Oss kristne – og de

Kjærligheten og hatet

Med Jesus inn på arenaen fulgte en tid der mennesker ble kjent med sin egen egoisme. De stilte Jesus spørsmål som de hadde tenkt mye på akkurat som idag, men ikke på samme nivå. Idag er kjærligheten kald hos de fleste som det står i den hellige boken Bibelen.

De var like grådige og egoistiske dengang som da. Dette var et folk som hadde en lang historie som Gud Jahve's folk men også mange andre nasjonaliteter. Det var de skriftlærde og fariseerne som var ivrigst; ikke etter å ta til seg kunnskap hovedsaklig; det fordi de mente de var hevet over alle andre. De var derimot mest ivrig etter å sette Jesus mot veggen og stille ham spørsmål som de trodde han ikke kunne svare på. Men som vi vet fikk de alltid uten unntak svar på tiltale.

De spurte: hvem er vår neste, da Jesus sa at det viktigste budet etter det eneste «du skal elske Herren din Gud», var «du skal elske din neste som deg selv». Et vanskelig påbud dengang som nå. De gikk derfor ofte skamfulle bort når de forsto at de ikke kunne sette ham fast. Idag som dengang stiller mange spørsmål ved innholdet i Bibelen. De hevder arrogant at den må tolkes inn i vår tid. Den kristne tro er derfor satt på prøve. Og det rommet der vi tidligere følte andektighet, der føler vi nå ingen ting. Bortsett fra de da som er salige i sin tro. De som f eks står steilt på at Jesus elsker alle. Og at det som i boka kalles en stor synd og en vederstyggelighet det må stilles opp mot det faktum at verden har forandret seg. Men har den det? Historien om Sodoma er like aktuell i dag som da Jahve la byen i grus fordi han ikke orket mer av deres syndige liv.

Men med Jesus inn på arenaen ble menneskene kjent med sine tilgivende sider. De ble også kjent med en mann som forkynte godhet. Dette preger de kristne idag uansett hvor mange feil og mangler vi har. Det er et grunnleggende prinsipp hos de kristne at vi viser nestekjærlighet. Det være seg å stille opp for andre i land der nøden er stor, eller der vi tar vare på hverandre på forskjellig vis og etter vår evne.

Da Muhammed grunnla sin religion islam, gjorde han det med makt. Han brukte sogar skitne metoder. Han gikk til og med til det skrittet og massakerte sin egen familie. Ja, han kuttet hodet av dem akkurat som de gjør idag; i helt tråd med Muhammeds vis. Han levde sammen med jøder og kristne på 600-tallet og hadde sogar kristne i sin nære familie. Han mottok mye kunnskap fra Bibelen og det er ikke til å undres over at han nevner Abraham og Jesus og Moses og mange flere. Disse personlighetene bruker han som en forfatter skulle bruke disse i en fiction-bok. Ergo noe en forfatter finner på. I boka til Halvor Tjønn; «Muhammed slik samtiden så ham» leser vi historien fra da han som ung mann giftet seg med en langt eldre kvinne. Hvordan han flyttet først til Mekka og deretter til Medina. Han brukte ofte list for å få folk omvendt til sin religion. F eks sa han at det var greit at jødene vendte seg mot Jerusalem hvis de gikk over til islam, noe han senere endret på. Jødene gjorde narr av ham og det de kalte hans vås. Med den konsekvens at de ble kuttet hodet av.

Muhammed og hans familie og de som lot seg true til omvendelse var svært fattige. Men dette løste de med sine skitne metoder; de ranet karavanene som kom fra Mekka og som måtte gjennom Medina med varene sine. De ikke bare ranet men de gikk til krig mot dette handelsfolket i mange år. På den måten fikk Muhammed og hans klan lagt seg opp en anseelig formue. Lyder dette kjent?

Det var ingen bønn om nåde. Muslimene brukte skitne knep - og fikk de ikke viljen sin la de planer om å lure sine motstandere i feller som var ganske så avskyelige. Jesus som Gud's sønn trodde de ikke på - annet som en mann som vandret på jorden en gang. Koranen nevner ikke noe om nestekjærlighet eller tilgivelse. Der predikes det et hat - som ingen ende skal ta før vi alle underlegger oss allah.