torsdag 17. november 2011

Carl I Hagen: Gi ham en statue; nå!

Nå må dere slutte å sutre! Dere møter dere selv i døra; og det er aldri godt.

At Carl I Hagen legger seg på et så lavt nivå er patetisk. At han reagerer som vi alle reagerer når vi føler oss urettferdig behandlet; det forstår vel de fleste. Men den behandlingen han nå får er tillært. Han har selv stått ansvarlig for denne arrogante og nedlatende holdningen til sine undersåtter. Han har selv lagt lista.

Jeg vet det; jeg har selv en gang i tiden brukt av min fritid i et av hans mange lokal-lag. Måten vi ble skviset ut var oppsiktsvekkende. Ikke fordi vi hadde brutt noen regler. Ikke fordi vi hadde sagt noe som var i strid med Carls filosofi. Men rett og slett fordi Carl hadde sine egne metoder for å skvise ut folk. Det er vel mange som kjenner seg igjen, vil jeg tro.

At Siv Jensen er sjalu på Carl er noe stort vås. At dette kommer fra Eli forundres vel ingen over. Eli Hagen har alltid vært en del av maktapparatet rundt Frp. Og ikke at jeg tror at Carl er en dott, men han er vel blitt mer og mer en tøffel i ekteskapet med Eli. Som ikke bare var relatert til deres felles hjem, men også der Eli hang rundt mannen sin døgnet rundt; på hans kontor. Men hun vet nok hva hun snakker om; for «på seg selv kjenner vi andre» er et kjent uttrykk. Og Eli har nok kjent på den følelsen etter at den unge og vakre jenta kom tett innpå mannen hennes.

Så personalpolitikken som Carl selv står ansvarlig for, den rammer nå ham selv. For i det partiet er vi blitt kjent med at det ikke er noen «bønn». Dette partiet er vel kanskje om noe annet kjent for å bryte alminnelige regler om god folkeskikk hva gjelder oppsigelses-regler.

Men når det er sagt så synes det som om Carl's psyke nå har nådd bunnen. Han har møtt veggen mange ganger de seneste årene. Han har ikke sluppet unna; det skjebne-fellesskapet vi alle deler. Oppturer og nedturer. Og saken med hans transe-svigersønn må ha gitt dem begge mange blå-merker. Den var utvilsomt svært pinlig.

Carl gjorde en bommert da han ga bort lederjobben til den unge Siv. Han gjorde ikke bare seg selv en bjørne-tjeneste – han gjorde alle Frp's velgere en bjørne-tjeneste. For det er riktig som Eli nå insinuerer: Frp er i ferd med å bli et Høyre light. Dette er ingen tjent med. Og man trenger ikke være spesielt opptatt av politikk for å forstå at når Siv går i skyttergraven og tar tilbake sine uttalelser om noe så innlysende for partiets velgere som «snik-islamisering». Ja da har hun ingen rygg-rad - som ble sagt fra hennes «søster-parti» i Danmark.

Personlig er jeg Carl I Hagen takk skyldig. For at han alltid kalte en spade for en spade. Partiet har hatt en oppslutning på over 30%; antaglig mer. Men Eli gjorde den store tabben hun også. Hun ville leve livet; i Spania 6 måneder i året. Og hun hadde fått nok av å være støtte-spiller for Carl. Hun bidro uten tvil til at Carl ga fra seg jobben dengang. En politiker; alltid politiker. Det skulle da bare mangle at han ikke skulle få uttale seg!

Så la Carl I Hagen få den statuen han ønsker seg. Nå; så han kan hvile på laurbærene de årene han har igjen. Det fortjener han. Og det fortjener det norske folk!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar