikke det som skjer i Sverige.
Vel, jeg leser og leser innleggene på
document den 23.05.2013, og ikke en av bidragsyterne tar Forsvaret i
sin munn. Det forsvaret vi ikke har? Og som vi heller ikke hadde i
1940? Det brenner også i Oslo nå om dagen, men fremdeles ikke der
Jens og hans kumpaner bor. De bor ikke i gettoene, men der bodde gode
nordmenn inntil for få år siden, og noen etternølere bor der
fremdeles. Der de brenner biler støtt og stadig. Det kommer bare
ikke i avisen.
At det også brennes skoler og
barnehager, det tar ikke mediene tak i, for det kan liksom ikke
bevises. Og slett ikke om bermen, les: muslimer, trekker masker over
hodet. Eller hva med å kle seg i heldekkende stoffer; det er vel
ingen lov som forbyr dette utenfor skoletiden? Tenk deg en
heldekkende svart vesen som sprader nedover Niels Juelsgate i Oslo,
beste Frogner; for de bor der også. Tenk deg at vesenet går bort
til Jens og strekker frem hånden som til hilsen. Tror du Jens ville
gi tegn til eskorten sin? Nei, jeg ser ham for meg, med det
erke-dumme fliret stikke frem hånden og slå av en prat som aldri
avsluttes fordi han allerede har fått en kule i brystet. Han ville
aldri, så dum han er vise seg som en «rasist» og gå omveier.
Men altså når det brenner i
Groruddalen så går det ut over folk som bor der. Når det brenner
på Frogner eller beste vest-kant hva skal de da gjøre? Kontakte
pollti på Majorstua? De som aldri er å se. De som gikk i tog til
Stortinget med en bønn om flere penger. En bønn som forøvrig aldri
ble besvart. Ikke tror jeg pollti gidder utsette seg for den bermen
som allerede herjer i Oslo, nå på den gale siden av byen, når den
sveiper over Frogner.
Men Forsvaret, da? Burde det ikke være
en jobb for dem? Krig er krig. Jihadistene bryr seg ikke om hva som
står i veien bare de får viljen sin. Men det gjorde ikke tyskerne
heller.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar