Narkotika-snusende hunder og elever

Det er selvsagt et spørsmål om lovlighet. At politiet kan få adgang til skolene våre. Politiet er en ordensmakt. Hvis vi skal kunne be om assistanse bare når det passer oss, kan vi heller ikke forvente at de stiller opp når det virkelig gjelder.

At skolene gir politiet adgang til elevene og deres klasserom er fordi man har mistanke om at elevene er ruset av narkotika i skoletiden. Jeg har selv fortalt om en fag-lærer; i helsefag forøvrig - som fikk refs av rektor fordi hun hadde sendt en av sine elever hjem fordi han tydeligvis var rusa. Hun gad ikke mer! Som utdannet sykepleier hadde hun ikke problemer med å konstatere det. Andre vil vel antagelig ha problemer med å konkludere.

Nå er det jo sånn at våre barns fremtid, oppvekst, oppdragelse er overlatt til skolen, les: staten. På godt og vondt. Før i tiden gjorde foreldre dette i god tro. De stolte på at barna ble ivaretatt under tiden de ikke var under sine foreldres oppsyn. Idag er foreldre skeptiske til dette og mange tar barna ut av statlige skoler og inn i private. Og det med god grunn så lenge vi har marxister som styrer og steller i alle ender og bauer. Kristin Halvorsen og A Lysbakken er i så henseende farlige påvirkere.

Men så lenge du stoler på den statlige skolen har du samtykket til at disse også har tatt ansvaret for barna dine. Jeg mener derfor at du dermed også samtykker i at skolens ledelse vet best hva gjelder deres elever; dine barn. Det burde derfor være i din interesse at skolen sørger for at barna dine ikke er rusa på narkotika og derfor vil kunne forhindre at barnet ditt havner i dette helvet. Og det i skoletiden!

Før i tiden da vi ikke var påvirket av de traumatisert sosialistene som ikke har tro på menneskets iboende evne til å være menneske. Da var det en selvfølge at man opplærte barna sine til å vise respekt for autoriteter. Men altså ikke idag. Neida, lærere og politiet blir behandlet som dritt. Er det noe rart i at vi ikke lenger kan satse på verken skolen eller politiet lenger? Lærere og gode politifolk er ikke lenger så motivert for yrket sitt. De slutter i jobben en etter en.

Selv har jeg vært lærer-vikar. På ungdomsskolen såvel som i barne-skolen. I to perioder; på begynnelsen av sytti-tallet og senere på midten av 80-tallet. Jeg hadde på sytti-tallet aldri problemer med disiplin. På 80-tallet var dette endret. Av grunner jeg ikke skal komme inn på her. Men da jeg måtte gå til det skrittet å sende elever på gangen med beskjed om at de burde vurdere om de hadde noe ønske om å lære, ble jeg refset av rektor for dette. «Sånt gjorde man ikke».

Og sånn har det utviklet seg. Ungene tar seg til rette. De som allerede er dysfunskjonelle når de begynner på skolen; av ymse årsaker - ødelegger for unger som kommer fra hjem der disiplin allerede er innlært. Vi fikk nemlig noen av de førstnevnte dysfunksjonelle i regjering som mener at «de vet best».

Det burde da være en selvfølge at foreldrene selv bidrar til å sette søkelyset på den eleven som velger å gå ut av klasserommet. Har du god samvittighet blir du der til hunden har snust ferdig. Forlater du klasserommet; ja, da har du ikke rent mel i posen! Basta! Ingenting mer å diskutere.

Men akk og ve, det er da marxisten kommer på banen og snakker om mulige traumer. For det kjære leser; det vet de alt om!