Arbeiderpartiet og deres
sosialdemokratiske kolleger hyllet seg selv på Utøya. På svenske
nyheter; TV4 kan man lese at på Utøya hørtes det jubel og
klappsalver. Dit hadde de samlet seg; lederne for sosialdemokratene i
de nordiske landene. Den blodrøde svenske sangeren Michael Wiehe var
deres favoritt-gjest.
Arbeiderpartiet med sine
ungdoms-medlemmer fortsetter å hylle sin ideologi og idag den
22/7-2012, kunne vi atter høre en påstand som om mulig er en eneste
stor løgn. Jens Stoltenberg som jeg oppfatter som en mann som ikke
er så nøye med å forholde seg til sannheten sa i sin tale:
«Anders Behring Breivik har ikke greid å forandre oss». Hva i all
verden vet han om det? Hva er det de driver på med egentlig?
En retorikk som ber oss «grave dypt i
samvittigheten, oppføre oss som varme, kristne medmennesker;
henstiller til samhold; samt omfavne en ideologi som majoriteten av
folket skal ha seg frabedt ». Altså: om du ikke følger Stoltenberg
og sosialistenes retorikk så er du et dårlig menneske. Det er
nettopp vårt verdigrunnlag det spilles på. Det er dette som er
suggesjon. Massesuggesjon!
Mannen som vokste opp med
Steinerskolen; og Rudolf Steiner, den tyske filosofen. Men akk så er
det vel heller ikke han som skriver talene sine. Da han leste fra et
ark etter terrorudåden ifjor leste han fra et manus som var
forfattet av en sekretær nordfra ett sted. Akkurat hvor denne
sekretæren var fra er uinteressant. Dette som ble formidlet om
demokrati etc kom ikke fra verken hodet eller hjertet til Jens. Og
kanskje var det like greit.
Men nå hevder han igjen i en tale som
antagelig er forfattet av den samme sekretæren; «at vi som nordmenn
ikke har forandret oss»! Hvor naivt kan man tillate seg å snakke
til folket? Hva slags rådgivere har statsministeren egentlig? Det
yppes til strid.
Men at vi ikke har forandret oss siden
22/7 må da være noe av det mest naive som kan uttrykkes idag ett år
senere. For det er da ikke til å komme fra at vi har forandret vårt
syn på samfunnet; hva enten vi tilhører venstre-siden eller
høyresiden. Imidlertid mistenker jeg venstresiden for å være så
korka at de fremdeles ikke har oppfattet hva som lå bak Breiviks
motiv. I motsetning til høyresiden som nikker gjenkjennende. Det
motivet som drev ham til å gjøre det grusomme han gjorde. Som
forøvrig vel kan sammenfattes i ett eller to ord: bunnløs ondskap.
Men skulle vi; altså det norske folk
ikke ha reflektert over det som skjedde for ett år siden, både hva
gjelder regjeringsbygget og udåden på Utøya, ja da går vi en
skremmende fremtid i møte. For da går det mot diktatur. For vi har
da tross alt forskjellige meninger om det motivet som drev Breivik.
Ikke bare her i Norge, men i hele Europa.
Det jeg frykter mest er dette mediene
nå tjener penger på, og det er denne nitidige oppmerksomheten som
fremdeles gjøres den ett-årige udåden til del. Hva enten det er
politikerne som fører an eller massemediene selv. Jeg har da snakket
med nok mennesker som har sterke meninger om all denne viraken som
har fulgt i kjølvannet av 22/7. Og hva sier man: jo de sier at «nok
er nok». Og at Arbeiderpartiet nå har gått over streken. De
fortsetter å hylle seg selv.
Vi husker massesuggesjonen drevet frem
rett etter udåden ifjor; da Stortorvet var et syn av en
blomsterprakt vi aldri har sett maken til siden Diana ble drept på
90-tallet en gang. Foran Buckingham palass. Og hadde de rustet seg
blomsterhandlerne denne gangen så tipper jeg at de sitter inne med
tonnevis av blomster, som de trodde i sin naivitet at de skulle selge
i år på års-dagen.
For det TV kan vise oss seere langt på
dag er en liten plett av blomster foran kirken på Stortorvet som
langt fra ligner det vi opplevde ifjor. Hvilket er bra. Det vitner om
edruelighet. Og at det norske folk igjen har kommet til hektene. Og
ikke minst at de pårørende og ofrene etter Utøya har satt agenda.
Hvilket også er bra. For nå må da disse stakkars menneskene snart
få tid til å sørge. Uten denne medie-jippoen det har vært i mer
enn ett år.
Og Nrk's sending med sine bilder fra
minnekonserten. Manipulert med konsertens bilder fra ifjor. De syntes
kanskje ikke noe om at bildet ikke stemte med det bildet
Rådhusplassen viste oss på skjermen ifjor? Det var langt fra det
samme «rose-bildet» fra kveldens konsert på ett-årsdagen.
Reinspikka manipulering med andre ord. Men det er da også dette de
er kjent for; Ark...arbeidernes rikskringkasting. Ikke alltid like
edruelig. Med Berge; Nrk's pludrende og filosofiske kommentator, som
«fikk sagt det». Kan vi snart få slippe denne mannens ene-tale! -
Og Bruce Springsteen; han var lokke-dua denne regntunge kvelden
Rettssaken er over og Anders B Breivik
fikk en talerstol i samfulle 10 uker. Vi satt de fleste av oss
klistret til tv-skjermen og leste det sensurerte referatet gjort av
politisk korrekte journalister. Men vi fikk med oss det vesentlige -
og det var at alt gikk galt den dagen. Ikke bare denne dagen men i
mange dager og år forut for den dagen en mann gikk bananas.
Er det ikke nå på høy tid å komme
ned fra sine høye kjepp-hester å forholde seg til virkeligheten?
Den politikerne fremdeles anstrenger seg for å skjule. Med god hjelp
av det venstre-vridde media-bildet.
Man kan ikke late som at vi ikke er
forandret. Vi var mange som bare ventet på at noen skulle ta saken i
egne hender. Og så skulle dette altså ikke skje igjen? Kan vi
tillate oss å lytte til de nyttige idiotene som messer en løgn de
færreste tror på. Vi vet at opposisjonen står sterkt og at
sosialdemokratene går en tøff tid i møte foran valget. Motivet med
drapene til Breivik var noe så enkelt som å «få oppmerksomhet»
for det som skjer i vårt samfunn - som majoriteten av befolkningen
både i Norge og resten av Europa forbanner.
Han fikk oppmerksomhet ikke bare den
dagen ifjor men har fått det kontinuerlig siden. Og mediene vil i
årene som kommer uten tvil holde liv i «Utøya-tragedien» på sin
måte. De bare venter på at ofrene eller de pårørende nå skal
fortelle sine historier nå som rettsaken er i havn. Historier som de
kan brette ut i lørdags-magasiner helg etter helg. Og vi vil lese
det – uten tvil. Og det er greit. Men ytterligere naive taler fra
de ansvarlige vil høyst sannsynlig trigge dem som sitter med en
copy-cat i magen. Og da er jeg redd vi vil se adskillig verre
tilstander enn den dagen for ett år siden.
Det som kan redde dette dysfunksjonelle
samfunnet vi alle er blitt en del av avhenger om vi får kastet denne
røde regjeringen neste høst. Og at den aldri igjen får fotfeste.
Skjer ikke det; hvilket jeg ikke ser bort fra; det foregår mye bak
vår rygg vi ikke fatter, - ja da er vi fortapt som nasjon.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar