torsdag 3. november 2011

Gratulerer Anders B Breivik

Smakløst? Ja, definitivt. Men jeg tør hevde at de som fremdeles kjenner seg igjen i mine beraktninger ikke kan benekte at denne forykte mannen nå faktisk har fått utteling for sitt syn om at «det var nødvendig». Ja, ikke at han kan ha ment at det var nødvendig å massakere 89 mennesker på en og samme dag. Det tror jeg ikke og han gjorde ingen motstand når han ble tatt. Han hadde heller ikke regnet med at han skulle få så pass mye tid til disposisjon. Vel, nok om spekulasjoner. Rettssaken blir nok opplyst i all sin bredde når den kommer opp neste år. Og jeg tipper at forslagene til å gi ham straffe-rabatt vil ligge i kø.

Behring Breivik sier i sitt manifest at han vil bli husket og takket om noen ti-år. Javel, hvorfor ikke? Jeg tror ikke engang det vil gå så lang tid. For hva ser vi ikke i disse dager? Jo, at den regjeringen han ønsket å ramme nå blir avkledd til skinnet. Og at de som er ansvarlig for at "noen" blir skeptiske til denne regjeringens gjøren og laden - nå burde kunne vente å bli halshugget både en og to ganger. De nekter å stå skolerett. De forsøker å avfeie dette med manipuleringer a la det vi så Jens bedrev rett etterpå. «Nå skal vi stå samlet i sorgen; alle skal inn i varmen». Og annet svada som hans medarbeidere nå i ettertid har funnet oportunt å endre. Eks vis Raymond Johansen. Det er en grense for hvor lenge vi sørger. Verden går videre. Og nå ser vi at hans ord idag er lite verdt. Folket har våknet! De melder seg inn i de høyre-vridde partiene som Høyre og Frp, som vokser stadig mer; dag for dag.

At Knut S fremdeles sitter på sitt kontor og jatter med; hver gang mediene setter søkelyset på ham, er ikke lenger så overraskende. Han forstår rett og slett ikke sitt eget beste; den mannen. Han må ha det inn med te-skjeer. Han er noe av det mest udugelige jeg kan tenke meg. En stor skam! Og hans overordnede er ikke det spor bedre.

Kollegene i denne Arbeiderparti-regjeringen står nå oftere og oftere frem med utspill som går eventyret om Keiseren uten klær en stor gang. Og det som kanskje avslører disse mest etter 22/7 er deres utsagn relatert til voldtekts-antallene som nå vokser oss over hodet; alle som en. Ingen tør lenger bevege seg ute; uten frykt for sitt eget liv. Om de bare hadde holdt kjeft! De driter bare stadig vekk mer og mer på draget. Og KS blir det nå bare mer og mer meningsløst å omtale. Han er som det heter på utenlandsk: «toast».

For hva skjer så i kjølvannet av at denne regjeringen nå går uten klær? Selv de aller yngste går nå med vidåpne øyne. De er blitt så politisk bevisste at det vekker oppsikt. Det tok ikke mange dagene etter 22/7 at de meldte seg inn i Høyre og Frp. For det tok dem ikke lang tid å forstå at motivet for denne vestkant-mannen var å ramme Arbeiderpartiet. Og da spør man seg – hvorfor det? Kan han ha hatt sine grunner? Drapene var så oppsiktsvekkende at vi alle; og da skal vi ikke undervurdere den generasjonen som lider og vil lide mest i fremtiden, de ble nå nødt til å «snakke sammen» om annet en festing og fjasing. Og da var tiden inne for å ta et standpunkt. Dette ble så viktig at de ikke lenger kunne tillate seg å sitte på gjerdet og la foreldregenerasjonen avgjøre deres fremtid.

Og når deres festing og fjasing står på spill og de ser at at fremtiden er truet av folk som foreldrene ikke liker og som de rasistiske, høyre-ekstreme bloggerne nå omtaler med fakta som grunnlag - og/eller kaller en spade en spade - er det å håpe at ungdommene som ble myrdet på Utøya ikke døde forgjeves. Dette faktum må bli et stort tankekors for de pårørende som fremdeles sitter sørgende og bevisstløse tilbake.

Breivik fikk altså med andre ord den uttellingen han regnet med. Og - han var beredt til å dø for sin sak. Med andre ord en martyr. Arbeiderpartiet har med andre ord skapt (og bidrar til å skape) et monster med sin anti-demokratiske politikk. De graver folkets grav!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar