Integritet

Hva innebærer det ordet? Respekt for våre medmennesker. Gjør mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg! Så enkelt kan det sies. Men hvor mange er i besittelse av denne omsorgen for andre? Eller ønsker vise andre den respekten de selv forventer?

Noen vil ha sterke meninger om dagens politikk og mener at den er bra nok. Og at man som kristen ikke skal bidra til å fordreie den i sin favør. Eks vis har vi en debatt gående nå mellom fru Strand og dr Stig Frøland. Han svarer på hennes innlegg, som er en kommentar til hans skepsis til at hun har tillatt muslimer og markere seg meg med ett av sine markører som er politisk; nemlig hijaben. Frøland mener at Strand kverulerer med håpløse argumenter. Hun mener at det er å vise andre kulturer respekt ved å la dem iføre seg hva som helst. For vi har jo ytringsfrihet her i landet. Og om det så innebærer at norske uniformer bør endres i takt med folks kulturelle krav i takt med denne perverse innvandringen; so be it! Mener fru Strand. Og så er det så koselig, ikke sant med dette j....farverike fellesskapet.

Dr Frøland skal ha seg frabedt denne kveruleringen som han mener fru Strand burde holde seg for god til. For i Frølands første essay om hijab og bruk at politiske signaler i møte med pasienter så dreier hans innlegg seg om pasienter i møte med leger og pleiere. Ikke om han eller hun som vasker gulvene på Oslo universitets-sykehus. Fru Strand som var gift med sønn til Einar Gerhardsen i sin tid, burde forstå dette og ikke late som om hun er dum. For er det sånn at du later som om du er dum så tyder det på manglende integritet. Er du i realiteten dum, så kan man ikke forvente annet. Og for å være ærlig så burde man dessuten innse at folk idag ansettes i hytt og pine i alle slags yrker uten å være kvalifiserte for jobben. Og da kan man ikke kalle deres dumhet for manglende integritet.

Men når fru Strand svarer dr Frøland som hun gjør, så mangler hun integritet. Hun er tross alt ansatt som direktør på dette sykehuset. Frøland får det vi kaller god-dag-mann-økse-skaft-svar. Akkurat som det vi får når vi intervjuer Jens Stoltenberg. Journalisten har gjort seg flid; tenker vi oss, og lagt ned mye arbeid i spørsmålsstillingen. Og når han insinuerer at «folket ikke er fornøyd med ham» svarer Jens, dum som han er (ja, er han ikke det da?) «nei, det stemmer ikke, sier Jens, for ingen regjering har prestert så mye og etterlatt seg ett så godt rykte som denne regjeringen». Altså et god-dag-mann-økse-skaft-svar.

Men når statsministeren svarer på denne arrogante måten signaliserer han at han mangler integritet. At han også nekter å ta inn over seg at folket mener at «ansvar er ensbetydende med straff», så viser han folket manglende respekt. Hele mannen oser av forakt for folket som han - tilsynelatende leder. Den samme holdningen ser du også hos hans nærmeste medarbeidere. Raymond Johannesen er av samme ulla. Knut Storberget gikk av med halen mellom bena og viste oss fingern etter 22/7. Men med det innrømmet han faktisk at han respekterte folket, som han da innså ikke ønsket å se mer av ham. Ikke verst bare det!

Men ta et annet eksempel. Et grovt et. Mette-Marit har tydeligvis tatt sete i sjefsstolen allerede. Hun spør verken Sonja eller kong Harald om det er greit å ordne opp sånn utenfor lover og regler. For er man høy på pæra så er man det; og da tyder det på manglende respekt for de reglene som Kongen selv har gjort gjeldende. Hun reiste in cognito ned til India og hentet et barn (eller to) som for det første ikke var lov å bringe inn i landet pga surrogat-loven, og attpåtil tok hun på seg oppgaven å sørge for å få dem inn i landet fordi homse-vennene hennes, som hadde kjøpt og betalt for disse barna ikke fikk seg visum. Kan noen fortelle meg hvor mange regler hun brøt i og med dette stuntet? At hun mangler integritet er jeg ikke i tvil om. Hun tok skjeen i egne hender som det heter. Og da viser hun folket fingern. Jeg setter meg over lover og regler fordi jeg snart er dronning; he he.

Under Kongen sitter Jens som allerede er omtalt. Og hans undersåtter de nekter å gå av. Tiltross for at selv deres undersåtter igjen; AUF'ere nå stiller spørsmål ved legitimiteten ved Utøya-leiren. Ungdommer som nå faktisk er i besittelse av integritet ved å melde seg ut. Kanskje det kostet litt, men disse som tar avstand fra AP og sine overordnede viser i iallefall at de kan tenke sjæl. Og da er det vel håp?