Den nye og unorske humoren på tv-skjermen

At tv'en står på en lørdag ettermiddag er ikke normalt i mitt hjem. Men det er faktisk november og været er under enhver kritikk. Grått; skyene henger lavt over terrenget, tåka siger gradvis inn fra dalen nedenfor og trærne som for noen få uker siden skapte sånn entusiasme hos undertegnede at hun var villig til å kle seg litt ekstra og sette seg på balkongen for å nyte de vakre fargene, hun har nå benket seg inne foran en mengde godluktende stearinlys; med en drink og noe godt attåt.

Dagens muntre opplevelse har ikke kommet fra Nrk sin kanal (surprise surprise) neida, den dosen fikk jeg tilfredsstilt noen minutter via et svensk program på TV4; «Solsidan». En politisk ukorrekt komedie i flere episoder. For jeg har sett denne serien flere ganger før. Så denne gangen antar jeg det er en reprise.

Etter som jeg simpelthen eeeelsker alt som er politisk ukorrekt; så blir jeg i et langt bedre humør av program som oser av denne ideologien enn omvendt. Hva angår bloggen min; leses nok den vesentlig ikke av min egen familie. Min tante sa det rett ut: nei, jeg leser ikke bloggen din. Men min datters blogg som overhode ikke er politisk, ja den vil hun gjerne ha med seg. Ja, ikke at hun har sagt dette, men jeg leser mellom linjene. Er faktisk ganske god på det.

Og siden mine spissede essay utvilsomt leses av folk som deler mine tanker og ideer, er jeg faktisk svært fornøyd med det faktum. Det er jo tross alt ingen grunn til bekymring hvorvidt min familie sitter og rynker på nesen av det jeg ytrer i det offentlige rom. Who cares, som det heter!

Så jeg lo godt av Solsidan idag også. Og etter dette programmet kom et program som heller ikke er spesielt politisk korrekt. Men som signaliserte noe helt annet og nytt. I etisk forstand. Programledere byttes ut tid om annet både på norsk tv og på svensk; på dansk aner jeg ikke da jeg ikke får inn Danmark. Og greit kan det være; for den danske bablingen går meg noen ganger på nervene. Kan ikke nekte for det. Men altså; svenske programmer er nå oftere enn norske regissert av deres nye innvånere.

Først og fremst slår det en at «svensker» nå gradvis har endret utseende. De fremstår ikke lenger som skandinaver. Ja, svensker og nordmenn og dansker for den delen; vi deler jo tross alt et nordisk utseende. Svensker mer blonde enn nordmenn forøvrig.

Hårfargen er ikke noe å henge seg opp i. Men kvinner man treffer på gaten hva enten det er her i Norge eller Sverige har nå oftere og oftere bronse-rødt hår. Disse kommer unektelig fra øst-Europa; Polen f eks. Så har du disse med høye kinnben, som også har sine opprinnelsesland der borte fra et sted. Vi kan tenke oss Kaukasus eller Ukraina.

Eller hva med disse som har trillrunde hoder? Eller avlange for delen. De med lange snyte-skaft er irakere. Og når det gjelder hudfarge er dette ikke interessant i relasjon til det som er mitt poeng her. Det er ikke utseende som er poenget.

Men det jeg har lagt merke til i det siste - er program som etisk fremstår som langt mer ondskapsfulle i sin humor enn det vi er vant til. Noe jeg la merke til i dette programmet idag, som ble ledet av en utseendemessig mann som ikke så svensk ut og en kvinne som satt i intervjustolen; hun heller ikke svensk om man bruker eliminasjonsmetoden som ovenfor. De lo godt begge to der de satt og sendte morsomheter frem og tilbake. Men jeg lo ikke; og det var da det slo meg at dette ikke var svensk humor. Ja, hele programmet var fylt med plattheter. Ondskapsfulle plattheter.

På en norsk kanal sendes et program som de kaller «Leo og...».(ett eller annet; har så vidt vært innom). Mannen snakker for det første et gebrokkent norsk; noe som på en måte setter standard for programmet. Han reiser rundt i Norge med to andre innvandrere på slep; og får innpass i miljøer der innvandrere fra visse deler av verden ikke er velkommen. Han har endog vært gjest i programmet til denne skreppa som «har vært kjæreste med» blant annet Kjelling; og i dette programmet fremstår som en simpel kjeltring. Ja, jeg får unektelig den følelsen av denne mannen. Som har fått innpass på en norsk kanal av politisk korrekte grunner. (innvandrere må jo også få sendetid, gad vite)

Leo er progamleder for et etisk sett nedverdigende program, der han får bruke retoriske formuleringer, som vi i Norge opplever som manglende folkeskikk. I programmet der han var «kjæreste med» kommer han også med svært ufine og nedlatende kommentarer til «henne» - noe som vi ser at hun rynker på nesen av. Men siden han var invitert til å delta i dette programmet kan de jo ikke slette alt han sier og mener; om kvinner generelt. Så det får passere. Men du verden så han tråkker i salaten! Det blir rett og slett pinlig å høre på.

Det er en grunn til at det norske folk ikke er glade for å betale lisens. Dette bør nå av ovennevnte grunner avskaffes. Så får det bli som i bok-verden der ikke alle får innpass i de store og såkalte seriøse forlagene. La disse som ikke forstår de norske kodene få sine egne programmer via sine egne kanaler. Med navnet: «Der bermen samles» f eks; slik at vi slipper å havne inne på kanaler vi ikke liker. Vi har ytringsfrihet. Men vi har ingen plikt til å trykke driten til våre bryst. La folk få velge. Og slutt med truselen om svarte skjermer hvis vi ikke betaler lisens!