Avskriver ny krimbølge

http://nrk.no/nyheter/distrikt/sorlandet/1.7879334

Ungene er blitt noen år eldre, men at de vil fortsette sin kriminelle løpebane; se det vil de aller helst slippe å tenke på!

"Sirkus Pakistan"

En dag i Tingretten for noen år siden skulle få tankene på gli. Og en historie jeg ikke glemmer så lett. Jeg hadde startet dagen som frivillig vitnestøtte og ble spurt om jeg kunne møte som hjelpeverge for en ungdom under 15 år. Han hadde ingen i familien som var villig til dette, og derfor falt oppgaven på meg og noe jeg der og da fant interessant.

Det ble en seanse jeg ikke skulle glemme så lett. To langbord i rettssalen der 6-7 ungdommer under 18 år var representert med hver sin advokat; de fleste 13-15 åringer. Dommerpanelet var representert av en kvinnelig fagdommer og to legdommere som vanlig er. Har fulgt med på flere straffesaker som har gått for retten de siste årene og en av de mest fascinerende var saken mot den påståtte terroristen Bhatti. En annen sak var saken mot en gjeng med drosjesvindlere; pakistanske og afrikanske sådanne.

Denne gangen skulle jeg ha rollen som verge for en av de mange tiltalte, pakistanske ungene som satt på tiltalebenken. Å være verge betyr ikke noe annet enn at jeg skal følge med på at saker og ting går tilnærmet normalt for seg. Sier tilnærmet da dette jeg skulle få oppleve de neste dagene gjorde ekstremt inntrykk på meg.

Der satt disse ungene med hver sin advokat. Publikum var deres nærmeste venner og venninner. Siden dette var midt i skoletida er det forøvrig grunn til å reflektere over at de var der og ikke på skolebenken. Men publikum hadde de, disse ungene som var tiltalt for ran av skoleelever rundt om i Oslo-regionen. Ikke nødvendigvis i de tiltaltes nærmiljø; neida, slett ikke! Men barneranere er de og under den enkeltes tilståelse om en kan kalle det det; det var vel heller advokatens stødige retorikk som sto for forklaringene - ble det flirt og ledd høyt over hva de hadde prestert ved å slå ned sine jevnaldrende på åpen gate midt på dagen.

Ungene satt der og flirte og lo til hverandre. De sendte flittig sms'er til hverandre og gudene vet hvem. Plutselig var det en som våknet til liv og spurte rett ut dommern om «han kunne få gå på do». Hvilket han fikk tiltross for flere pauser undertiden. Det som fulgte i kjølvannet av dette spesielle utspillet kan beskrives som et sirkus. Da ungen måtte passere sine venner publikum var det en som så sitt snitt til å sparke ben under ham så han tryna og skled - til sine venners store forlystelse. Lattern satt løst som det heter og ingen stoppet dem. Jo, en gang i blant fikk de litt små-kjeft av representanten for «fru justisia», men ikke akkurat noe å bli skremt av. Siden dette opptrinnet ble så populært skulle snart alle de tiltalte føle trang til å gå på do - og dermed hadde de det gående.

Nicolai Sennels; en dansk psykolog har skrevet en bok om sine erfaringer blant kriminelle muslimer over mange år. Har ikke lest den ennå, kun utdrag av boka der det fokuseres på det faktum at straffene er vanvittig lave og at unger som bedriver grov kriminalitet så små som 10 åringer, de betraktes ikke som kriminelle før de er 15 år. Med andre ord har de et langt rulleblad innen de når den kriminelle lav-alder. Og så erfarne at skrittet inn i de ofte omtalte gjengene er korte og enkle.

Forøvrig skal innrømmes at jeg etter tre dager tok en bløff og sørget for å frita meg fra rollen som hjelpe-verge for denne gjengen av drittunger. Og et sirkus jeg strengt tatt har mer glede av i teltet til omreisende sirkus som Arnardo og andre. Men opplevelsen i fra Tingretten i Oslo dengang for noen år siden har jeg fremdeles friskt i minnet.

Dette er et eldre essay. Intet nytt under solen!