Redsel og gru skaper et visst samhold. Hos noen folkeslag. Hos andre tys det til ytterligere vold. Og ytterligere redsel og gru. Vi har sett dette i Norge etter 22. juli. Blomsterhandlerne har tjent seg søkkrike på blomstersalget og har nok gnidd seg i hendene. Mediene fikk endelig noe å skrive om; annet enn agurker. Bombing i Libya er det slutt på og godt er det. Nå skal alle begravelsene tabloidiseres. Og godt er det for noen, men ikke alle. Det er en grense for hvor langt vår felles sorg strekker seg.
Sorg skaper samhold og noe mediene har utnyttet så til de grader at jeg finner det patetisk. Politikere kappes om å profilere seg nå før valget. AP går frem så det ljomer; visstnok - etter å ha spurt 500 personer i Oslo. På øst-kanten? Jens; svigermordrømmen har fått vist seg som en samlende leder. For noen. For mange fremstår han fremdeles som en som har splittet folket. Og vil også komme til å gjøre det når mediene igjen får andre ting å fokusere på.
Det er ingen tvil om at det er valg. Og at de sosialistiske mediene gnir seg i hendene. De klør seg i hodet for å få folket til urnene. Og ikke hvilke som helst urner. Frp holder en altfor lav profil. Siv har ingen rygg-rad. Høyre med Oslo's ordfører snakker varmt om ofrene men maner til fornuft. Selvsagt skal vi gå til valgurnene. Men: tenk dere om, da folkens!
Dere må ikke lukke øynene for at Norge - når kirkene igjen låser dørene for uvedkommende, så er dagens regjering back om track. Jens vil fortelle historier på auto-pilot. Han vil gi kommunene «milliarder» - men pengene blir brukt til gjeld som er etterslep etter tidligere potensielle konkurser. Penger til de eldre. Penger til de syke så de slipper bo på dass etter operasjonen. Penger til politiet som går sakte og henlegger alt de ikke gidder forholde seg til; på samlebånd. Penger til veier og utbygging. En innvandringspolitikk som er en villet politikk og en politikk som trigger folk av ABB's kaliber. Ingenting vil endres; intet er nytt under solen. Alt vil være som det har vært siden vi fikk en rød-grønn regjering. Og om vi må vente til jul for å få dette bekreftet - så kanskje før.
Men så var det det som var det egentlige tema,da. Muslimene! For var det ikke den perverse innvandringen fra de muslimske landene og Afrika han ville få et fokus på; ABB? Jo, jeg mener å ha forstått det. Først ville han ta rotta på dagens regjering. Og AP's gallionsfigur, Gro Harlem Bruntland kan vel prise seg lykkelig over at hennes dager ennå ikke var talte. Flaks? Nei, alt har sin tid. Men dagens AP regjering ikke desto mindre. Den skulle utraderes. Og gudene vet hvor mange de er som slår ring om ABB nå! Jeg tror nemlig at dette bare er begynnelsen på slutten. Så kan andre tolke det som de vil.
Angela Merkel i Tyskland. Cameron i England, Sarkozy i Frankrike. De er nå skjønt enig i at den muslimske og den kristne kulturen har kræsjet. For lengst! I Hellas vil de nå ha piggtråd-gjerde mot Tyrkia. Fra før av har de en 12 mil lang grøft mot grensen til Tyrkia som er en av inngansportene til Europa for Afrikanere. Dem vil vi heller ikke ha inn i landet; verken grekerne, franskmennene, italienerne eller tyskerne; altså. Folket er i harnisk!
Og grupperinger jobber i det stille for å få en slutt på dette. De ovenfor nevnte statslederne har forstått dette og frykter det verste. Det begynner med en borgerkrig. At lille Norge skulle ha fostret en stormannsgal mann alene til å ta saken i egne hender, tror jeg ikke på. Jeg tror han har et nettverk. Ikke det nettverket som Peder Jensen, alias Fjordmann tilhører. Han tilhører iflg ham selv/media et verdensomspennende nettverk. Tygg på det: VERDENSOMSPENNENDE. Og så skulle altså ikke vår mann fra lille Norge tilhøre andre enn sitt eget lille nettverk?
Man skal være temmelig naiv for å tro på noe sånt vås. Jeg har alltid spurt meg hvordan var det mulig for Hitler å samle sitt eget folk til historiens største Ragnarokk? Alt er mulig. Vi lever i en ond ond verden. Men vi kjemper ikke mot kjøtt og blod! Det er ikke Guds verk at menneskene lider. Men med litt Bibel-kunnskap ville du ha forstått dette.
Men akk - så er det heller ikke det som «propaganderes» i kirken idag. Det er heller ikke presten vi møter i en stund som vår. Det er Hilde Hummelvold vi møter i møte med sorgen; og hun tror ikke på Gud!
So what do you expect!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar