Har aldri i mitt liv betalt for å høre en norsk stand-up komiker «live». Veldig britisk det der; - «stand-up-comedian live». Britisk standupshow med komikeren Michael McIntyre er imidlertid et show jeg kunne betale for å overvære. Om jeg måtte; men jeg har jo TV. Og britisk humor er noe av det mest laid-back jeg kan tenke meg. Deres selvironi slår vel det meste. Kanskje er det derfor de ikke helt har fått med seg hvilken «big shit» de står i som nasjon. En gjeld som ikke ligner grisen og som sies å være verre en Hellas. Og en nasjon som er ved å utslette seg selv. På grunn av deres manglende virkelighetsoppfatning. De er nedsyltet i gjeld og har allerede innført islamske sharia-lover. Skrekk og gru! Også jeg som tilbrakte den beste tiden i mitt liv i England! I London på slutten av 60-tallet! Hvor mange av mine medsøstre fikk med seg den unike opplevelsen? De fleste av mine venninner var på den tiden hjemme og sparte til «12 stk laken og ditto putevar; 12 stk middagsservice og ditto kaffe-service».
Ikke undertegnede – no way! Mine opplevelser som tyveåring var amazing. (blir kanskje litt for mange fremmedord?) OK. Det jeg skulle si noe om var dette stå-opp-komiker-sjåvvet på NRK3. Disse komikerne fra hele den britisk halvøya. Med sine særegne dialekter. Bare det kan jo få fart i lattermusklene. Irsk f eks. Eller Liverpool. Herlig!
Men de må være etnisk britiske for at jeg skal ta vitsene deres på alvor. Motsetningsfylt selvsagt. Men som i kveld bestemte jeg meg for at jeg skulle gi negressen en sjans. Vanligvis bruker jeg pause-knappen når jeg får meg presentert en ikke-etnisk brite i et britisk show som dette. Rett og slett fordi det er som med vårt eget forhold til innvandrere - bortsett fra svensker og dansker. Vi er overbevist om at uansett hvor mye de forsøker overbevise oss om hvor norske de er - så kan du være ganske sikker på at de på selveste 17. mai vil slenge med leppa over nordmenns nasjonalisme og vårt røde og hvite og blå flagg som vaier fra stanga og attpåtil med kors i midten. Derfor kan jeg ikke åpne latterdøra overfor en negresse eller en pakistaner i McIntyre's show. De er ikke troverdige rett og slett.
Men altså denne kvelden lot jeg pauseknappen være og bestemte meg for gi denne unge negressen en sjans. Det var ikke det at det ikke var morsomt. Det startet faktisk helt greit. Jeg tok meg i å dra på smilebåndet et par ganger. Men det tok da heller ikke lang tid innen hun dro noen vitser som hun selv - avvæpnende kalte rasist-vitser. Selvsagt avvæpnende. For da er det liksom greit. Når en neger selv dra en negervits. Eller? For meg ble det flaut å høre på. Det ble så innlysende; hennes motiv for å bruke livet sitt på en scene foran hvite briter. På denne måten kunne hun skjule sin skuffelse over ikke å ha blitt født som hvit. Stakkars menneske; hvilken skjebne!
Men morsomt var det ikke!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar