Mælands tynne suppe

- Mæland ga politiet et ansikt
Avslutningsvis klarte politidirektør Øystein Mæland å gi politiet et ansikt og uttrykke en troverdig beklagelse. Han viste ydmykhet for mulige feil og åpenhet for å lære. Han viste også empati med de berørte. Både ordvalg og  kroppsspråk var troverdig og viste at politiet tar dette svært alvorlig, mener Jan Svennevig. 


Å hevde denslags må bety at han lever på en annen planet. En sosialist kanskje?

Da jeg hørte Mæland snakke på Dagsnytt18 tittet jeg ned i den tynne fiskesuppa og tenkte: like tynt som denne suppa; uten en eneste fiskebit.

Det norske politi ble uten tvil tatt på senga den 22/7. Akkurat som den dagen «Blucher» seilte inn Drøbaksundet. Mæland's retorikk fikk advokat Larsen til å se rødt. Hun forventet seg mer enn den tynne suppa sjefen for politiet kunne servere igår. Strategisk som Langhelle ville ha det til. Ja, nettopp.

De har hatt munnkurv lenge. For hvem er som styrer det norske politiet om ikke justisminsteren. Den avgåtte pingla som aldri var villig til å gi dem nok ressurser. Hvis retorikk om at det utdannes flere politifolk idag enn noensinne tidligere, er dessverre ikke svar godt nok. Og som situasjonen skulle vise seg å være den 22/7 var folk flest i politiet ikke på jobb. Og hvem er egentlig på jobb ute i distriktene? I Buskerud? I Drøbak? I Revetal? Der går politiet hjem når klokka viser at arbeidsdagen er slutt. I Drøbak f eks har de lagt ned politikammeret. Ringer du etter politiet må de hentes fra Ski; ca 30 minutter med bil.

At Buskerud ikke var forberedt betød vel egentlig bare at de ikke var på jobb. Ferieavvikling? Når en eneste svale kunne gjennomføre denne udåden uten å bli hanka inn på veien fra Oslo til Utøya, sier det vel egentlig alt om hvordan vi alle ble tatt på senga. Ikke en eneste etterlysning. Tiltross for at det fra PST de senere årene er blitt hevdet at det finnes muslimske terror-celler i Norge, var penger en mangelvare. Helikopter eller ikke; Forsvaret hvor var de? Som den dagen i 1940 da Blucher seilte inn Drøbaksundet var det en mann som reagerte. Han bodde i Drøbak. Ved Oscarsborg festning. Beskjeden var at båten skulle senkes med mann og mus. Finner vi å ha denslags strateger idag? 22/7 viste oss at det har vi ikke.

Mælands retorikk tydet på en mann som sitter så langt oppe i hierarkiet at han ikke har noe mer å tilføye enn det han får ordre om fra justisminsteren. Dengang het hun ikke Faremo for å si det sånn. Den mannen fant plutselig ut at han burde ta seg mer av familien sin. Hvilken feiging!

Vi har alle ventet på en unnskyldning fra politiet. Det har vi fått via en strategisk riktig beklagelse som ikke er verdt nåla i veggen. Hvis Mæland skulle ha gjort det man forventer når man beklager så burde han ha tatt for seg de enkelte årsakene til at det var riktig å beklage. Det nektet han advokat Larsen på Dagsnytt18 igår.

At Mæland har fått munnkurv fra justisministeriet er det vel ingen tvil om. Men ofrene skal ha seg frabedt denne metoden og går nå sammen om en rettssak i en størrelsesorden som vi aldri har sett tidigere i moderne Norge. Politiet viser ingen påtagelig evne til å være den ordensmakten vi forventer. De avviser saker på samlebåndet som går fort om dagen. De går fremdeles sakte og tar kun de jobbene som gir dem størst uttelling karrieremessig.

Men – jeg forstår dem. De er gått lei av hylekoret. De har også et liv. Og det har de ikke tenkt å bruke på energi som ikke gir uttelling. Vi går usikre tider i møte i Norge med en sånn unnvikende ordensmakt.