Manifestet: Breivik og andre forfattere

Er det noen som lurer på hva Anders Behring Breivik skriver i sitt manifest?

Vel, jeg var rask med å laste ned manifestet på pdf. Jeg er jo ikke født igår og tok det som sikkert at det ville bli vanskelig å laste opp ved en senere anlending. Men har ikke sjekket akkurat det. Det jeg har sjekket og det jeg gjør et forsøk på nå er å lese dette lange manifestet. Er det noen som ikke har lastet det ned?

Nå er jeg kommet til side 200 og fremdeles er ikke planene om å ta rotta på Arbeiderpartiet og regjeringen omtalt. Det som imidlertid er omtalt er historisk fortid og fakta om nåtid og det som vi etterhvert har gjort oss fortrolig med. Nemlig det vi kaller Politisk Korrekthet. Det som omtales som sensur av mange bloggere - og et uttrykk for det mediene ikke bare i Norge, presenterer oss hver dag. For å holde sannheten vekk fra oss.

Anders B Breivik innrømmer at han kun er ansvarlig for 50% av innholdet i manifestet. Og dermed kan vi konstatere at mye er hentet fra andre forfattere. Blant annet han vi nå er blitt kjent med; mange etter udåden den 22/7. Hans navn er også kjent men har i alle år skrevet under aliaset Fjordmann. Derfor er Breiviks essays og hans fakta basert hovedsaklig på det han selv har studert fra andres forfatterskap.

Det jeg ikke visste var at Politisk Korrekthet er en ideologi.

«Today’s literary field is therefore worth examining for the insights it provides into our current cultural milieu. The contemporary Western European and American literary field is awash in “isms:” Marxism, Freudianism, feminism, and so on. Most of these are the academic cousins of what is called in the common culture “Political Correctness.”

The Origins of Political Correctness in Higher Education

While the ideology of political correctness is hardly restricted to our campuses, there is no doubt it originated there. The intellectual roots of this phenomenon stretch back over centuries. Ultimately, the origins of PC can be traced to the rise of modern ideology and its quest for power.

The turning point in the academy came in the 1960s, when militant students launched a guerrilla attack on the traditions of Western culture and the liberal arts. Seeing that they could not gain lasting power through demonstrations alone, many of these militants opted to remain “in the system,” going on to become professors themselves. Thigeneration of “Cultural Marxist radicals” has now become the establishment in the vast majority of our institutions of higher learning".