«Kjærlighets»-løs retorikk?

I mitt essay om rævkjørere som nekter å bruke kondom fikk jeg som «kommentar» vil vise - et sikkert velmenende råd om å uttrykke meg mer «evangelisk». Det fremstår uklart hva vedkommende mener, men som mitt svar indikerer så oppfatter jeg det som om vedkommende forventer at jeg skal pakke sannheten inn i bomull. Som leserne vil ha oppdaget er det ikke målet med bloggen min. Den er så langt fra en «rosa blogg» som man vel kan tenke seg.

Jeg skriver bloggen med det for øyet å få åpnet øynene på mine landsmenn. Derfor spissformuleringene - som forøvrig alltid skal være basert i fakta.

Å skrive om rævkjører og glidekrem er/var ikke en oppfordring til homsene om å bruke en spesiell salve når de stikker kjønnet sitt ut og inni et rumpehull. Ja, ble denne formuleringen bedre? Jeg tror vel ikke det. For sannheten kan være svært ubehagelig. Men nå er det altså det bildet vi ser for oss. Når homsene er ute etter orgasme. Uffda, her bruker jeg ett annet ord som er flaut å bruke. Men det får stå sin prøve.

Men hvis noen skulle kreve en forklaring. Her kommer en, om enn en enkel en. Jeg tror at når Gud Jahve skapte kvinnen så skapte han henne med hormoner og hele pakka. Og at kvinnen ved samleie skulle utsondre et glideaktig sekret som gjorde det behagelig å ha samleie. Hvis Gud hadde ment at rumpehullet kunne være et alternativ til en vagina, så hadde han skapt oss med muligheten til det samme der også. Glidekrem er derfor for kvinner som mangler dette hormonet som et alternativ. Men hvis man insisterer på samleie i rumpehullet (uffda, her igjen et ekkelt ord) så finnes altså glide krem og jeg antar at den også fungerer der som det naturlige sekretet i vagina. (uffda, igjen ett ord som er flaut å bruke, ikke sant?)

Å beskrive det homsene foretar seg er sannelig ikke lett. Men bildet det får nok de fleste på netthinnen. Vi er simpelthen ikke komfortable med dette bildet. Og da hjelper det ikke å omtale dette under dekke av det min kommentator viser til av «kjærlighets-vers» i Bibelen. For det er det vedkommende gjør. Denslags argumentasjon biter ikke på meg.

Jeg er kristen men jeg er også temmelig godt skolert på det som står skrevet der. Og som min kommentar: «Jesus sa at han ble sendt til jorden med sverd» (ikke bokstavelig) og det forstår jeg med «ord» som skulle få folk til å få opp øynene. Jesus var ikke komfortabel med å vandre blant de troende. Han gikk heller blant horene, hallikene, de pengegriske. Han befant seg alltid blant synderne. Det var disse han var opptatt av. Det var disse som skulle opplyses. Han snakket om «frelse».

Vi leser ett sted om at noen fariseere presenterte Jesus for en prostituert. Og hva mente Jesus om dette, tro? De var ute etter å sette Jesus på plass. De mente at det var rett å steine denne kvinnen for sine synder. Jesus sa til kvinnen: «Din synd er deg tilgitt, gå bort og synd ikke mer!»

Katolikkene er av den oppfatning at de kan skrifte. Og dermed få tilgivelse. Til det sier jeg bare: les 2. Peter kap. 2 vers 20-22. Der omtales mennesker som har bedt om tilgivelse som «hunder som vender tilbake til sitt eget spy». Eller: «ikke før er grisen vasket før den igjen velter seg i søla».

Jeg er derfor av den oppfatning at Bibelen ikke oppfordrer oss til å pakke inn ordene våre i bomull. Det finnes nok av eksempler. Og til vedkommende kommentar til mitt essay: du gjør som prestene – du fører sauene vill med dine «kjærlighets-råd» - og refererer til disse versene i totalt kunnskapsløshet.