lørdag 9. juni 2012

Barnevernet: Akk o ve!


Barnevernet har nok sin funksjon, den. Men Barnevernet er ikke alltid det du ønsker det skal være. Jeg vet at noen innenfor denne institusjonen har meninger som skiller seg fra det vedtatte. Selv har jeg møtt et Barnevern som gjorde det mulig å komme gjennom en vanskelig tid. Det fordi vedkommende tillot seg å tenke alternativt.

Hvis du fe eks har en nabo som er ute etter deg så er det ikke noe problem å anmelde deg til Barnevernet. Hun kan endog gjøre det anonymt. Og har du en drittsekk av ei nabo-kjerring, så har du et problem. BV er forpliktet til å ta saken og vil dermed innkalle deg. Dette behøver nødvendigvis ikke bli noe problem. Men på 80-tallet hadde de langt mindre å gjøre og henge fingrene i.

I 22/7 saken er det kommet frem at moren til Anders som da var 4 år selv tok kontakt med BV og ble innkalt. Hun begrunnet det med at hun var sliten. Er du både enslig forsørger – og sliten da er BV observante. Dette henger jo selvsagt i hop. Men idag tror jeg BV går inn for å tre inn i hjemmet og hjelpe derfra. Antar at grunnen til at man har løsnet på strikken idag er at det er minoritets-barn som er blitt BV's hovedanliggende. Hører man om overfall og ran av våre norske barn og ungdommer så kan du regne med at dette er gjort av BV's barn under 18 år. I disse miljøene som ofte er svært dysfunksjonelle og der foreldrene ikke snakker norsk (mor) har de ikke evne til å integrere ungene sine inn i det norske samfunn. Så BV har idag fullt opp å gjøre og det brukes mange norske skatte-kroner på denne virksomheten, tankevekkende nok siden fokuset er endret.

Les mitt essay: «Sirkus Pakistan»

Når BV ønsket å observere Anders og hans mor var det ikke fordi de nødvendigvis trodde at det var stor fare på ferde. Og det faktum at moren selv tok kontakt tyder også på at man ikke så spesielt alvorlig på saken. Men de hadde «god tid» den gang. Og noe skulle de vel henge fingrene i? Derfor tror jeg den retning mediene ønsker å rette mot evt traumatisering av barnet Anders som 4-åring er mislykket.

Mediene går altså inn for å sykeliggjøre denne mannen. Som legger tjukt på når han blir spurt om sine ugjerninger. Fremdeles har de ikke forstått at dette er et spill for galleriet, for å forsikre retten om at han er fullt tilregnelig. Ved å overdrive; kriminaliserer han seg selv. Og det er det han kjemper sin livs kamp for.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar