Når det gjelder å forsørge etniske minoriteter i Norge eks vis familier fra Afrika så kan vi nå konstatere at politikerne gjør forskjell på etnisk norske og en neger med ørten unger.
I Norge tar man ikke hensyn til at en enslig i en enslig husholdning har større utgifter enn man har i et parforhold. Når man pensjoneres så samordnes pensjonene i gifte forhold slik at den ene parten som regel kvinnen kun mottar 2/3 av beløpet som den andre gifte parten, som regel ektemannen får utbetalt.
Det hevdes at når flere lever sammen så blir ikke utgiftene så høye som når en enslig skal forsørge seg. Dette er et godt gjennomarbeidet prinsipp i Norge. Noe som er en urettferdig ordning. Og selvsagt går dette ut over kvinnene. Disse som har sørget for å holde ekteskapet sammen i gode og onde dager (eldre ektepar). Disse kvinnene som slet livet av seg med fem unger på rappen. Uten vaskemaskin og andre moderne bekvemmeligheter. De sto i vaskekjelleren og gned bæsje-bleier og sengetøy på et brett og i bakgrunnen sto en stor kjele og putret for å koke hvitvasken.
Disse kvinnene får kun utbetalt 2/3 av den pensjonen de vitterlig mer enn noe annet har rett til. Det er ingen juridisk konflikt her og det sørget i sin tid «Husmor-dommen» for. Den kjenner alle advokater. Den handlet om en skillsmisse-sak der mannen forlangte å få hus og hjem; smitt og smule den dagen han ikke gadd være gift lenger. Retten kom den gang til at husmoren hadde bidratt med vel så mye i det daglige som mannen. Selv om han hadde bygget boligen så anså retten at huset ikke kunne blitt bygget uten at mor sørget for barnas ve og vel. Derfor må mannen finne seg i å «dele». Men å gi henne en pensjon 100%, nei, dette har de patetiske politikerne ikke sørget for.
Men tilbake til dette poenget. Nå ser vi at en familie med mange barn; og da særlig muslimske familier de føder mange unger. Dette er delvis for å styrke deres motiv for å ta over landet vårt. Vi dør jo langsomt ut som nordmenn når vi ikke lenger føder nok unger. Dette er ikke et tema noen betviler. Det er et faktum som SSB selv har konstatert.
Afrikanske familier blir aldri fornøyde. De utnytter vårt system og bruker sine muslimske lover om skilsmisse og later som om de er skilt. Inngår nytt ekteskap på muslimsk vis og forteller den norske stat at nå er de blitt enslige mødre. Og som enslig mor kan du oppnå mange og svært gunstige stønader. Jeg vet ikke hvor mye det offentlige har fått bukt med denne svindelen men jeg antar som sikkert at den fremdeles praktiseres.
Men så ser vi at disse familiene har via sosialhjelpen en inntekt som bare en milliardær kan drømme om. Opp mot 700-800.000 kroner i året. Jo flere barn desto mer i stønader.
Ergo: her gjelder ikke den samme holdningen. Selvsagt ikke! Det er jo snakk om uhjelp, tross alt. Eller har du fremdeles ikke forstått det? Ikke nok med at vi bidrar til u-hjelp over skatte-seddelen i de landene er de er fra – neida, vi har en heil-norsk u-hjelp som utbetales til den samme kategorien – i Norge. Og hva gjelder mindre utgifter når flere bor sammen – glem det; dette gjelder ikke oss nordmenn, som vitterlig har førsteretten til dette landet.
http://www.aftenposten.no/jobb/Barnefamilier-taper-pa-a-jobbe-6748013.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar