Det bombes – visstnok – i Libya

- Ja, det er da enda godt man bor i et (foreløpig) sivilisert land som Norge, har jeg tenkt. Og ikke i et land der den hellige boka deres koranen er blitt sammenlignet med Hitlers bok «Mein Kampf». Eller deres tro som fascistisk. Ja, for nå kan vi si det alle som en, egentlig. For nå har Høyesterett i Nederland talt. Og det er blitt lakmus-testen på ytringsfriheten heretter, uten tvil, vil jeg påstå.

Så ja, tenker jeg, enda godt vi ikke bor i disse gærne landene i midt-østen der kvinnene går kledd i telt med to hull øverst eller et gitter etter fascistiske ideologier. Eller der det bombes uavlatelig i følge mediene. Der visstnok Norge skal være den mest aggressive til å slippe bomber. Dyyyre bomber også har vi hørt. Noe som har fått meg i tanker om at det er jo for j... at vi skal bruke milliarder på bomber i Libya. Ikke blir de kvitt Gaddaffi eller Kadafi eller hva han nå egentlig heter. Åkke som, har jeg tenkt; bryr meg heller lite. De gærningene der nede vil for all tid leve undertrykkende - etter boka som kan sammenlignes med Hitlers bok.

Men, selvsagt har det slått meg at det er noe underlig at denne mannen som noen hater og andre elsker fremdeles er i live - tiltross for at man fra høyere «hold» i NATO har uttalt at mannen er «en target» for dem som skulle ønske å ta ham av dage. Han står stadig frem på nasjonalt TV og ypper til kamp med dem som elsker ham mot dem som hater ham. Og sånn går dagan der nede!

Men så – opps så blir det avslørt på norsk TV en dag i juni etter at milliarder-verdt bomber der Norge har vært den mest ivrige til å «krige». Med penger vi kunne ha brukt på sykesenger for 300.000 pasienter som venter i kø mens kreften i kroppen stadig gror bare større og større. Mens nordmenn dør i sykehus-kø blir milliarder av norske kroner brukt til å liksom-bombe Libya. Det er ikke til å tro! Og denne gangen skal jeg avstå fra å ta i bruk et banne-ord. For det har jo liksom ikke noe for seg.

For i Libya der går livet som før, der. De unge sitter på cafe, ungene spiller fotball i gatene, de handler på torget de. Kvinnene står i kø for siste nytt i Victoria Secret-undertøy som de kan friste mennene med når telt er hengt tilbake på knaggen etter handleturen. Der folk går på jobb; og ja, i det hele tatt, som en kvinne sa det så betegnende.

- Jo, det er visst krig, men vi merker ikke noe til det!