Vil jeg bli skutt av naboen?

Noen vil kanskje reagere på at jeg er så rett på sak hva gjelder mine tanker om Norges nye borgere, men saken er jo den at mange oppholder seg her ulovlig. Og vi vet svært lite om disse menneskene. Hvem er de!? Jeg kan heller ikke se bort fra at de etterhvert så unorske navnene på postkassen i gården min bor her uten oppholdstillatelse.

Hvorvidt disse bor her ulovlig eller uten oppholdstillatelse er forsåvidt irrelevant. Det som blir relevant for meg som nå føler meg mer og mer utenfor i gården vår; er hva slags mennesker jeg har både under meg og ved siden av. Hvem er disse? Er det kanskje mennesker i besittelse av våpen? Kan det tenkes at disse som ga blaffen i mitt hint forleden natt om at det ikke er akseptabelt å feste langt over midnatt – kan det tenkes at disse går med hevntanker? De er så vidt vites kurdere fra Irak. Og disse tilhører jo unektelig den gruppen som anti-rassene forstår seg ihjel på; for de er så traumatiserte at vi faktisk må regne med at de er uberegnelige.

Ja, så uberegnelige at vi kan helt uten forvarsel bli slått ned om vi tilfeldigvis skulle møte på dem i heisen eller utenfor postkassen f eks? Eller enda verre pekende på meg med et våpen? En pistol kanskje? Ja, som det gikk med den unge norske mannen som totalt uforvarende ble skutt på Bislett i helgen. Ja, for han hadde vel ikke drømt om at han skulle bli myrdet på åpen gate? Selv om han kanskje ordla seg ikke helt politisk korrekt når han tiltalte denne mannen fra «Asia»! Hvilket vi ikke vet noe om, det er så.

Ja, som meg for eksempel som etter å ha signalisert til kurderne i leiligheten under meg at nå fikk de være vennlig å roe seg for natten. Skru av musikken som hadde vibrert min leilighet i mange timer allerede. Og skrekk og gru – jeg som senere ringte politiet: ordensmakten som har det som sin utakknemlig oppgave å holde orden. Politiet som var vennligheten selv når jeg ringte å ba om hjelp.

Hva om disse kurderne nå går med hevntanker om å ta meg? Jeg ser ikke bort fra det. Det kan jeg ikke lenger. For naiv kan man ikke si at jeg er. De var sinte og har allerede bekreftet at de ikke aksepterer våre hus-ordens-regler. For natten etter banket de gjentatte ganger i gulvet mitt (deres tak)

Jeg har altså sagt her på bloggen at den dagen gården gir inntrykk av å være et asyl-mottak. Den dagen vil jeg si opp kontrakten med huseier. Hvilket jeg altså har gjort nå omsider. For ikke bare føler jeg meg fremmed i min egen gård på «beste Frogner» (he, he) men også stadig mer fremmed i nabolaget.

Til deg som fremdeles lever i din egen lille boble:

Mener du fremdeles kanskje ar jeg er litt for rett på sak om mitt syn på den perverse innvandringen? I så fall ska du ikke se bort fra at du en dag møter deg selv i døra!

Vi får krysse fingrene for at så ikke skjer, da!