fredag 25. november 2011

Gud Jahve ønsket et skille

Bibelhistorien viser oss mange eksempler på Gud Jahves handlinger med menneskene. Hva gjelder det folket han utnevnte til sitt eget, så forbød han dem å omgås andre kulturer. Bibelhistorien inneholder uttalige eksempler. Der israelitene når de inntok byer og land med Gud's hjelp - uten unntak ble forbudt å ha noe med avgudsdyrkerne i landet å gjøre. Ett folk som ble frelst ut av fangenskap men som stadig fikk Jahve til å angre på dette. Etterhvert hører vi også om israelitene som etter mange hundre år totalt glemte sin rolle som et utvalgt folk. Og noe som endte med det tragiske faktum, at de selv førte en forbannelse over seg når de korsfestet Jesus.

Historien forteller at Gud Jahve valgte seg ut ett folk, israelitene. Disse ble på et tidspunkt hjulpet ut av fangenskap i Egypt. De trellet og slet og som historien forteller så gjorde Gud undere og mirakler for å redde dem. Han skilte Dødehavet, lot folket sitt gå tørrlagt over til den andre siden, og druknet de egyptiske soldatene som kom hesblesende bak.

Dette folket fikk påbud av Jahve om at de under ingen omstendigheter måtte ha noe med befolkningen å gjøre i de byene der de ble instruert til å slå seg ned. Folket der ble betraktet som avgudsdyrkere - og det første av de 10 bud handler som vi vet om hvor alvorlig dette er i Jahves øyne. «Du skal ikke ha andre guder enn meg»!

Israelitene var imidlertid ulydig mot Jahve og folket falt etterhvert for eget grep. De ble avgudsdyrkere de også. De laget en gull-kalv og tilba den. Senere bygget de et tårn; Babels tårn. Som resulterte i at Jahve grep inn og sørget for å spre dem for alle vinder. De oppdaget at de nå ikke lenger talte det samme språk. De bablet i vei på språk de ikke kjente. Med denne forvirringen spredte folket seg over hele jorden. Derav forklaringen på at vi snakker forskjellig språk alt etter hvor de slo seg ned i verden - der de skapte seg sin egen kultur. Idag har vi to religioner som lever side ved side; jøder og kristne; uten de store gnisningene. Vi har en felles Gud; Jahve.

Hvorfor spredte Gud Jahve folket på denne måten? Det kan virke som om at han faktisk ønsket et skille på de menneskene som han med egne øyne observerte ville fortsette å gjøre seg skyldige i brudd på de lovene og reglene han først forordnet - og som senere ble forkortet ned til de 10 budene. Han gikk altså bevisst inn for å skille på «sauene og geitene». Dyr som Jesus brukte i sine mange lignelser på flere måter. Bl a når han advarte det folket han traff på sine reiser - om hva de måtte passe på hvis de ønsket å oppnå et evig liv. Guds instrukser gir menneskene et hint om at dette skillet er legitimt. Han har sagt at på Dommens dag vil han skille på de han omtaler som sauer - og geiter.

Idag kan dette temaet brukes som argument i vår streben etter å beholde vår egen kristne kultur intakt. Uten at mange er seg det bevisst hvordan det har oppstått. Jeg forstår dette som grenser han har satt til vårt eget beste. Og et skille som han selv ønsker så lenge vi lever under denne verdslige ordningen. For ser vi igjen på hva han forbød sitt folk: om ikke å blande seg med det folket der de slo seg ned og skulle bo - kan det synes som om dette ogå burde gjelde idag. Jeg er i den tro at alt Gud har gitt oss av regler om samkvem og samhandlinger er gitt oss til vårt eget beste. En sammenblanding av kulturer fører som vi nå erfarer - til et komplett kaos. Der hatet råder og kjærligheten er fraværende.

Hva er problemet blitt i denne vår globaliserte verden? Den verden som Gud advarte sitt «folk» om å holde avstand til. Jo, kulturer er rotet sammen til en eneste lapskaus av stammer, raser og språk. En total Babelsk forvirring. Der kulturer krasjer. Der guds-tro og avgudsdyrking lever side om side. En kultur-krasj vi tidligere ikke har sett maken til i manns minne. Et kaos som forøvrig også er profettert.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar