tirsdag 26. juli 2011

«Han fremsto ikke så psykopatisk»

Ragnhild Bjørnebekk har valgt å gå rundt den varme grøten. Jeg kan forstå at hun ikke ønsker fremstå som den fremste eksperten på området. Men å komme til bunns i Breiviks psyke burde være første punkt på agendaen. Men det vil ikke skje før mediene roer seg og legger sine venstre-radikale holdninger til side. Dette dreier seg mer om en gal mann enn om en person med høyre-radikale tanker. Det er et langt stykke fra radikale tanker til død og fordervelse.

Mannen har målbevisst brukt mange år av sitt liv i en tid som kalles en modningsprosess. Han er tilsynelatende intelligent. Han er belest og han fremstår som en ensom ulv. Hans far var antagelig ikke mye tilstede i livet hans; det fremkommer at moren og faren ikke levde sammen. Han fremsto som en stille og rolig mann og har antagelig gått med mange vonde tanker i seg; ikke minst om seg selv. Samfunnet vil ikke utvikle seg i en positiv retning med den påvirknings-kraften den mobiliserer. Surrogat-barna ikke minst er et ekstremt alvorlig eksperiment. Vi bør åpne sentre for dysfunksjonelle barn først som sist. Psykiatriske sykehus burde aldri vært nedlagt. Og vi vet jo hvorfor. Det skal spares. Konsekvensene blir antagelig uoverkommelige. Og eksperimentet vil vise seg om 15-20 år.

Bjørnebekk burde være mer konkret og ikke la seg lede av pk-eliten når hun uttaler seg. Hun burde kunne karakterisere Breivik i et lys som gir oss forståelse for hvordan han kunne fremstå som en sympatisk person uten voldelige tendenser på offentlige nettsider. Hun burde fortelle oss at dette ikke er mot normalt. Psykopater er mestere i å fremstå som sympatiske, sjarmerende verdensmestere. Det er det som gjør det problematisk for andre enn ofrene for mennesker med psykopatiske trekk å sette merkelapper på dem. For det er et skritt å gå fra å være en simpel plage-ånd som hverdags-psykopater fremstår som - til å bli en reinspikka psykopat med voldelige tendenser.

De simple plage-åndene går fritt i samfunnet og etterlater seg traumatiserte ofre som sjelden finner sympati. Som sjelden blir forstått. Personlig vil jeg hevde at det er i så fall pga tilfeldigheter. Der hverdags-psykopaten selv driter på draget. Jeg regner med at jeg blir forstått med det uttrykket.

Breivik har vist seg som en disiplinert mann uten skrupler. En person uten empati. Han har målbevisst jobbet for sin overbevisning. Vi vet nå hva det dreier seg om. Og vi gjør oss alle en bjørnetjeneste ved å feie dette faktum under teppet. Og late som om dette først og fremst er en høyre-ekstrem person. Å bruke bildet på det voldsomme oppbudet av mennesker i sorg rundt om i hele landet kan sammenlignes med det å være i en begravelse. Vi gråter over våre egne liv og vår egen skjebne først av alt. Og det er godt å kunne dele sorgen og fortvilelsen med andre i en sånn situasjon der alt virker totalt meningsløst.

Ingen burde føle seg fristet til å bruke dette bildet til å undertrykke det egentlige problemet; Breiviks overbevisning.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar