Igjen en debatt der naivistene stiller seg bak islamistene. Nok en debatt der styrkeforholdet er urimelig; en mot tre. Ikke ueffent, men det bidrar som vanlig til å styrke det inntrykket vi har fått; at vi skal kveles i fødselen. Denne fødselen som forøvrig begynner å bli ganske langvarig. Men vi føler ikke lenger riene. Epiduralen har forlengst lammet; ikke bare den nedre delen men også den øvre der topplokket befinner seg. Vi kan trygt slappe av i forvissning om at det funker. De venstre-vridde mediene lever i trygg forvissning om at det er bare å terpe på de gamle klisjeene så skal vi nok få stoppet kjeften på de "høyre-ekstreme". Det er bare å ta tiden til hjelp. Tror de venstre-vridde naivistene.
Jo mer de peser og jo mer de vrir og vrenger på fakta, desto større effekt. Det er bare å lene seg tilbake; skru av lyden og la dem holde på som de har gjort nå i minst ett ti-år. Intet nytt under solen. Vi er islamfientlige, vi er rasister, vi er høyre-ekstreme, vi burde knebles for alt det er verdt. Vokabularet er tomt for karakteristikker av oss - som mener at det foregår en islamisering; uansett hvor mange muslimer som befinner seg i Norge. Antallet er uvesentlig. De er mange nok og de bidrar hver eneste bidige dag til at landet vårt endres; ikke bare demografisk men også kulturelt.
Og – de er skuffet! De trodde på Jense-mann som lovet et åpnere og muslim-vennlig samfunn. Han skuet over blomsterhavet foran den stappfulle kirken der mennesker gråt i fortvilelse - men mest sukket lettet over at islamske terrorister ikke var de skyldige; allikevel. Så var det ikke så farlig, for han var jo bare norsk. Han var gal, ja. Og gale mennesker gjør sinnsykt mye galt. Men takk og lov, det var ikke som vi fryktet. Så de lo og gråt; om hverandre. Holdt hender og rundt hverandre. Det kunne ikke bli norskere. Naivistene, ofre og pårørende kunne trøste seg med at den muslimske terroren allikevel ikke var et faktum på norsk jord. Han var bare norsk! Og i alle fall ikke sånn vi alle har fryktet og feid under teppet nå i en del år. For så er de nok ikke så farlige; disse muslimene. Terroren har jo ikke nådd oss ennå. Sikkert bare noen som overdriver.
At det går rykter om at Groruddalen og områdene rundt nå er bosatt av innvandrere fra midt-østen og at 99% av elevene ved barneskolene er mørkhudede; det er så. Men hva kan vi gjøre med det, da? Flytte? Ja, men det gjør man jo ofte flere ganger i sitt liv. Og så flott er det vel ikke å bo oppe i Groruddarn? Og at de flytter fordi jentungene deres er blonde og utsatt for mobbing - ja, det overlever de vel? Disse muslimene har jo så mye rart for seg. Og hva kan vi forvente? De er jo ikke vant til våre skikker. Og at de maser om at bøker med grisebilder må fjernes fra skole-biblioteket, er vel ikke så farlig. Historiene om Nasse-nøff er da ikke så morsomme. Vi kan jo få dem til å lese andre eventyr, ikke sant?
Og islamisering, sier du. Ja, de forlanger spesiell forpleining i fengslene. Ikke noe servelat eller salami takk. Det er haram. Og barna våre blir betraktet med skepsis. De blir visst kalt djevelens barn fordi de er lys-hårete. Og verst er det når barna våre kommer i tenårene. Skrekk og gru, ikke nok med at de trasser oss og kler seg etter eget forgodtbefinnende. De bleker håret og henger gatelangs med gjengen. Ingen brødre som følger med sånn som i de muslimske miljøene. Ikke rart at døtrene våre blir voldtatt. Norske jenter og mødre med - er vantro og horer alle som en. Ikke sant?
Neida, det foregår ikke snik-islamisering i Norge. Og nå er de lei av å høre at vi frykter at de skal overta landet vårt og innføre sharialover rundt om i gettoene sine. At København nå står for tur for den slags islamisering, det er det ikke mange som har fått med seg. Så sant de ikke følger med på rasistiske, islamfientlige, politisk ukorrekte blogger, da.
Så debattene fortsetter ufortrødent i radio og på tv. De politisk ukorrekte blir hetset og hånet og går rett i skyttergravene. De tør ikke annet. Noen har et boksalg å ta vare på. Andre har basert seg på en blogg som er lovet inntekter. Tiden er inne for selvransakelse sies det. Og vi svarer, ja ja ja ja. - Og så da?
Jeg frykter ikke for verken sharia eller undertrykkelse. Jeg frykter ikke psykopatene; men noen burde kanskje snart ta til vettet! For ikke lar jeg meg true til taushet heller. Ikke før den dagen da jeg våkner opp og vet at det alt bare var en vond drøm.
Det spørres etter en leder. En som kan lede Europa. Ut av dette kaoset. Ikke en Hitler; nazismen er død. Men en leder som kan få Europa inn på sporet - av den tapte horisont.
PS. Muslimske provokatører graver sin egen grav.
http://www.rights.no/publisher/publisher.asp?id=45&tekstid=5221
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar