Ja selvsagt kunne den det. Og det vi
også kan konstatere er at Arbeiderpartiet selv har ansvaret for at
69 av deres egne AUF-ungdommer ble drept. Det fulle ansvar vil man
vel mene også. De har med andre ord 69 unge liv på samvittigheten.
Men hva gjør dette partiet med det? De fortsetter ihuga å
manipulere unge mennesker i en fase av livet der de ennå ikke er
modne nok til å forstå konsekvensene av sine handlinger. De
arrangerer propagandaleir året etter og inviterer mørke-røde
marxister til å underholde dem med sang og tale. Til klappsalver fra
de inviterte.
Ingenting er lært i løpet av det året
som er gått. Og han som har det største indirekte ansvaret han
rømte med halen mellom bena når det brant som mest under dem.
Eks-justisminister-Storberget. Dengang het det seg at han ønsket å
bruke mer tid på familien. Nå ett år senere viser det seg at det
var en bløff. Han har nemlig atter et ønske om å komme tilbake til
Stortinget. Så hvor mye mer skade kan han gjøre der? Regjeringens
ansatte i det bygget som skulle jevnes med jorden, er traumatiserte
og engstelige for å gå på jobb. For ikke bare har politiet gode
kort på hånden, men sikkerheten rundt de ansatte er også en
sannhet med modifikasjoner. Folk slutter i jobben ikke bare der, men
også høyt ansatte i politiet har fått nok. Den homofile
politi-direktøren derimot han sitter fremdeles godt plassert der det
sømmer seg for et parti som arrogant overser folkets ønsker.
Intet nytt under solen altså; med
denne regjeringen som ledes av en sjarlatan. I disse dager ligger
22.juli-kommisjonens rapport på bordet; der PST sine egne ansatte
ser frem til kritikken om dem. Ordensmakten demonstrerer
daglig. Fra sine egne trygge kontorer. Er det kanskje galt å hevde
at de ikke gidder jobbe som før? Publikum har i alle fall lagt merke
til hvor lite de har igjen for å anmelde.
I tiden som er gått siden 22. juli har
politiet nesten uten unntak fremstått som om de koser seg hver gang
de kan innrømme at de kom til kort. 22. juli ble kanskje en
fest-dag? Endelig fikk de en gylden sjanse til å demonstrere sin
egentlige makt. Den de bruker på gå-sakte-aksjoner og arrogant
oppførsel oppimot publikum. Når det ikke nytter å gå i dialog, så
bruker man utradisjonelle metoder. Lovløsheten har tatt seg
betraktelig opp etter 2005 da Jens og hans sosialister tok over
roret. Kriminaliteten har ikke vært så skremmende høy som nå. Inn
i mellom gjør de en innsats som setter spor etter seg. Men stort
sett gidder de vel knapt løfte på ræva?
Politiet er forståelig nok møkk lei
av å kjempe om ressursene de vet finnes i et oljefond som stadig
tappes av verdier som blir sendt ut av landet. De tjener dårlig ifht
innsatsen; og denslags kriminelle handlinger som stadig vekk utbrer
seg i samfunnet, har de vel høyst sannsynlig ikke engang lyst til å
ta i med ild-tang. Nei, nå er tiden inne til å få synliggjort
synde-bukkene. Og de finnes ikke politiet.
De hadde ferie i Buskerud den dagen da
Anders Breivik kjørte land og strand rundt og bestilte båt over til
propaganda-leieren til Arbeiderpartiet - som ikke sørget for
sikkerheten i et samfunn der det like godt kunne ha vært en muslim
som gikk amok. Og politiet de avspaserte med en eller to mann på
vakt på grunn av lite penger i kassa. Et politi som burde være
tilgjengelig 24 timer i døgnet men et politikorps som går hjem
klokka 15; fem dager i uken. I helgen sitter de stand-by ute på
bygdene i tilfelle innbrudd og andre ulykker. Kassa er tom; og da
bites hestene.
I Asker og Bærum politi-distrikt der
slettet de like godt telefon-loggen fra 22/7. Det distriktet som
ligger nærmest Buskerud som har måttet ta den fulle støyten. Et
distrikt der noen ikke engang hadde hørt om Utøya. Ikke hadde de
helikopter tilgjengelig; og båt det vet de vel knapt hva er der ute
på landet. Bortsett fra den lille røde da; som sank midtfjords. Det
er i alle fall lattervekkende for oss som ikke sørger over våre
barn som så brutalt måtte møte døden den dagen.
Den dagen rapporten om 22/7 legges frem
om hvorfor det gikk så galt kommer til å bli en eneste stor
fest-dag for det vi tidligere oppfattet som ordensmakten. Bildet av
en rød robåt med 10 uniformerte mann ombord er det vel knapt noen
som har glemt. Det gikk vel også verden rundt som en påminning om
at i Norge der går man fremdeles rundt med nisse-lua godt trukket
nedover ørene. Ingen verken ser og hører noe som helst der inne i
maktens egentlige korridorer. Med en leder som burde stå skolerett;
skal vi tro ryktene om kommisjonens rapport om den fatale dagen.
Hvor ble det forresten av Riksrett?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar