Barna våre har krav på et - privatliv

Advokat Humlen har sørget for å holde en kriminell familie i live i Norge. At advokater bidrar til at folk bryter loven er ikke uvanlig. De meler sin egen kake og ser muligheter til å tjene seg rik på andres elendighet og det faktum at alle har rett til en forsvarer i straffesaker. De melder seg frivillig til «tjeneste».

Nittenåringen fra Os som voldtok og drepte en hundre år gammel kvinne hadde alle odds mot seg da de fant så mye DNA på åstedet at det ikke kunne være noen tvil om hvem som var den skyldige. Allikevel ber hans advokat om frifinnelse. Påtalemakten har sin jobb å gjøre. Forsvarsadvokater har sin. Uansett om han innser at klienten hans lyver. Men bevisene ligger der. Ikke en fnutt av tvil.

I dette tilfelle har advokat Humlen tjent penger på å holde denne saken varm i elleve år. Papirer er blitt sendt frem og tilbake mellom etaten som for elleve år siden bestemte at mor, far og to barn ikke hadde beskyttelsesbehov. Jobben han har tjent penger på er ikke stor kan man vel tenke seg. Et brev med to setninger og ett komma her, et brev med et avsnitt og enda flere komma der. Eller kanskje bare en kort telefonsamtale? Og pengene har jevnlig blitt overført fra oss skattebetalere/staten til Humlens konto.

Nærmiljøet til familien engasjerer seg og saken er gradvis i boks. Nrk kommer på besøk. VG lager en artikkel. Dagsnytt18 innimellom. Rettferdigheten skjer omsider fyllest ved at en utenlandsk domstol tar affære; og sier at nordmenn må finne seg i å bli overkjørt av andre lover enn dem vi selv har forfattet på vanlig måte.

Menneskerettighetsdomstolen har endog overkjørt en britisk dom for noen år siden; der en kriminell var utvist. Han fikk allikevel etter at domstolen fikk si sitt, bli. Han hadde vært knyttet til en hund i mange år. Og måtte derfor anses å ha krav på et privatliv han også, på linje med andre ikke-kriminelle. PRIVATLIV?

I dette tilfelle som selvsagt ikke er unikt kan vi forvente at advokat Humlen har flere lignende saker på lur. Her er det penger å tjene. For nå har altså en utenlandsk domstol overkjørt vår egen domstol og funnet på ett nytt begrep. PRIVATLIV. «Barna» det i dette tilfelle er snakk om er taleføre voksne, kriminelle som idag etter elleve år, har vunnet frem fordi de har en lang tilknytning til riket.

Urettmessig har de klort seg fast. Men fordi det vil være ett brudd på deres menneskerett å nekte dem et PRIVATLIV har en utenlandsk domstol sagt at de skal få bli i Norge. Og ved å sende dem ut av landet etter at de har hatt et privatliv, som ingen har velsignet dem i denne tiden, er noen blitt så kreative at de finner opp nye uttrykk. Lurt? Kjempelurt. Men det er også Satan. En skikkelig luring er han. Nemlig!

Jeg ser nå for meg kreative unger som legger to og to sammen og setter foreldrene sine på plass; og nekter å gå å legge seg eller innfri andre krav som foreldre kan stille sine barn; som heretter svarer:

«kan du vennligst respektere mitt privatliv»! For hvis disse pakistanske voksne som nå har fått medhold og får bli i landet har ett privatliv siden de gikk i barnehagen, kan alle foreldre gå krevende tider i møte. Men hvis argumentet er å ha et privatliv etter en viss alder bør man vel gi et signal om dette innen foreldre gir opp å være foreldre. For stakkars deg hvis du knipser barnet ditt på fingrene når de gjentatt ganger tar tak i noe på nederste hylle som ikke skal røres.

For før i tiden gjorde man ett av to. Flyttet alt som sto i barnets høyde lenger opp i hyllene. Eller; ga klar beskjed om «ikke å røre» - og det uten å knipse barnet verken her eller der. Noen foreldre fikser dette uten å engang å heve røsten. Andre blir usikre og frykter at barnet går til skolens inspektør eller lignende; og klager.

Et privatliv har man hver og enkeltvis. Men alle lover identifiserer foreldre og barn som en entitet. Med andre ord sier en lov at hvis barnet ditt knuser naboens vindu, så står du ansvarlig som forelder. Ikke på statsminister-vis der man mener at med tiden er allting glemt. Nei, da må du betale fra din egen lomme. En straff som identifiserer hele familien med andre ord. Og det frem til en hvis alder.

Så når kan barnet kreve et PRIVATLIV? Fra det er 18 år? I så fall har ikke disse to som nå er voksne hatt et privatliv som kan rettferdiggjøre at de skal få bli i Norge. For de har vært ulovlig i landet siden de gikk i barnehagen; (pluss elleve år) og der slutter man normalt når man begynner på skolen i en alder av 6 år. Det regnestykket burde være enkelt.